[#36003] Hallvard Jonsson g.m. Ølversdatter og fedrene deres

[Gjest J H Hammer]

I temanr. 33290 har det vært en interessant drøfting av informasjon om Smør-slekta. Jeg kunne tenke meg i dette temaet primært å reise og drøfte spørsmål knyttet til Hallvard Jonsson Smør og kona, samt fedrene deres. Jeg starter med Hallvard. Om han betrakter jeg som fakta at han var:- Far til Jon Hallvardsen (Smør) - Gift med en søster av Svale Ølversson - Bror til Thorgaut Jonsson til Evje (som brukte Smør-våpenet)Hallvard Jonsson er ikke sikkert bestemt i samtidige kilder. 1. Bakkevig regner i Sunnhordalandsslekter Hallvard Jonsson, fehirde i Oslo som Hallvard Jonsson Smør. Det samme ser det ut til at Anders Stølen gjør i NST i artikkelen om ”Blindheim-ætta og Smør-ætta”. 2. Leistad skriver i NST ”De tre Hallvard’ene”, at Hallvard Jonssen Smør verken er den samme som Hallvard Jonssen på Haga i Nannestad eller Hallvard Jonssen/Jenssen Næpa. Leistad synes å ta feil i et viktig premiss for slutningen, nemlig at Hallvard Jonssen på Haga ikke hadde livsarvinger. Han hadde ganske sikkert en sønn Harald. Han hadde også en arving Ragnhild, dermed antar jeg at både Ragnhild og Harald er barn av denne Hallvard. Denne Hallvard hadde en sjakktavle i familievåpenet, og ikke leopardhodet. Kan det likevel hende at Hallvard også var far til Jon og Hallkjell?Jeg finner ikke noe belegg for påstanden om at Hallvard Jonsson (Smør) skal være H J fra Haga i noen kilde, mens våpenskjoldet taler i mot at så skal være tilfelle. Skal påstanden ha særlig verdi, bør et rimelig kildemessig belegg være kjent.Er det noen som har noen begrunnede hypoteser til evt. å kunne bestemme den aktuelle Hallvard i kildene?

[Gjest Jan pedersen]

hallvard Jonsson. Jeg har noen utskrifter på dette. Kaqn du sende meg e-mail adressen din, så kan jeg prøve å skanne disse til deg ??? Jan.P

[Gjest Lars Løberg]

Dette er en krevende problemstilling. Jeg tror ikke du kan avfeie Leistad så enkelt som du gjør i åpningsinnlegget ditt. Hva med å dokumentere at Hallvard Jonsson på Haga vitterlig hadde sønnen Harald?

[Gjest Lars Løberg]

Dette er en krevende problemstilling. Jeg tror ikke du kan avfeie Leistad så enkelt som du gjør i åpningsinnlegget ditt. Hva med å dokumentere at Hallvard Jonsson på Haga vitterlig hadde sønnen Harald?

[Gjest J H Hammer]

Jeg mener å ha sannsynliggjort det i tema nr 34501.Lenke

[Gjest Jan Pedersen]

Hei ! Jeg glemte min adresse :annlroe@online.no, Jan.P

[Gjest J H Hammer]

Jeg har tilgang på en artikkel som sto i Tønsberg Blad 10. nov. 1973. Her er en lang slektsrekke, hvor Hallvard Jonsson plasseres som en etterkommer i rekken Hallkel Huk på Blindheim, Jon Skalp, Hallkell Jonsson, Ragnvald Hallkellsson, som hadde en Hallkell Jonsson som sønnesønn. Det skrives at Ragnvald var sysselmann på Follo.'Ragnvalds sønnesønn Hallkel Jonsson synes å ha hatt to sønner - Jon (født ca 1280),stamfar til slekten Smør, og Hallvard. Den sistnevnte ble gift med en søster av Svale Qlversson, trolig en søsterdatter av Tord Bonde Erlingsson i Agaten, Oslo. Deres sønn Hallkel var født ca 1320.'Hvor mye sannhet det er i dette, er ikke godt å si. Noen kildehenvisninger har ikke jeg tilgang til. Men det må i alle fall være feil at Hallkell Jonsson skulle være far til Hallvard, gift med Svale Ølverdatters ene søster, siden Hallvard regnes som bror til Thorgaut Jonsson, som førte Smør-våpenet?

[Gjest J H Hammer]

Ja, dette ble som ventet ikke 'all verdens'. En ny hopotese er formidlet i (7), uten at belegget er kjent. Tilsynelatende er det også en feil i hypotesa, gitt at Thorgaut og Hallvard var brødre.I (4) savnes et belegg for at Hallvard Jonsson på Haga hadde sønnen Harald. Det er vist til i (5). En støtte til vurderingen hadde vært fint å få, eventuelt påvising av svikt.Så lenge Hallvard Jonsson på Haga hadde et helt annet våpenmerke enn Smør-slektas leopard-hode, er neppe denne kritikken av dette punktet i Leistads artikkel produktiv i forhold til gransking av Smør-ætta.

