[#36197] Hjelp til vanskelig håndskrift

[Gjest Randi Rostrup]

En instruks for epikvasjemesteren på Bremerholm i København fra 1661 et pent og ordentlig skrevet, og rimelig grei å skrive av. Den siste av de 13 sidene er imidlertid skrevet med en annen hånd og er nesten uleselig, i hvert fall for undertegnede. Og det er denne siste siden jeg håper noen kan hjelpe meg med. [url="http://home.online.no/~rrostru/Ekv-Bilde.htm>http://home.online.no/~rrostru/Ekv-Bilde.htm Under bildet har jeg skrevet inn det jeg til nå har fått til selv, med de særdeles usikre passasjene understreket. Det er imidlertid slett ikke sikkert at det andre er helt riktig heller.Spørsmål 2: I den første delen av teksten er det noen ord jeg ikke forstår (og heller ikke finner i Kalkar), og som jeg håper noen kan forklare. Jeg mener at disse skal være riktig skrevet av. Det gjelder fem ord i punkt 14 (

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Ad spm. 2): fied = sted? - dichtet = marinetysk for å legge skip tett sammen. - Lopsahlet = en form for oljing/fernisering (etter skraping)? - holder Schibbene med Pungenn Lendtz = holder Schibbene med Pumpen(?) Lens (dvs. sørge for at vann blir lenset med skipspumpene)Ad spm. 3): Illustreret norsk Konversations Leksikon. Aschehoug 1908: ”Ekvipage. Arbeidsafdeling ved den norske marines hovedverft, der fører tilsyn med de oplagte krigsfartøier og deres fortøyning; assisterer ved udrustning (ekvipering) af fartøiene og udfører for øvrig de arbeider ved et orlogsverft forefallende almindelige arbeider. E. disponerer saaledes over det fornødne materiell af transportfartøier, læktere, barkasser, kjøreredskaber etc. En noget tilsvarende ordning anvendes ogsaa i enkelte andre mariner. E.-mester, en sjøofficer, som forestaar forannævnte e. og som for øvrig fører opsyn med verftet og dets territorium.”Den senere norske ekvipasjen var en videreføring av den tilsvarende dansk/norske på Holmen. Mitt inntrykk er at ekvipasjemesteren overfor flåtens orlogskapteiner hadde en relativt suveren posisjon. Det var langt på vei han som avgjorde berettigelsen av deres ønsker om fornyelser av skipsutstyret.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg antar at du kjenner: Hans Daniel Lind: Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm. Kbh., Gyldendalske Boghandel, 1889? Lenke Boken gir bakgrunnen for opprettelsen av ekvipasjemesterembetet og en god beskrivelse av forholdene på Holmen, inklusive de ulike stillingsfunksjonene. Den gir også innsikt i en rekke av de ofte fremmedartede betegnelser som benyttes i stillingsinstruksen fra 1661.Det går frem at stillingen som ekvipasjemester ikke fantes under Kristian IV. Formelt sorterte skipsbyggemestre mv. direkte under admiralen på Holmen. Det ser ut til at stillingen som ekvipasjemester ble nyopprettet i 1661 som en del av profesjonaliseringen av embetsverket under eneveldet. Bakgrunnen for den nye stillingen går imidlertid tilbake til en gammel kompetansestrid mellom Hofmesterembedet og Rigsadmiralembedet: Hoffmesteren, ved Rentekammeret, prøvde fravriste admiralitetet kontrollen over marinens materiell og økonomi. Virksomheten ved Holmen sto sentralt: ”en kgl. Anordning af 1579, som henlægger under hans (Hofmesterens) Ressort: Holmen og Befalingsmanden paa Holmen tillige med Skibskaptejner, Skippere, Styrmænd, Baadsmænd, Bøsseskytter, Tømmermænd og alle andre Skibsfolk; endvidere Myndigheden til at straffe ulydige og antage og forløve Skibsfolk.” Etter et katastrofalt tokt i 1589 ble de uklare ansvarsforholdene brukt til en klassisk gjensidig ansvarsfraskivelse:”Da Skotlandsfærden 1589 havde været saa uheldbringende for den danske Marine, skulde det undersøges, hvem der egentlig bar Ansvaret for Flaadens slette Tilstand, som hin Rejse havde lagt for Dagen. Rigens Admiral Peter Munk paastod da, at 'efter at han til Admirals Bestilling for nogle Aar forleden var bleven betroet, som til Orlogsskibene kunde og burde at have Opseende, havde Kristoffer Valkendorf dog imod samme Admirals tilbetroede Amt og Bestilling forhvervet kgl. Brev og Befaling (af 1579 s. o.), at han med altingest baade paa Holmen og med Orlogsskibene skulde have et flittigt og tilbørligt Opseende, at altingest derudinden, af hvis Admiralen tilforn var tilbetroet, hannem (Kr. V.) igen var blevet befalet', hvorfor Peter Munk mente med Rette at have Tiltale til Rentemesteren. Denne førte derimod Holmens Admiral til Vidne paa, at baade Skippere og Tømmermænd havde faaet alt, hvad til Flaaden at udruste gjordes fornøden, og at det ikke var hans Skyld, om Skipperne 1) ikke havde tættet og drevet Skibene saa, som dennem burde, der de vare blevne 'styrtthe' (i.e.: kølhalede). Rigsadmiralen ansaa altsaa Statholderens Tilsyn med Holmen for et Indgreb i Admiralembedet; han følte Embedsgrænsen overskredet; men Sagens Udfald for Herredagen, hvorved ingen af Parterne fandtes at have Skyld i Skibenes elendige Tilstand, viser tydeligt nok, at Dommerne selv ingen bestemt Grænse turde drage.”Vi finner igjen en rekke av funksjonsbeskrivelsene fra 1579 i stillingsbeskrivelsen fra 1661, men ansvarsområdet er nå lagt klart under admiralitetet. Likevel står det kanskje igjen en uklarhet ved at admiralitetet beholder en egen admiralsstilling for Holmen som ekvipasjemesteren underlegges.En del av ekvipasjemesterens stilling kan med en moderne tittel betegnes som marinens intendant. Ut over dette hadde han også det overordnede ansvar for hele flåtens vinteropplag og vedlikehold. Han var også ”administrerende direktør” for marineverftet på Holmen; ved siden av ansvaret for bygninger og verftsanlegg hadde han også det overordnede ansvar for bl.a. skipsbyggingen der, jfr. p. 18. I p. 24 fremgår det at det er ekvipasjemesteren som ansetter skipsbyggermesteren (verftsdirektøren). Han var underlagt ”Particulier Admeralen Paa holmenn”; ekvipasjemesteren selv må han antagelig ha vært kommandørkaptein?

