[#35999] Henrik Ibsens etterslekt

[Gjest Andreas Snildal]

Nå som vi går inn i det store Ibsen-året tenkte jeg det ville være på sin plass med et tema om Henrik Ibsens slekt, nærmere bestemt hans etterkommere. Til min store overraskelse ser jeg at det både finnes et tema om dikterens nattbordslampe og et tema om Terje Vigens påståtte eksistens, men ikke om Ibsens etterkommere.Aftenposten har i dag (14.01) en fin reportasje om Ibsens etterkommere fra ekteskapet med Suzanna Thoresen [url="http://www.aftenposten.no/kul_und/article1197738.ece>Lenke (i papirutgaven er det også en liten slektstavle). Men som de fleste sikkert vet, hadde Ibsen også en sønn født utenom ekteskap fra tiden som apotekerlærling i Grimstad, Hans Jakob Henriksen. Arkivverket har en fin artikkel på sine nettsider om om Ibsens tid i Grimstad, hvor blant annet Hans Jakob Henriksens etterkommere er behandlet:

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hei Andreas :)Du skriver at : ' Til min store overraskelse ser jeg at det både finnes et tema om dikterens nattbordslampe' etc.Dette var da ikke noe nytt for deg, da du hadde flere tilsvar i mitt innlegg om Henrik Ibsens nattbordslampe?Ha et godt Ibsen år.*Smil* fra Rigmor

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Hvorfor er dette så interessant da? Når det gjelder Ibsen så er det vel hans liv og hans diktning som interesserer.Når det gjelder etterslekt så er vel dette ikke interessant annet enn for familien. Og er det snakk om barnebarn og oldebarn så kan vel dette være nålevende personer som ikke skal omtales her.Emnet egner seg kanskje bedre for Sjå og Høyr.Vennlig hilsen Helge

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Jeg sier meg enig i Helges inlegg.Det er for nære vår tid, og ingen slektninger har så langt søkt etter noe i forbindelse med Henrik Ibsen.Legger inn linken til Ibsens nattbordslampe.Lenke*Smil* fra Rigmor

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Jeg er enig i at spørsmålet om Henrik Ibsens etterslekt nok grenser mot hva som er tillatt her i forumet, jf. reglementet og debattleders tidligere kommentarer.Men det må da være legitimt å interessere seg for Ibsens slekt, så la oss slippe tåpelige kommentarer som at emnet egner seg bedre for Se og Hør. Det må da være irrelevant om folk er interessert i kong Salomon eller Jørgen Hattemaker.DTH

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hans forfedre burde vært av større interesse spør du meg.*Smil* fra Rigmor

[Gjest Andreas Snildal]

Dette var uventede reaksjoner.Rigmor: hvis du leser hele setningen, ser du at overraskelsen ligger i at temaet Ibsens etterslekt ikke har vært diskutert tidligere.Helge: jeg synes Ibsens liv og diktning er interessant. Jeg synes også det ville vært interessant å vite hva som skjedde med to av hans barnebarn. Dersom dette ikke interesserer deg, trenger du ikke å lese temaet, enda mindre å skrive et innlegg hvor du gir uttrykk for dette.Jeg spør om hva som skjedde med de to av Ibsens barnebarn, født henholdsvis i 1876 og 1890. Jeg anser det som tvilsomt at disse er i live og omfattes av forumets regler.

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Beklager at jeg ikke var mer våken Andreas. *Smil' Rigmor

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg synes Helge Bjerkevolls kritikk av Andreas Snildal (innlegg 3) er urimelig, og med referansene til Se og Hør nærmer den seg det flåsete. Det må være legitimt å interessere seg for vår største dikter Henrik Ibsens etterkommere, selv om man ikke tilhører slekta. Andreas har lagt inn en lenke til Statsarkivet i Kristiansand, der Roger Tronstad har en meget lesverdig presentasjon av Ibsens tid i Grimstad og hans etterslekt på Sørlandet. Er også dette noe som heller hadde passet i Se og Hør?

