[#36113] Os skipreide; 'Sesilie Andersdtr' gm Jens Loss; hvem var hun?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vil vi noen gang få vite hvem 'Sesilie Andersdatter' var?Jeg prøver å rydde i slektstavlen min, og ønsker i den forbindelse å få avklart om vi kan komme nærmere en avklaring om opphavet til Jens Loss' hustru; 'Sesilie Andersdatter'.Det er tidligere flere debatter som omhandler det samme.Jeg har opplysninger om tilknytning til Austråt gjennom Lauvskard 1930 ('Samnanger'), Austestad 1986 ('Jakthavnsfolket'), mens Austestad avkrefter det samme i 1995 ('Nils Stålby'). Jo Rune Ugulen avkrefter også den samme forbindelsen her i debattforumet.Mvh Arnfrid Mæland

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ved søk på Google med søkeord 'Karen Bildt' finner jeg at det kun er en privat slektsside (av de jeg fikk treff på) som ikke nevner at Karen har en datter Sesilie med Anders. Noen av slektssidene har dog fotnoter om at slektsskapen ikke kan dokumenteres.I Samnanger II (1954), fra s 237 og utover, skriver Nils Lauvskard at han var på Riksarkivet hos riksarkivar Jerve i flere uker og studerte futeregnskapene fra 1660 og til 1682. Disse viste at det ikke ble svart odelsskatt for 'Samnangergodset' før fra 1681, og at det da var Fusa-kapellanen Hans Pedersen, som eier og legger odelsskatt for gårdene Kvitingen, Grønsdal, Høysæter, Børdal, Svensdal, Langeland, Tveit og Tveiterås. Spørsmålet ble hvordan 'godset' hadde kommet i Hans Pedersens eie. Han var, som kjent, gidt med Anna Loss. Han kommer etter en stund frem til at det må være hennes morsodel, og i og med at både hennes tante, Daniel Bildts kone, og barn flyttet utenlands, kom det i Fusaprestens eie. ... Videre skriver Lauvskard så at 'godset' har gått i arv og odel i Bildt-slekten fra Vincents Lunge og Margareta Gyldenløve, datter til fru Inger til Austråt og Nils Gyldenløve og på den måten kommet i Anna Loss og Fusa-prestens eie. 'Frå Fjon til Fusa' I 1970, s 180- 183, skriver Henrik Tveit om 'Samnangergodset og den ukjende prestefrua i Os'. Konklusjonen hans er; 'Den ukjende prestefrua er såleis like ukjend som ho har vore. Men eigarane av Samnangergodset frå 1666 til 1681 meiner eg å ha funne, og at Samnangergodset ikkje har gått beinveges frå Bildt til herr Hans på Fusa, er sikkert nok.' Eierne skulle ifølge, Tveit, være Catharina Munthe og hennes arvinger.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg har vært inne på det samme da denne ukjende prestefrua er og blant mine aner.Som jeg sa i en tidligere debatt, har navnet Sissele / Seselia / Cesilia (osv.) gått igjen i denne familien over flere generasjoner. Det er store muligheter for at prestefrua het Seselia, men hvem hennes foreldre var, er en annen historie og så langt ingen bevis er funnet.Jeg har hört at Anna Jensdt og Hans Pedersen hadde tre jentebarn som döde små og ble kalt Sissela.. vet ikke hvor.Min egen oldemor, som stammer i rett mannslinje via sin far fra dette paret, het og Seselia (Pedersdtr Tysse).Jeg husker Jo Rune Ugulen tilbakeviste på det sterkeste at dette var odelsgods, men jeg merket meg dessverre ikke i hvilken debatt det var.mvh Kjellaug