[Gjest Berit Frank Pagh]

Den er slem,men - som jeg læser første del, så står ekvipagemesteren dog ikke helt alene med ansvaret.'Dog at voris Admiralitet, Saa och Rigens Admiral och Admiraler(e?) Jligemaade schal vehre tilholden,En huer effter Siin bestillings plicht at Suare til dend schyldige Jn- spection och Direction offuer ald forsch. Saa som de til denne(m?)al- rede giffuene eller hereffter fremb- deles giffuende Jnstructioner och befal- linger viider tilsiiger och voris Tienste Vdi alle maader Vdkreffuer.'Hvis du mener, det ser rimelig fornuftigt ud, vil jeg gerne forsøge at komme med et bud på næste stykke.Venlig hilsen, Berit.

[Gjest Randi Rostrup]

Takk Berit, dette var oppklarende. Jeg er i all hovedsak enig med deg i dine forslag. De gir teksten god mening og jeg har alt lagt inn endringene. Har du lyst til å se på resten av teksten, er du hjertelig velkommen til det – det ville det være aldeles storartet! Det eneste jeg er litt usikker på er de to ordene med spørsmålstegn. Ved det første lurer jeg på om det kanskje kan stå «Admiralerne». Ved det andre er jeg enig i at det kan se ut til å være en bokstav til etter «denne», men jeg synes ikke at «dennem» gir noen god mening akkurat her. Er det andre som har noen formening om disse to ordene?Takk også til Leif Kåre for gode svar. Det var litt mye å kommentere på sparket og jeg vil helst lese det ordentlig før jeg svarer. Det blir sannsynligvis i morgen eller i overmorgen.mvh. Randi R.