[Gjest J H Hammer]

Om datteren til Ølver, som var gift med Hallvard (Jonsson), kjenner jeg ingen opplysninger. Leistad viser i ”Om ættene Rømer og Smør…” i NST, at hun hadde en søster som ble mor til Otte Rømer, og en bror Svale Ølversson. Rømerne og Smør-ene ble da i slekt via Ølver.Broren Svale var sysselmann på Hålogaland i 1350-årene (DN IV nr 376), eide Sjøhus i Galgen i Bergen – og Otte Rømer etter ham (DN I nr 518), eide gårder i Østfold som nevøen Hallkjell arvet, kjøpte gårder i Østfold (DN III nr 280) – i Frogner Sogn og på Romerike (DN I nr 354) og kjøpte et laksefiske i Sokndal i Ryfylke (RN 6 nr 529).I RN er flere brev nevnt hvor det går fram at Hallkjell Hallvardsson avhendet for brotsverket sitt til kong Håkon [VI Magnusson] alt det godset som han hadde arva etter morbror sin (Svale) sønnafjells i Noreg. Agmund Berdorsson Bolt la ut for Hallkjell, og fikk et laksefiske sør og nord for Lindesnes, og skjøte på Fresjer, Støttvik, Løken, Botner, Rosnes, Tharaldtrudt, Grefsrød, Øre og Mjelløs i Rygge sokn, Dale og Ørebekk i Onsøy, kverner og kvernstøe i Moss, og løsøre.Når det står at han avhendet det gods han hadde arvet sønnafjells, åpner det for den tolkning at han også hadde arvet gods av Svale nordafjells.Hvem var så Ølver? Om det har jeg ikke sett noen påstander. En eneste Ølver er nevnt som kjøpmann i (sammendraget i) to diplomer fra ca 1300 (XIX 416 og 418). Navnet er skrevet Oliuer på fransk. Alv og Alf ser ut til å ha bli oversatt likedan, og forekommer ganske hyppig mellom 1250 og 1350. Olve er en nærliggende navneform. Likedan Tolv. Jeg har ikke funnet noen tilknytning til eiendommer Svale hadde.Svale ”spredte” seg godt, men sjøhus i Bergen tyder vel på vestlandsk eller nord-norsk tilknytning. Som sysselmann på Hålogaland holdt han rimeligvis til i Bergen? Når Svale kjøpte en del, og hadde gårder i Østfold, kan det kanskje indikere at Ølver hadde tilknytning der?Hvilke hypoteser fins om Ølver?

[Gjest J H Hammer]

For å 'ruste' meg til et forsøk på en videreføring av diskusjonen om hvem Hallvard Jonsson Smørs far var, har jeg gjennomført mange elektroniske søk i kildene.Uten å antyde noe i dette spørsmålet, har jeg kommet over 'Smør'-navnet i noen, for meg, nye diplomer. Det for meg mest interessante er Iver Smørhatt i DN 1 nr 619 (14.5.1409). Han kan være den 4. mann til Christine Toraldesdatter (som ble kalt Smørhette).I DN 21 nr 232 (15.8.1404, Krokstad i Rygge!)er en Toralder Smørhatt nevnt. Christine var datter av en Toralde Sigurdsson (n 1388 og 1397), som vel da er samme mann?Hvis dette er riktig, forklares plasseringen av Smør-våpenet i epitaphiet fra Brønnøy kirke til Kirsten Benkestok.Ellers finnes det en Jon Smiorslaga i DN 1 nr 225 (1333) Hval i Sogn(?), som kan være relevant, Eindridi Smiorblindr, DN 15 nr 9, Sandvin (i Hordaland?),12.12.1324, likeså. Det finnes en Tostein Smørlauss i DN 21 nr. 11, men enten er det et sort får, eller så er han vel mer humoristisk? Helst det siste.

