[#35875] Folkeregisteret

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Hei.I 1946 ble folkeregistreret i Norge opprettet. Men hadde det før det vært noen form for offentlig registering av fødsel, ekteskap og død, utenom kirkebøkene? Jeg har hørt at lensmann/sorensrkiver i hvert fall førte oversikt over døde. Når startet denne registreringen for hele landet?Dessuten, nå er jo folkeregisteret 60 år. Lurer på om det er noen planer for publisering av de eldste oppføringene.

[Gjest Jon Mamen]

Det var vel i 1917 prestene begynte å føre fødselsregister i tillegg til dåpsregister. Her skulle alle fødsler i embetsdistriktet føres inn. Disse registrene ble ført fram til ca 1983. De skal være innlevert til statsarkivet

[Gjest Knut Fjogstad]

Det var vel i 1916 føringen av fødselsregister startet flere steder.Mvh Knut

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Var fødselsregisteret obligatorisk for hele landet? Hva med dødsfallregistre?

[Gjest Kai S Gurrik Larsen]

Har hørt at Oslo var første stedet som fikk folkeregister (uten at jeg kan si å huske hvor jeg har hørt det). Folkeregisteret der skal ha vært grunnlagt ganske tidlig (en god stund før 1946)!På Oslo byarkiv finnes det fødselsmeldinger tilbake hvertfall til 1901. Altså et skjema som ble utfylt av jordmor, ganske interesant for de som intereserer seg for slikt. Der kommer det frem en god del opplysninger (navn på barn, mor (og far), når født (og klokkeslett), bosted, hvor mange fødsler moren tidligere har hatt o.l).Folkeregisteropplysninger er vel sperret i all tid? Eller gjelder 100-års regelen?

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Takk for svar! Jeg har fremdeles noen ting jeg lurer på ang. dette:- Var fødselsregistrene obligatoriske for hele landet i 1916?- Var det obligatorisk for alle kommuner at lensmannen førte dødsregister?- Hva er en lysningsprotokoll?Takknemlig for svar!

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Man kan si at folkeregistrene er en videreføring av skattemanntallene. De eldste bevarte skattemanntallene går tilbake til tidlig 1500-tall. Under 1800-tallet ble ligningsetatene skilt ut som egne organer. Særlig i de store byene viste de gamle metodene med å innhente ad hoc-manntall seg å være upålitelige pga. omfattende flytting. For magistratens ligningskontor medførte dobbeltføringer og manglende oppføringer både tapte skatteinntekter og feilbudsjetteringer. I Kristiania ble det derfor opprettet et folkeregister knyttet til ligningsmyndighetene i årsskiftet 1905/6. Folkeregisteret har derfor 100-årsjubileum i år, og Oslo byarkivs tidsskrift, TOBIAS, har et eget jubileumsnummer. [url="http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tobias%203_05%20nettutgave.pdf>LenkeTilsvarende folkeregistre, knyttet til ligningskontorene kom etter hver i de fleste større kommuner. [bergens kommunale folkeregister. Kommunale komiteer og utvalg i Bergen. Bg. 1933. 71 s. - 1935.] Folkeregisterloven av 1946 formaliserte bare en 40 år gammel praksis og påbød folkeregistre ved de ligningskontorer som ennå ikke hadde opprettet slike. Den neste store reformen var innføring av Det sentrale Personregister i 1964 og fødselsnummer som muliggjorde entydig identifikasjon. På samme måte som folkeregisteret i Kristiania reduserte dobbeltregistreringer og fanget opp uregistrerte, ga DSP en sikrere oversikt over befolkningen.Registreringen av fødsler, død og ekteskap i folkeregistrene kom som en følge av behovet for totaloversikt over befolkningen, og meldingene ble kalt ”sivile” fødselsmeldinger mv.Selv om både manntallene og de tidlige folkeregistrene primært var basis for skatteinnkreving, har de hele tiden også blitt brukt til andre formål: utskrivning av soldater, kontroll av brannvernutstyr mv. På 1800-tallet ble også utarbeidelsen av valgmanntallene viktige. Også disse måtte knyttes til likningsmyndighetene fordi bl.a. opplysningene om hvem som eide fast eiendom, var sentrale for oppføring i valgmanntallene.