[Gjest Randi Rostrup]

Et supplement til avskriften av punkt 26: Det andre ordet fra venstre i den tredje linjen nedenfra tror jeg skal være «deromb», og ikke «dennemb», slik jeg først skrev.

[Gjest Berit Frank Pagh]

Deromb - det tror jeg også er rigtigt, men der er stadig et par ord, der driller. Mit foreløbige bud på stk. 26:'Húis ellers voris Equipagemester til - voris Flaades och Holmens beste befor - dring och Velstand, Saa och til dets(des?) - schades och Vndersleffs betagelse tiid - effter anden (?*) videre tienlig kand be - finde och forrekommes, det schal hand be - timelig tilkiende giffúe, och húis derfor - úden hans bestilling Vdkreffúe med stórste - fliidt forrette, och ellers údi alle maader - saaúidt hannem vedkomme tilbórligen - effterkomme det som vere alrede Vd - gangene eller hereffter Vdgaaende Forord - ninger om Flaaden och Holmen tilhol - der, och húis Vi effter Tiidens leÿlig - hed kúnde eragte Vdi denne jnstrúction - at lade forandre, forbedre eller for - ringere, deromb ville Vi húer gang voris - Naad. villie och befahling Vdstede lade - hereffter.'*Jeg er i tvivl om tredie ord i femte linie, og med den manglende tegnsætning visse steder er man jo ude i fortolkningen.Venlig hilsen, Berit.

[Gjest Randi Rostrup]

Til innlegg 2: Takk for greie ordforklaringer til «dichtet», «Lopsahlet» og forslaget om «pumpen». Ved nærmere undersøkelse av «Pungenn» i originalteksten, stod det faktisk «Pumperne» og da falt jo «Lendtz» på plass av seg selv. (Jeg fant også en annen feil: I p. 5 står det «spiiße» og «spiißning», ikke «stiiße», som jeg skrev.) «Fied» er nok et eller annet sted, men jeg mener det står «fied» i originalen, ikke «sted» (originalteksten til pkt. 14: http://home.online.no/~rrostru/Ekv-14.htm ). Jeg mener å huske at jeg har vært bort i dette ordet før en eller annen gang, noe som fant sted på «fieden» eller «fjedet», men kan ikke huske i hvilken sammenheng. Det må vel være navnet på det stedet hvor skipene ble lagt i opplag, men jeg skulle gjerne ha visst nøyaktig hva det var.Innlegg 3: Boka om C4 og hans menn på Bremerholm var jeg ikke oppmerksom på, men nå fant jeg den til salgs, så den er bestilt. Takk for tipset! Det var også en grei beskrivelse av stillingen du ga. Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg skriver en artikkel om en kongelig skipskaptein (dansk) som i 1665 ble ekvipasjemester på Holmen (men døde etter bare to måneder). I det jeg skriver vil jeg ikke bruke ord og uttrykk som jeg ikke selv skjønner fullt ut, så derfor var stillingsinstruksen for ekvipasjemesteren til stor hjelp (som jeg fant nesten tilfeldig på DRA). Den er så lang at det er vel tvilsomt om den blir med i artikkelen, (men det kommer litt an på hva redaksjonen vil ha). Allikevel er det ikke så enkelt å forklare kort og greitt hva ekvipasjemesteren egentlig gjorde. Tanken min var at hvis man i tillegg kunne sammenligne det med en stilling i dag, ville det være lettere for leserne å forstå. Min erfaring fra de administrative delene av arbeidslivet er imidlertid høyst begrenset, så derfor tenkte jeg det var bedre å spørre andre om det. Uansett har jeg nå fått et godt utgangspunkt for å skrive om det. – Takk!Jeg er derimot ikke enig i at det i punkt 24 står at ekvipasjemesteren skulle ansette skipsbyggemesteren. Dette punktet handler om kvalitetssikring av de materialer som ble levert til Holmen og ekvipasjemesteren skulle tilkalle de mestrene som skulle bruke materialene og sammen med dem kontrollere kvaliteten. Jeg kan ikke se at det står noe om ansettelse.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Ved nærmere ettersyn må jeg bare erklære meg helt enig i din tolkning av p. 24. Ekvipasjemesterens myndighet over mestrene var begrenset til det overordnede tilsynsansvar for den håndverksmessige kvalitet, men han hadde ikke ansettelsesrett av Holmens mestre. Denne retten forble i Admiralitetet / hos Holmens admiral. Denne tolkningen gjør også opprettholdelsen av en egen admiralstilling på Holmen mer rasjonell. En revidert beskrivelse av ekvipasjemesterens stilling kan være:En del av ekvipasjemesterens stilling kan, med en moderne tittel, betegnes som marinens intendant. Ut over dette hadde han også det overordnede ansvar for hele flåtens vinteropplag og vedlikehold. Han var også inspektør for marineverftet på Holmen. Ved siden av ansvaret for bygninger og verftsanlegg hadde han også inspeksjonsansvaret for all håndverksmessig virksomhet, inklusive skipsbyggingen.Når jeg nå ser originalen er jeg enig i at ”sted” ikke er noen rimelig transkripsjon. Isolert sett virker ”fied” som det mest rimelige, men ut fra konteksten synes jeg ikke det gir noen god mening at «fied» skulle være ”et eller annet sted”. Derimot vil ”tied” gi god mening. For meg ser denne tolkningen også ut til å være en ikke helt urimelig transkripsjon.PS. Av ren nysgjerrighet: Hvilken offisersgrad fikk ekvipasjemesteren i 1665?

