[#35723] Løskarl?

[Gjest Anfinn Bernaas]

Under registrering av kyrkjebøker frå slutten av 1800-talet kjem eg stadig over nemninga 'Løskarl'. Kva er skilnaden i høve til 'Ungkarl', og skal det førast som Yrke/stand eller Sivilstand?

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg vil tro at han var uten fast arbeid.

[Gjest Kari Thingvold]

Mao føres under yrke.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Hvis du registrerer etter Kyrre, skal det føres i feltet 'Stilling & stand'. Det er ikke to separate felt for sivilstand og yrke (slik som i Standard 4G).

[Gjest Anfinn Bernaas]

Kari Thingvold trur at det tyder mann utan fast arbeid. Eg trur også det, men det hadde vore greit å få det stadfesta frå nokon som visste. Når det gjeld felt for føring må eg rette meg etter avgrensinga som programmet mitt (Augustus) gjev. Der er Yrke/stand og Sivilstand to ulike felt. Eg har lese Kyrre-standarden, men det hjelper fint lite så lenge Augustus ikkje ligg føre i versjon som samsvarar med Kyrre. Eller er det noko eg ikkje har fått med meg?

[Gjest Arild Kompelien]

Det er vanskelig å gi definisjoner, og vanskelig å vite sikkert hva skriveren legger i det. Det forbauser meg noe at uttrykket blir brukt på slutten av 1800-tallet, særlig når det ser ut til å bli brukt ofte. Jeg sjekket egne avskrifter fra Våler i Solør, og der blir ikke uttrykket brukt en eneste gang i kirkeboka 1867-1906. Tror nok ikke forklaringa er så enkel som at alle hadde fast arbeid.I første omgang fant jeg uttrykket brukt et par ganger i tingboka på førsten på 1700-tallet, og da betydde det nok, som Kari nevner, at de ikke var i fast tjeneste eller hadde egen gard. Men av saken på tinget går det også klart fram at det betydde slett ikke at de ikke gjorde noe. De hadde vært driftige på sin måte siden de ble anklaget for ulovlig tømmerhogst.

[Gjest Anfinn Bernaas]

Men i Tinn i Telemark har altså presten Paul Gabriel Theodor Kielland fødd i Hå i 1843 bruka nemninga 'Løskarl' fleirfaldige gonger om gardmanns- og plassmannsøner som er fadderar på 1880-talet.

[Gjest Arild Kompelien]

Hva skriver samme prest når disse løskarene gifter seg? Nevnes de som ungkarer der?Og - er det så mange av dem at det er usannsynlig at betydningen skulle være at de var uten fast tjeneste?

[Gjest Kari Thingvold]

For en tid tilbake leste jeg en hovedoppgave om opprettelsen av Tugthuset i Christiania rundt 1740. Myndighetene ville få ryddet opp i fattigdomsproblemet med dagarbeidere, løsgjengere og tiggere. Bøndene og den gryende industri trengte arbeidere. Det ble forbud mot dagarbeid. Alle som ikke hadde fast tjeneste skulle melde seg for prest eller lensmann. Så skulle det forkynnes på kirkebakken at disse personene søkte tjeneste. Det mest vanlige var årskontrakter. De som ikke meldte seg, og unnlot å søke fast arbeid, havnet på Tukthuset for arbeidsopplæring. Det ble holdt flere ”inkvisisjoner” hvor folk, også barn, ble feid inn på Tukthuset. Ukonfirmerte fikk nødvendig undervisning for å bli konfirmert. Arbeidsdagen var 16 timer, og det var tobakkindustri og spinnerier som fikk glede av billig arbeidskraft. Jeg tror det var ca 6 uker de måtte oppholde seg der. Barn/ungdom kunne bli satt i lære, og Tukthuset fulgte opp disse personene til en viss grad. Hvis arbeidsgiveren ikke var fornøyd kunne han levere poden tilbake til Tukthuset.Dette var nok effektivt en stund, men til alle tider har vi hatt mye folk som ikke har hatt fast arbeid. Tukthuset utviklet seg veldig fort til å bli en straffeanstalt for andre lovbrytere, spesielt kvinner. Menn kom oftere på slaveriet.Det var mye arbeid som var sesongbetont tidligere som ikke er det i dag, f eks bygningsarbeid og fiske. Jorbruksarbeid er også idag sesongbetont, men siden det nå brukes maskiner og ikke mannekraft, blir ikke utslagene så store. I ft 1801 er det 105 personer som har yrkesbetegnelse løs, løse eller løskarl. I ft 1865 er det 1084. Jeg har ikke regnet med de som det står løsgjenger på. Det var noe annet. Jeg tolker det slik at løskarl var bofast uten fast arbeid, men løsgjengere var omstreifere som også kunne påta seg småoppdrag.På den tiden du refererer til sto det ofte yrke på fadderne, kun en gang har jeg sett ungkar på en fadder.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg har også sett på dagarbeider/daglønnet i ft 1801 og ft 1865. I 1801 var det over 12.000 og i 1865 nærmere 21.000. Ut fra det vil jeg tro at løskarl i de fleste tilfeller er helt uten arbeid på det tidspunkt det er snakk om.