[Gjest Inger Eide]

Jeg klipper og limer fra noe jeg har liggende på PCen. Dette er hentet fra nettsider, finner dem ikke i farten. Dette er jo historie nå så det passer ikke så godt i 'Se og hør' går jeg ut fra. Jeg har flere sider også om farsskapssaken og Ibsens uvillighet til å betale bidrag for barnet han hadde med Else Sophie Birkedalen.Henrik Ibsen og Else Sophie Birkedalen.Else Sophie døde i 1892, både hun og sønnen levde på almisser og understøttelse fra fattigvesenet. De bodde sammen i følge folketelølinger. Henrik Ibsen og Else Sophie Jensdatter Birkedalen var henholdsvis 18 og 28 år da de ble foreldretil Hans Jacob Henrichsen Birkedalen.i 1846.. Han ble smed og giftet seg tre ganger Hans Jacob og Mathilde gift 1876 sønnen Jens man vet ikke mer om han. Hans J og Trine Marie i 1882 datteren Marie, men begge dør etter noen dager av barnekopper. Hans Jacob og Gurine: Sønnen Ole i 1884. døde av kramper noen dager etter fødselen. Sønnen Isak i 1885 død 1888 av bronkitt. Datteren Inga Hansine i 1888 omkom på emigrantskipet Norges forlis i Atlanteren i 1904. En som reddet seg dengang var Herman Portås, 19 år gammel. På skipet var det 727 + 68 passasjerer, 143 + 24 reddet. Skipet gikk på skjæet Rockall etter tre dagers seilas. ”Fruen fra havet” kom ut i 1888. Datteren Gunda Elise i 1892 død 1896 av lungebet. Datteren Jenny i 1896, død i 1922, ugift, av lungetuberkulose. Ida og Hans Jakobs eldre dager I mange år fikk Ida og Hans Jakob økonomisk støtte av fattigvesenet i Vestre Moland, særlig til bolig. I april 1897 fikk han 4,50 kr til å kjøpe ved. I 1900 fikk han 7 kr for å kjøpe sko til døtrene. Enkelte ting ble ikke innvilget. I august 1896 fikk Hans Jakob avslag på en søknad om støtte til å bygge smie og kjøpe kull og jern. Det finnes flere opplysninger om Hans Jakob og familien i Lillesand kommunearkiv i arkivene etter fattigvesenet og skolevesenet i Vestre Moland. Hans Jakob finner vi i folketellinga 1900 for Vestre Moland. Han var fortsatt smed, og bodde i fattighuset på Lundemoen sammen med kona Ida og de to døtrene deres, Inga Hansine og Jenny.IE

[Gjest Inger Eide]

Beklager manglende tegnsetting. Men oppsettet jeg hadde ble forandret ved overførsel hit.Dere får ta det som det er. IE

[Gjest Inger Eide]

Fra disse sidene har jeg hentet opplysningene i innlegg 10. Lenke Vennlig hilsen IE

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Jeg legger meg flat og beklager at mitt innlegg fikk en utforming som med god grunn kan oppfattes som flåsete. Men jeg tror nok Andreas tålte den. I alle fall når en ser han selv kan ta en spøk. (ref.innlegg 11 om Ibsenlampa og Las Vegas).Når jeg snakker om etterslekt så mener jeg ikke den nære familie som lever i ens samtid og som selvsagt er en del av kunstnerens liv. Dette hører selvsagt med i en Ibsenbiografi og er en viktig del av vår historie som selvsagt må diskuteres.Men når det gjelder senere generasjoner ('etterslekta' :-)) så kan jeg ikke se at den er så viktig i forbindelse med Ibsen uten at det gjelder ting disse har gjort som knyttes til den store kunstneren.Til Inger: Dette hører selvsagt ikke til i S&H, dette er jo Ibsenhistorie.Selvsagt kan en diskutere alt omkring Ibsens barn ja kanskje også noen av hans barnebarn som en del av historien rundt Ibsen. Men går en så videre utover det så kan jeg ikke forstå at dette er interessant for andre enn familien, eller?Jeg ser nå at dette kan bli en interessant tråd som kan belyse ting omkring Ibsen, så se på min deltagelse som en parantes.Vennlig hilsen HelgePS: etter akkurat å ha sett åpning av Ibsenåret på NRK, så skjønner jeg at Ibsen opptar mange.

