[#35542] Ole Andersen Langeby (ca 1766-09.02.1835). Hvem var hans foreldre?

[Gjest Gunn Huglen]

Elsebet Johanne Mortensdatter var datter av Morten Larsen bruker på Berge Tjøllingbok s. 47.Han var f. 1710 fra Lunde g. 1739 m Margreta Fredriksdatter, Haugen. Flyttet til Torstvedt i Hedrum.Barn nevnt døpt Vestfoldslekt: Anne 1743 Gunild 1746 Elsebet 1748 Fredrik 1751 Tor 1755 Maren 1757 alle dpt i Tjølling.Her står ellers i 1740-50 årene nevnes Morten Larsen og Anders Kristensen som husmenn her.Leting fortsetter.Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Elsebet Johanne Mortensdatter var datter av Morten Larsen bruker på Berge Tjøllingbok s. 47.Han var f. 1710 fra Lunde g. 1739 m Margreta Fredriksdatter, Haugen. Flyttet til Torstvedt i Hedrum.Barn nevnt døpt Vestfoldslekt: Anne 1743 Gunild 1746 Elsebet 1748 Fredrik 1751 Tor 1755 Maren 1757 alle dpt i Tjølling.Her står ellers i 1740-50 årene nevnes Morten Larsen og Anders Kristensen som husmenn her.Leting fortsetter.Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her er Elisabet Mortensdatter og Anders Fredriksen i 1801.LenkeDet hadde kan hende vært av interesse med hennes første ekteskap, om hun er den som var fadder ved en dåp i Sandar?Mvh. Gunn

[Gjest Laila S. Hynne]

Hei igjenJa det var litt interessant. Men selvfølgelig kan jo denne Elsebeth være en helt annen (har ikke lett etter noen andre). Samtidig kan hun jo selvfølgelig også være fadder fra Gunhild Nilsdatters side.Er helt enig i at Ole Andersen Sverstad passe veldig godt som kandidat til Ole på Langeby. Når jeg får tid til en tur på biblioteket skal jeg forsøke å finne ut noe mer om Andreas Andersen, gift til Haughem. Men da nærmer vi oss de områdene i kirkeboken som blir ganske uleselig. Får ta for meg eventuelle forlovere ved vielsen til å begynne med. Ifølge Lorens Berg fikk de visst ingen barn, men man vet aldri.mvh Laila

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg fant ikke Elsebeth Mortensdatteres 1 ekteskap i Tjølling.Mulig dette kan være hennes 1. ekteskap i Hedrum? LenkeMvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her er Anders Fredriksen foreldre Fredrik Olsen og Boel Børgesdatter S. Fevang.LenkeDet er født to sønner med samme navn tidligere i ekteskapet, Anders 1760, Anders f. 1763.Har ikke sjekket under Fevang S. men det skal jeg gjøre.Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Ja, du laila hadde nok helt rett at forbindelsen til Fevang gikk gjennom Gunhild. Under Nordre Fevang , Bruk 2. kan du lese om Boel g.m. Fredrik S. Fevang , og senere s. 328 om Gunhild g. m. Ola Langeby.Nils Børgesøn er bror til Boel.Nå tar jeg kvelden.Mvh. Gunn.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg har også, som Gunn, søkt på Morten Larsen Berge og funnet de 6 barna som fødes på Berge. Det er vel ganske klart etter dette at Laila har rett i at fadderen for OA Bjørnums datter i 1792 er Elisabeth Mortensdatter fra Berge.Hennes ektemann, Anders Fredriksen, er trolig han som omtales i Lorens Bergs Sandar-bok på side 323-324. Der leser jeg at da faren Fredrik Olsen og sønnen Anders 'blev fradømt bygselen for skoghugst, vilde de ikke fæste paany, men ga over. Fredrik døde 1804, 72 aar. Av barn omtales: 1. Anders Fredrikssøn, hadde en tid en part med faren; forsvinder.' Det synes altså klarlagt at Anders Fredriksen - og dermed hans kone Elisabet Mortensdatter, bodde på Fevang som ektepar i 1792. Og det er vel da grunnen til at hun er fadder det året for OA Bjørnums datter. Eller ser dere kanskje noen annen sammenheng her som jeg ikke har sett? Forøvrig fant jeg ingen Berte blant de 6 barna født på Berge.Bygdebok for Tjøllings opplysning om at Morten Larsen Berge flyttet til Torstvedt i Hedrum fremgår dessverre ikke av bygdebok for Hedrum, der jeg ikke finner ham omtalt. Men han var altså opprinnelig fra Lunde, og da er det jo litt artig at en mye senere bruker på Torstvedt, Martin Andersen, som var bruker der ca 1864-90, også var fra Lunde. Men dette er kanskje en ren tilfeldighet.Uansett: en nærmere identifikasjon av en av fadderne for OA Bjørnums barn i 1792 er et fint resulatet! Kanskje klarer vi flere etterhvert?Takk for fin innsats, Laila og Gunn!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det blir jo veldig på siden, men jeg kan opplyse om at Morten Larsen er nevnt som husmann på Torstvet i ekstraskatten 1762. Han kom dit senest 1759, ettersom sønnen Tor begraves i Hedrum det året, og Torstvet oppgis som bosted. Kona Margrete Fredriksdatter døde på Torstvet i 1772. Sønnen Lars døde på Torstvet 1786 i 'et snee-fog'. Morten har vel derfor hatt tilhold på Torstvet siste del av livet.

