[#35643] John Gray (Grey) 1601-1666 Skottland/Netland, Kvinnherad, Hordaland

[Gjest Ingvard Skarvatun]

Denne innvandraren -min 6.tippoldefar-frå dei britiske øyane på 1600-talet gifte seg med Magdalene Gabrielsdtr Bang/Netland, kor kom han eigentleg ifrå? Det finst kanskje 50 personar med dette namnet kring 1600-talet i registra i Storbritannia. Har nokon prova farsnamnet hans? FamilySearch har Edward og Crysagon som foreldre, er det meir enn råtips?Aktuelle namn er også Henry, John, William, Robert, Cuthbert m.fl. Oppkallingsreglane gir dei hjelp? Kjente barn: Elias, Inger, Gabriel, Erik. Helsing Ingvard Skarvatun, Naustdal

[Gjest Knut Handeland]

Hei IngvardForstår godt at du finner disse interessante. Denne slektsgreina er litt spesiell med Skotter og Rike-Torstein (Bogge ? Mjelva),ætt gjennom folket på Netland.Jon Grey (Gray.) var av en Skottsk adelsætt i Skottland.ref: Kvinnherad 2.234.Elias Jonsson (Grey.) på Netland (1639-1709.) ble gift med Guri Tommasdatter,barnebarnet til skotten Laurits Davidsson, bosatt Hjortland på Hatlestrand.Laurits var også av Skotsk Adelsætt i følge Norsk Amerikaneren H.Chr.Hjortaas.' Maxwell eller Lawson 'Som Laurits Davidsson,s opphav er det nevt to slekter i Kvinnherad 2: Maxwell eller Lawson.Jeg har leitet litt og tror Laurits Davidsson opprinnelig kom fra Montrose i Angus.Scotland men det må sjekkes nærmere over there.Kanskje var han en av folkene som var med på de båtene som Skottefruen,s far Christoffer Rustung beslagla fra James Hepburn ?Admiral Rustung hadde ved andre sprell også forårsaket at andre Skotte ætter ble etablert på Møre og i Trøndelag.Han beslagla flere båter i sin egenskap som Kaper og senere Admiral.Samt at han ønsket å gjøre Fru Inger og Vincent Lunge ett pek.Kapteinen Valter Mortimer på Boneventura og Tomas Bosswell ser ut til å bli ættefar for folk på både Møre og på Årnseth i Rissa i Sør-Trøndelag.Disse ser ut til å arbeide for Vincent Lunge etter å ha mistet fartøyet sitt.Historien om Skottefruen Anna Tronds: Anna traff ' Jarlen James Hepburn av Bothwell ', mens familien Rustung bodde i Danmark 1560. James var Admiral i Skottland og på reise i Danmark. De forlovet seg og hun fikk med seg medgiften sin da de reiste til Nederland, hvor han brukte opp medgiften hennes, og forlot henne. James hadde ikke tenkt å gifte seg , forlot henne i nød og fattigdom nede i Nederland. .Anna kom seg hjem på en eller annen måte til sine foreldre, og hvilken sorg dette var for henne selv og foreldrene, kan lett forståes. Hun reiste senere til Skottland men det ble ikke noen gjenforening , og hun var en tid Hoffdame hos Maria Stuart.Maria Stuart var Dronning i Skottland på denne tiden. Anna ble gode venner med Maria, som fikk laget et pass til Anna, slik at hun kunne reise til sitt hjemland. Så lenge Anna var i hoffet hos Maria Stuart, så viste hun både troskap og lydighet mot Dronningen. Maria Stuart blir så glad i Anna at hun tvang Bothwell til å gi noe oppreisning til Anna.Man vet ikke når Anna reiser fra Skottland, men i år 1565 befinner Anna seg i Norge. Den 25-26. August i år 1565 sto det nemlig et bryllup i Erik Rosenkrants`s gård Muren i Strandgaten i Bergen. Jomfru Brynhilda Benkestok gikk ut fra Laurits Jonsens gård i Hollendergaten og ut på stranden til Erik Rosenkrants`s gård. Den velstelte Erik Hansen holdt bryllup med nevnte jomfru. Bruden var pyntet på spansk vis av Anna Tronds.Dronning Maria Stuart giftet seg senere med James .James hadde først et kortvarig ekteskap med Lady Jane Gordon,før han skilte seg fra henne. Kort tid etter bryllupet måtte Maria Stuart overgi seg til sine undersåtter og gå i fengsel. Bothwell flyktet til sjøs med to skip, for å unngå å få samme skjebne. I denne tiden var han sjørøver og levde av å plyndre andre skip. Men samtidig ble han forfulgt av danske skip, som prøvde å fange ham, i følge mine kilder. Han kom seg over til Orknøyene og derfra til Hjaltland, men da forfølgerene stadig var etter han, måtte han bare komme seg videre.Bothwell kom seg over til Norge og ankret opp i Karmsundet, i nærheten av Avaldsnes på Karmøy. Et dansk orlogsskip, som ble ført av Kristian Aalborg, som passerte James sine skip, fant skipene mistenkelig, og da skipspapirene ikke var i orden og Bothwell ikke hadde pass, ble han og skipene ført opp til Bergen. Han ble arrestert i Karmsund, og fengslet i bergen. Lensherren forhørte han, og Anna møtte for retten 17 September med sin fordring. Bothwell lovte henne 100 daler i årlig rente, og gav henne 1 av skipene han kom med . Det ble med skipet, da Jarlen ble sendt til Danmark og fengslet. Der ble han sittende i mange år til sin død. Anna forble ikke ugift, og hun arvet 3 løper smør i ' Helvik ' etter sin far.Hun giftet seg senere med ' Admiral Erik Munk til Hjørne '.I Kvinnherad 1 side 210 blir det fortalt at det var ættefeider i skottland som førte Laurits Davidsson til Norge. Laurits var lensmann i Strandebarm i mange år.Finner han som Bondelensmann i Kvinnherads tingbøker.Kapelansdatteren Magdalena Gabrielsdatter Bang sin farfar, var kanskje Oslo biskopen,s tjener med mulig genetisk opphav i fra Undersåker i Jemtland.Anders Bang, tjener hos biskop Anders Mus i Oslo, ble sammen med Severin Bang ihjelslått av tjenerne til prosten Hans Olsson ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).Litt mer om denne slekten finner du i Kvinnherad.2.Hjortland.S.246Tomas var gift to ganger. 1. Anna Hansdotter Broch, 3-4 barn. 2. Brita Ingemarsdotter Tråvik, 2-3 barn.Tomas var lensmann i Strandebarm i 1660-70-åra. Sitat frå Kvinnherad 2: I 1675 var Tomas kravd for at han ikkje hadde gjort greie for 1 skilling som var innsamla av kvar bonde for å kjøpa to nye måltønner, ( tønner som skulle visa rett mål ). Men Tomas kunne prova at dei innsamla pengane var sende vidare til tollaren. Tomas nekta å føra skatten ( i varer ) til Stord, slik futen kravde, og måtte betala bot for åra 1666, 67 og 69. Men til slutt blei futen avsett. I 1676 kom det til strid mellom Tomas og broren Jon på Hjortås om skiftet mellom dei to gardane. Dei to vart forlikte etter skiftesynfaring.Ellers er det en historie om en full Ridder rustning som befant seg på en av disse gårdene.Mvh Knut

[Gjest Harald Jarl Runde]

Sjå debatt 36561 om Thomas Gray.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Og 38509 om Chr. Brandt.