[#35841] Margrete Holmfridsdatter

[Gjest Bjarne Hollund]

La meg først få oppklare 'løgnen' i innlegg (94). Jeg skrev: 'Endringen blir da at dette kan ha vært ektemannen Jon Bjarneson sitt merke som jo faktisk var av galte-ætt iflg. Ugulen.' Mels-ætten utgår fra Gaut Jonson på Mel. Hans sønnesønn Sigurd Gautson ble allerede i 1322 kalt Sigurd galte og hans brorsønn Greip Toreson benyttet galte-våpenet i 1348. Melsætten ser derfor ut for å være koplet til galte-ætten. Når Ugulen har Jon Bjarneson som mulig sønnesønn av Finn Gautson, ble min kopling av Jon Bjarneson til galte-ætten selvsagt min og ikke Ugulens og der legger jeg meg flat.Men dette har for såvidt lite med Steinnes sine konklusjoner å gjøre. Hans utgangspunkt slik jeg ser det var å undersøke hvordan de to drikkehornene, som han argumenterer overbevisende for må ha vært eid av Jon Bjarneson og senere enken Ingjerd Finnsdt., hvordan de to hornene vel 50 år senere var havnet i Holmfrid Anundsdatters eie.Basert på de dokumenter som har vært diskutert her i debatten setter Steinnes opp sin hypotetiske slektsrekke fra Håkon på Reve til Finn Torgeirson, med Torstein mita/Torstein Hallgrimson som mellomledd mellom Aga-ætten og Talgje-ætten, der Holmfrid Anundsdatter da blir Torstein mita sin sønnedatter.Denne hypotesen har Løberg i to artikler i NST prøvd å tilbakevise og det på en måte som levner hedersmannen Steinnes liten ære, for å bruke et forsiktig uttrykk. Halvard Bjørkvik var den første som sa seg uenig med de fleste av Løberg sine ankepunkt i NST. Det er på grensen til det ueredelige når Løberg gir inntrykk av at Bjørkvik i sin artikkel i Ætt og Heim, har skiftet mening generelt. De som tar seg bryet med å lese den for øvrig svært interessante artikkelen, vil fort oppdage at Bjørkvik har en meget begrenset snuoperasjon, brevet av 1328, karriereutvikling for Torstein mita og inhabilitetsspørsmålet bl.a. er ikke nevnt med ett eneste ord. Da er det hans artikkel i NST som gjelder på disse punktene.Når jeg nå, som Bjørkvik i NST, stiller spørsmålstegn ved Løberg sine 4 hovedankepunkter mot Steinnes, bruker Løberg sin energi på å karakterisere undertegnedes inkompetanse og manglende logikk, slåss med vindmøller og eier ikke forutsetninger for å føre en akademisk debatt på en redelig måte, bare for å ta et lite utvalg uttrykksmåter.Løberg har for såvidt lykkes i sin taktikk, det er såvidt ubehagelig å å være uenig med Løberg, at jeg avslutter med dette innlegget.Men ikke før jeg har tatt en liten oppsummering, sikkert helt uakadmisk i formen og i Løbergs øyne uredelig, men likevel.Punkt 1. (brevet av 1328), punkt 4. (inhabilitetsspørsmålet)og punkt 5. (Ugulen sine funn) i min oppsummering i innlegg (94) er det sagt nok om i tidligere innlegg, så dem lar jeg ligge.Punkt 2. Den usannsynlige karriereutviklingen for Torstein mita som Torstein Hallgrimson.Den har vært brukt for å avvise ekteskapsteorien i brevet av 1328 og for avvise teorien om at Torstein mita og Torstein Hallgrimson var samme mann. Jeg bringer inn et nytt moment som ingen forskere tidligere har vurdert og som jeg har beskrevet i mitt innlegg (64). Anbefalt lesning her er 'Kongskyrkje ved Nordvegen' der professor Knut Helle gir en inngående beskrivelse av den kongelige kapellgeistligheten og hvordan den fungerte, bl. ved Mariakirken i Oslo sitt privilegiebrev av 1300. Ordinering av gifte har Kristian Fjeldsgård i innlegg (35) gjort rede for. Dette synes å være nye opplysninger for Løberg. Hadde han kjent til dette, kunne han umulig ha konkludert på den måten han har gjort. En sannsynlig alder for Torstein mita ved ordinering til kannik og dermed oppnådd ridderverdighet, kan være 30-35 år, så kronologien er uproblematisk. Fruetittelen for Margrete i brevet av 1328 er dermed også forklart og hans senere karriere som korsbror (synonymt med kannik) i 1346 og prost 1373 er uproblematiskUsannsynlig karriereutvikling som hovedankepunktet mot Steinnes sine teorier er således tilbakevist, enten Løberg liker det eller ikke.Så var det punkt 3. Løberg anser det for bevist at Gaute Håkonson sin tilknytning til Talgje-ætten går via moren som da må være en ukjent (ikke oppdiktet) Gautesdatter. Denne konklusjonen baserer seg på Løberg sin tolkning av årsaken til at Gaute Håkonson sin mor må samtykke til Cecilie Isaksdt. sin gave ( 1 mannsverk i Voll). Løberg tolker situasjonen slik at nn Gautesdt. må være blant fru Cecilies nærmeste arvinger og