[Gjest Christian Arentz]

Også av ren nysgjerrighet - hvilken slektshistorisk interessse har denne debatten? Rent historisk er den selvsagt interessant, men passer den i dette forumet?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Christian Arentz spør hvilken slektshistorisk interesse denne debatten har og om den passer i dette forumet. Skal man stole på Digitalarkivets egen informasjon om formålet med Brukarforum, og det bør man jo, blir det klart at tema som kan tas opp i forumet ikke begrenses til slektshistoriske spørsmål: ”Eit brukarforum for spørsmål der du vender deg til andre brukarar av Digitalarkivet. Det kan vera spørsmål om andre kjelder enn dei me har, etterlysing av personar, eller kva det måtte vere.”Etter midt skjønn bør tolking av den aktuelle type primærkilder, både i betydningen transkripsjon og i betydningen meningsinnhold i sin historiske kontekst, falle innefor forumets formål.

[Gjest Randi Rostrup]

Til innlegg 10. For å svare Christian først med et spørsmål: Mener du virkelig at dette er et forum utelukkende for slektshistorie? Og at spørsmål om historiske forhold i forbindelse med primærkilder, hjelp til vanskelig håndskrift og forklaringer av ord man finner i slike kilder ikke hører hjemme her? I så fall har du, som Leif Kåre alt har påpekt, misforstått en hel del, ikke bare av brukerforumets formål, men også hva slektsforskning innebærer (her med vekt på forskning, ikke gransking eller samling).Det er tre spørsmål i innlegg 1. Det første gjelder hjelp til å tolke en vanskelig håndskrift, noe ganske mange bruker dette forumet til. At det i dette tilfellet er et dokument fra det danske riksarkivet og ikke det norske, skulle ikke spille noen større rolle all den tid det er fra en tid da Norge og Danmark var ett rike. Lærerikt vil det uansett være for alle de som måtte ha interesse av å studere originalene.Ordforklaringene fra skips- og verftsmiljø er da også høyst relevante og sikkert av interesse for flere, ettersom svært mange nordmenn tilhørte disse sjøfartsmiljøene og omtales i kilder hvor slike uttrykk er vanlige. – Og ikke minst: Disse ordene finnes ikke i f.eks. Norsk historisk leksikon og ikke i Kalkar (og ikke i andre ordbøker heller, i hvert fall ikke som jeg har funnet). Alene av den grunn er det av stor interesse at slike ord blir omtalt og forklart et sted der de siden kan finnes på nettet.Til mitt siste spørsmålet om ekvipasjemesteren er å si at dette var en sentral person på Holmen (Bremerholm) og det er et uttrykk man vil kunne støte bort i både det ene og andre stedet i forbindelse med krig og sjøfart. Å vite hva han gjorde og hvilken funksjon han hadde kan ha en del å si for å forstå kilder der han er nevnt. Vi må jo heller ikke glemme at Bremerholm også var en straffeanstalt, der også folk fra Norge ble sendt på straffearbeid, og de var det ikke så rent få av heller. Enkelte av punktene i ekvipasjemesterens stillingsbeskrivelse gir faktisk et visst innblikk i forholdene for disse straffangene (eller «slavene», som de også ble kalt).Jeg kunne ha stoppet her, ettersom de tre ovenstående punktene (etter min mening) klart viser at denne debatten i aller høyeste grad har sin berettigelse og ikke på noen måte avviker fra mange andre debatter i dette forumet. Jeg skal allikevel fortsette litt til, for den ovennevnte artikkelen er nemlig først og fremst slektshistorisk, og handler om den nevnte ekvipasjemesterens opphav. Selv om han er født i Danmark finnes nemlig nøkkelen til hans opphav i Norge, ved at hans søskenbarn viser seg å være en norsk prestesønn, hvis fars danske opphav til