[#35777] Kalle opp barn etter foreldre, besteforeldre, hva var vanlig?

[Gjest Sverre Tøfte]

Såvidt jeg har forstått var det gjerne en form for systematikk i hva den førstefødte skulle hete osv. Kan noen forklare meg dette? Er det noen 'rød tråd' i hvem som var faddere?Når man har registrert de fleste årstall; født, dåp, konfirmasjon osv, hva vil være naturlig å gå videre med da? Hvordan bli bedre kjent med sine forfedre?Mange spørsmål dette her, men tar imot alle innspill med stor takk!

[Gjest Aase R Sæther]

Les denne Lenke så får du kanskje svar!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ad faddere: På bygdene var de ofte slektninger (f.eks. onkler, tanter, besteforeldre til dåpsbarnet)eller naboer, noen ganger også standspersoner som f.eks. folk fra prestens familie. I byene var fadderne ofte bekjente fra samme sosiale lag og 'kollegaer'. Det har vært en diskusjon om dette minst en gang tidligere i dette forum.Kilder som kan gi 'kjøtt på beina' når det gjelder slektshistorien:Skifteprotokoller er en vanlig og omfattende kilde.Panteregistre med pantebøker kan også være en innfallsvinkel, dersom de eide jord. Bygselkontrakter og noen husmannskontrakter kan også finnes der.Tingbøkene er en god kilde til det meste, og er ofte interessante å lese til langt utpå 1700-tallet. En forfar eller formor kan ha blitt stevnet inn som anklaget, eller vært vitne i en eller flere saker. Uansett gir det ofte et meget levende bilde av tiden det er snakk om og personene som levde da. Tingbøkene kan også indirekte fortelle om folks opphav og hvor de har bodd til ulike tider. Dette er spesielt nyttig når vi er tilbake på 1600-tallet. Men lesning av tingbøker fordrer at man behersker gotisk skrift godt.