[#36113] Os skipreide; 'Sesilie Andersdtr' gm Jens Loss; hvem var hun?

[Gjest Per Nermo]

(29:) Iflg. innlegg 3 og 4 i denne debatten, samt i den linken det henvises til i innlegg 4, var det Peder Hanssøn Tysse's mor Anna Jensdatter Loss og Hans Pedersen Tysse som fikk 3 døtre Zissele som døde som små i 1704, 1706 og 1707, ikke Peder (slik det står i innlegg 8 og 29) og Marita Knutsdatter Årland. Har jeg gått glipp av noe ?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Min feil Per!! Hans Pedersen og Anna Jensdtr Loss hadde bgare tre barn, Peder, Maren og Ellen.Det var sjölsagt Peder Hanssen Tysse (sönnen over) og Marita Knudsdtr Aarland som fikk de tre jentebarna som döde babyer (bare noen dager gamle)Peder Hanssen og Marita hadde ellers barna Anna (1700-1780 min formor, Hans (1701-för 1746) og Knut (min forfar 1711-1780)Peder Hanssen hadde og tre 'uegte' barn Malena, Martha (1692-1693) og Gönette - disse ble alle födt för han gifta seg med Marita. Dette har vi ellers diskutert her för. Han nekta farsskapet for den siste, men hun kalte seg allikevel Pedersdtr hele livet.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=pa12431669&gardpostnr=13&personpostnr=17#nedre>LenkeLenke

[Gjest Ole Gilje Dale]

Nermo. Eg kviskrar til deg no, slik at kånena ikkje høyrer. Du skjønar at Per Tysse oppførde seg fælt usømeleg. Det verste var at dei tvinga ei jente til å stå i kyrkjedøra å ropa ut at Per ikkje var faren. Kan du tenkja deg at Per vart ein vyrd mann i Samnanger?, og me som er etterkomarar synest han var ein flott fyr?, endå burde me skjemmast.Eg trur at dette er grunnen til at han ikkje vart prest. Lauskard skriv at Per var fatig, men det er berre tull. Han var usømeleg, og eg skjemmest.men tenk på odelen.Men det som er viktig er, at dei eigedomane han har, og det er fleire, er odelsjord.Ole

[Gjest Arnfrid Mæland]