[Gjest Synne Strømsøe]

I forbindelse med jubileet har jeg oppdatert meg på Ibsen, synes det er veldig viktig med biografidelen av en forfatters liv når man skal se og prøve å forstå stykkene. De omtalte etterkommerne er relevante for dette forum, men var kanskje ikke så viktige for Ibsen selv - beholdt han noen kontakt med barnemoren og sønnen utover barnebidraget?En annen slektssammenheng som er vel så interessant er påstanden om at hans far var en annen enn Knud Ibsen - hva vet man om mannen, og hvor mye er det i påstanden? Jeg leser at ryktet var noe som også ble presentert for Ibsen som barn, det må ha gjort et voldsomt inntrykk.

[Gjest Aslaug Andersen]

Dette har egentlig ikke noe med Ibsens etterslekt å gjøre, men fikk bare lyst til å nevne at Herman Portås, som Inger Eide nevner var med på emigrantskipet Norge i 1904, kanskje er bedre kjent som Herman Wildenvey. Jeg har sett noe om at det gikk over 30 år før han greidde å skrive om det han hadde opplevd ved forliset.

[Gjest Inger Eide]

Til Aslaug. Ja, jeg burde nok ha nevnt at Portås ble til Wildenvey. Gjorde det i et annet tema der det var snakk om emigrantskip til USA. Selv om dette ikke har noe med Ibsen å gjøre, vet du hva Wildenvey har skrevet om forliset og hvor jeg kan finne det? Vennlig hilsen IE

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Slekt og forfatterskap: Da Ibsen kom til Grimstad som tenåring var hans tremenning gift med en av byens fremste borgere (Cathinka v.d. Lippe/Morten Smith Petersen). Det er sagt at den unge lærlingen ikke ble invitert hjem til sin slektning noen gang. Det kan vel ikke utelukkes at genealogi kan kaste lys over elementer i diktning. - Jarl -

[Gjest Leif Kåre Solberg]

La meg, via en lang omvei, få prøve å lede denne debatten inn på nok et sidespor:Det er grunn til å mene at først og fremst det vanskelige farskapet til Hans Jakob Henriksen, og også tanken på Else Sophie sammen med andre menn og hennes fristende atferd gjenspeiler seg i 'Den Grønklædte' og hennes avkom i 'Peer Gynt'. Temaet om utroskap tas også opp i andre av hans skuespill, bl.a. Gjengangere. Det er også mulig at inntrykket fra hans egne erfaringer ble styrket av ryktene omkring hans eget opphav.Else Sophie Jensdatters fortellinger om sin bestefar, bondeopprøreren Christian Lofthus, ser ut til å ha bidratt til Ibsens radikalisering. En ting var at han skrev den tannløse skissen 'Fangen paa Agershuus'. Et viktigere politisk uttrykk var at hans første handling da han våren 1850, mens thranitterbevegelsen var på opptur, kom til Christiania for å gå på Heltbergs Studentfabrikk. Før fengslingen, underskrev han, sammen med medelevene Bjørnstjene Bjørnson og Aa. O. Vinje, på oppropet til forsvar for den dansk/norske internasjonale revolusjonære forfatteren Harro Harring. Så langt jeg vet er dette den eneste gang hvor disse tre har stått sammen i en sak. Sannsynligvis deltok også alle tre i de samtidige demonstasjonene. (Gjerdrum JH. Oplysninger om Demonstrationen til Fordel for Harry Harring. Morgenbladet 1850, nr. 720) Harro Harring var en dansk/norsk internasjonal revolusjonær og forfatter som hadde fått satt opp det anti-rojalistiske syngespillet: ”Testamentet fra America”. Dette ble han dømt for, stykket tatt av plakaten, og i følge kgl. Resolution af 27. Mai 1850 ført som arrestant til København og herfra i et engelsk Fartøy brakt til Hull.Ved siden av at Ibsen ble opptatt av Lofthus tragiske skjebne og ble politisk radikalisert er det også visse genealogiske sider ved fortellingen om Lofthus som kan ha bidratt til å forme hans syn på kvinner og på samfunnets kvelende konvensjoner.Ibsen kan ha kjent historien fra både Else Sophie og fra Henrik Wergeland: ”Almuestalsmanden Christian Jensen Lofthuus samt Almue-Urolighederne i 1786 og 87 i Nedenæs Amt”. Legg for øvrig merke til Wergelands kildekritiske genealogiske metode!”Ministerialbogen Nr. 2 her ved Østre Riisøers Kirke viiser paa Fol. 10de Side 2den, at et Qvindemenneske ved Navn Tarjer Kittelsdatter, som var vestenfra, har den 15de Maji 1750 havt eet u-ægte Drengebarn her til Daaben, som blev kaldet Christian, hvis Barne-Fader efter hendes første Tilstaaelse skulde være en Jens Jenssøn, men da Barnet var kommet i Kirken forat døbes, og min Formand Sl. Hr. Samuel Stub havde Mistanke, at ei den rette Barne-Fader var navngivet, sendte han een af Fadderne, nemlig Torbjørn Eegaas, til den syge Moder forat tilholde hende at gjøre en sandfærdig Bekjendelse, da hun sagde, at een ved Nafn Falch var den rette Barne-Fader. Af dette u-ægte Barns Faddere leve endnu 2de her paa Stedet, nemlig Konen som bar det, heddende Kirstine Dahlen, og Pigen, som stod hos, kaldet Guri Eegaas, som begge vidste nøiagtig at berette mig dette Anførte om Sl. Hr. Stub. De øvrige Faddere ere borte; thi Torbjørn Eegaas er død, Tallach Torjussøn Revbaasen, en Vesterlænding, er hjemreist, og Boel Maria fra Bamble er ligeledes taget hjem efter de her endnu levende Fadderes Forklaring, hvilket og Moderen med sit lille Barn, saasnart Helbreden tillod samme, gjorde, hvilket hermed bevidnes.Østre-Riisøer den 25de Mai 1787 af Claus Juell, Sognepræst til østre Riisøers og Sønneløvs Menigheder.Mellem disse, tydeligt nok af Embedsmændenes Had gjennemstukne, Linier og Anmeldelsen om hans Død, finder jeg der er en vis rystende, skjæbnespunden Forbindelse. De danne to corresponderende Yderpunkter for en Tilværelse, som maa have været fuld af Ulykke. Et Liv af Kamp og Lidelse maa have lagt imellem dem. Rækken af dets Blade begynder med hiin Daabseddel, og slutter med denne Dødsanmeldelse, som her gives en anticiperet Plads, fordi de synes at staae i et saadant Forhold af Fatalitet til hinanden, og at være begge den samme Skjæbnerings i hinanden løbende Ender.” LenkeIver Mosvold, har gitt tidligere gitt en referanse til ”Tønsberg/Risør-Falckene”. Lenke Hvilken Falch i Risør kan ha vært kandidat til det reelle farskapet?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Beklageligvis fikk jeg kopiert med meg et innlegg til en annen debatt. Den relevante delen begynner halvveis nede med ”La meg, via en lang omvei.”

