[#35915] Navnendring tidlig 1900 tall

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg har sett at det er skrevet tilleggsnotater i dåpsfeltene da navn/etternavn er endret iflg. Justisdep..I hvilket arkiv kan navnattestene bero for tiden ifra 1900 frem til 1911 og ble det notert hvorfor og hvor navnet kom ifra i søknaden?

[Gjest Anne Lene Hagen]

Hei. Nå svarer jeg på noe jeg ikke vet all verdens om selv. For en tid tilbake så lette jeg selv etter en som endret sitt navn på nogenlunde samme tid.Det er nok riksarkivet som er stedet, eller som kunne vært stedet for en slik henvendelse skulle jeg mene.Jeg reiste selv dit i den tro at jeg evt kunne få se/lete i attester/tillatelser/søknader/protokoller over navneendringer. jeg var på jakt etter samme type info som du er nå. Jeg fant ingen ting. Riksarkivet hadde ingen ting.De fortalte stikk i strid med hva jeg trodde, at navneendringer ble litt mer om og men ca rundt 1920. Før den tid kunne man ganske fritt ta nye etternavn og dermed var det ikke noe materiale fra den tid. De fortalte da at det kun unntaksvis ble søkt om å endre navnet sitt. For i praksis var det bare å gjøre det.Mye kan jo tyde på at vedkommende du søker faktisk har søkt om navneendring og fått det innvilget fra justisdepartementet. Skulle det da finnes noe slikt materiale, så finnes det nok på riksarkivet.Uansett så har de felles lesesal med statsarkivet. Det kan jo være et forsøk verdt for deg å reise dit. Man, oppnår nok mest ved selv å komme, og jeg ser du ikke bor så langt unna heller.Vet ikke om jeg avklarte noe for deg, eller om andre er enige/uenige med meg på dette. Men, det var i allefall min erfaring når jeg selv søkte nesten identiske informasjon som du nå er på jakt etter. I alle fall - lykke til. Håper du finner det. Hilsen Anne Lene

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg kjenner ikke konkret det Hans Petter viser til, men er selve navneendringa fra tidlig 1900-tall, eller er det presten som har notert ei seinere navneendring ved personens dåpsinnførsel?Det siste er mest logisk, og har vært tilfelle i et par endringer jeg har sett, dåp ca. 1910 med navneendring godkjent av Justisdepartementet i 1940-åra ført inn ved personens dåp. Dette skillet mellom dåp og navneendring blir da viktig for hvilket tidsrom en skal leite i.

[Gjest Hans Petter Engh]

Det er som Arild skriver at presten noterte inn i dåpsbok en senere navnendring. Min farfar, ble født i 1885 og het Olsen. Ved folketellingen i 1900 het han fortsatt Olsen, men da min onkel ble født i 1911 ble navnet Engh benyttet. I forrige uke søkte jeg i dåpsbøker på internett ifra Kampen Menighet ifra 1905 og frem til 1917 og så flere navnendringer som var ført inn i ettertid av prest eller medhjelper. Kampen ligger tigjengelig på Digitalarkviet som scannet eller hva det heter for årene jeg har nevnt.

[Gjest Marit Rambjør]

Noko ekspert på område er eg langt frå. Men erfaring frå min eigen familie har vist, at det ikkje alltid var faste etternavn før lenge etter 1920. Min far og hans foreldre og søsken brukte både Havnen og Rambjør som etternavn (adressa). Og under krigen var rasjoneringskorta utskreve på Havnen eller Rambjør alt etter som. Etter det far fortalte fekk han ein gang rasjoneringskort for å kjøpa dress. Jakka var utskreve på det eine etternamnet, buksa det andre. Trur det var så seint som 1948/49 at han gjekk over til alltid å bruka Rambjør. På denne tida fekk han permanent opphald utan for heimkommunen og gifta seg. Men eg har aldri høyrt om noko søknad om å bytta navn. Men kanskje det vart ordna i samband med vielsen. Søskenflokken enda opp att dei som vart buande i Masfjorden brukte Havnen dei andre Rambjør og Hansen.