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Kjellaug,det var i denne Google-debatten, innledet av deg LenkeDet som gjør at jeg tar dette opp igjen nå, er at jeg lurer på om vi skal utelukke Karen Bildt og Anders som Sesilias foreldre, -en gang for alle, og at de av oss som har tavler liggende på nettet bør ha en slags felles policy på dette. Ellers vil jo nye forskere bli forvirret, og fortsette med den samme usikkerheten omkring slektsskapet som oss. Ser bl a at Per Nermo ikke har denne mulige forbindelsen med i sin tavle.Jeg holder på å oppdatere min side. Det jeg gjør i tilfelle med Sesilia er at jeg kutter linken til Karen og Anders, men har de fortsatt med i tavlen. Skriver samme tekst på Karen, Anders og Sesilia: Referer til de ulike kildene; Lauvskard 1930 og 1953, Tveit 1970, Austestad 1989 og 1995 og evt Ugulen 1999. Det må jo han ta stilling til.Mht Sesilias navn. Også det er vel en hypotese. Vi har vel ikke dokumentasjon på at hun virkelig het Sesilia Andersdtr.Jeg har en lignende debatt gående vedr. Lukris Hansdtr til Nordeide, Kyrkjebø sogn. Der har mine forfedre (forfattere av ætte- og bygdebøken) i sitt forarbeid til bøkene skrevet at hun er datter av Hans Drabitius, mens det i ætteboken står; utenbygds fra og i bygdeboken at hun trolig er Hans Hansson Oslands datter.Arnfrid

[Gjest Vidar Flesland]

Ref også tidligere debatter i dette forumet: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=8014&sok=loss&startnr=&antall=&spraak=&nr=5&antinnlegg=47#anker>Lenke (de fire siste innleggene) og

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg for min del har og kuttet denne linken og har henne satt opp som 'ukjend'- som sagt för, grunner det bare på hypoteser dersom en leser i Samnanger II, s. 237 og utover.At hun kan ha vært en Andersdtr er det jo mye som tyder på, men hvilken Anders det er en annen historie.Vi får vente med håp om at en dag dukker noe opp.mvh Kjellaug

[Gjest Ole Gilje Dale]

Vonar at de ikkje legg ned 'vandringstaven' for snart. Eg har nett no engasjerande diskusjon annan stad og såleis fleire ballar i lufta. Ein danske, Klitgård?, skreiv mykje om gamle jordeigedomar i Danmark, m.a. Abilgård. Slekta Bild på Tjørn og i Østfold åtte det danske godset Abilgård. Ei av kvinnene i Østfold kjøpte jord i Danmark. For å finansiera kjøpet, TRUR eg at ho også måtte byta med eigedom ho åtte i Noreg.Det interesserar meg mykje,men det eg nemner er berre uklare minne frå då eg las om dette for mange år sidan. Har tenkt etter kvart å ta oppatt tråden. Helsing Ole

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Vi får leve i håpet-:) Kanskje du finner noe av interesse??Som sagt tidligere, het eldste sönn til Jens Loss, Anders - et nytt navn i Lossætta etter hva vi vet. Dertil hadde sönn til Hr Hans og Anna Jensdtr Loss, Peder Hansson Tysse, tre dötre som han kalte Sidsel/Seselia. De döde bare noen uker gamle. Men det tyder på at dette var et navn som de ville kalle opp etter noen. Men bortsett fra det , er det ikke mye mer vi vet.mvh Kjellaug mvh Kjellaug

[Gjest Ole Gilje Dale]

Kjellaug. Eufemia, som åtte Amla gard i Sogn,heitte der Eufemia Andersdotter. Ho var gift med presten på Voss (d.1570) Kunne du tenkja deg å leita etter Eufemia si slekt på Færøyane eller på Torsnes i Hardanger?Ole

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg har vært i kontakt med slektsgranskere på Færöyane, men dessverre så hadde de ikke mulighet til å finne det ut da kjeldene ikke gikk så langt tilbake.Som du sikkert har sett er det forskjellig hypoteser om hvem hun var - det har allerede vært postet her.Skal lete og se om jeg finner linken til den debatten siden.mvh Kjellaug