nå har vært ukjent både i Norge og Danmark. Så ved å undersøke ekvipasjemesterens opphav, finner man samtidig opphavet til en norsk prest tidlig på 1600-tallet, født i Danmark (og i fortsettelsen av det en hel del nytt om en stor prestefamilie i Danmark på slutten av 1500-tallet). Den nåværende artikkelen er til et lokalt dansk publikum og da fokuserer jeg mest på ekvipasjemesteren, som der har størst interesse. Det vil etter hvert komme en norsk versjon som tar utgangspunkt i den norske presten og der detaljene om ekvipasjemesteren vil komme mer i bakgrunnen. Hvilken slektskrets dette dreier seg om vil jeg ikke gå inn på nå. Det får vente til artiklene kommer.Det dette temaet vel også viser nokså tydelig, er at de av oss som forsker om slekt og publiserer det vi finner må studere og sette oss inn i ganske mange emner som tilsynelatende virker fjernt fra slektshistorie, men som allikevel er høyst relevante, ikke bare for å kunne skildre en persons liv med mer enn fødsels- og dødsdato, men også ved at vi gjennom disse studiene gjør oss kjent med de aktuelle typer kildemateriale der vi kan finne flere relevante opplysninger om slektsforhold.

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 6: Det skal nok være «Admiralerne», for vi finner samme formulering både i pkt. 16 og 25. Jeg kommer tilbake til innlegg 7 når jeg har fått studert det nærmere.

[Gjest Randi Rostrup]

Til innlegg 9: Jeg er faktisk ikke helt sikker på dette med offisersgrad, men han var vel kommandørkaptein. På hans nå forsvunne gravstein stod det dette: «Der Edle Ehrenveste und Gros-Mandhaffte Pieter Pietersen Kierteminde dero zu Dennemarck Norwegen Königl. May. Commandeur zur See und Equipagie Meister auff Bremerholm gestorben 17. April 1665». Dette med «fied» eller «tied» kommer jeg tilbake til om litt (i morgen).

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg understreker at selv om de fleste på disse fora primært er opptatt av slektshistoriske spørsmål, er det fult legitimt å ha andre formål med sin deltagelse. Randi peker på at de av oss som forsker om slekt, må studere og sette oss inn i ganske mange emner som tilsynelatende virker fjernt fra slektshistorie. Bl.a. gjør det oss kjent med andre typer kildemateriale enn kirkebøkene hvor vi kan finne flere relevante opplysninger om slektsforhold. Personlig har jeg det motsatte utgangspunkt. Jeg som primært er interessert i båthistorie og maritim kultur, har funnet det svært fruktbart å bruke slektsforskning som metode for å bedre min forståelse av samfunnsmessige og historiske prosesser på disse områdene.Jeg er litt i tvil om det med 'Commandeur zur See” menes kommandørkaptein. Tittelen har i ulike perioder eksistert som en grad i marinen mellom kommandørkaptein og viseadmiral. Hvordan dette forholdt seg i 1665 vet jeg ikke, men tittelen er ikke med i den offisielle chargen (se ordlista) i 1680 eller 1693. I Forordning om Rangen 11.2 1680 tilhørte ”Commandeur-Capitainer til Søes” og majorer 15. rangklasse, mens Vice-Admiraler og oberster tilhørte 10. rangklasse. Equipagie Mester er ikke nevnt. LenkePå tross av at historiske maritime uttrykk stadig benyttes i kildematerialet som er relevant, også for slektsforskere, har Randi rett i at ordforklaringene til slike uttrykk er dårlig dekket i vanlige oppslagsverk. Hvis hun, eller andre, har kapasitet, hadde det kanskje vært en ide å legge ut en del av dem i en egen debatt med for eksempel tittelen: ”Maritime uttrykk m.v. på 1600-tallet”. Etter nærmere avklaring kunne de deretter legges til i ”ordlista”. Vi kan jo begynne med ”epikvasje/-mester”?