[Gjest Hans Petter Engh]

Idag søkte jeg i kirkebok/dåpsbok ifra Kampen Menighet og tilfeldig fant jeg at det var filmet et brev ifra Justisdepartementets 3dje Civilkontor datert 6. februar 1935 til Hr. Sognepresten i Kampen.Innhold:Ved departementets bevilling av idag er xxxxx, født i Oslo 19. xxxx 1891, døpt i Kampen 26. aug. s.å. meddelt tillatelse til å anta navnet Rudi som slektsnavn istedenfor Hansen slik at hans fulle navn blir Hans RudiNavneforandringen bes anmerket i kirkeboken, Oslo, den. 6. februar 1935.Det er bevis for at det var et system for godkjennelse i 1935.

[Gjest Hans Petter Engh]

Ved gjennomgåelse av kirkebok/dåp har jeg sett at det ofte har blitt gjennomført navnendringer. Om dette var spesielt for bybefolkningen kjenner jeg ikke til, men det kan se slik ut. En del vil og har sikkert fått problem med å komme videre eller blitt hindret i sin søking på grunn av dette.Jeg sitter med Norges Lover foran meg i utgave fra 1979. Lov om personnamn av 29. mai 1964. Nr. Jfr. tidligare lov 9. feb. 1923 nr. 2(tilleggslov 28. juli 1949 nr.7).Er det noen som har tillgang til en gammel lovbok ifra før 1923 eller som kjenner til når namnloven trådte ikraft første gang og eventuelt innholdet?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Se tema: 29644: Den nye namnelova - nokon som har sett seg godt inn i dette? Lenke

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Namnelover frå 1923 og seinare finn du her: http://www.geocities.com/dagtho/navn.html

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Diskusjonene i tema 34273: ”Prestenes føring av kirkebøkene, familienavn” tar bl.a. opp sider ved spørsmålet om navneervervelse og -endring i årene forut for navneloven. Lenke

[Gjest Hans Petter Engh]