Vi har nok hørt verre ting, Ole.Gønette døde hos sin sønn Besse Nilsson på Tunestveit, slik Kjellaug skriver, i 1777 85 år gammel. LenkeHun ble først gift Dom. 8. p. Trin. 1728 med Niels Johannesøn Jamne i Gjerstad kirke. Deretter med enkemannen Lars Fabiansøn Grøtaaen Domin.post Circ.Chr 1750 i Bruvik kirke. Mvh Arnfrid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Ja, det skal være sikkert! Me kånene som og ættar frå Kvitingen-;)Kenneth skrev at mor til det ene barnet ikke var kjent, men ser dere på linkene over i # 52, vil dere se at det er tre forskjellige kvinner.Er det noen som kan forklare dette Innes-navnet i # 50?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lese dette ut av tingbøkene fra 1650 og 1655 mht personer og slektssakp:Innes = Jens Sogneprest Samuel Loss hadde sønnene: Jens og Elias Loss.Eufenia Jensdatter var gm Samuel Loss (Salige) Søren Jensen, borgermester i Stavanger var Margretes farbror (altså bror til Mads Jensen, Voss) Margrete Madsdatter gm Albert Kron. Hun var gm Jesper Egbretsen.Margrete Madsdatter var datter av sogneprest Mads Jensen, Voss. Hennes farbrors (Søren Jensen) barn Olle Søfrensen og Dorte Søfrensdatter (gm Lars Pedersen, fogd i Ryfylke) Ivar Knudsen, fogd. Peder Christensen, Ryfylke.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Takk skal du ha, Arnfrid. Jeg tenkte meg at det måtte være Jens, men var ikke helt sikker.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Litt mer 'forbudt elskov' fra Samnanger rundt 1704;'Hr: Major Storm hafde ladet for Rette/n indKalde 2de af sine Soldattere Ved Nafn Olle Jonsen Frøland og Mogens Olse/n Børdall, till at giøre forKlaring om det snack og Sagn so/m der skall Vere passerit i melle/m denne/m o/m dend Qvinde Ane Tottland af Samnanger, der o/m at giøre forKlaring, særlig dend Soldat Mogens Olse/n Børdal so/m har sagt at hafve ligget hos Ane Tottland, hvor of/ue/r hu/n sig for welbr: Hr: Obriste skall hafve besverget, hvilcke Supliche hand i Retten indlagde af dato 10 Januarij 1704: med de/n der paa fulte Ressolution af dato 10 Janu: sam/m/e dag, og frem Ko/m først Mogens Olse/n Børdall so/m Hr: Major Storm begierede at maatte for Rette/n examineris, og giorde hand si/n beKiendelse saaledes, at nestlede/n Som/m/er Eet aar siden tiente hand hos bemelte Encke Ane Olsdatter Tottland, og hand talte till hende og begierede hende till Egte, og so/m hand tit og offte begierede hende, da paa det siste sagde hun till hanne/m at hand skulle talle till hendes wenner og slegt der om, og da hand Ko/m till hendes Wær broder Anders Børdal, da svarede Anders, det Kand hun og du giøre so/m de will, det Kom/m/er ej mig til, noge/n tid der effter, saa pas so/m Mitsom/m/ers tid laag hand hos hende og hafde omgiengelse med hende i hendes Ege/n Floer udj noget høe, side/n der effter 8te dage for S:te Hans dag End Ee/n gang, og siden atter igien, forKlarede og at de dend gang Var allene og ej noge/n saag der paa, der effter gich hand till Jo/n Frøland so/m Var Olle Jonsens Fader, og sagde till hann: at hand hafde begiert Ane Ols datter Frøland, og har ogsaa ligget hos hende, og hafft sin wille!! (vilje) med hende, og det giorde hand fordj at hans Sø/n Olle Jonse/n ej skulle begiere hende, effterdj da i melle/m denn: Var noge/n Venskab, og da hand saaledes hafde faaet si/n willie med hende gaf hand hende i Elskogs!! (Elskovs) gafve Ee/n alle/n læret hvor fore hand gaf i Berge/n 14 s: alt dette har hand og beKiendt for si/n Sogne Prest Hr: Chrestopher Gaarmand, widere wiste hand iche i denne Sag ente/n at sige eller beKiende i noge/n maade, Ane Ols datter Totland her till svarede at denne Mogens Olse/n Børdal har sagt u-sandferdigt og at hand hende beløyet hafver, hun Kand iche negte at hand Joe begierede at wille ligge hos hende, me/n hun negtede hanne/m det, og ej wilde, effterdj hu/n dend gang Var forlofvet med dend ande/n Soldat Olle Jonse/n Frøland, og da hand hafde sagt saadane ord so/m hand nu beKiendt hafver om hende till Jon Frøland, der med at spilde Egteskab i melle/m hende og Olle Jonse/n Frøland, da løb hand fra hende af si/n tieniste ude/n noge/n afskeed, og for det øfrige effterdj at Mogens Olse/n Børdall saaledes har beløyet hende paa si/n ære, hand der fore af si/n beskichede øfrighed bør anseeis till exemplariter Straf andre till Exempel, effterso/m hun {der} udj hans paaSagn ganske er u-skyldig, Tomes Frøland forKlarede at nest afvigte Jul Eet aar siden Var An/n/e Totland, paa Frøland hos Jon Frøland, og der Var samblet Lars Olsen Frøland tillige med hann: og de Ko/m i Jo/n si/n Stue, da sagde Jo/n Frøland till {An/n/e} denne/m, ieg hafde tencht at talle till An/n/e Totland for mi/n Sø/n Olle, at skulle hafve hende, paa dend maade at Vj Kunde faa Kiøbt hendes godtz, me/n nu hører Jeg noget snack om hendes dreng Mogens og hende, hvor fore ieg iche Kand, Jo/n Frøland so/m Er Fader till dend Soldat Olle Jons: frem Ko/m og forKlarede at nest lede/n Juull Eet aar side/n da Ko/m hand tillige med si/n Sø/n Olle ned till Tottland i gieste bud, og Jo/n gich ud for døre/n og ind i Ane Totlands Sengebu, og sagde till Ane ieg har tenckt at talle til dig for mi/n Sø/n, dog paa dend maade at om de Kunde faa Jorde godtzet at Kiøbe, og ej hellers, og blef da ej talt widere der o/m, Ee/n dag eller toe der effter sende hand bud till Ane Totland og {for} dage/n før Ko/m hendes dreng Mogens Olse/n op till hanne/m og sagde, har i talt till mi/n Mad Moder for Eeders Sø/n Olle, hand svarede ieg Kand iche sige det nu, da sagde Mogens Jeg will sige Eder, hun har lofvet mig Egteskab, Jo/n svarede har hun det, saa er hun og pligtig til at holde det, hand sagde widere ja Vj har Endnu meere sam/m/e/n, Jo/n sagde hvad er det, hand svarede ieg er iche frj for hende, der paa sende hand bud till An/n/e Totland og hendes dreng Mogens og spurde Mogens i hendes Ege/n nerwerelse o/m hand Vilde staa wed sine ord, hand sagde Ja, og Soer at det Var sandt der paa skiød Jo/n Frøland Lars Olse/n Frøland og Johanes Tøsland till widne, hvilcke Mend wedstod saa at Vere talt, me/n Ane Totland her til svarede at hand hafde løyget u-sandferdigt, i alle maader, og hart stod paa at det Var løgn, Ane Totland her till svarede at hun er beløyet af Mogens Olse/n Børdall, og bad inderlig at hand der fore maatte anseeis till Straf, og der for uden forKlarede at hun mange gange {Var} Kunde hafve wore/n gifft, hafde iche denne Soldat Mogens Olse/n Børdal weret med si/n løgn, ellers forKlarede hu/n at Jo/n Frøland sagde at hun løb effter hans Sø/n ned till Tøsse, da gick hu/n si/n ære/n der ned, og da hun forna/m hand war der, Vilde hu/n talle med hann: og da hand fant hende, bad hand hende ind, og hun blef der o/m Natte/n, og da skeede det med hende og Olle Jonse/n Frøland so/m dend forige Do/m o/m formelder,'http://digitalarkivet.uib.no/DA/tb12001704shl.htm