dermed måtte gi sitt samtykke. Dermed ville Holmfrid Erlingsdt. ikke kunne være Gaute Håkonson sin mor, for hun kunne ikke være arving.Dette beviset forutsetter da at Løberg sin tolkning av situasjonen er rett. Etter min mening har ikke Løberg ført noe bevis for at hans tolkning er rett.Når jeg leser det Bjørkvik har skrevet i sine to artikler, tolker han situasjonen anderledes. Han beskriver behovet for samtykke både fra Gautes mor og fra Hesby-ætten noe senere slik (Ætt og Heim-artikkelen) : 'Voll må ha vore del av ættegodset til stormannsætta på Tolga, og for å kunna gje bort garden, trong fru Cecilie godkjenning frå medlemer av ætta som kunne reisa odelskrav. Nærast til det var farsystrene til fru Cecilia, mor til Gaute Håkonson og fru Eyvor på Hestbø.'Som jeg skrev i innlegg (88) :'Når han skriver, farsystrene til fru Cecilia, er det konformt med hans snuoperasjon, men her er vi ved mitt poeng og for såvidt min begrensning med hensyn til kunnskap om odelsloven og hvem som kan være odelsberettigede. Skulle ikke et evt. odelskrav like gjerne kunne knyttes til Cecilias farbror og etterkommere (Håkon Gauteson - Gaute Håkonson - Steinnes hypotese) og at Gautes mor (i det tilfellet Holmfrid Erlingsdt.) gav samtykket?'Jeg heller til at Bjørkvik har rett i spørsmålet om hvorfor det var behov for samtykke og da kan vi ikke utelukke at Gaute Håkonson sin tilknytning til Talgje-ætta gikk gjennom faren og at moren i så fall godt kan være Holmfrid Erlingsdt. slik også den meget spesielle oppkallingen av Holmfrid-navnet indikerer.Dette innebærer da at Løberg sitt bevis faller, og at hans tolkning av situasjonen er en hypotese på linje med Steinnes sin hypotese, bare litt mindre sannsynlig når vi tar med helheten i Steinnes sin argumentasjon i sin utmerkede artikkel.Det var mitt siste ord i denne debatten, så får hver enkelt gjøre seg opp sine egen mening. Min konklusjon er at Løberg har stilt berettigede spørsmål til noen av Steinnes sine tolkninger og hypoteser, men hypotesene er ikke avvist.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Eg må straks vedgå at eg ikkje har noko som helst å tilføra det som her vert debattert, til det har eg for liten kunnskap om emnet.Eg fekk berre lyst til å seia eitkvart lite om debattantane og debatteknikken.Bjarne har tydeleg studert dette temaet grundig, og kanskje mest Steinnes sin artikkel om kongehorna. Av og til har han trappa litt feil ved at han har oppfatta forfattarar som Ugulen og Løberg litt feil, men etter som eg forstår så har han ikkje særleg problem med å innsjå det når feila vert påpeika.Dei to andre debattantene derimot har eg større vanskar med. Ugulen er vel for så vidt grei, da han tydeleg i lang tid har stått fram som ein akademikar som for lengst har mista bakkekontakten og særleg vil han tydeleg distansera seg frå andre miljø enn dei han sjølv vankar i til dagleg. Det skjedde diverre ganske raskt etter at avhandlinga hans var ferdig.Løberg har etter kvart vorte ein sjeldan gjest her, men er straks på pletten når nokon tek tak i problem som interesserer eller ev der han sjølv har kome med skriftlege bidrag.Diverre skal det lite til før Lars kjenner seg trakka på, og det verste då er at han nyttar det eg vil kalla dumme karakteristikkar av andre slik han i denne debatten har gjort med Bjarne Hollund.Eigentleg synest eg han skuldar Bjarne ei orsaking for den nedlatande haldninga han gjev uttrykk for i eit par av innlegga sine. Det må vera lov å gje uttrykk for usemje utan å verta karakterisert nærast som idiot, sjølv om Lars ikkje nyttar akkurat det uttrykket.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Eg er igrunn mest nysjerrig på kva Finn Oldervik veit om min bakkekontakt. Det er tydeleg at han meiner at eg ikkje skal få bruka den vesle fritida eg har, på det eg måtte prioritera -- slik som barn og familie -- i staden for endelause diskusjonar i fora som desse (som eg korkje har lyst eller høve til å nytta arbeidstida mi til). Det er mitt val, ikkje Olderviks. Meir skal eg ikkje seia, sjølv om det er svært så fristande.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Eg bør kan henda også leggja til at eg aldri har møtt Finn Oldervik (og han ikkje meg, så langt eg veit), og dermed sjølvsagt ikkje veit noko som helst om Olderviks bakkekontakt. Elles er det også interessant å merkja seg at utspelet (om ein kan kalla det det), kjem i eit innlegg som Oldervik hevdar tek opp debatt-teknikk.

