[#36061] Siri Reiersd. Lia, Nes Jernverk, Holt, A-A

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jeg er på leting etter opphavet til Siri Reiersd. Lia (1823-1889) som angivelig kom fra Nes jernverk i Holt. Hun ble i 1848 gift med lærar og kyrkjesongar Svein Gunnarson Lønnegrav som hadde gått på seminaret i Holt. De bodde på garden Straumsnes i Vrådal (om jeg har forstått dette riktig.)Nå har jeg gått gjennom alle tenkelige garder og plasser som kan være aktuelle i bygdeboka for Holt, men uten å finne Siri eller hennes opphav. Flere karer heter Reier, men ingen datter som heter Siri.All erfaring tilsier at det er lett å overse ting, derfor denne forespørselen ut til allmenheten om assistanse. Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Min tippoldemors eldste søster hette Siri (f. 1823), og hun var datter til verksarbeider Reier Olsen på Nes Verk og Karen Helene Johnsdatter. Jeg kommer tilbake til saken etter å ha undersøkt litt mer. Ovenstående har jeg tatt fra hukommelsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er forresten det aktuelle farsemnet Reier Olsen i ft 1865. Han er da bosatt som enkemann hos datter og svigersønn (mine tippoldeforeldre) i Lia: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med en lenke til mens jeg er i gang, for dette er vel den aktuelle Siri Reiersdatter i 1865: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg ta med en lenke til mens jeg er i gang, for dette er vel den aktuelle Siri Reiersdatter i 1865: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff da, jeg har visst fått hikke i systemet... Her er en debatt omkring opphavet til Reier Olsens hustru, Karen Helene Johnsdtr.: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=32976&sok=jon+olsen&startnr=&antall=&spraak=&nr=32&antinnlegg=11#anker>Lenke. Og en debatt om Reier-/Reiersen-familen på Nes Verk er det her:

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Oddbjørn, takk for innspill. Her er det jo en sann overflod av Reier'er. Det er så en stakkar blir litt ør.Nå skal jeg sette meg rolig ned og studere dette. Det hører med til soga at en av døtrene til Svein og Siri het Karen Helene. Det gir vel en pekepinn på at vi takket være deg er på rett vei.Er det Gunnborg som er din tippoldemor? Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er en bråte med Reier'e i området - en sann hodepine for en stakkars slektsgransker! Og ja, Gunnborg er min tippoldemor. Reier ble vanligvis bare kalt Reier Lia, og familiekrøniken (formidlet av min farfar) vil ha det til at familien ikke hadde råd til å skaffe seg hest. Dermed måtte Reier selv være hest, mens sønnen styrte plogen på den lille jordlappen de disponerte (det var jo selvsagt jernverket som eide plassen).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg glemte visst å kommentere hovedpoenget, nemlig at Svein og Siri kalte ei datter Karen Helene. Jeg tror nok det er liten tvil om at vi har med rett dame å gjøre. Det var også ei noenlunde jevnaldrende Siri Olsdtr. (f. 1830) på Nes Verk, datter til en annen Reier Olsen. De emigrerte imidlertid til Amerika, så hun er uaktuell.Så vidt jeg husker, finnes det inn- og utflyttingslister i det aktuelle kirkebokbindet. Antakelig er Siris flytting til Telemark nevnt, slik at vi kan få en endelig identifikasjon. Jeg kan få sjekket det i slutten av uka, dersom ikke andre har gjort et oppslag før det.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Nå har jeg kikket litt i dine 'monologer' og kan ikke si annet enn takk og pris for at du har holdt disse temaene gående.Skulle gjerne ha visst hvilke sider alt dette står på i Holt-boka. Jeg synes det var utrolig tuklete å finne ut av. Hadde navnet Siri Reiersd. Lia, men fikke ikke det til å stemme med noen av Lia-gardene jeg fant i boka. Men nå er jo dette løst. Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke så rart at du ikke har funnet noe i Holts-boka, for det står ikke noe der. Det er riktignok mulig å spore opp noen biter hist og pist, men det er vanskelig å finne den rette ramma disse bitene kan passe inn i.Forfatteren av Holts-boka, Sv. Svensen, var vel - som andre bygdebokforfattere av sin generasjon - først og fremst opptatt av matrikkel(bonde)gårdene med tilhørende plasser. Et slikt 'fremmedelement' som et jernverk bød nok på andre og mer kompliserte utfordringer p.g.a. mye inn- og utflytting (i tillegg til hyppig lokal 'migrering' verksplassene imellom). Nå skal en, til Svensens forsvar, legge til at han har prøvd å nøste opp i noen av jernverksslektene bakerst i boka, men det er mye feil der.Hovedproblemet for en som ikke er lokalkjent, er selvsagt at jernverksslektene i bygdeboka stort sett ikke er knyttet til plassnavn. Dermed vil du f. eks. ikke finne de aktuelle Lia-plassene (som opprinnelig var gått ut fra matrikkelgården Båsland) der. Du vil finne noen Lia-gårder (Vestre og Østre), men de ligger relativt langt fra hverandre - og ingen av dem ved jernverket (selv om Vestre Lia ikke ligger så veldig langt unna).