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ugulen skriver i 1999 (debatt på Google): 'Eg er svært skeptisk til at Eufemia Andersdotter (Eufemia Jensdotters mormor) er dotter av lagmannen Andras Guttormsson på Færøyane (død 1544). Eg gissar i artikkelen min på at den andre mannen hennar, Bernt Guttormsson [Ferisk] er soneson av den same Andras Guttormsson - noko som i tilfelle utelukkar at ho kan vera ei dotter av han. Eg er vidare klar over at opplysningane om at ho var frå Færøyane kjem frå Miltzows prestehistorie for Voss og Hardanger, og personleg hellar eg til ein teori om at han her har blanda saman opphavet til Eufemia med opphavet til hennar andre mann.Vidare kan Andras Guttormsson *umogleg* ha vore son av lagmann Guttorm Nilsson i Bergen og Gulating. Dermed har eg øydelagt nok ei linje for deg:-) Jamfør den tidlegare nemnte artikkelen min, der eg handsamar denne ættekrinsen også.'Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXXVI, hefte 4, Oslo 1998.'videre 'Jau, men Lampe byggjer i dette tilfellet på Miltzow som skreiv mot slutten av 1600-talet. Lampe er forøvrig ikkje å stola på, så alle opplysningar der bør dobbeltsjekkast. Miltzow er god på 1600-talet, men før 1600 er det fleire merkelege konstellasjonar. Difor stolar eg ikkje heilt på han når det gjeld opphavet til Eufemia Andersdotter [han seier dessutan berre at ho var frå Færøyane - ikkje at ho var dotter av Andras Guttormsson].Dette blir værre og værre, hva blir jeg sittendes med til slutt?? (Kjellaug)Ei dokumentert ættelinje:-) Den linja frå Guttorm Nilsson til Andras Guttormsson er ikkje av dei mest kjende her i landet, men på Færøyane og i Danmark har den vorte hevda til det absurde. I det tilfellet kan det likevel provast at det er feil (jf ellers artikkelen som eg nemnte).'

[Gjest Knut Inge Apesland]

Loss - slekt i Lofoten / Vesterålen ?I folketelling 1801 for Hadsel i Vesterålen finnes MARIA LOSS enke, 70 år, bosatt på Selloter i Hadsel. Maria Loss hadde tydeligvis vært gift med en ERIK.Deres datter : ERIKA ERIKSDTR f. 1764 i Hadsel var gift i 1801 med Peder Pedersen Selloter fca. 1770. De var bosatt på Selloter i Hadsel kommune 1801. Selloter og Sommarhus ligger ved 'munningen' av Morfjorden på nordsiden av Austvågøya i Hadsel.Kjenner noen til Maria Loss sin herkomst, kan hun knyttes til presteslekten Loss på Vestlandet ?mvh Knut Inge Apesland, Kristiansand.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Oppsummering så langt:Utgangspunktet for debatten var om noen var kommet lenger mht Jens Loss' hustru; navn, foreldre mv. Det kan synes som at vi ikke vet noe mer, fordi det som er kommet av innlegg stort sett henviser til kjente hypoteser.Det vi vet er at blandt Jens Loss tidlige etterslekt var der Anders og Sesilia, og spørsmålet blir altså hvem disse barna er oppkalt etter. Derfor har hypotesen om at Jens Loss hustru het 'Sesilia Andersdatter' oppstått, og så var det jordegodset, som er redegjort for av flere.Hypotesene er1) Jens Loss' hustru het 'Sesilia Andersdatter' og var datter av Karen Bildt og en Anders.2) Jens Loss' oldemor, Eufemia, gm Nils Henriksen Hess, het Andersdatter og var av Amla-slekt.3) Den samme Eufemia kan være fra Jylland, Bergen, Færøyene eller Orknøeyene.Arnfrid

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. Slå punkt 2 og 3 saman. Me har ei fråsegn om Eufemia: at ho var frå Færøyane og av ei kjend slekt. Det må vera rett å sjå kjøpet av Amla som ein rett Eufemia hadde. Odelshavarar protesterte, som me veit. 'Amla-slekt' finn du vel kanskje i Ryfylke på Foss gard,Fevoll, Skifttun. Ola Jonsson på Tøtland var gift med Karen Ågesdotter Nessa. Men her var slektskap med Torsnes, Lydvo. Moro hadde det vore om me finn ein tråd til Guttorm Nilsson, lagmannen for Gulating med Færøyane? Han kunne ha ein uekte son med namnet Anders?, kanskje lagmann av 'den kjende slekta'? Ein kjend uekte son av Guttorm var Nils på Torsnes. Kanskje retten til kjøp av Amla gjekk gjennom Guttorm Nilsson? Det var flott at du sette opp alternativa ovanfor, Helsing Ole