[Gjest J H Hammer]

Etter en hel del gransking av gamle kilder (RN,DN) er det bare å konstatere at verken Hallvard Jonsson Smør eller faren Jon Smør er sikkert identifisert.Når det gjelder Hallvard Jonsson Smør, så har flere forfattere regnet denne som Hallvard Jonsson Haga, fehirde i Oslo. Leistad har imøtegått dette i artikkelen De tre Hallvard’ene”. Han påstår at Hallvard Jonsson Haga døde barnløs. Jeg har vist at dette neppe er riktig. En Ragnhild arvet etter Hallvard Haga (DN II 439, ikke DN V 286! som det står i nevnte artikkel). Men Leistad overser dermed DN V 286! hvor det framgår at Harald Hallvardsson den 29. jan 1376 makeskiftet hele Rovol i Nord-Lem i Holter i Nannestad med Gunnar Smidsson mot Trugstad, som Harald så bygslet til Gunnar Saltkarl. Av DN II nr 447 (stadfestelse 4.mars 1377 av en gave til Mariakirken for Hallvard Jonssons sjelefred, omtalt i DN II 439) går det fram at avdøde ærlig mann, herr Hallvard Jonsson hadde eid de 6 mb jord i Rovol, som senere ble gitt Mariakirken for hans sjelefred. Jeg antar at Harald Hallvardsson var Hallvard Jonssons Hagas sønn. Og at han da var far til både Harald og Ragnhild. Et av Leistads viktigste argumenter bortfaller dermed. Et annet motargument består, nemlig at våpenmerket til H J Haga ikke er Smør-ættas våpenmerke, men en skakktavlet bjelke. Siden det bare er kjent at Hallvard Smør’s bror Thorgaut og etterkommere benyttet Smør-våpenet, kan vi neppe av våpenbruken forkaste at Hallvard Haga skal være av Smør-ætta. Hallvard Haga ”passer” rollemessig som Hallvard Smør. Hallvard Næpa skal ha dødd barnløs.

[Gjest J H Hammer]

Når det gjelder Hallvard Jonsson Smør’s far Jon, blir selvsagt situasjonen enda vanskeligere. Flere hypoteser og påstander foreligger a) Det ble gitt jord for en Jon Smør i Skæppæimom i Jalund i Ytre Borgesyssel. Vigerust mener denne Jon Smør var død ca 1350. b) To tveiteleiger i Myklebust i Nordfjord var gitt ’kirkiu firir sal jons smøra’. Gave til Olden prestebord. Denne Jon Smør var død 1328 eller før. c) Munch med flere har regnet gjaldkjeren Jon Ragnvaldsson som far til Hallvard Jonsson Smør.Hypotese a. Den synes mest nærliggende, bokstavelig talt. Etterslekt til Hallvard J Smør eide i Råde. Men Smør-eiendommer i Rygge og Onsøy kan like gjerne ha kommet til Smør-slekta via far til Svale Ølversson. Siden også Thorgauts etterslekt eide Evje i Østfold, har nok enten Jon Smør eller ektefellen hatt sterk tilknytning til Østfold. Koht har kategorisk avfeid noen sammenheng med Jon Smør i b. Det savner jeg belegg for. Jon Smør i b kan, gitt at a) er riktig, være en kandidat som farfar til Jon Smør i a).Hypotese b. Jon Smør i b synes å være minst en generasjon eldre enn Jon Smør i a. Hallvard er antatt født ca 1310, og Jon i b død før 1328. Jeg er ikke kjent med noe separat belegg for at Jon Smør i b skal være far til Hallvard J Smør. Selv om Jon Smør i b antakelig ville være en gammel far til Hallvard, synes det tidsmessig mulig. Smør-navnet er dessuten noe utbredt på Nord-Vestlandet i eldre tid (Jon Smørbalte, Jon Smør og Ingeborg Smørkollzkona i Nordfjord). Dessuten fins stedsnavnet Smørshamn på en øy i Frøysjøen, like ved Bremangerlandet. I følge W. Brandt har en sorenskriver N. Andersen på Færøyene skrevet et verk Færøyene 1600-1709. Her heter det ”den gamle berømmelige Slægt Smør, som hørte hjemme i det Bergenhusiske og havde havt Jord på Færøerne siden Landnaamstiden; Grimur Kambans Sønnesønn var Torolf Smør”. Er dette riktig, må de eldre Smør-røtter søkes andre steder enn i Østfold. Jeg vil derfor, i motsetning til Koht, tippe at det er en sammenheng mellom Jon Smør i a og b. Det er et faktum at i Smør-godset var det betydelige eiendommer på Færøyene og på Shetland. Men disse kan ha kommet til slekta via inngifte og arv og sorenskriverens informasjon være lite pålitelig.Hypotese c. P A Munch med flere har holdt denne hypotese for å være riktig. Leistad hevder at dette ”ivertfall ikke er tilfelle”. Noe godt belegg for at påstanden ikke er riktig har ikke jeg sett. Men i en bok med våpen fra 1700-tallet skal det hete at Otte Ragnvaldsen førte Smør-våpen. (Det kan være en sammenblanding med våpnet til Jon Svaleson Smør). Men Jon Ragnvaldsson gjaldkjeren førte ikke samme våpenskjold som Torgaut Jonsson Smør. Og han synes som en svært gammel far til Hallvard, hvis Hallvard ble født ca 1310. Men det er noen ”pussige” sammenfall hvis hypotesa ikke er riktig. Gjaldkjeren ga gods i Bremanger og Askrova til Munkeliv. Dette er hhv nord og sør for Smørhavn. Det ble også gitt for sjelemesselesing for Jon Smør til Olden prestebord (ca 1328). En Jon Ragnvaldsson, noenlunde samtidig med Jon Smør i a, knyttes til Rakkestad i Indre Borgesyssel. Disse forholdene kan både være tilfeldige, eller det kan skyldes at de var i slekt og derfor knyttes til steder nær hverandre uten at det må være tale om samme person. Hvis hypotese c er riktig, er det nærliggende å tro at både de ”eldre” og ”yngre” Jon Smør og Jon Ragnvaldsen er de samme personer. I så fall er Jon Smør i a fetter til Jon Hallvardsen Smør.Mange av de ovenstående opplysninger er gitt i følgende web-debatt: Lenke