[Gjest Gunnar Hauger]

Ungkarl og kirkesanger Svein Gundersen (24 år) g. 10/9-1848 m. pige Siri Reiersdatter (24 år), brudgommens føde- og oppholdssted: Lønngraf i Hvidsei, brudens fødested: Nesverk, brudgommens far: Bonde Gunder ??????, brudens far: Værks. Reier Olsen, forlovere: Jens Knudsen og Kjøstol Solberg (Ministerialbok for Holt 1836-1848, folio 249, nr. 10).Siri Rejersdatter, f. 16/4 og døpt 25/4-1823, ektefødt, foreldre: Værksarbeider Rejer Olsen og Karen Johnsdatter Næs Værk, faddere: Anne Olsdatter, Maren Olsdatter, Ole Rejersen, Ole Olsen og Ole Larsen Gangdalen - alle paa Næs Værk (Ministerialbok for Holt 1820-1835, folio 28, nr. 21).Dette er den eneste Siri Reiersdtr. som jeg finner døpt i Holt i perioden 1821-1826.Se ellers denne debatten Lenke I de to nederste linjene i innlegg nr. 60 finner du noen flere opplysninger om Siris far Reier Olsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Der fikk du vel den nødvendige bekreftelsen, Torgeir. Dermed er det unødvendig å lete etter en eventuell utflytting for Siri.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Strålende, karer. Det er som om jeg har stukket hull på en sekk erter. Det bare triller ut;-))Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ligger to ulige ættesoger for Kviteseid på nettet. Den ene er en digitalisert utgave av Torjus Loupedalens gards- og ættesoge fra 1956. Den kan man klikke seg inn på her: [url="http://www.kviteseid.kommune.no/default.asp?uid=907&CID=61>Lenke.Der ser vi at Svend Gundersen Lønnegrav og Siri Reiersdatter Lia hadde disse barna:1. Reinert Svendsen (1849-1941), prest bl.a. i Værøy og i Ringsaker, g.m. Hanna Blom2. Signe Svendsdtr. (1850-1931) gift i Skedsmo m. Karl Bakken. (Etterslekta er ikke nevnt i bygdesoga, bare at de har 10 barn - men ved ft. kan man finne familien på Asakbakken i Skedsmo, og ved. ft. 1900 samme sted.)3. Karen Helene Svendsdtr. (1853-1929), g.m. Tarjei Hansson Nes, Nissedal. De bodde på Kråkenes i Vrådal.4. Gunnar Svendsen (1855-1945), g.m. Anne Jonsdotter, Nissedal.5. Anne Kristine Svendsdtr. (1857-1934), g.m. Jon Kjetilson Fjalestad.6. Johan Svendsen (1862-1939) g.m. Kari Aanundsdotter Røyndal.7. Olaus Svendsen (1865-1945) g.m. Aslaug Saamundsdotter Heggtveit.Også mange av neste generasjon er nevnt.Den andre ættesoga for Kviteseid er her (og hvis lykken står meg bi med lenken, kan man se et artig fotografi av flere av Svend Lønnegravs og Siri Reiersdatters barn og svigerbarn):