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Stakkars Anna Olsdtr Totland (söster til min 5. tippoldefar), men hun giftet seg allikevel oppigjen i 1711 med Peder Olvasson Svensdal (hun ble enke i 1701)Den slemme Mogens/Mons Olsen Bördal var og min 5. tipp og Ole Jonsen Fröland var bror til min 5. tipp...

[Gjest Ole Gilje Dale]

Nei, kåne, detta va fæle greie.De skulle ha sett ansiktsfargen min no.Eg kan enno ikkje visa det heilt tydeleg, men eg 'trur' at Eufemia, kona til Samuel, arva i Samnanger(Hope?) nett slik ho var medarving til Amla gard i Kaupanger.Sjå nr. 51153. Venleg helsing Ole

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Eg finn ikkje det innlegget som nemner at Eufemia var medarving til Amla gard. Har lese det heile, men kanhende var eg vel snar.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hope er ikke i Samnanger, men i Fusa (Os prg), - men presteenken (Anna Jensdtr Loss) og Ole og Peder bor der i 1701.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Heilt rett, Arnfrid. Eg såg det nett då eg trykte på knappen, og merknaden din er flott.Då mannen til Anne døydde, flytte ho til Hope som var hennar odel.Per, eller Peder, kalla seg for Peder Hope.Kjellaug. I 1586 kjøpte bestemor til kona til Samuel Amla gard i Kaupanger.Ho heitte Eufemia Andersdotter. Amla var eit gods med mange gardar tilknytte. I 1599 var vart dette kjøpet prøvd for retten. Dei som reiste odelssak, tapa. Sonen til Eufemia,presten Hans i Lindås, og systra hans, Ingeborg,arva henne, men det vart borna til Ingeborg,m.a. Eufemia Jensdotter, som seinare arva Amlagodset. Derfor finn me Samuel Loss som eigar(medeigar) av Øvrejorda i Amla.Ei slekt på Norheim og Torsnes har namnet Karlshoved.Sjå Bård Karlshovedsson og også Josef Karlshovedsson, lagmannen. Mykje tyder på at Eufemia ættar frå Torsnes. Dottera til Josef åtte halve Ænes t.d. Vel, dette vart meir enn eg først tenkte. Venleg helsing Ole

