[#36092] Anders Jørgensen Rib (Ormbostad) f. ca. 1621

[Gjest Henrik Ormbostad]

En gammel historie eller overlevering fra eldre tid knytter seg til personen Anders Jørgensen Rib (Ormbostad). Han skal i følge bygdaboka, Tustna før og no, skrevet av Maurits Fugelsøy, være født rundt 1621. Fødestedet er ukjent, men Fugelsøy skriver han kan være dansk. For øvrig er svært lite kjent om personen. Han skal ha vært gift to ganger, i andre ekteskapet hadde han tre barn, Dorthea, Just og Jørgen. De to siste skal være født i 1689 og 1683. Alt i følge Fugelsøy. Navn på ektefelle både i første og andre ekteskap er ukjent. I 1701 står fremdeles Anders Jørgensen som eier av Ormbostad. Han skulle da være en svært gammel mann hvis fødselsåret er riktigNedenfor følger historien som er gjengitt direkte fra ”Tustna før og no”:”Eit sagn, eller ei overlevering frå gamal tid, fortel at det kom ein danske til Ormbostad og vart bonde der. For ei bragd i krig hadde han gjort seg fortent til å få av kongen så mykje jord som svara til 5 spann i Norge. Då dansken hadde vore på Ormbostad eit års tid, fekk han bror sin til å koma etter, da han tykte det var så langsamt på garden. Broren kom og dei delte eigedomen mellom seg heilt likt i to partar. At dette kan ha mykje for seg, syner m.a. at heilt til vår eiga tid har dei store øyane under garden vore delt i to eiger og dei mindre holmane eig dei to Ormbostadgardane i lag. Overleveringa seier at namna på dei to brørne var Just og Jørn, det siste er avstumping av namnet Jørgen. Vidare seier sagnet ar dei var jutar, og det tyder vel på at dei var komne frå Jylland. Vi finn både Just og Jørn som gardmenn på Ormbostad, så det stemmer bra. Med det same skal vi sjå litt på det som er skrive i første bindet av bygdeboka om Nauten, eller Nordheim. Fleire av bruka her ikring låg truleg under denne hovedgarden Nauten. No ser det meir ut til at Nauten lag under Ormbostad den gongen dansken fekk sine 5 sp. jord. I ein arkivpakke i Stadsarkivet i Trondheim, Lokalia Nordmøre, finn ein eit skjøte datert Ormbostad 18/10 1693 fra gardeigaren Anders Jørgensen Rib til Johan Jakobsen Mechlenborg på garden Nauten «der er hans (Ribs) odelsjord og av ½ sp. landskyld. Der finn ein og Anders Jørgensen Ribs våpenskjoldmerke”.Jeg har lenge prøvd å finne ut mer om historien til Anders Jørgensen og hans forfedre, men har ikke kommet noen vei. I forumet har det i det siste kommet fram mye nytt stoff om bl.a Aure og Ertvågøya og jeg håper noen kan hjelpe meg med å komme et skritt videre nå.Hvis noen kunne tatt en tur innom Statsarkivet i Trondheim og lest hva som står i det gamle skjøtet ville det vært supert. Jeg leser dessverre ikke gotisk skrift.Med vennlig hilsen Henrik Ormbostad

[Gjest Bjørn Eide]

Hei. Anders var født i 1621 i Ribe amt. Han hadde tre kjente barn. Dorthea Jørgen f. 1683 og død 1745. Han hadde 7 barn og mange etterkommere. Han er bl.a opphavet til fol i søgarden på Nauten (Nordheim). Hvor min kone kom fra. Just f 1889 Disse navnene er jo fortsatt i bruk på ormbostad. mvh Bjørn

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg kjenner til et skjøte av 9.oktober 1728, hvorav fremgår:Anders Halvorsen Grafaxel og hans hustru selger til verbroder Just Andersen 5 1/4 mrl Jordegods udi gården Ormbostad, som jeg og min hustru Guri Andersdatter har arvet etter hennes avdøde foreldre. Tidligere har min nevnte svoger kjøpt av min nu kones søster Dorthea 5 1/4 og selv arvet 10 1/2 marklag. Så han nu eier 21 marklag http://leskjerv.seria.no/aner/0001/159.htmDenne Anders er bror av min ane Halvor Halvorsen Gravaksel fra Nordskogen i Rennebu.Gården Gravaksel ligger ved den gamle Riksveg fra Ilbru i Rennebu til Kvikne og Østerdalen Holtvegen

[Gjest Finn Oldervik]