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei og takk Ole,du skriv i ein annan debatt: 'I fylgje danske og færiske historikarar hadde lagmann Guttorm Nilsson 3 uektefødde søner: a. Arnbjørn - busett på Færøyane b. Anders - busett på Færøyane c. Nils - busett på Torsnes i Hardanger. Ingen av desse hadde arverett etter Guttorm. Men etterkomarane skulle i tilfelle kunna arva gods både i Noreg og Færøyane. Dei kunne også ta gods på odel eller åsæte. I odelsaker seinare ser det ut til at det berre er Nils som er etterkomar etter lagmannen. I 1586 kjøpte ekteparet Bernt Guttormsson og Eufemia Andersdotter Amla gard i Kaupanger i Sogn. Dette var ein god gard med rettar rundt om. Kunne dei visa til arverett- odelsrett? Hadde dei betre prioritet enn dei som sat med garden då? Elias Loss snakka om odelsrett frå Arilds tid. Bernt og Eufemia var båe frå Færøyane.Mogens Heinesen var skyldingen deira. Han hadde etterslekt i Hardanger. Bernt var etterkomar etter Arnbjørn. Eufemia var dotter til Anders, sonen til lagmannen. Dette er slik eg skjønar dei danske og færiske sogemennene. Det er ingen ting omkring soga om Amla gard som motseier det ovanfor. Med venleg helsing'og videre: 'I Slektshistorisk Tidskrift 1928 skreiv Henning Sollied noko om Losna-ætta.Amlagodset høyrde til den store godssamlinga etter Fartegn Fillippusson, men godset vart skift seinare mot 1600. Her nemner Sollied at det truleg er linjer til Færøyane. Elles veit me at på Færøyane åtte Smør-ætta, Rosenkrantz og Benkestokk det meste av adelsjorda der. Eg ser med største interresse mot innlegg her.'Men kom det noka innlegg her, kor står denne saka?Mvh Arnfrid

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid! Eg ventar framleis. Utgangspunktet i rubrikken du viser til var om Jon Guttormsson var sonen til Guttorm Nilsson. Det var moro å sjå at det var registrert. Eg var redd for at eg blanda litt.Men eg meinte å finna namnet Anders her.Sisilia Andersdotter veit eg lite om. Men det er truleg rett å sjå på det på nytt. Eg fekk truleg ikkje klart nok fram at ei Bildjente i Østfold kjøpte gods i Danmark. Ho hadde odelsrett til dei kjende eigedomane på vestlandet. For å kunna betala for godset i Danmark, la ho mellom gods på Vestlandet. Kanskje me ved dette skiftet kan sjå korleis fleire gardar kom i Lossætta si eige.Men det er meir moro med Guttorm Nilsson. Dersom slektstilhøva var slik eg trur, ville Amla gard koma i same stilling som det godset etterkomarane til Nils på Torsnes overtok. Eufemia Andersdotter var ektefødd etter Anders Guttormsson. Eufemia arva m.a. Amla. Ågot Nessa kravde odelsinnløysing. Det einaste lovlege som kunne stoppa dette kravet, var alle sønene til Eufemia som då hadde åsetesrett.(Eg understrekar STERKT at dette er arbeidshypotese).Slektskapen med Torsnes, trur eg, kom via Jørund Arnesson og Gyrid Hallbjørnsdotter frå Voss.Men dette kan du truleg betre enn eg?. Matssønene åtte Amla gard som vart skift noko seint, på den tida då Eufemia og Bernt kjøpte Amla.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid! Eg ventar framleis. Utgangspunktet i rubrikken du viser til var om Jon Guttormsson var sonen til Guttorm Nilsson. Det var moro å sjå at det var registrert. Eg var redd for at eg blanda litt.Men eg meinte å finna namnet Anders her.Sisilia Andersdotter veit eg lite om. Men det er truleg rett å sjå på det på nytt. Eg fekk truleg ikkje klart nok fram at ei Bildjente i Østfold kjøpte gods i Danmark. Ho hadde odelsrett til dei kjende eigedomane på vestlandet. For å kunna betala for godset i Danmark, la ho mellom gods på Vestlandet. Kanskje me ved dette skiftet kan sjå korleis fleire gardar kom i Lossætta si eige.Men det er meir moro med Guttorm Nilsson. Dersom slektstilhøva var slik eg trur, ville Amla gard koma i same stilling som det godset etterkomarane til Nils på Torsnes overtok. Eufemia Andersdotter var ektefødd etter Anders Guttormsson. Eufemia arva m.a. Amla. Ågot Nessa kravde odelsinnløysing. Det einaste lovlege som kunne stoppa dette kravet, var alle sønene til Eufemia som då hadde åsetesrett.(Eg understrekar STERKT at dette er arbeidshypotese).Slektskapen med Torsnes, trur eg, kom via Jørund Arnesson og Gyrid Hallbjørnsdotter frå Voss.Men dette kan du truleg betre enn eg?. Matssønene åtte Amla gard som vart skift noko seint, på den tida då Eufemia og Bernt kjøpte Amla.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. Innlegget mitt må vera ekstra godt sidan det kom to gonger. Eg fylgde instruksen, trur eg. Helsing Ole

