[#35583] Hustru Gjertrud Guttormsdotter på Lund i Steigen

[Gjest Per Reidar Christiansen]

I adels- og odelsjordeboken for Nordland 1625 fremstår en 'fru' Gjertrud Guttormsdotter som eier av et relativt stort jordegods. Til tross for fruetittelen kalles godset hennes for 'bondegods'. I lensregneskaper fra 1613 og noen år fremover tituleres hun 'hustru', som nok var den rette tittelen hennes. I 1610 sitter Per Andersson på Møklebostad med mye av det samme godset. Gjertrud kan derfor tenkes å ha vært hans enke.Guttorm var et svært uvanlig navn nord i landet på denne tiden. Jeg er derfor inne på tanken at hun kan ha vært en datter av Guttorm Dalesson av Frang-ætten. Guttorm er bare nevnt 1527-35, men hadde etter alt å dømme en søster Siri Dalesdatter som var i live så sent som i 1575. Var hustru Gjertrud Guttormsdotter svært gammel i 1625, kan hun potensielt ha vært en brordatter av Siri. Guttorm Dalesson oppgis i Manderup Skjønnebølls våpenanetavle fra 1648 å ha vært gift med Eline Trondsdotter til Lund i Nordlandene. Lund-gården hustru Gjertrud satt med, skyldte hele 7 våger fisk. Størrelsen betyr at den kan ha vært setegård for en eller annen setesvein. Noen som har mer å tilføye?

[Gjest Jan Pedersen]

gjertrud Guttormsdtr : Har funnet følgende : Guttorm Dalesson død ca1530 gift med Eline Trondsdtr Guttorm far : Dale Sjaundersson til Frang død ca 1525 barn : guttorm , SigridDale far : Sjonde Magnussen FrangEline foreldre : Trond Rustung til Siem f 1450 død 1510 gift Karen Toresdtr Kold til Nessa f 1460 død ca 1540Jan.P

[Gjest Per Reidar Christiansen]

All den tid Elin Trondsdotter bare er kjent gjennom opplysningene Manderup Schønnebøll ga, og ikke i samtidige kilder, er hennes eksistens usikker. Et sted er hun oppgitt å være brordatter til erkebiskop Olav Engelbrektsson, et annet sted heter hun Eline Haar, datter til Jon Hår. Koplingen til Rustung er etter alt å dømme feil, men blir uansett en annen diskusjon. Det som er viktig her, er å plassere hustru Gjertrud genealogisk, om det i det hele tatt er mulig.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg ser at Guttorm Daleson var rådmann i Trondheim i 1535, så han hadde vel ei slags tilknytting til det Nordafjellske:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10343&s=713&str=Kruko>LenkeEg forstår at det er sambandet mellom Lund i Manderuptavla og Lund (i Steigen?)som hustru Gjertrud sin bustad som har ført deg inn på dette sporet, som slett ikkje treng vere noke villspor, men kronologien er svært anstrengt. Hustru Gjertrud høver bedre som datter av ein Guttorm som kan ha vore barnebarnet til Guttorm Daleson.Ellers var ikkje mannsnamnet Guttorm såå sjeldent i det nordafjellske Norge på 1500-tallet (sjå NRJ II).Eg har sjekka skipsskattemanntallet fra 1563 for å finne ein høvelig skipper (skuteeigar) Guttorm som far til hustru Gjertrud, men finn ingen i Nordlanda, derimot éin på Sunnmøre, Guttorm Jonson, som var av den (før, og i visse greiner) lågadelige Synesætta. Guttorm Jonson var soneson av ei Marit Povelsdatter som hadde søstrene hustru Ingrid og hustru Synneve i Bergen; denne Marit kan ha vore lik 'hustru Marit i Maaløen' som døydde i 1570, etter mester Absalon. Dette kan godt vere Måløya - i Steigen:

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Om kronologien blir anstrengt eller ikke kommer også litt an på hva slags vinkling man velger. Det er rimelig å tenke seg at Guttorm Dalessons datter Karin først ble gift med Christoffer Nilssøn Grønn etter at denne i 1578 var blitt lagmann på Steigen. Fikk de innen et par år datteren Guren som ble mor til Manderup Schjønnebøll, gir det to korte generasjoner. Karin Guttormsdotter behøver altså ikke ha vært født før senest 1560, selv om det er trolig at hun var noe eldre. En mulig søster Gjertrud kan da ha vært yngst. Diplommaterialet i Nordland er så magert at fraværet av Guttorm Dalesson etter 1535 ikke behøver å bety noe som helst. Han kan ha vært i live lenge etter det.Hustru Gjertrud kalles salig først i 1631. Hun må imidlertid ha vært en gammel dame da, for hun var allerede i 1598 enke. Gjertrud Guttormsdotter klaget da over at hun og hennes bror hadde en trette om 'deres Mødrenegaard Lund' (NRR III, s 534). Broren er dessverre ikke navngitt. I 1604 hadde Gjertrud Guttormsdotter på Møklebostad i Salten len gående en prosess mot Manderup Schjønnebølls far, lagmannen Peder Hanssøn på Steigen, om noe jordegods som ikke navngitt. Gjertrud fortalte da at hun hadde vært på en lang reise i Danmark og derfor ikke hadde fått rede på at hun var blitt stevnet av Peder (NRR IV, s 56). Opplysningen om at saken angår Peder selv, kan tyde på at han ikke var involvert for en dom han selv hadde avsagt, men fordi han hadde egne interesser i jordegodset.Den Lund-gården Gjertrud satt med var for øvrig desidert størst av de fire Lund-gårdene i Nordland, skyldsatt til 6 eller 7 våger fisk. Synes fortsatt at det lukter fugl av hypotesen, selv om den fort kan vise seg å falle i fisk. Her blir det nok kildene som bestemmer om det i det hele tatt er mulig å ta stilling.Ett spørsmål er hvorvidt Guttorm Jonsson hadde sønner. Hadde han ingen, kan vi trolig se bort fra ham. Vet selv for lite om hans ætt, så jeg håper du kan fortelle mer, Bjørn.Må for øvrig rette opp en feil fra sist. Gjertrud er ikke kalt frue i 1625, det står hustru, men med en orddeling som i hastverk ble til 'en frue'.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Problemet med Guttorm Jonson, som eg vel burde ha skreve, er at han 'forsvinn' etter 1569, og at vi ikkje veit noke meir om han. Han kan ha etterlatt seg søner, t.d ein Ola Guttormson nemnt på Synes i 1603.Guttorm Jonson og Povel Jonson brukte ellers det samme seglmerket, eit 'saksemerke'.