Sidan det ser ut som om trådstartaren har meldt seg ut, så er eg så fri å takka dei to som har respondert på opningsinnlegget. Sjølv om det ikkje kjem direkte svar på trådstartaren sine spørsmål, så er det oftast dei små dryppa som til slutt vil vera med å danna ein heilskap.Jordeboka for Nordmøre frå 1661 seier at Ormbostad då vart drive av Peder og Paul og at heile garden høyrde Kongen til. Kongen hadde så pantsett det heile til (Selio?) Marselius som så i sin tur hadde pansett garden til Kristoffer Henden (Trane/Lampe-slekt). Heile skulda på garden var på 42 marklaug. For Nauten (Nordheim) var tilhøvet ganske likt Ormbostad i 1661. Drivarane her heitte Jon og Ivar medan Kongen også her hadde pantsett til Marselius. Her var det Jacob Henden (bror til tidlegare nemnde Kristoffer som no stod for pantet. Samla skuld på Nauten var på 36 marklaug eller 1/2 spann.Frå skjøtet som Leiv Skjerve refererer frå kan vi sjå at den første Anders på Ormbostad måtte ha hatt 4 born i alt. Storleiken på arvepartane i garden viser det. Ein brorpart var nemleg på 10,5 marklag med ein systerpart var på 5,25 marklag. Til saman vert dette 42 marklag, noko som samsvarar med heile skulda på garden. Dei fire var altså; Jørgen, Just, Dorthea og Guri.Vidare viser skjøtet at Anders Ormbostad må ha teke over Ormbostad og Nauten i åra mellom 1661 og 1693 ein gong. Ein grundig gjennomgang av alt tilgjengeleg, aktuelt arkivstoff kan sikkert innsnevra dette tidsromet vesentleg.

[Gjest Henrik Ormbostad]

Trådstarteren har nok ikke meldt seg ut, men det var overraskende og ikke minst hyggelig at noen responderte etter ca. 3 år. Takk til dere alle.I mellomtiden har pantebøkene og panteregistrerene blitt gjort tilgjengelig på Digitalarkivet og dette er svært interessant, også for en amatør som meg.Men fremdeles mangler der endelige gjennombruddet som kan klarlegge hvem Anders Jørgensen virkelig var og hvor han kom fra.Jeg har sett en plass at Anders Jørgensen hadde en søster, Mette, gift med Anders Holberg på Smøla i daværende Edøy prestegjeld. Jeg har ingen kildehenvisninger til dette utsagnet, men kanskje noen kjenner til dette og kanskje også har mer informasjon om opphavet.Jeg har også lurt på hvordan dattteren Guri havnet i Rennebu, det var en tungvindt reise fra kysten av Nordmøre til innlandet i Trøndelag på den tiden. Kanskje noen kan kaste lys over dette. Kan det være noe slektskap eller andre grunner til at Guri havnet der?Et annet spor kan være bruken av fornavnet Just som etter det jeg kan se er sjeldent på Nordmøre. Som et eksempel kan nevnes at Just som fornavn/patronymikon er brukt 21 ganger i tidsrommet 1751 til 1816 i Edøy Prestegjeld. Samtlige har slektskap til Ormbostad og Anders Jørgensen. Er det noen som vet noe om utbredelsen av mannsnavnet Just på denne tiden? Kanskje noen har kjennskap til noen slekter der dette navnet går igjen?Mye tyder på, som Finn sier i sitt innlegg, at det kan ligge mye informasjon i ulike arkiv. Før eller senere må det nok foretas et dypdykk i kildene, men før jeg eventuelt får tid til dette setter jeg pris på all mulig hjelp i dette forumet.

[Gjest Finn Oldervik]

Den tida eg dreiv meir aktiv slektsforskning, gjorde eg ymse notat, - også om Ormbostad. Men eg kan ikkje sjå at eg har notert noko som kastar meir ljos over Anders Jørgensson Ormbostad og tida hans på garden.Eg vil likevel ta med noko av det eg har notert og dette viser at reknestykket eg gjorde i det forrige innlegget mitt er feil, noko eg sjølvsagt burde ha sett alt då eg la inn innlegget:Skjøte frå Anders Halvorsson Gravaxel g.m. Guri Andersdotter Ormbostad, på 5 1/4 marklag i Ormbostad. Skjøtet er datert Fosund (Det seinare Kristiansund) den 9. oktober 1728 og var til Just Andersson Ormbostad. Dessutan hadde Just kjøpt 5 1/4 marklag av si no avliden syster Dortea , samt at han sjølv hadde arva 10 1/2 marklag. Til saman vart dette 21 marklag i garden (halvparten).Eit anna skjøte som er litt verre å forstå: Skjøte frå Just Andersson Ormbostad til sin bror, Jørgen Andersson Ormbostad på 2 5/8 marklag i Ormbostad som var tilfalt han etter sin søster Dorthea Andersdotter. Videre har jeg notert; Som formynder for Margrethe Andersdotter selger han 5 1/4 markalg til Jørgen som ho har arva etter foreldra. Tilsaman blir dette 7 7/8 marklag. Tilsaman med det som Jørgen sjølv har arva, så vert det til saman 21 marklag. Dette siste skjøtet er datert 20. april 1729.Det må ha vore 4 søstrer samt 2 brør i denne søskenflokken. Dei to brorpartane utgjer nemleg berre halve garden, 21 marklag. sidan søstrer arvar berre halvparten av brør, så må det 4 søstrer til (med arvepart 5 1/4 marklag) for å utgjera 21 marklag.Det ser då ut til at to av søstrene heitte Dorthea og i tillegg var det Guri og Margrethe.