Gå til innhold
Arkivverket

[#35942] Anders Hansen Buserud, Norderhov og Trine Nilsdt. Fækjær, Hole.


Gjest Liv Løvtjernet
 Del

Recommended Posts

Gjest Liv Løvtjernet

Anders Hansen Buserud, Norderhov f: 1852, foreldre Hans Andersen Melaaen, f: 1824 i Modum og Anne Randine Pedersdt. f: 1830 fra Hole. Anders H. ble gift 1871 med Trine Nilsdt. Fækjær, Hole, hun ble født 30.03.1846 av foreldre hjulmaker Nils Andersen Fækjær, Hole, f: 1816 i Modum og Karen Hansdt. f: 1813 i Hole. Kjenner noen til disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Bakke G. Hole bygdebok : bygda og folket . B.1 . Bosettingshistorie i Årnesfjerdingen. Hole 2001:”I 1841 delte Paul Paulsen Fekjær sin del av Fekjær i to like deler, og året etter (1842) solgte han nordre del (Fekjær nordre, seinere bnr. 3) til hjulmaker Nils Andersen fra Storøya for 350 spesidaler, mens han selv beholdt søndre del (Nerigarden, seinere bnr. 5).Nils Andersen (f. ca. 1810) var fra Krogsrud på Modum, og kom som ung gutt til Storøya hvor hans eldre bror Erik (f. 1801) var hjulmaker i Ole Jørgensen Rytterakers verksteder. Erik ble seinere gift med Anne Hansdatter Sundvollen, og flyttet til Ellingsrud i Aker, hvorfra han reiste rundt i bygdene og bygde møller og sagbruk. Nils Andersen gikk rimeligvis i lære hos broren og utdannet seg som hjulmaker. Han ble gift med Karen Hansdatter Hundstad (1813–1889), og de fikk åtte barn: Hans (f. og d. 1830), Anne Marie (f. 1833), Hans Andreas (1837–1838), Hans Andreas (f. 1839), Thorvald (f. 1844), Trine (f. 1846), Johan (f. 1848), Johan (f. 1851), Anders (f. 1853, seinere hjulmaker i Øverjordet) og David (f. 1857). I juli 1850 skilte Nils Andersen ut en parsell på cirka 10 dekar, som han solgte til sin svoger Nils Hansen Hundstad. Resten av Fekjær (nordre) ble eid av Nils Andersen inntil han den 12. november 1861 solgte også denne til svogeren for 500 spesidaler. Ifølge skjøtet beholdt den tidligere eieren bruksrett til 2 dekar jord og ei stue. Ved folketellinga i 1865 var han husmann med jord og hjulmaker, og satt i sin stue på Fekjær med kona Karen Hansdatter (53) og barna Trine (20), Anders (13) og David (9). De hadde ingen husdyr, og utsæden var 1/8 t. bygg og 2 t. poteter. Nils Andersens alder ble da gitt til 50 år, noe som åpenbart er feil. Da sønnen Hans ble født i 1830, var Nils soldat. Han var trolig født cirka 1810.”Ole Jørgensen Rytteraker (1776?1842) fra plassen Hungersholt var en lokal analfabet og gründer. Han begynte som røyert, rorskar, på føringsbåter på Tyrifjorden, snart eier av egen føringsbåt. Med dette som utgangspunkt spekulerte han i skog før 1805, omplasserte fortjenesten i jord før Napoleonskrigen, kjøpte Rytterager i 1805. Barkebrødtidene og inflasjonen under Napoleonskrigen da pengeverdien falt dramatisk, gjorde investeringer i gårdsbruk gullkantete. Matprisene steg, inntjeningen var god og gammel gjeld ble nedskrevet av inflasjonen. Også etter krigen fortsatte han med heldige spekulasjoner og bygde opp et lite imperium med nabogårdene Storøya og Øvre Borgen som kjerne, herunder etablerte han Tandberg Brug med mølle, sagbruk, stolfabrikk og landhandleri.På Rytterager/Storøen etablerte han en mangesidig håndverksindustri som omfattet teglverk, kalkverk samt båtbygging og industriell produksjon av sleder og vogner(karjoler). Barnebarnet skriver: ”Han skal ha vært den første i Hole som i større stil organiserte håndverkere til produksjon av vogner og sleder. Med hovedbase på Rytteraker, og med bruk av husmenn både der og på Storøya, ble karjoler og sleder produsert. Det ble sagt at han knyttet til seg ungdom han trodde på, sørget for opplæring, og gav dem gode husmannsplasser til bruk. Noen var snekkere, noen smeder, én maler, én hjulmaker, og én arbeidet med lær og skinn. , som han startet med hjelp av sine husmenn (hvorav mange var utlærte håndverkere) hadde tradisjoner i Hole. Men det synes som at Ole Jørgensen Rytterager var den første som satte produksjonen i system og skapte en liten industri ut av det.”Det var neppe snakk om håndverkene med svennebrev, heller ikke om tradisjonelle bygdehåndverkere. Man kan heller tale om noe i retning av spesialarbeidere. I 1835 var det 23 husholdninger med ca. 40 arbeidsfolk på de tre gårdene, i alt ca 140 personer. Nils Andersen med familie må ha utgjort en av disse husholdningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Liv Løvtjernet

Tusen takk for mye interessant historie og opplysninger Leif Kåre! Nå har jeg kommet litt lenger, takket være deg, og nå skal jeg lete videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.