[Gjest Finn Oldervik]

Til dei to siste innlegga!No har eg ein tendens til å ta parti for det eg oppfattar som den svake part i slike debattar som har ein tendens til å innehalda personkarakteristikkar av motdebattantar.Det er neppe nokon god måte å gjera seg populær på, men i denne debatten har det irritert meg at Bjarne synest å ha fått vel brutal medfart, særleg av Lars, men heller ikkje heilt fritt av deg. Eg nytta da høvet til å gjera gjengjeld for ei sklitakling du fekk inn på meg for 4-5 år sidan.Eg aksepterer forklaringa på at din passivitet her på forumet dei seinare åra skuldast ein krevjande familiesituasjon og ber om orsaking for at irritasjonen tok overhand.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

_Orsakinga_ er akseptert.Men eg aksepterer slett ikkje at du tolkar min familiesituasjon som krevjande i full offentlegheit. Frå mi side er det å prioritera samvær med familien på eiga fritid, slett ikkje det same som å ha ein krevjande familiesituasjon. Det er eit val eg har gjort. Og eg treng f... ingen aksept for det heller.Lysta til å bidra i fora som desse, vert ikkje akkurat større.

[Gjest Finn Oldervik]

Det var då svært så hårsår. Eg la ikkje noko negativt i uttrykket 'krevjande familiesituasjon', då eg oppfattar einkvar familiesituasjon som til dømes medfører at ein har ansvar for små born som krevjande. Du nemner jo sjølv familie og born i innlegg (103). Utanom den kunnskapen har eg sjølvsagt ikkje peiling på korleis familiesituasjonen din er og har ingen interesse av den heller.Det er visst fleire enn eg som har evne til å irritera seg over småting her.

[Gjest Kurt Østbye]

Jeg er helt enig med Finn i at de to gode fag-eksperter er svært skarpe i sine uttalelser. De to skal imidlertid vite at vi 'amatører' setter stor pris på å få del i deres faglige kunnskaper.Men hvorfor må Lars ødelegge innsiktsfulle innlegg med irrelevante personkarakteristikker ?? (Hvis han har noe 'utestående' med Bjarne bør det taes mellom de to, og ikke i et åpent debattforum).Selv synes jeg at forumet her egner seg ypperlig til diskusjon av 'underbestemte' problemer - problemer hvor det er for få fakta i forhold til de som trenges for å gjøre en holdbar konklusjon.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg takkar Kurt for støtten og eg er samd i at vi set pris på at ressurspersonar som Lars og Jo Rune deler på kunnskapen sin med oss andre. Men det gjev dei ingen rett til å 'hudflette' andre som ikkje deler deira syn. Vi har bruk for debattantar som Bjarne også, då han har vist at han kan setja seg inn i problemstillingar og sakskompleks, ta eit standpunkt ut frå det og stå på det han meinar er rett, sjølv om det går på tvert av det som er 'comme il faut'.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg skvatt litt då eg merka temperaturen, tonen og dei stygge karakteristikkane i høve til Bjarne Hollund sine innlegg. Det forundrar meg ikkje at han trekk seg fra ordskiftet. Dette er synd, for etter mitt skjønn har han fleire gode poeng.Dei sterke orda fra Lars og Jo Rune høver ikkje heime her og snautt noken annan stad heller.