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg søkte etter dokumenter for det du nevner, Ole, men finner ikke noe. Kan du gi oss henvisninger til kildene her?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her er ihvertfall det som Ugulen skrev til meg den gangen vi diskuterte dette:Jo Rune Ugulen sier: 'Eg gissar på at godset er selt. Det viser seg fleire stader i landet at adelsmenn selde mykje av jordegodset sitt i siste helvta av 1600-talet. I den eldre Daniel Bildt (d. kring 1585) sitt tilfelle vart han gift med Blanceflor Lunge, som arva mykje av Vincens Lunge sitt gods på Vestlandet. Etterkomarane hans sat seinare med dette godset. At dette så har vorte selt i 1680-åra vil i tilfelle ikkje vera noko særsyn. Jf òg det store krongodssalet som kom i gang etter 1660, og som for Vestlandet sin del er handsama av Erling Reksten i hovudoppgåva hans. Den er prenta i 1985 som 'Krongods og konsgmenn. Jordsalg og sosial endring på Vestlandet 1650-1700.' Odelsgods er som kjent arvegods. Det er mildt sagt tvilsamt at Loss-ætta har *arva* desse gardane etter Bildt (og før dei - Lunge). Det er derimot overvegande sannsynleg at godset er kjøpt eller tilpanta frå Bildt-ætta. Då Peder Hansson på Tysse arvar det gjennom kona kan det til dømes ha vorte odelsgods i Loss-ætta - det avhenger av kor lenge det hadde vore i same slekta. Frå 1604 var denne hevdstida berre 30 år, og frå 1687 kom den ned i 20. Problemet her er at det her er adelsgods det er snakk om, men etter 1660 vart avgrensingane på sal av adelsgods gradvis fjerna. Dersom godset vart t.d. kjøpt frå ein Bildt i 1661, hadde det i 1691 vorte odel i den slekta som kjøpte det - sjølv om den slekta ikkje var adeleg. Det er i alle høve ei grov framstilling av det.'Jeg har ikke fått tak i denne hovedoppgava enda.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. Det starta med'Sesilie Andersdtr. gm Jens Loss;hvem var hun?. Me har stelt spørsmålteikn med Lauskard sitt svar, at ho ætta frå Bild-ætta.Dokumentasjon på heile innlegget nr 63 skulle vera klart.Etter nr 65 startar Jo Rune Ugulen med å gissa, men der han nemner Peder Hansson, er det det eg har tenkt. Hope t.d har kome i Losseætta ved at mora til Per hadde odelsrett. Ikkje gjennom Bild-ætta. Amlakjøpet i 1586 skulle vera greit? Det vart reist odelskrav, men dette førde ikkje fram.Dette er vel kjent?På nr 51153 går ein diskusjon som, for meg, synest å opna for løysing. Karlshovedætta er ei sterk ættegrein på Norheim. Dei har røter i Kaupanger. Den nære tilknyting til Torsnesætta er dokumentert. Var det dette du ba om? Kanskje du skulle spesifisera. Takk ,takk for spørsmålet, venleg helsing Ole

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Tar opp igjen dette. Ole i innlegg 63 sier du 'kjøpte bestemor til kona til Samuel Amla gard i Kaupanger.Ho heitte Eufemia Andersdotter'.Eufemia Andersdtr var bestemor til kona til Samuel Loss dvs bestemor til Eufemia Jensdtr som igjen var mor til Jens Samuelsen Loss som vi prøver å finne ut hva konen het.Vi vet at Anna Jensdtr Loss og hennes søster Ingeborg Jensdtr Loss begge fikk døtre som het Maren.I skiftet etter Kirsten er de nevnt: LenkeDeres bror Samuel ser heller ikke ut for å ha hatt noen etterkommere siden de ikke er nevnt i skiftet.Jeg lurer derfor på om den ukjente fru Jens Loss kan ha hett Maren.

[Gjest Arnfrid Mæland]

for interesserte så kan disse debattene være aktuelle [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=62612>Lenke Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan legge til det som ellers er nytt:Som dere kanskje er kjent med er det noen av oss som mener at Hr Jens Loss hustru helst har hett Maren eller tilsvarende.Grunnen til dette er at Anna Jensdatters eldste datter het Maren.Maren het også Ingeborg Jensdatters eldste datter.Maren går videre igjen i generasjonene fremover.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

noen dokumenter 1

[Gjest Arnfrid Mæland]

2

[Gjest Arnfrid Mæland]

3

[Gjest Arnfrid Mæland]

4

[Gjest Per Nermo]

Hvilke fire dokumenter er dette, Arnfrid ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Opps, trodde det gikk frem av bildene. Det er etterordene i Prestemanntallet for Os 1663.