[Gjest Aslaug Andersen]

Innlegg 16, Inger Eide: Wildenveys beretning utkom i 1937, 33 år etter forliset, men jeg har ikke greid å finne ut hva han har kalt den. Det nevnes i opplysninger om dampskipet 'Norges' forlis på internett, og det er også nevnt at han ikke husker alt så lang tid etter,men det menes at mye av det stemmer. Jeg håper at du kan finne noe om det i evt. biografier om Wildenvey.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Noko av det som er skrive om D/S Norge på internett, er det eg som har laga, og der er det fleire sitat frå Wildenvey. Det er òg eg som har skrive at han ikkje hugsa alt like godt. Dessutan trur eg han tok litt godt i om si eiga rolle. I forhørsreferatet av han som var sjef om bord i den livbåten, er ikkje denne nordmannen nemnd med eit einaste ord.Diverre har eg gløymd å ta med namnet på boka til Wildenvey i kjeldelista mi i den 'boka' eg laga av artikkelen på internett. Men eg hugsar eg fann skrivet hans i ei samling erindringar eller noko slikt; altså som del av ei større bok. Dei har den heilt sikkert på alle bibliotek, i alle høve hadde dei den her i Arendal. Og det er nok rett at den ble gjeven ut i 1837 eller der omkring.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Her er forresten adressa til artikkelen min:http://home.online.no/%7Efndbadm/norge.htm

[Gjest Inge Flatmoen]

Henrik Ibsen (1828-1906) og Suzannah Thoresen (1836-1914) hadde sønnen Sigurd Ibsen (1859-1930), som ble gift med Bergljot (1869-1953), datter av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Reimers (1835-1934).De hadde tre barn; Tancred Ibsen (1893-1978), som ble gift med skuespillerinnen Lillebil Monrad-Krohn (1899-1989), Irene Bille (1901-1985) og Eleonora (1906-1978).