[Gjest Lars Løberg]

Oldervik, Østbye og Dale gjør nå hederlige forsøk på å roe ned temperaturen debatten til et mer normalt nivå. Ære være dere for det, men før det skiftes alt for mye vær og vind føler jeg behov for et par presiseringer - både hva sak og debattnivå angår.Jeg har ingen problem med å se at det er såkalt skarpe uttalelser i denne debatten, men disse er på ingen måte kommet fra en kant alene. Eksemplene er mange. Bjarne Hollund svinger fra å være overbærende ironisk i (99) til dagen etter å være forurettet og fornærmet (101). Begge deler er retoriske hersketeknikker som kan plukkes opp på såkalte bøllekurs hos hvilken som helst av de større politiske ungdomsorganisasjonene. Hensikten er ene å alene å skjule svak egenargumentasjon, og bruken av slike hersketeknikker er like lite velkommen i den politiske debatten som i akademiske diskusjoner. Så mye sagt, forstår jeg at Hollund finner det ubehagelig å lese at hans argumentasjonsteknikk er uredelig og at viljen til logisk tenkning synes å være fraværende. Inkompetanse har jeg vel ikke direkte beskyldt ham for, og det er en vesentlig mer velrenommert debattant enn meg som har beskyldt ham for å fare med løgn. Poenget er likevel at det er Hollund sjøl som gir grunnlag for slike reaksjoner og det er vel funderte karakteristikker.Oldervik tar nå Hollund i forsvar og mener at Hollund innser det når feil blir påpekt. Hollund har da også i et totrinns tilbaketog først beklaget en misforståelse av Ugulens forskningsresultat før han omsider legger seg flat for påstanden om å fare med løgn, men jeg kan ikke se mye av den samme selvinnsikten hos ham når det gjelder mine egne påpekninger av at han tillegger meg synspunkter jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg dokumenter i innlegg (97) manglende vilje hos Hollund til å trenge inn i min argumentasjon, men det eneste jeg oppnår med det er en etterlysning av enda flere eksempler på feil gjengivelse (99), ikke noe forsøk på å innse eller korrigere egne tidligere feil.Nå har jeg ikke for vane å sparke en hund som ligger nede, men jeg skal faktisk gjøre et unntak i Hollunds tilfelle. Hollund beskylder meg nemlig nå (101) for å ha argumentert i to artikler i NST på en måte som ”levner hedersmannen Steinnes liten ære, for å bruke et forsiktig uttrykk”. Dette er så feil som det kan få blitt og er slett ikke i samsvar med den måten jeg faktisk omtaler Steinnes på i mine to artikler. I den første artikkelen er halve konklusjonskapittelet viet Steinnes XXXVII s 168, og her berømmer jeg hans forskningsinnsats i mer enn 40 år hva angår arbeidet med Aga-ætta og for 20 års arbeid med drikkehornene og med klar referanse til hva Steinnes her har tilført av det jeg kaller 'ny og høyverdig dokumentasjon av de eldste leddene av Aga-ætta' og for å ha løst drikkehornenes gåter. Jeg hevder riktignok at det til slutt i arbeidet hans er oppstått logiske brister, men det er i tråd med det jeg påpeker i artikkelen og det har ingenting med å rakke ned på Steinnes eller levne han liten ære å gjøre. På samme måten presiserer jeg i konklusjonen i den siste av de to artiklene (samme s 281) at sjøl om store deler av den genealogiske delen av Steinnes artikkel om drikkehornene må forkastes, så innebærer ikke det noen nedvurdering av Steinnes som historiker. En slik kontrafaktisk påstand som den Hollund her kommer med setter både meg og Steinnes i et ufortjent uheldig lys, og slik uredelig omgang med faktiske forhold kan ikke annet enn å slå tilbake på Hollund og hans argumentasjonsteknikk i denne debatten.Og selv når det gjelder den feilen han faktisk innrømmer overfor Ugulen, må en lete med lys og lykte for å finne hvorvidt det faktisk har fått føringer for resonnementene hans. Hollund innrømmer så vidt jeg kan se fortsatt ingen steder at Ugulen faktisk har påvist at Steinnes’ hypotese om en forbindelse fra Aga til Mel-ætten i middelalderen ikke holder, han endrer i stedet argumentasjonen til å hevde at ”Men om så var, at ingen tilknytning til den gamle galte-ætten skulle kunne finnes, rokker ikke dette på noen grunnleggende måte ved Torstein mita som bindeleddet mellom Talgje- og Aga-ættene”. Innsikten ligger altså i beste fall mellom linjene, ikke i den skrevne teksten.Hva bindeleddet mellom Talgje- og Aga-ættene angår, trodde jeg at bruddet i forhold til Steinnes’ hypotese var åpenbart allerede etter mitt første innlegg om Torstein mita i NST. Der påviste jeg at Gaute Håkonssons vitnebrev om morens samtykke er et bevis for at det er snakk om odelsgods. Og på den bakgrunn måtte jo slektskapet gå gjennom hans mor. Her overvurderte jeg