Min farfar, Arthur Richard Olsen, ble født i 1885 og i F.T. for 1900 het han fortsatt Olsen. Jeg er ikke helt sikker på når ha skiftet navn til Engh, men ifølge en dåpsattest for min far ifra 1915, i Gamlebyen så het min farfar Arthur Richard Eng. Det var ingen gård eller slektsnavn i familien på den tid som het Eng og han måtte slik jeg forstår det etter 1897 søke om å endre navn fra Olsen til Engh. Det er meg blitt fortalt at han hadde en tante et sted i Sverige hvor det het Eng eller Engshøgen og derav ville han bruke Eng navnet. Ingen av foreldrene hadde noe tilhørighet til Eng som sådan.Har jeg rett?Norsk Lovtidende 1ste afdeling 1897 med cirkulere av 1. september 1897 angående kirkebøkers førelse var rettningsgivende frem til 1923 og det var tydelig ikke fritt frem å endre navn. Det måtte tillatelse til dersom reglene ble fraveket. Loven av 1897 kom trolig i kraft etter Aars-dommen av 1896 da det frem til den tid ikke forelå noen privat navnerett i Norge.Men hvor kan dokumentasjon om navnebevillinger ifra 1897 og frem til 1923 befinne seg idag? I hvilket arkiv?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Du har rett i at sirkulæret fra av 1897 til en viss grad virket retningsgivende frem til 1923. I praksis gjaldt nok dette først og fremst to forhold. 1) Det skjedde en rask overgang fra primærpatronymer til permanente etternavn, særlig av gårds- og stedsnavnstypen. NOU 2001:1 referer en undersøkelse fra Frosta (i Sør-Trøndelag) som viser at rundt ¾ ble registrert med fornavn og patronym eller bare med fornavn i 1900-folketellingen. I 1910 var dette tallet nede i ¼. 2) Gamle slektsnavn ble i både teori og praksis gitt beskyttelse.For øvrig ser det ut til at sirkulærets krav om bevilling ved navneendring forble en tom proklamasjon. Det fantes intet sentralt apparat som kunne ha behandlet bevillingssaker for 70-90 prosent av befolkningen. En slik ressursbruk må på alle vis ha vært helt uaktuell. Det er mulig at det kan ha blitt søkt om bevilling i en og annen sak som vedrørte beskyttede slektsnavn, men nær hele den nasjonale omkalfatringen i perioden 1900-23 med etablering av nye slektsnavn skjedde uten sentral saksbehandling og uten at det ble søkt bevilling om navneskifte. NOU 2001:1 nevner først behandling av slike bevillingssøknader i 1923, da det var 303 saker.I en langvarig overgangsfase ble de nye etternavnene etablert rett og slett gjennom praktisk bruk. Derfor ser man at den samme personen over lang tid kunne oppgi forskjellige etternavn til ulike offentlige instanser, hvilket ikke gjør det lettere å spore personer i offentlige dokumenter. De skiftende etternavnene kunne dreie seg om primærpatronym (etter egen far), om sekundærpatronym (farens patronym), eller om stedsnavn. Slike stedsnavn kunne være hentet fra gård eller bruk som en selv eller foreldre var/hadde vært brukere av, plassnavn eller navnet på hovedbølet. Ved flytting var det også vanlig at navnet på grenda ble brukt, eller man kunne bruke et navn man likte, f.eks et stedsnavn hvor en tante hadde bodd. Man sto i praksis fortsatt fritt til å bruke det navnet man ville så lenge man ikke prøvde å bruke et beskyttet navn.Marit Rambjør får medhold fra NOU 2001:1 om at overgangsfasen var lang; ikke alle fikk faste etternavn før etter annen verdenskrig. NOU’en går enda lengre ved å hevde at denne overgangsfasen varte helt frem til navneloven av 1979.Det er ingen grunn til å tro at Arthur Richard Olsen søkte noen form for bevilling før han oppga navnet Engh til presten i Gamlebyen i 1915; der fulgte han nok bare vanlig praksis. Derfor anser jeg også søk i arkiver etter en mulig bevillingssak som bortkastet.Jeg antar at det var justisdepartementet som behandlet de få bevillingssakene som kan ha vært aktuelle før 1923, men siden rundskrivet av 1897 var rettet til prestene, er det også en mulighet for at kirkedepartementet var rett instans. I begge tilfelle bør sakspapirene ligge i Riksarkivet.

[Gjest Hans Petter Engh]

Til Leif Kåre!Innlegget ga meg klare svar. Jeg har ennå ikke funnet dåpen til min farfar i Oslo, og vil se der først om det var skrevet noe om endringen av presten. I F.T. for 1900 bodde han i med mor og far i Akersgt. 65b og det var anført Kristiania som fødested. Jeg regner med at fødested i F.T. alltid var riktig angitt? Hans far ble født i Skee sn. like over Svinesund og hans mor i Idd ved Prestebakke(Nær Iddefjorden) De bodde senere i Idunsgt. 3(Tidligere Bryggerigangen)

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Du kan ikke regne med at fødested alltid er riktig angitt i folketellingene. For å finne hvilken menighet din bestefar ble døpt i er det enkleste å følge din oldefar Anders Otto Olsen Lenke bakover i adressekalenderne, eventuelt i skatteprotokollene. Begge deler finner du på Oslo Byarkiv.

[Gjest Hans Petter Engh]

Takk til Leif Kåre Solberg.Jeg skal forsøke byarkivet og samtidig se på F.T. for 1905 som også gir mye informasjon om fødested m.v..?I husførhørslengdene i Skee var det oppgitt at min oldefar var skredder og skomaker. En noe merkelig sammenblanding, men hans far som ble skolelærer i Skee i 1846 var opprinnelig skomaker. Det har blitt fortalt at min oldefar en tid produserte tresko(tretøfler) i Kristiania og at de da bodde i nærheten av Kampen.