[#35714] Galtung-Aga

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Handegård påpeker det uklare slektsleddet Johannes(Jens) Torgilson Aga/Gyrid Torgilsdatter, som generasjonsmessig befinner seg mellom Torgils Vikingson Aga/Gudrun Ormsdotter Lydvo og Torgils Johannesson Galte på Torsnes og Lauritz Johannesson Galte på Valen. Det står 'Et av spørsmålene her var om Iens (Johans, Johannes) Torgilsson stammet fra Galtene, eller om det var kona hans, Gyrid Torgilsdotter som var etterkommer av Torgils Vikingson Aga og Gudrun Ormsdotter Lydvo.' (Handegård: VFS, s. 224 - adobe)Hva om ingenting av det ovennevnte stemmer, og det faktum at barna, brødrene Torgils og Lauritz Johanneson, begynte å bruke en galte som segl, skyldes at Johannes ble inngift i en familie hvor galte-seglet ble benyttet? Hvis Johannes stammet fra galtene, hvorfor benyttet ikke han galteseglet? Hvis Gyrid Torgilsdatter stammet fra galtene, hvorfor benyttet ikke faren iht. denne hypotesen, Torgils Vikingson Aga, seg av galteseglet?Hva var forresten bakgrunnen for bruk av segl? Hvem brukte segl og hvilke faktorer bestemte seglets utforming? Gikk segl i arv i familier - også via kvinnelinjer? Hvis to familier som benyttet segl ble knyttet sammen gjennom ekteskap, endret etterkommerne da seglet slik at det fikk elementer fra begge familiene?

[Gjest Hans Cappelen]

Du vil finne en del svar på det du spør om i K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944. Her er en interessant innledning om seglbruken hos bl.a. de personene du omtaler. Der er det vist hvordan galt/grismotivet i seglene hopper fra den ene til den andre personen med ulike former for slektskap. Og det er vist at folk i denne slektskretsen brukte både galt/gris (heraldisk motiv) og rene strekfigurer (bumerker).Far og sønn Haukanes har en ganske imponerende samling av bumerker og andre seglmerker. Disse merkene er tegnet for hånd og ikke alltid så veldig nøyaktig, men det virker som de har fått med hovedmtivene i seglene. En av de mange positive sidene ved dette bokverket er at hver tegning har referanse til navn og tidspunkt, til dels med flere tidspunkter for når ett og samme segl er brukt av samme person.Haukanes skriver bl.a. om hvordan seglmotiv ble 'arvet' gjennom både kvinneledd og mannsledd. På side 35 heter det 'ein rekna ætta si like mykje etetr spinnesida som etetr sverdsida, noko som ein og på andre vis kan finna prov for.'Hilsen Hans

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

'Haukanes skriver bl.a. om hvordan seglmotiv ble 'arvet' gjennom både kvinneledd og mannsledd. '- Dette var jo interessant. For hvis det er slik at det var først med Torgilds og Lauritz Johannesson at galte-seglet ble introdusert, så skulle en jo tro at det var en ektefelle av Johannes (Iens) Torgildson Aga som brakte med seg Galtung-tilknytningen. Dette blir antydet i en av Asgaut Steinnes slektstavler over Aga-linjen, også referert av Handegård. Jeg finner det underlig at noen plasserer Gyrid Torgilsdatter som datter av Torgils Vikingson Aga og Gudrun Ormsdotter Lydvo og Johannes som svigersønn. For da blir jo spørsmålet hvorfor begge sønnene (om de var det da) begynte å bruke et segl med en galte som motiv. Om Johannes Torgildsen var sønnen, og han fant seg en kone av Galtung-slekt, forklarer jo det hvorfor sønnene benyttet galte-segl. For man hadde vel såpass respekt for samtidige slekter at man ikke gikk hen og kopierte segle om man ikke var berettiget til dette anemessig.

[Gjest Hans Cappelen]

Jeg anbefaler å låne Haukanes' bok på et større bibliotek, og så først se på alle de aktuelle seglene fra alle de aktuelle personene. Deretetr kan en ta opp de mulige sammenhenger og tolkninger som seglmaterialet gir grunnlag for. Ellers blir det lett bare de rene spekulasjoner uten forankring i kildematerialet.Hilsen Hans

[Gjest Alf Inge Fagerheim]

Jeg får gjøre det. Eventuelt stoppe ved Torgilds Johannessen Galte på Torsnes. Det går fram av Handegårds 'Vår felles slektshistorie' at det omtalte foreldreleddet er høyst usikkert.

[Gjest Odd Handegård]

Jeg kikket gjennom Haukanesenes 'Segl og bumerker fra Hardanger'. Det var forholdsvis få segl-/bumerker der med en galt på. Jeg fant disse i farten:Knut Halldorson Måge (nr. 791), Johannes Lauritsson Torsnes (nr. 1838, 1964 og 2229), Peder Johannesson Hovland (nr. 1835). Segl og bumerkene fra Valen er ikke med i denne boka.Det er et interessant forord til boka, som også Cappelen nevner.

[Gjest Knut Handeland]

Kan disse 2 være Larssønnene ?b.XV s.766 Sammendrag: Thrond Benkestok, Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse, Lagmanden samt Borgermester og Raad i Bergen fastsætte, at Tönne Galde til Nygaard, som af Erik Ormssön var stevnet i Anled- ning af noget Gods efter salig Jomfru Magdalene (Bagge), om et Aar skulde være forpligtet til uden ny Stevning at möde for Retten med sine Bevisligheder tilligemed sin Broders Enke eller hendes Börns For- myndere, der denne Gang ikke var stevnede; i modsat Fald vil Godset forelöbig blive overdraget til Erik Ormssön. Kilde: Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Aadland p. Stordöen. 6 paatrykte Segl. (SeDipl. Norv. l. No. 1120). Nummer: 652. Dato: 1 - 2 August 1555. Sted: Bergen.' Lauris Wog oc Trogels schriffuer raadmendt ther same steds '. (Wåge-Våge-Wågen ?)Mvh Knut

[Gjest Hermod Moursund]

Jeg har en Peder Johannessen Aga (1733-1808) gift i 1767 med Marta Torkildsdtr. Åkre (1736-1808), begge fra Ullensvang. Dette er vel senere ættlinger. Hvem er deres foreldre?Hermod Moursund

[Gjest Odd Handegård]

Foreldrene til Peder Johannesen (1733-1808) var Johannes Person Indre Jåstad br. 7 og Brita Torgilsdtr Ytre Jåstad. Foreldrene til Marta/Marita var Torkjell Nilson Berge (1689-1742) (Tørvikbygd/Jondal) og Brita Andersdtr. Kvestad (1697-1783) = andre ekteskap.Mer informasjon om disse slektene finnes i Kolltveits bygdebøker fra Hardanger. De kan lånes på de fleste bibliotek eller kjøpes på (f.eks.) Hardanger folkemuseum, Utne.Odd Handegård

[Gjest Hermod Moursund]

Tusen takk, Odd. Da vet jeg resten!

[Gjest Hermod Moursund]

FS opererer med at Torkild Nilsen Berge var gift to ganger - første gang i 1721 med Brita Andersdtr. (1697-1728) og et barn: Jorund (f. 1723). Gift 2. gang med Guro Olsdtr. Kvestad (1697-1783) og barna Nils (f. 1731), Brita (f. 1733) og Marta (f. 1736). Er det noe i dette - og i tilfelle er Guro Olsdtr. mor til Marta?????Hermod Moursund

[Gjest Odd Handegård]

Ja, Torkild var gift to ganger, og mor til Brita var Guro Olsdtr Kvestad (ifølge Kolltveit).