[Gjest Hans Mathisen]

Bygdebok for Tjølling, bind 3, s. 1131, opplyser at Lars Christensen Hovland var Elisabeth Mortensdatters første ektemann.

[Gjest Hans Mathisen]

Lars Kristensen Hovland, bosted Ø. Halsen, begraves i Tjølling 18.11.1787. (Vestfoldslekt).Anders Fredriksen var husmann på Lamøya til ca 1801. Han bygde hus der ca 1790 og var eier til 1831. Elisabeth døde, 80 år gamel, i 1828. (Tjølling bygdebok, s. 1131). Trolig bodde han og Elisabeth likevel på Fevang i 1792?

[Gjest Hans Mathisen]

Takk til Kristian for at du fortsatt er med oss! Vi kan trenge noen så kvalifisert som du er, vi glade amatører som spekulerer i vilden sky! Men nå tar jeg også kvelden.

[Gjest Hans Mathisen]

Nå drar jeg til fjells noen dager, og der er jeg dessverre uten PC og Internet, så herfra blir det stille inntil søndag kveld, tidligst. Ha en god helg!

[Gjest Gunn Huglen]

God tur til deg , Hans.Til Laila! Jeg ser at du leter etter Andreas Andersen og om han kan ha hatt etterkommere.Jeg mener dette må være hans giftemål med enken Anne Katrine Hansdatter ? LenkeHennes 1. mann Anders Hansen, Haughem døde i 1804.52 år.I denne innføringen er i så fall Andreas blitt til Anders. Om enken var i ca alder med mannen så er det vel ikke trolig at det er født barn i 2. ekteskap.Det spørs om Andreas Andersen har hatt barn tidligere ( Muligens utenom ekteskap?)Under småbruk Lia, under Østre Vaggestad, s. 210 er det nevnt at Andreas Andersen kjøpte her 1817 og at hennes sønner med 1. mann, Nils og Anders bodde her. Nils døde i 1831. Så står det innskutt, sønner Abraham og Hans. Dette oppfatter jeg som sønner av Nils. Anders Andersen g.m. Elen Helgesdatter bodde her langt utover.Under konfirmanter finner jeg en Abraham Andreasen konfirmert,men tror ikke han passer. Ellers er det et langt hopp i kirkebok -avskrifter her, som du vet.Det eneste som muligens kan klargjøre om Andreas Andersen hadde barn, måtte vel være em du finner et skifte?Lykke til med kirkebokstudier. Det blir vel ikke enkelt!Mvh. Gunn

[Gjest Laila S. Hynne]

HeiI FT1801 finner jeg enken Anne Katrine som 34 år. Hvis det stemmer, kan hun ha blitt mor etter 1806.Jeg får sjekke vielsen og i årene etter om de fikk barn. At Lorens Berg skriver at det ikke var barn i ekteskapet, kan kanskje bare bety at barna ikke levde opp. Vi får se hva vi finner.mvh Laila

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Jeg legger en lenke her til Anne Katrine Hansdatter på Houghem i 1801. Du har rett i at hun er ført opp med alder 34 år, men 1 ektemannen lever fortsatt her. Alle barna i 1. ekteskap er vel med her:LenkeAnders Hansen d. 1804, 52 år, i følge L. Berg og enken giftet seg med Andreas Anderssøn fra Sverstad. (s. 208.)Teoretisk kan det jo godt være barn i det nye ekteskapet, men om det er mulig å finne barndåper i kirkebøkene er vel en annen sak.Mvh. Gunn

[Gjest Hans Mathisen]