[Gjest Christian Arentz]

- Christian

[Gjest Christian Arentz]

Det var fint med en oppklaring av hva dere mener er formålet med debatten. Selvom dette historiske temaet er veldig interessant, må jeg medgi at årsaken til spørsmålet var en viss utålmodighet i forhold til å finne nettopp slike slektsforhold som du omtaler i dine tilleggsbemerkninger, Randi. Selvom man kan ta opp 'hva det måtte være' i forumet, har det jo helt siden jeg begynte å delta ca. år 2000 konsentrert seg om slektsgranskning og forskning relatert til genealogiske temaer. Jeg benytter det selv til f eks transkribering av vanskelig tekst (en faksimile av et slektshistorisk originaldokument). Det er neppe noen misforståelse at de fleste som jobber seg igjennom lange tekster på forumet leter etter genealogiske poeng. Men fortsett for all del debatten inntil dokumentet er ferdig transkribert!I spent forventning om hvem denne ekvipasjemesteren og hans familie er:Christian

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 7: Mange takk for hjelpen, her var det mye som så ganske så riktig ut. Og løsning på ett problem åpner jo ofte veien for at man selv ser nye ting. Det fjerde ordet i niende linje nedenfra, det som var skrevet «vere», det må vel være «vore». Det siste tegnet i det siste ordet i annen linje mener jeg må være z. Liten z i slutten av et ord er vanligvis en forkortelse for -s, -dt, -dts, eller -ts og derfor skrev jeg først «dets». Nå tror jeg imidlertid det må være «dens» (altså flåtens og holmens) og har kursivert de to siste bokstavene for å markere at det er oppløsning av en forkortelse.Som deg, er jeg heller ikke sikker på det fjerde ord i femte linje. I det hele tatt synes jeg meningen i hele den første del av punkt 26 er vanskelig å få tak i. Jeg fant at «Vndersleff» betyr underslag (Kalkar) og i følge samme betyr «betagelse» (et ord som ikke finnes på norsk) beskjeftigelse, bestilling (det siste vel i betydningen jobb, oppgave). Jeg får ikke dette med «betagelse» helt til å passe inn i sammenhengen. Om man forsøker å omformulere setningen til et litt mer moderne språk, står det vel omtrent dette: «Det som vår ekvipasjemester ellers videre, tid etter annen, kan finne tjenlig til flåtens og Holmens beste fremgang og velstand, og også (til) dens skades og underslags betagelse (= her: forhindrelse??), det skal han gi tilkjenne...» osv. Eller sagt på en annen måte, han skal se til flåtens og holmens beste og hans skal også se til at det ikke inntreffer skade og underslag. – Det vil si, det er det jeg _tror_ det står. Jeg hører gjerne om du (eller noen andre) har noen formening om dette, og om det kanskje kan bidra til at noen ser betydningen av det ene manglende ordet.Bare en liten kommentar til slutt ang. bruk av tegnene ú, ó og ÿ i stedet u, ø og y. Det har jeg aldri forstått vitsen med, all den tid disse tre tegnene tilsvarer kun u, ø og y, og ikke noe annet som gjør det nødvendig å skrive dem på en spesiell måte. Det eneste man oppnår ved å bruke disse tegnene i en avskrift er å redusere søkemulighetene. Det er heller ikke vanlig praksis med slike tegn i kildeskrifter utgitt av det offentlige (f.eks. av Riksarkivene i Norge og Danmark). Jeg ser derfor ingen grunn til å begynne med det nå. – mvh. Randi R.