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg prøver å legge inn en kopi av bildet her. Billedteksten lyder slik: 'Syskinflokk: Frå v. Signe Karlsen, Gunvor Ståland, Karen Kråkenes, Johan Svendsen, Olaus Straumsnes og Kristine Fjalestad.Signe, Karen (Helene), Johan, Olaus og (Anne) Kristine finner man igjen i lista over Svends og Siris barn i forrige innlegg. Gunvor er vel feilskrift for Gunnar. Gunnar Svendsen bodde nemlig på Ståland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og her er eldstemann i 1900 (den eneste av søskenflokken som ikke er med på bildet): [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00412&gardpostnr=310&personpostnr=1749&merk=1749#ovre>Lenke.Og her er han som ugift teologistudent i Christiania i 1875:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og her er det en del artig stoff om og av Reinert Svendsens sønn igjen, Hans Saron Blom Svendsen (altså sønnesønn til Siri Reiersdatter Lia i tråd-overskriften): Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette ble jamen et morsomt tema for meg personlig. Torgeirs etterlysning av foreldrene til ei dame fra Nes verk - som jeg nok syntes jeg dro kjensel på - men som jeg ikke visste annet om enn at hun antakelig var min tippoldemors søster, førte til at jeg fikk en bråte med nye slektninger i fanget!Etter å ha holdt på noen år i dette gamet, blir det oftest til at man leter etter manglende 8xtippoldeforeldre og nimenninger - så Siri Reiersdatter og etterkommerne blir jo i det perspektivet nærmest som en del av 'kjernefamilien' å regne. Og så var det jo litt spesielt å plutselig oppdage at en av forfatterne og redaktørene av bygdeboka for Sem og Slagen, H. S. Blom Svendsen, var min farfars tremenning. Nettutgaven av det verket har jeg jo lest en god i.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Dette er overveldende. Gleder meg til å vise 'resultatene' til en etterkommer av Siri Reiersdatter. Jeg er på vei til å besøke vedkommende i dette øyeblikk. Takk igjen, så langt. Hilsen Torgeir, som bare er en go-between i denne saken.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt tilleggsinformasjon jeg etter hvert har kommet over om noen representanter for Siri Reiersdatters nærmeste etterslekt. Det var ikke bare sønnesønnen Hans Saron Blom Svendsen som var et skriveført menneske. Et oppslag i Bibsys på hans far Reinert Svendsen viser en relativt lang publikasjonsliste med ganske stor emnespredning (fra folkeliv på Værøy og Røst til menighetspleiens historie i Norge + en mengde om Ringsakers lokalhistorie).Også Sigrid Svendsen (Reinerts datter og Hans Sarons søster - hun var lærer) skrev bøker: om haugianerbevegelsen og litt lokal kirkehistorie fra Vrådal, Romsdal og Skien - men også en biografisk beretning om farens ungdomstid i Skien. Straks jeg oppdaget det, bestilte jeg fluksens et antikvariat-eksemplar av 'Sogneprest Reinert Svendsen: Ungdomstiden. Boken kom ut i 1946, og ble gjenopptrykt i en faksimileutgave av Selskapet for Skien bys vel i 1994. Den vil forhåpentlig ligge i postkassen min om få dager - som et lite lyspunkt blant alle vinduskonvoluttene.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jeg skal bringe dette videre til slekta. Takk for tipset. Hilsen Torgeir.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En aldri så liten oppfølging av temaet - av mer 'anekdotisk' art: Siri Reiersdatters og Svend Gundersens eldstesønn, Reinert Svendsen, satte spor etter seg både som prest og lokalhistoriker. For sistnevnte virksomhet ble han Ridder av første klasse av St. Olavs orden. Ved siden av den lokalhistoriske forfattervirksomheten var han også stifter av Opl. avd. av Fortidsminnesmerkeforeningen (formann fra stiftelsen i 1901 og fram til 1912) og Veldre Historielag (5/6 1931).I tenårene bodde han i to perioder hos moras familie i forbindelse med skolegang (kilde: datteren Sigrid Svendsens biografiske bok om farens ungdomstid - se innlegg 21):1. Vårhalvåret 1860 bodde han hos familien i Holt, dvs. i Lia ved Nes Verk hos min tippoldemor Gunhild Reiersdtr. (der også bestefaren, Reier Olsen Lia, bodde). Han var da elev hos den kjente pedagogen Andreas Feragen på Holt faste skole, som også var øvingsskole for Holt Seminar (der faren, Svend Gundersen hadde studert, da han traff Siri Reiersdatter). Reinert Svendsen uttalte selv om 'Feragen skole': 'Mitt ophold på denne utmerkede skole hadde ikke liten betydning for min fremtidige utvikling'.2. Fra høsten 1861 til sommeren 1862 bodde han hos moras bror, John Reiersen, ved Grimstad (Ytre Bie i Fjære). Han var da elev ved Dahlske skole (realskole, senere Grimstad gymnas). Om religionslæreren der, O. Isaksen, hadde Reinert Svendsen følgende karakteristikk: 'Denne fromme og hjertelige mann forsto som ingen annen å legge katekismens sannheter fram for sine elever'.Ellers ser jeg av Sigrid Svendsens bok at årsaken til at Reinert ikke er å finne i ft. 1865, er at han sannsynligvis på tellingstidspunktet ikke hadde noen fast adresse. Han var da elev ved Latinskolen i Skien, men var i ferd med å skifte losji. Han hadde losji hos fløtningsinspektør Tobias Christensen på Blegebakken (Wergelandsgt. 6), men var blitt kastet ut fordi faren ikke hadde råd til å betale husleien. Forretningsmannen Otto Bärnholdt tok seg så av ham og lånte ham penger slik at han kunne flytte inn på hybelen igjen. Senere flyttet han inn hos Bärnholdt i 'Bärnholdtgården' ('Prinsegården').La meg ellers føye til, siden jeg i innlegg 15 har listet opp Siri Reiersdatters og Svend Gundersens barn, at et navn må føyes til: I 1859 ble datteren Gunborg Marie Svendsdtr. født. Hun døde imidlertid allerede i 1861, bare 2 år gammel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff da! Jeg presterte i farten å gi min egen tippoldemor feil navn i forrige innlegg: Gunborg, ikke Gunhild.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten tilføyelse av mer navnehistorisk art: Sigrid Svendsen skriver følgende:'Svein og Sigrid (dvs. Svend Gundersen og Siri Reiersdtr.) fikk en liten sønn den 27de mai 1849. Da Svein skulle melde ham til dåpen hos sognepresten, Halvor Folkestad, sa han at gutten skulde hete Reier efter sin morfar. Nei, det var ikke den riktige form for navnet, mente Folkestad. Det var Reinert det skulde være. Og efter hans forslag blev han døpt Reinert'.Det bør jo her legges til at den godeste sokneprest Folkestad nok ikke har hatt navneetymologien klart for seg. Reier er nemlig ikke an avledning av Reinert, men av Reidar.