åpenbart mitt publikum, for Bjørkvik aksepterte her begrunnelsen for at brevet gjelder odelsgods, men ikke implikasjonen om at det i så fall måtte bety at slektskapet gikk ad Gautes mors vei. Her påviser jeg i mitt tilsvar til Bjørkvik at hans forsøk på å opprettholde Steinnes hypotese om en agnatisk tilknytning bygger på en logisk brist. Bjørkvik innser dette, og han snur derfor sin argumentasjon fra debattinnlegget i 2000 til artikkelen sin i Ætt og heim 2001 og gir meg rett i sammenhengen og bevisførselen. Når Hollund likevel nå ikke vil akseptere Bjørkviks snuoperasjon og dens implikasjoner for hypotesen om et evt forhold mellom Talgje- og Aga-ættene, får vi vel gå enda mer i detalj.Når fru Cecilie arrangerer bryllup for frenden sin, Alv, og i den forbindelse vil gi ham en eierpart i Voll i Varhaug, står hun i utgangspunktet helt fritt til å gjøre så. Ingen kan nekte henne å gi ham den gaven så sant hun tar den fra sitt eget arve-, kjøpe- eller pantegods og det er innenfor lovens bestemmelser om tiende- og fjerdingsgave. Det eneste unntaket er dersom gaven er beheftet med odelsrett, da kan andre odelsberettigede med loven i hånd gjenløse gaven. Det er derfor fru Cecilie må skaffe samtykke til at gaven gis. Den som gir slikt samtykke, må følgelig også være odels- og løsningsberettiget til godset. Det aksepterte også Bjørkvik i 2000, men mente at dersom det var Gautes far som var den løsningsberettigede, så ville også hans enke kunne gi slikt samtykke. Den logiske bristen i dette resonnementet er at enke hverken kunne arve ektemannen eller overta hans odelsrett. Når altså Gautes mor gir sitt samtykke til gaven, måtte det være hun selv, ikke Gautes far, som var odelsberettiget og følgelig av Talgjeætta. Men av det fremgår også med all mulig tydelighet at Holmfrid Erlingsdotter ikke kan ha vært Gautes mor og at Torstein mita følgelig heller ikke kan være noe bindeledd mellom Aga-ætta og Talgje-ætta slik som Steinnes forutsatte. Dette innså Bjørkvik etter min siste artikkel og kom derfor med de korreksjonene som Hollund viser til om at Cecilia måtte innhente samtykke fra farsøsteren (Gautes mor)i 2001. Dette river brutalt over ættesambandet mellom Agaætta og Talgjeætta. Implikasjonene av Bjørkviks snuoperasjon er altså på ingen måte så begrensede som Hollund vil ha det til, de underminerer hele Steinnes’ konstruksjon.Hollund gjør nå det kunststykket å kombinere Bjørkviks snuoperasjon med det standpunktet som Bjørkvik gjennom sin snuoperasjon gikk bort fra. På den måten kan han komme fram til at han 'heller til at Bjørkvik har rett i spørsmålet om hvorfor det var behov for samtykke og da kan vi ikke utelukke at Gaute Håkonson sin tilknytning til Talgje-ætta gikk gjennom faren og at moren i så fall godt kan være Holmfrid Erlingsdt.'. Dette er en moderne variant av 'God dag mann - økseskaft' - argumentasjon.Bjørkvik redegjør sakelig og redelig for alle parters ståsted før han tilkjennegir sin egen analyse og konklusjon. Det er derfor lett å følge hans logikk. Når han derfor gjør en snuoperasjon, er det også en overkommelig oppgave å følge ham baklengs for å finne avsporingen han korrigerer og så fremover igjen. Men når Hollund ikke aksepterer at Bjørkvik hadde overbevisende grunner til å forandre mening og når Hollund derfor på ny i denne debatten vil fremme synspunkter som Bjørkvik sjøl har gått bort fra som gjeldende og velfunderte gjør han også Bjørkvik en urett. Det er vel nesten unødvendig i denne sammenhengen å repetere for n-te gang at det også er den samme Bjørkvik som slo fast at samidentifikasjonen av Torstein mita med Torstein Hallgrimsson er usannsynlig.Jeg synes ikke det er særlig redelig av Hollund å snu min omtale av Steinnes trill rundt, ei heller å påstå at Bjørkviks snuoperasjon bare gjaldt et begrenset spørsmål. Jeg synes heller ikke det er noen særlig redelig måte å regne opp fagfolk som støtter Steinnes kontra fagfolk som støtter meg i disse spørsmålene all den tid Helle (1982)og Vigerust (1998) ikke hadde hatt anledning til å sette seg inn i min argumentasjon når de baserte seg på Steinnes.Jeg forventer ikke noe tilsvar fra Hollund nå, han har tross alt trukket seg fra debatten og det er ikke noe stort tap for den slik den har vært ført. Derimot er han hjertelig velkommen tilbake her eller i vitenskapelig sammenheng med et innlegg som på en behørig og redelig måte gjør rede for ulike synspunkter i debatten uten å vri eller fordreie mine synspunkter til det ugjenkjennelige.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk, Lars, for opplysande oppsummering! No er vi der vi kanskje bør halde oss i framtida.