[Gjest Karin Romstad]

Til 18.Jeg tror ikke Guttorm Nilson hadde noen sønn Jon, men han hadde frillebarn og ene datteren er nevnt i AP sin dagbok.Jeg tror ikke heller ikke at Gurid Hallbjørnsdatter var fra Voss, men hvis du er interessert i henne, så bør du lese Norske Magasin ulagt på nett 150206 under Bergen fundats 1543 20 juni side 580 -581, der kan du lese om Stein Jardarson, Malkenes, som arvet frenken Gyrid Halbjørnsdatter. Men veien ned til Ingri Ormsdatter og broder ung Juan er lang. men har du vært borte i en Juan, er jeg veldig glad for tilbakemelding.mvh Karin Romstad

[Gjest Arnfrid Mæland]

God kveld,ja nå ser det ut for at to av debattene jeg ahr gående begge handler om GuttormLenkeNå har jeg så mange baller i luften at det begynner å gå i ball for meg med hvilken debatt jeg er i.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Karin # 19jeg har leita etter dette (Bergens Fundats), men finner det ikke.

[Gjest Karin Romstad]

Til 21.Hei mitt innlegg var en digresjon. Men Guttorm Nilsen Torsnes, Jondal, har ingen sønn ved navn Jon. Han har en 'frillesønn' som arver ham og 'frilledøtre.' Tåpelig betegnelse forøvrig, idag ville vi jo kalt det barn fra samboerforhold.Hvis du nå står i dette bildet, og trykker på tasten tilbake øverst til venstre i skjermbildet, da kommer du til en oversiktsside. Se nederst på siden, gå inn på alle meldinger,Finn dato 15.02.2006, Magasin. Gå til innholdsliste kap.VI, Herlof Larsen, Bergen Fundats, side 1580-1581.

[Gjest Karin Romstad]

