Gå til innhold
Arkivverket

[#36264] Han unngikk og 'forløb' skottebåten i Skien (1619/20) - hva vil det si?


Gjest Kristian Hunskaar
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Elling Huflåtten i Arnadal sogn i Stokke står oppført i lensregnskapet for Tønsberg len 1619/20 med en bot på 30 rd fordi han unngikk og 'forløb' skottebåten i Skien.Er det noen som kan forklare hva denne, tydeligvis store, forbrytelsen gikk ut på? Jeg beklager at jeg ikke har en mer bokstavrett avskrift å presentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Antagelig rømte Elling, eller han ble akterutseilt, fra ”skottebaaden i Skien”. Straffen for dette behandles i den senere norske lov av 1687, Fjerde Bog. Om Søeretten § 1-9: ”Naar nogen Skibsfolk formedelst Drukkenskab, eller anden Ulydighed, ikke ville være deris Skipper følgagtige, naar Vinden er god, eller de af Skipperen vorde tilsagte, da skal Skipperen ingenlunde forligge sin Vind, men hyre andre i deris Stæd, og den, som brødig findis, skal igien give hvis hand haver annammet, og hvis den, som igien hyret vorder, ydermeere koster, og have forbrut ti Lod Sølv til Kongen og ti Lod Sølv til Byen; Haver hand ikke at betale med, da skal hand antvordis til Stædets Øvrighed, og træle for sin Brøde og Faldsmaal”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan H. Trelsgård

Jeg har sett dette uttrykket brukt samtidig i lensregnskapene for Lister len om 'forløpne knekter' fra militærleiren ved Svinesund. I den forbindelse betyr det vel å rømme.Jeg har ikke sett ordet skottebåt før, men jeg antar at det er det samme som skjøttbåt/skyttbåt, eller skjærbåt som det er kalt i Historisk leksikon. I nevnte leksikon er det forklart på følgende måte: 'orlogsfartøy; svær, flatbunnet halvdekks- eller heldekksbåt med årer og seil (1 mast med 1 råseil). S. var bestykket med lette kanoner og beregnet til bruk i skjærgården.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan H. Trelsgård

Til innlegg (3). Et eksempel fra lensregnskapene 1618/19 under kolonnen 'Knegte som haffuer forløbit deris leiger vid Suinsund':Iffuer Eislannd affsonit for hannd forløb Suinsundt leiger Pendinnge x dlr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Takk for bidragene! 'Skottebåten' er min oversettelse, og den kan være feil. Jeg burde lete opp kildestedet igjen, og opplyse hva det bokstavrett står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Jarl Runde

Er samd med Innnlegg 3)- Det er rimeleg å tru at det meinast skjøttbåten / skyttbåten. Men låg der orlogsbåtar i Skien i 1619/20? Kva krig eller kva krigstilstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Leif Kåre Solberg