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 9: Ja, du har nok helt rett, det må være «tied» det står. Den lange streken tilhører f’en i ordet på linjen ovenfor og om man sammenligner med andre ord som begynner på t (f.eks. originalens første og tredje ord i ellevte linje nedenfra og første ord i tolvte linje nedenfra), blir det ingen tvil tilbake. Men det er en ganske uvanlig måte å skrive «tid» på. Det vanlige er «tiid», slik det står ellers i den samme teksten. Og dermed er vel alle ordene forklart og teksten omtrent ferdig – Takk! Nå står det bare igjen et par små uklarheter i punkt 26, men jeg har tro på at også det vil løse seg etter hvert.Forslaget om en egen ordliste for historiske maritime uttrykk er godt, men selv har jeg ikke kapasitet til å begynne på noe slikt, dessuten er min befatning med disse ordene heller sporadisk. Jeg har imidlertid lurt på hvor du fant forklaringene til ordene lopsahlet og dichtet. Kanskje svaret på det spørsmålet kan interessere flere enn meg.Militære titler og rangordning generelt er definitivt ikke min sterkeste side, så det tør jeg ikke ha noen mening om. Det jeg derimot vet, er at ekvipasjemesteren kom fra relativt beskjedne kår, gikk som ung i utenlandsk krigstjeneste, var lenge i Holland og ble kongelig skipskaptein i Danmark i 1655 (hans overordnede var da Ove Giedde, til hvem han dediserte en bok han hadde oversatt fra latin til dansk). Han førte bl.a. kongens skip til Norge da han ble hyllet i 1661. Det som brakte ham opp og fram, må nok ha vært hans egen dyktighet, og ikke sosial bakgrunn. I den nevnte dedikasjonen ser det ut til at det er Ove Gjedde som har sørget for forfremmelsen til kongelig kaptein i hjemlandet. Og dyktig må han vært, ikke bare som kaptein, for han oversatte flere bøker fra en rekke språk, fra latin, engelsk, spansk og italiensk til både hollandsk og dansk.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