Det skal være side 580-581.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Takk skal du ha, Karin, jeg fant det til slutt på framsida-:) LenkeDer var det mye interessant som jeg skal kikke nærmere på.Litt på siden, ser du bor i Odda. Ja, der trasket jeg rundt mang en gang i mine yngre år - opp og ned Tjoadalen-:)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fra Bergen domkap5 (1675-1685):'Eodem die blef Eliæ Lossis action forretagen, angaaende hans formente prætensioner imod den Hederlige Mand Hr Lythice Owens-ted,hvorom indlagde Rigens Citation, melder.som oc blef oplest oc paategnet. Dernest blef Eliæ Lossis forset i Retten lagt oc lest. Noch Sorenskrifuerens Christen Bertelsøns Skrifftebref. ? En Sup-plication til hans Ærverd.Bispen, 5 Skiffte Contracten oc en Copie af Provisten forrettet. End blef et Andet forset i Retten lest oc paategnet af No.6. Jbbe som Var Eliæ Lossis Fuldmektig blef tilspurdt hvor med hand Ville beuise,at noget udj det paabe-raabte skiffte Findis indført, at Hr Lytich skulle formedelst en broderlods Nydelse føde den suage broder? Hvor til, hand beraabte sig paa Eliæ egne forsetter.Hr Lytich blef tilspurt, om de 50 RDr Var udgifuet til den sygis ophold, og hvorledis det har sig med disse 50 EDr ? Hvor til Hr Lytich suarede,at det Var penger, som hørte til felles deling, oc at hans qvinde self hafde sin lod der udj, oc Ville derom siden gøre forklaring.Hr.Lytich indlagde Prouistens med hans Meddoms Mends giorte oc sluttede. Verk imellom ham og Elias Loss,som blef andseet. Laug-mandens Rosenheims Dom blef i Retten lagt. Noch et Skrifftlig Documente, hvor med Hr Lytich Ville beuise sin hustrue en broder-lod effter sine foreldre at Vere lofuet oc tilsagt, som af Elia Lossis hand Undertegnet, oc med Andre samtykt, findis hoss føyet. Jbbe Jndlagde end en skrifftlig qvitering.Sagen er til betenkning optagen til i dag Fiorten dage.Effter Forrige Afsigt blef igien holdet Consistorium, oc da møtte Eliæ Lossis Fuldmegtig Jbbe, som atter fremlagte et Andet Forset, lest oc paategnet. Hr Lytich Ved sin Fuldmegtig Johan Madzøn Jnd-lagt et andet Forset, som oc blef oplest.Videre hafde parterne iche udj Retten at indlegge.Afsagt,Efftersom Elias Loss har her udj Retten sist forleden 5 Novembr ladet indlefuere tvende skrifftlige Forsetter, begge af en dato dog Ulige Meninger, thi udj det første følger hand stefningen retteligen oc begierer endelig dom, udj den tvistighed imellom sig oc Hr.Lytic effter hans postvis forfattede i Rette settelse. Udj det andet Viger hand ganske baade fra den Høyanselige Stefn-ings tilhold saa oc fra sine Egne i Rette settelser udj hans første indleg Under egen hand, oc setter paa ny i Rette, om iche denne sag til det Verslige forum bør ordinarie henfindis:Thi hafuer Vi iche Vist at kunde følge mere end som det ene oc Første forset, hvilket i sin slutning er stefningen gemess til at kiende oc dømme i Sagen, besynderligen effterdj denne stridighed I Er imellom tvende geistlige personer. 2 beroer fornemmeligen paa en gield oc fordring, som Hr Lyche krefuer effter sin Umage, Daniel Loss som hand hafuer fremholdet paa det syttende Aar, oc derfore tilholder sig hans gods indtil hand derfore Vorder betalt hvorpaa og allerede er Kient af Prouisten, effter Ordinancens medfør Fol.35. 3. Saa er og hverken Sorenskrifverens Skiffte for-retning effter S1: Hr Samuel Loss ey heller Lauhmandens Dom pro-ducerede her i Retten til nogen correction oc paakiendelse, men allene som Uisse Documenter, til at opliuse denne sag og stridig-hed.27.Hvorfor Vi Sagen i sig self, som for os er indstefnt flittreligen har gransket oc ofuerVeyet, oc effterad Vi befinder:I. at Elias Loss iche har beuisligt giort, det hand dog som Sagens Fundamente forre Vender og hart paastaar udj sit indleg: At Hr Lychis hustrue Eliæ oc Daniel Lossis Søster er til den ende giort Brodergild udj Arfuen effter deris Foreldre, at Hr Lytiche skulle forsiune oc opholde Daniel Loss af hans løsøre all hans lifues tid. Til med findes derom iche et ord effter Eliæ mening, ført udj Skiffte brefuet. Men Hr Lytiche der imod hafuer fremlagt det breb in originalj, hvor Ved hans hustrue Anne Samuelsdatter Loss er giort brodergild, Undertegnet, iche allene af hendis Fader Hr.Samuel Loss men