Sen respons, men likevel:Det ble muligens bygget en Skjærbåt i Skien på befaling av Christian IV etter Herredagen 1613 i Skien. Chr. C. Bruun skriver i ”Bryggevannet i Skien med tilliggende landområde fra de eldste tider”: ”I inventarielisten over løsøre ved lensherrens residens, som solgtes i 1656 til Hans Tidemand, nevnes at det var en båt til å ro i Fahret med og en skjærbåt til å ro i Vatnet med - Bryggevannet altså - , anskaffet på hans majestæts befaling. Det må være Christian IV som har gitt denne befaling; han var 2/8 1613 i Skien på herredsdagen i 3 dager da 3 katolske prester blev dømt fra krave og arv og til utvisning. Han har da vel bodd hos lensherren i dennes residens, altså Broene 6; det var Alexander Rabe von Pappenheim som var lensherre 1609-1620.” LenkeSannsynligvis var den bemannet med folk fra den lokale sjølegden, men Elling Huflåtten var fra Arnadal sogn i Stokke. Etter mitt skjønn blir det derved mindre sannsynlig at det kan ha dreid seg om den samme båten.Hva denne ”skottebåten, og kanskje også Skiens egen skjærbåt gjorde i 1620 går antagelig frem av Niels M. Probst. (Christian 4.s flåde. Købehavn 1996, s. 141-3) I både 1619 og –20 var det fred. I 1619 ble det kun utrustet to større orlogsskip i Danmark-Norge: begge til en hvalfangsekspedisjon til Spitsbergen. Bøsseskytteren Jon Olafson har for øvrig skrevet en beretning om denne ekspedisjonen.I 1620 var aktiviteten større. Da ble det utrustet 11 større orlogsskip til forskjellige tokter. Av disse kan oppdraget til ”Markatten” hatt sammenheng med at skjærbåter i Vigen ble mobilisert til lokalt oppsyn: ”Peder Kieldsen på det lille orlogsskib Markatten skulle gå til Vestersøen under Norge ved Augdesiden og Vigsiden, for at holde kronens strømme rene for sørøvere samt føre tilsyn med om der udførtes forbudte varer [jern – LKS] og tømmer. Hvis der intet særlig fandtes der, skulde han holde sig i farvandet mellom Bergen og Lindesnæs for at tage vare på fribyttere.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Takk for flere bidrag. Jeg har dessverre ikke fått somlet meg til å sjekke stavingen på nytt.Veldig på siden kan jeg kun opplyse om at Christian IV ikke var til stede på Herredagen i Skien 1613, selv om jeg har sett at det står i mange norgeshistorer. Det bygger på en kilde om rettssaken mot de angivelig katolske prestene fra 1700-tallet, som påviselig inneholder mange unøyaktigheter. Korreksjonen kom i to NST-artikler av J.J. Duin på 1950-tallet, og da påstanden om at Christian IV var på Herredagen i 1613 fremdeles er å finne i nye historiebøker, tyder vel det på at norske historikere ikke leser NST :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Dere har nok vært på rett spor med forslag om skjøttbåten. Takk igjen; her er ordrett gjengivelse:'Elling Vlflottenn for hand vnduigte oc forløb schøttebaaden i scheenn afsonitt oc gaff till Kong: Maiett: Pendinngh xxx dr' (Tønsberg len, lensregnskaper, legg 5.3.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Det finnes åpenbart en rekke motstridende myter og oppfatninger om hva skjøtte-, skytte- og skjærbåtene var, og også om opphavet til navnet. Det har vært spekulert over at det kom av at båtene opererte i skjærgården og at de var bemannen med skytterer og kanoner, men jeg har mer tiltro til Refheim: ”Første lekken i dette ordet kom inn i eldre nydansk frå mellomlågtysk (mlt. schutten, jfr. tysk schutzen): skytte el. skøtte = beskærme, verne, beskytte. Skjøttebåt tyder (krigs)skip som verner (konvoierer) andre skip eller er til vern for kysten.”For meg ser det ut til at rundt 1600 var schøttebaad, etc. en betegnelse på de gamle leidangsbåtene som inntil da var en videreføring av vikingskippstradisjonen. Etter Kalmarkrigen (1611-13) prøvde Christian IV å blåse liv i leidangen, men den var i dårlig forfatning og han besluttet å fornye den med de den gang helt moderne og hurtige galleitypen som skulle erstatte de gamle båttypene. Også galleitypene ble kalt schøttebaader. I hvert fall i 1616 ble de bygget under ledelse av utenlandske skipsbyggermestre, etter tegninger/modeller fra Bremerholm. [url="http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3c.html>http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3c.html'>http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3c.html>http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3c.html Det kan ha betydd at de ble ”bygget på spant” dvs. kravellbygget i motsetning til den tradisjonelle norske klinkbyggingen.Refheim beskriver denne overgangsperioden: ”På Eigersund fjerdingsting 22. mai 1616 vart det pålagt 'almuen' at dei straks kvar i si skipreide skulle gjera vardane ferdige, like eins halda våpna sine i orden, så dei kunne møta på mønstringsplassen når dei vart tilsagde. Sameleis fekk dei pålegg om 'dieris skøtte baaed, som de haffte staaendis udj Staffuannger, huilkenn møget aff regenn, soell och vind var forderffuid bleffuenn, epterdj denne haffer stanndenn unnder obenn himmel udj lannghsomellig thiid, huorfore hannd nu paa det fligtigste till rade allmoffenn, att de skulle verre samradig med huer annden, huer udj sitt skibred til enn summa penndinnge att udgiffue, først til samme schøttebaad med att lade ferdig giørre, saa vell som och till et nøst att lade opsette, den med segill, redschab och alld anden denns behørinngh udj att inndsette och foruarre, inntill denn y behoff giøres'.” http://home.lyse.net/akhuseb/galeiane.htmLind beskriver fortsettelsen: ”Som Lensmand i Norge huggede han (Lensmand over Stavanger Len Erik Kruse) 1616 Skibstømmer til en Galej, der skulde bygges i hans Len, og hvortil Skabelun og Mester opsendtes; de hans Len paabudte Skyttebaade vare efter faa Aars Forløb saa fordærvede af Orme og Maddiker, at nye maatte bygges.” http://www.eremit.dk/ebog/c4men/c4m_3c.html)Refheim gir også størrelsen på de nye skøttebaaedene: ”Den 19. mai 1618 vart Eigersund fjerdingsting halde på Årstad. Då er same saka oppe att. Atter var det kome kongebrev 'om enn skøttebaaed, som allmoffuenn her udj Dallernne och Jedernne lhenn skulle lade bekoste och forferdige med første leglighied till lannduernn emmod rigenns fiennder, saa stuor att der kannd roe 60 mannd paa huer siide aff borde paa den, och vill koste halfffemptennde hunder och thj rix daller att opbøgge'.”Ut fra kjente utstyrslister for leidangen har jeg vært i tvil om disse tidlige galeiene var bestykket med kanoner. Selve størrelsen, 60 roere/mannskap, tyder ikke på at det kan ha dreid seg om en kanonbåt, men at det store mannskapet, utstyrt med håndvåpen, utgjorde væpningen. Senere i århundret ble de bestykket med kanoner, men samtidig avtok båtstørrelsen. Det danske orlogsmuseet har registrering med beskrivelse av 8 skærbåter, bygget i 1700: Lengde 50 fot (15 m), bredde 11 fot, dyptgående akter 3 fot, 12 årer, 4 kanoner og 22 manns besetning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Jeg lider åpenbart av sviktende leseferdighet, la meg få rette opp før noen annen gjør det. I sitatet står det 60 roere på hver side, dvs 120 roere pluss eventuelt annet mannskap. Med to mann pr. åre vil det si at lengden kunne ha vært rundt 80 fot og bredden 13-16 fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.