”Dichtet” kjente jeg fra før. Den maritime betydningen blir bekreftet av: J. Brynildsen. Tysk-norsk (dansk) Ordbog. Kristiania 1900. ”Lopsahlet” kjenner jeg ikke fra annen sammenheng. Det har heller ikke lykkes meg å finne etymologiske ledetrader i tysk litteratur, kanskje hollandsk eller frisisk rot? Forslaget til betyding (markert med ”?”) har jeg tatt utelukkende ut fra konteksten. Så snart master og rundholt er skrapet ned, måtte de oljes og eventuelt forsegles med ferniss (i dag: lakkes). Derfor er det den logiske ordforklaringen.Dette med innsikt i kontekst for å forstå betydningen av enkelte ord, kommer inn i mange sammenhenger. For eksempel når det gjelder den omtalte kontekstuelle tolkningen som fører frem til: ”tied”, kan den settes i sammenheng med innledningen til punkt 7: ”Naar schibenne (schiberne?) ere Hiembkomne och Køckennet Slugt”. Poenget er at etter at skipene var dichtet, ville en brann i et skip lett kunne spre seg. Derfor var det ganske sikkert forbud med åpen ild om bord når de i opplag var fortøyd side om side. (Et slikt forbud gjaldt eksempelvis for bryggefortøyde skip i Christiania havn frem til annen del av 1800-tallet.) Etter at skipene var ” Hiembkomne” var det imidlertid en rekke klargjøringsoppgaver som måtte utføres av mannskapet før vinteropplaget. Mannskapet var avhengig mat og et fungerende ”kjøkken” med varme i byssa. Derfor må vi tro at skipene lå på svai inn til de var klargjort. Deretter ble de dichtet, kjøkkenet slukket, og mannskapet kunne gå fra borde. Ekvipasjemesteren hadde ansvaret for å avgjøre når denne klargjøringen måtte avsluttes for å sikre hele flåten mot vinterværet gjennom forsvarlig fortøyning. Fastsettelsen av dette tidspunktet var derfor en typisk sjefsavgjørelse som måtte hjemles i instruksen.Det er også et og annet i instruksen som dagens slektsforskere med trebåt bør merke seg: ”At floedenn baade effter Regnn eller Sneevannd med Salt vand bliffuer wel effter schiølt, Paa det At dend wed slig henndelsße Aff Regenn och Snee vannd ingenn schadde schulle tilføyeß, och haffuer hand i det Ringeste thoe eller threi Gange.” Stadig betrakter jeg med en hvis malise skøyteeiere som i beste mening gir seg til å skylle vekk eventuelt salt på dekk med vannslangen på brygga, eller de lar båten ligge udekket uten å skylle med saltvann etter regn og sne.Karrieren til ekvipasjemesteren er typisk for embetsmenn under denne del av eneveldet hvor det ble åpnet for rekruttering basert på kompetanse i stedet for adelskap. Den er også typisk ved at rekrutteringen til marinen gikk gjennom hollandsk tjeneste. På 1600-tallet var det et meget stort antall unge nordmenn (og kanskje også dansker) som seilte i den hollandske handelsflåte og marine. En del av dem gjorde karriere (hvilken man også kan se spor av i nederlandske marinemuseer). Kompetansen de brakte med seg, bidro til fremveksten av norsk skipsfart, og, sammen med kongens kjøp av hollandske marinetjenester, betød de mye for fornyelsen av flåten under eneveldet. Cort Adler (fra Porsgrunn) som ble kongens admiral i 1663, er et annet eksempel. Kan Ove Giedde være et tredje?Kobberstikket [url="http://www.harbourhouse.dk/history/main.htm>http://www.harbourhouse.dk/history/main.htm (av Johan Diderichsen 1611 etter et maleri av Jan van Wijk. Det kgl. Bibliotek. København) viser hele (den senere) ekvipasjen. Den innebygde og befestede Tøjhushavnen, hvor skipene blev forsynt med utrustning og artilleri, ble bygget under Christian IV og ses til venstre i billedet. I midten ses ankersmien, som i 1619 ble ombygget til Holmens Kirke (svært aktuell for mange norske slektsforskere) og til høyre Bremerholm med skipsbyggeri og reperbane. I kanalen til høyre for reperbanen ses Bradebenken. Nede i midten er en del skip dichtet.

[Gjest Arne Solås]

'Dichtet'....det kan ikke ha noe å gjøre med tettingen av skipet da? Som 'kalfatre'. Lenke

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jo Arne, du har nok rett, og to hoder tenker bedre enn ett. Det ser ut til at begge betydninger er mulige både språklig og kontekstuelt. Verbet ser ut til å bli benyttet transitivt både om å legge tett og å tette. I konteksten kommer uttrykket mellom beskrivelsen av fortøyningspliktene og vedlikeholdspliktene, men jeg er enig i at det helst bør forstås som det innledende ledd i vedlikeholdspliktene. Det avgjørende er at kjølhaling med kalfatring var en så sentral del av vedlikeholdet at det er nærmest utenkbart at det ikke skulle være nevnt. Denne tolkningen styrkes for øvrig av at i din danske lenke brukes ”digte” som synonym for kalfatre.

[Gjest Arne Solås]

Fra Etym. ordbog: Digte (tætte et skib eller kar) sv. 'dikta', af mnt. holl. 'dichten'.Mvh. Arne.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

'Lopsahlet' er nok same ordet som Jens Kusk Jensen brukar i 'Haandbog i praktisk Sømandsskab' 4. utg. 1924 s. 267:'Den staaende Tovrigning (Wirerigning kun paa Klædningen) samt Perter, Toplenter m.m. lapsalves en Gang hver Sommer.'Dette skulle indikere at ordet har med ettersyn å gjere utan at eg har funne ut kva som i praksis vert utført. Det er truleg eit hollandsk ord som så mange andre maritime uttrykk. Kanskje nokon har ei maritim ordbok som kan slå det opp?

[Gjest Arne Solås]

Lapsalve: Sjøudtryk for at oversmøre med tjære, terpentin eller linolje osv.