Hei igjen, alle gode hjelpere! 4 dager med kjempevær og ditto skiføre gjorde godt for en gammel kropp. Men nå er jeg på plass her hjemme igjen, klar for nye spekulasjoner, avkreftelser og kanskje verifiseringer.Jeg har spekulert frem og tilbake på en mulig forklaring på de foreliggende rent faktiske funn vi hittil har gjort under den forutsetning at OA Langeby faktisk er identisk med OA Unneberg/Sverstad.Hva kan da tenkes å være forklaringen på 1) at Kasper, ikke Ole, overtok bygselen på Sverstad, 2) at gjensidig fadderskap ikke forekom mellom Ole og brødrene hans (dog kan vi enda tenkes å finne noen slike, NB!), og 3) at OA Unneberg/Sverstad ikke er funnet med det navnet hverken gift eller begravet?En hypotese som ville kunne forklare alle disse forhold, er at det kan ha oppstått noe slags motsetningsforhold mellom OA Unneberg/Sverstad på den ene siden og hans far og/eller brødre på den annen. Hva et slikt motsetningsforhold kan ha bunnet i, skal jeg ikke gi meg ut på å spekulere over, og det er jo egentlig uvesentlig for resonnementet.Men dersom intet motsetningsforhold forelå, må vi ikke da anse det som i det minste lite sannsynlig at OA Unneberg/Sverstad er identisk med OA Langeby?Om vi så legger min hypotese helt vekk et øyeblikk og isteden spør: Om OA Langeby IKKE kom fra Unneberg/Sverstad, hvor kan han da være kommet fra? Det er funnet frem ganske mange kandidater med rett navn og noenlunde rett alder, men de har jo nesten alle kunnet elimineres fordi vi kjenner deres skjebne og således vet at de IKKE slo seg ned på Langeby. (Hvem gjenstår forresten pr. idag som ikke eliminert? Har ikke oversikt over dette her og nå).Noen som vil kommentere dette?

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Jeg har fortsatt å lete etter passende kandidater til Ole Andersen, men i nærområdene har jeg ikke funnet mange. Denne karen som var skipstømmermand i 1801 i Tjølling, passet bra i alder. LenkePå Igi fant jeg ekteskapet og jeg mener at han oppgis å komme fra Hegdal. I farten nå fant ikke ekteskapsinngåelsen igjen, men jeg skal se litt bedre etter.Det er ikke lett å følge trådene her nå med så mange innslag i veven. Håper Laila har funnet noe i kirkebøker som kan hjelpe. Mvh. Gunn.

[Gjest Gunn Huglen]

Her fant jeg omsider igjen Ole Andersen fra Hegdal gift i Tjølling: LenkeEn til som du da kan stryke. Mvh. Gunn

[Gjest Hans Mathisen]

Hallo Gunn!Jeg er svært glad og takknemlig for at du og Laila stadig er aktive her!Ole Andersen Hegdal, Tjølling, kan vi greit eliminere som en mulig OA Langeby. Han kom nemlig aldri til Langeby, idet han ektet Karen Hansdatter i 1798 i sitt første kteskap og Anne Johanne Svensdatter Kjær i sitt annet i 1810, og han bodde på br. nr. 62 på Østre Halsen.Riktignok finner jeg ham ikke døpt i Tjølling, selv om han altså kalles Hegdal, så forsåvidt kunne han rent teoretisk være kommet til Hegdal i Tjølling fra f.eks. Sverstad i Sandar. Men iflg. bygdebok for Tjølling, bind III, side 1162, var hans far Anders Olsen, f. 1731, som var husmann på Hegdal med festebrev fra 1779 (avlyst 1791), og som var eier av br. nr. 43 på Østre Halsen fra 1779 til sin død i 1801. Han er derfor heller ikke identisk med OA Unneberg/Sverstad.

[Gjest Hans Mathisen]

Ja, nå skrev jeg mitt innlegg før jeg hadde lest ditt siste (innlegg 144), Gunn. Men så ser vi at vi er enige her også!

[Gjest Gunn Huglen]