[Gjest Jan Oldervoll]

Her er eg usamd med deg. Eg vil oppfatta løskarl som synonymt med dagarbeidar, særskilt brukt somme stader. I 1801 ser ein at det er særskilt i to prestegjeld i Møre og Romsdal. I 1900 er det også der og i Trøndelag omgrepet blir brukt. Og så er det nokre spreidde rundtom i fedrelandet. Så kan ein sjølsagt stilla seg spørsmålet om ikkje det kan vera forskjell i tyding alt etter om det er mange og få? Men eg trur ikkje det er grunn til å tru at ein løskar er utan arbeid.

[Gjest Anfinn Bernaas]

Takk for interessant utgreiing frå Thingvold. Til Kompelien blir eg nok diverre svar skuldig. Eg er ny registrerar og har berre om lag 120 dåpspostar inne, og programmet mitt gjev meg ikkje høve til å søkje på fadderane. Iallfall har eg ikkje oppdaga korleis det skjer, og det er berre blant fadderane 'løskarl' førekjem. Fedrane er 'gaardmand', 'husmand' osv. Men eg vil anslå at 'køskarl'-ar er fadderar i omlag 10 prosent av dåpane. Ut frå kjennskapet mitt til person- og gard-/plassnamn ser det for meg ut som 'løskarl'-ar er vesentleg unge gardbrukarsøner.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg har vel ikke trukket noen bastante slutninger, men prøvd å ressonere litt rundt begrepet. Det er ofte slik at et ord eller begrep kan ha forskjellig tolkning rundt om i landet. I utganspunktet mente jeg at løskarl betydde at han var uten fast arbeid, synonymt med dagarbeider, men så ble jeg litt usikker. Alle måtte jo 'arbeide for føda'. Det var ingen arbeidsledighetstrygd å få, men en kunne jo leve en stund på oppsparte midler. Jeg leste om en som bodde på Hedmarken. Han gikk til Kongsberg og arbeidet i gruvene om sommeren. Om vinteren drev han dank og levde av oppsparte midler. Han havnet av den grunn på Tukthuset.Uansett, løskarl betyr ikke ungkar.

[Gjest Kari Thingvold]

Mitt innlegg 13, er kommentar til Jans innlegg 11.

[Gjest Knut Skorpen]

På Helgeland er ein lauskar ein dagarbeidar. Det er ikkje noko nedsetjande i det.Eit søk på ordet 'løskarl' i folketeljingane syner at omgrepet vart mest brukt i 1875, særleg i Nordland. Alle lauskarane eg klikka meg inn på var ugifte. Men det var også dei fire med yrke 'student'. Folk gifta seg vel helst ikkje før dei hadde fast arbeid og kunne forsørgje ein familie.

[Gjest Endre Holten]

Eg vil stø innlegg no. 11. På indre Nordmøre var nemninga lauskar og laustaus vanleg i bruk for 50-60 år sia, om personar som ikkje var i fast arbeid eller teneste, og kunne ta kortare jobbar.