endog af alle hendis brødre,og der iblant af Elia Loss self, saa og derforuden af tvende troverdige Dannemend Hr Johan Stochhoff Sogneprest paa Manger, og Christen Busk Skrifuer i Nordhorlehn, hvor udj iche formeldis det at Vere skeed, med nogen Condition og Vilkor.Men af et Christeligy gemytte oc et faderligt hiertelaug saa oc for hendes datterlige hørsomhed oc tienstagtigheds skyld,hvor hos oc er indført den strenge adVarsel oc trudzel til Eliam og hans andre brødre, de ey at giøre deris Søster,hendis husbonde,oc børn her udj nogen indpas oc forhindring, saa fremt de iche for Guds strenge dom, hannem der til Ville suare.Derforuden, endog udj samme bref iche findes indført Aaret og Monats dagen, naar det er skrefuen,saa fornnemis dog af dets ind-holdende omstendigheder, meldende i blant Andet at Elias Loss paa de tider freqventerede udj den Latinæ Schole I Bergen, som Var mange Aar førend Arfuen siden er falden effter hans Fader Hr Sa-muel Loss, saa og af dets Undertegnelse, da Daniel Loss, det self tillige med andre hans brødre har undertegnet. Hvor af seis at hand paa de tider iche har Verit nogen Umage, eller fra sin for-nufft for rycht, og derfor iche i den henseende til den skrøbe-lighed som hand siden er til slagen, kunde da betinget for hz med Hr Lytiche nogen Vilkor hos den bevilning, som hans hustrue blef forundt. Huad sig ellers belanger det som Elias Loss har ladet i dag i Retten indlefuere imod dette sin S1: Faders udgifne bref og Eliæ Lossis egen handoc Undertegnelse, Kand Vi iche andse, af den Krafft at kunde suecke og til intet giøre den faderlige bevil-ning, som Hr.Lychis hustrue er For Undt, udj dette bref:Thi først giør Elias iche beuisligt, at enten hans S1: Modereller hand, eller nogen af hans brødre hafuer nogen sinde tilforn der imod protesterit, for det Andet er oc samme bref til Vitterlighed og sandheds bekrefftelse Underskrefuet af TVende fremmede oc tro-verdige Mend, nu S1: hos Gud,imod huis beseglings og Underskrifu-elsis Vidner, Eliæ Lossis bare ord udj hans egen sag iche kand gielde.II. Saa finder Vi og iche udj Skriffte brefuet effter S1: Hr Samuel Loss, det Elias Loss der af Vil have forstanden, at Hr Lyche skulle Vere forplichtet at underholde den skrøbelige broder Daniel Loss allene af sit løsøre, rente, Landskyld og Rettighed af sit Jordegods all hans lifs tid, oc siden Jordegodset effter Daniels død at komme Arfuingerne til deling: Ey heller at de 50 RDr som Hr Jens Loss skulle legge fra sig til fornefnte Daniels ophold, ere til den Ende Hr Lyche tillagde, at hand der med intet Videre skulle hafue at kunde prætendere for Daniels Lossis under-holdning, saa at huad heller Daniel hafde lefuet stacket eller lenge skulle Hr Lyche dog for hans Underholdning hverken hafue mere eller mindere. Men der imod melder Skiffte brefuet allene saaledis: at da Var for afskediget, at Hr Lyche skulle tage bemte Daniel og hans løsøre til sig,sampt oppebære Landskyld og Rettig-hed af hans tillagde Jorde gods til hans ophold; saa oc at Ht.Jens herforuden har belofuet at legge til bage for hans hiemfølge til fornefnte Daniels ophold, penge 50 RDr: hvormed Hr Lyche iche betagis sin Rett effter Loven at paatale i Fremtiden, hvis hand mere bekostede paa offtebemte Daniels Underholdning, end som hans løsøre Rente oc landskyld kunde tilslae.III. Eragter Vj oc dette baade af Hr Lychis Skrifftlige protest nu i dag i Retten indlagt, saa og af ofuer regning effter skiffte brefuets indhold, og Hr Lychis Special regenskab, at dersom Hr Lyche, saa som Elias Loss formener skulle Verit forplicht at Underholde Daniel Loss sin lifus tid af sine egne middeler, saa Vit bemte Daniels løsøre, landskyld og Rettighed af Jordegodzet oc de 50 RDr, som Hr Jens Loss paa Skifftet til hannem motte legge tilbage fra sig, iche kunde tilreche da motte der Ved hannem fragaa mere end alt det, som hand med sin hustrue Anna Loss hafde tilforn bekommet i Arf effter hendis Foreldre, saa at i det sted hun for hendis datterlige hørsomhed oc tienstagtighed skulle effter hendis foreldris Kierlige bevilning oc samptlige hendis brødris Villie og samtyche Vere brodergild, blef hun da, formedelst denne hendis og hendis hosbunds Christelige Forsorg Umage og omkostning paa deris suage broder, ganske Arfueløs.'