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

12: 'Men i en bok med våpen fra 1700-tallet skal det hete at Otte Ragnvaldsen førte Smør-våpen. (Det kan være en sammenblanding med våpnet til Jon Svaleson Smør). Men Jon Ragnvaldsson gjaldkjeren førte ikke samme våpenskjold som Torgaut Jonsson Smør.'Kjennes våpenet til Jon Ragnvaldsson, da?

[Gjest J H Hammer]

Jeg har ikke registrert innlegg 13 før i dag. Hvorfor jeg ikke har fått varsel i e-posten vet ikke jeg.Etter å ha lett litt, har jeg funnet kilden til påstanden min. Det er i artikkelen i NST av Anders Stølen kalt Blindheim-ætta og Smør-ætta. Her heter det på side 272: ' Både P. A. Munch og G. Munthe meinte at riddaren og riksråden Jon Ragnvaldsson (ca 1240 - 1328)var far til Hallvard Jonsson. G. Storm hevda derimot at det ikkje kunne vere tilfelle sidan våpenet hans skil seg avgjerande ut frå Smør-våpenet. Asgaut Steinnes nemner dette og seier at det provar ikkje noko.' Jeg har lest dette som en påstand om at Jon Ragnvaldssons våpen er kjent og at det skiller seg fra Smør-våpenet.

[Gjest J H Hammer]

1. I DN XXI nr 1062 fra 1557 beskrives et forlik mellom Erik Ormsson til Vatne og Trond Benkestok til Meløy om deling av Smørs-gods etter Magdalena Bagge, hvor det heter: ”Jtem om det færiske og Hietlændske Gods blive sea fordragne; at Erich Ormsen Skal Nu Her effter Nyde og følge alle fornevnte Færische og Hietlændske godz, med ald Herlighed, Saa Lenge Som Trundt det Hafft og fult Haver og give Trundt aarligen slik Landskyld, som Beviselig er, at Trundt aarligen der ud af gives Haver, Siden Skal fornt: færiske og Hietlænsche gods og Deelis i thoe Lige parter, …” Det shetlandske og færiske godset beskrives ikke direkte som Smør-gods. Men det beskrives heller ikke som noe annet. Det ville vel vært nærliggende, hvis man var klar over at det ikke var Smør-gods, men arvet fra annen familie. Delingen er tydeligvis gjort før forliket nevnt over. 2. I 1541 omtaler Christoffer Huitfeldt Trond Tordsson Benkestok blant annet ved at han ”har en stor Rente på Færø”. Dette er vel neppe arv etter Magdalena Bagge, siden hun døde i 1547? Men hun kan jo teoretisk ha gitt bort gods der mens hun levde og at dommen fra 1557 så har underkjent gaven. Den fastslår jo tydeligvis deling av gods i vesterhavet. 3. N. Andersen beskriver i Færøene1600 – 1709 hvordan Rosenkrantzene hadde arvet sitt gods der, via Margreta Flemming og hennes forfedre. 4. Han beskriver også hvordan Benkestokene arvet der, med henvisning til Samlinger til det norske Folks…, IV, side 592 og 623. Dette er beskrevet i innlegg (12). Påstandene der kan jo synes noe friskere. I alle fall er det vel ikke lett å belegge disse. Er det noen som har bind IV og kan sitere de aktuelle utsnitt? 5. Erlend Endrideson (av Losna-ætta) eide gods på Færøyene. Hans datter Ingegerd, ble så vidt jeg skjønner, arvet av Magdalena Bagge. Hun kan ha arvet gods på Færøyene og Shetland. Den mest nærliggende forklaringen på vesterhavs-arven til Benkestokene ligger vel gjerne her. Er det noen som kan bringe klarhet på dette punktet?