[Gjest Karin Romstad]

Da håper jeg vi kan fortsette debatten. Jeg trenger hjelp til å identifisere Holmfrid, kona til Ivar, nevnt i RN Nr: 268 Sted: Bergen Dato: 1324 jan i forbindelse med Grisen.LenkeAlle innspill mottas med takkMvh Karin

[Gjest Lars Løberg]

Det vil vel ikke være mulig noengang å identifisere denne Holmfrid sikkert, men plassering, navn og status gjør det på ingen måte usannsynlig at dette faktisk er Holmfrid Erlingsdotter. Om Ivar i så fall også er far til Fru Margrete, er sjølsagt en helt annen skål.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg ville ikkje satt mange kroner på at Holmfrid Erlingsdatter (1328) er lik Helfrid Ivarskone i 1324.

[Gjest Lars Løberg]

Det ville vel være et helt risikofritt veddemål å inngå? Vi vil jo aldri få svar på det.Det springende punktet er sjølsagt om Helfrid og Holmfrid kan sies å være samme navnet. Ellers er hun jo den første av de kvinnelige vitnene som ikke bærer frue-tittel, altså på ingen måte ulikt Holmfrid Erlingsdotter. De er i samme by til samme tid og i samme sosiale lag. Personer er blitt samidentifisert på langt tynnere grunnlag enn dette.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Sjølv om det er risikofritt, legg eg pengane mine i Leiv Magnes pott her. Helfrid og Holmfrid er to forskjellige namn i utgangspunktet, med Helfrid som ei sideform av Hallfrid. At personar er samidentifiserte på tynnare grunnlag før, gjer det jo ikkje rettare å samidentifisera dei:-) I beste fall kan ein setja fram ei gissing, som i beste fall er usikker. Men du har rett i at vi neppe nokon gong får svar på det.

[Gjest Lars Løberg]

Da skulle vel det spørsmålet være så avklart som det er mulig å få det? Ingen tilstrekkelig sterke grunner til å samidentifisere her.

[Gjest Karin Romstad]

Holmfrid Pålsdatter, Måge, Ullensvang, skrives Holfrido,[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17142&s=n&str=>LenkeI tillegg har vi en Holmfrid nevnt i Bjørgvin kalvskinne, som ga jord i Duærgadale, og så vidt jeg husker har du Jo Rune identifisert denne gården?