Her er en kar jeg ikke har greid å finne ut hvem er:LenkeLitt langt unna, men en soldat reiste vel mye? Vet ikke om han er mulig å spore bakover til foreldre?Jeg har prøvd å sjekke de Ole( Ola) Andersen i forskjellinge navnvarianter og alder fra f. 1760 1770. I Vestfold fant jeg 17 stykker, som jeg vel har nevnt før. De som holdt til i Stokke er vel sjekket ut, og likedan de som holdt til på Nøtterø? Om jeg nå ikke har oppfattet feil? Mvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hvis OA Langeby er samme mann som OA Unneberg/Sverstad, hvorfor tar Kasper over bygselen? For det første, som tidligere nevnt, var det ikke noen automatisk rett for eldstemann til å ta over bygselen. Det kan tenkes at Ole ikke hadde lyst, eller ikke var i stand til å ta over bygselen. I 1792 var han tydeligvis klar til å stifte familie, og trengte et gårdsbruk. Anders Halvorsen var kanskje ikke klar til å trekke seg tilbake, eller OA ønsket å bli selveier, selv om det skulle være trygt nok å være greveleilending. OA kjøper i alle fall Langeby, sannsynligvis med lånte penger mot underpant i gården (dette kan kontrolleres i panteboka). At han selger etter 5 år, tyder på at han ikke har klart betingelsene for lånet, og når faren da frasier seg bruket i 1800, har kanskje ikke Ole penger til å betale førstebygselen. Noe motsetningsforhold behøver det derfor ikke ha vært, selv om det er underlig at utveksling av fadderskap ikke forekommer.Å lete etter Ole Andersen'er i FT1801, blir egentlig å stille seg spørsmålet 'Hvis OA Unneberg/Sverstad ikke er OA Langeby, hvem er han da?'. Det er ikke det spørsmålet vi primært er interessert i å finne svaret på, for om vi finner at OA Unneberg/Sverstad ikke er OA Langeby, så er vi ikke særlig nærmere OA Langebys opphav (vi har bare eliminert en mann til). Derfor må vi primært spørre 'Hvis OA Langeby ikker OA Unneberg/Sverstad, hvem er han da?'. Dette er faktisk et helt annet spørsmål, enda så like de høres ut.Det første kan besvares ved å lete etter andre OA'er i FT1801, men man må fremdeles huske at OA Unneberg/Sverstad kan ha flyttet (evt flyttet langt) eller at han er død. Forsvant han på sjøen, er det ikke sikkert det er registrert i kirkeboka; det gjelder for eksempel den i denne debatten mye omtalte Anders Jensen Stavnum.Det andre, og metodisk riktige, spørsmålet må derimot angripes ved å lete etter OA'er døpt i den aktuelle perioden, og så følge dem framover. Det er et enormt arbeid, ettersom ikke alt er søkbart i DA og/eller FS. Kompliserende er det også at enkelte kirkebøker mangler, f.eks. Larvik og Brunlanes (sistnevnte begynner i 1766).Kanskje ville det vært arbeidsøkonomisk riktig å gå gjennom tingreferatene fra den perioden OA Langeby levde. Jeg har i det siste arbeidet en del med tingboksmateriale fra første del av 1700-tallet, der vitnene ofte forteller alder og fødested (i Stokke finner jeg vitner født i Bærum og Skjeberg - steder jeg neppe ville funnet på å lete ellers). Nå vet jeg ikke hvor fyldige tingreferatene er rundt 1800, men vi kunne jo håpe at OA Langeby hadde etterlatt seg et vitnesbyrd om hvor han var født! Det er selvfølgelig tidkrevende å gå gjennom tingreferater for ca. 30 år, men det kan kreve mye mer tid å eliminere folk hvis søkeområdet stadig må utvides - til utlandet (f.eks. Bohuslän) for den sakens skyld.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Gunn (147): Fyren er underoffiser, så han kan godt tenkes å ha flyttet litt på seg. Han er verdt å se nærmere på.Dette minner meg egentlig på at militærruller burde undersøkes. Dette er ikke et materiale jeg har all verdens erfaring med, men så sent som rundt 1800, tror jeg fødested ofte er oppgitt.I arkivet til Larvik grevskap (SA Kongsberg) finnes blant annet denne serien: Ffa - Militærvesen - Ruller og manntall (81), 1689 - 1801. Jeg har kikket i katalogen, og mener å huske at dette er et rikt materiale.

[Gjest Laila S. Hynne]

HeiJeg har kun fått sjekket vielsen til Andreas Andersen. Han ble trolovet 2/12 1806 og viet 22/1 1807. Forlovere var: Ole Christensen Biorndalen og Johannes Hansen Råstad?.Har hele uken hatt en syk treåring så ikke mye jeg har fått gjort verken med det ene eller andre. Men skal så fort det åpner seg en mulighet se om Andreas og enken fikk barn.Men jeg har tenkt på at blant søskenflokken fra Unneberg/Sverstad er det ikke bare Ole vi ikke har plassert/vet hvor ble av. Hans bror Anders f. 1771 vet vi heller ikke noe om. Han har jo heller ikke vært fadder for Kaspers og halvbroren Christopher sine barn. Jeg har ikke funnet denne Anders død i Sandeherred på Vestfoldslekt. Kan han ha reist fra bygden.mvh Laila