[#36282] 2738 Kirker (kirkebygg) og kirkegårder (tabell oppdatert jan2006)

[Gjest Torleif Haugødegård]

Tabellene er oppdatert 21.1.2006, finnes det flere feil eller mangler? http://www.tha.no/kirkerinorge1-v2.htmKopi fra alfabetisk tabell:Abildsø kapell - Oslo - ikke kirkegård Adventistkirken - Lillehammer - Oppland - ikke kirkegård Adventskirken - Eidsberg - Østfold - ikke kirkegård Agdenes kirke - Agdenes - Sør-Trøndelag - har kirkegård Akershus slottskirke - Oslo - gravplass Aksdal kirke - Tysvær - Rogaland - har kirkegård Aldersund kirke - Lurøy - Nordland - har kirkegård Alfaset gravlund m/kapell - Oslo ..... .... Åsmarka kirke - Ringsaker - Hedmark - har kirkegård Åsnes Finnskog kirke - Åsnes - Hedmark - har kirkegård Åsnes kirke - Åsnes - Hedmark - har kirkegård Åssiden kirke - Drammen - Buskerud Åssiden kirkegård - Drammen - Buskerud Åsskard kirke - Surnadal - Møre og Romsdal - har kirkegårdmvh Torleif Haugødegård

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg oppfatter det også slik at kirker (som f.eks. Hellige Trefoldighetskirke i Christiania) og kirkegårder ( eks. Vaterlands kirkegård) som man ikke lenger finner, ikke tas med. Videre oppfatter jeg det slik at gamle navn på kirker som stadig er i bruk, heller ikke skal med. Dette siste kan jo skape forvirring da Paulus kirke i Oslo som står oppført ikke er den Paulus kirke som ble innviet i 1877 ( som står som Sofienberg og i mellomtiden også har hatt navnet Petrus).Det vil videre si at det ikke registreres eksempelvis 'Effata' (eiet av Kristiania indremisjon) som ble benyttet til gudstjenester av Sagene menighet i Kristiania inntil kirken ble innviet 23.12.1891. Det er flere slike eksempler bare i Kristiania/Oslo.Jeg har jo sagt fra om dette tidligere, så jeg antar at det skal være slik ???. Selv mener jeg nytteverdien nå er sterkt redusert (men det kan det klart være ulike meninger om).

[Gjest Torleif Haugødegård]

Kirketabellene er tenkt å omfatte følgende, sitat: ....'Det vil si kirker som er i bruk til dåp, bryllup eller begravelser, kirkegårder/gravsteder som er i drift og nedlagte kirkegårder/gravsteder som fortsatt eksisterer med gravstøtter. Med kirkegård menes også gravlund, gravplass, urnelund, minnelund o.l. der det finnes graver med gravsteiner, også nedlagte kirkegårder der det fortsatt står gravsteiner.'torleifH

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det bekrefter antakelsen (men dette sier ikke noe om nevnte navnendringer). Jeg må innrømme at jeg ennå ikke ser den store nytteverdien (kanskje gravstensregistreringen i DIS har glede av dette?).

[Gjest Pål W. Martinussen]

Har sjekket tabellen for Kirker og gravplasser i Bø i Vesterålen. Her mangler Betel kapellkirke (tidligere bedehus vigslet til kapell 22/1 1961, ligger på Straume) og Kvaløya gravplass (nedlagt, tatt i bruk 1905). I tillegg så ligger ikke Malnes kirkegård og Malnes kirke på samme sted. Malnes kirke ble flyttet fra Malnes til Eidet 1829 og nermeste kirkegård er Øra, ikke i bruk. Jeg er også i tvil om Guvåg kirkegård virkelig heter det, da kirkegården ligger på Røsnes (det gjør også Kvaløya)og ikke på Guvåg.

[Gjest Birger Forsmo]

I Rødøy, Nordland mangler Melfjordbotn kirkegård. Skal ikke den være med?Mvh. Birger

[Gjest Torleif Haugødegård]

Her er kopi av registrerte kirker+kirkegårder for Rødøy, og Melfjordbotn er med: ........... Gjerøy kirkegård - Rødøy - Nordland Melfjordbotn kirkegård - Rødøy - Nordland Rødøvika kirkegård - Rødøy - Nordland Rødøy gamle kirkegård - Rødøy - Nordland Rødøy vestre kirke - Rødøy - Nordland - har kirkegård Storseløy kirkegård - Rødøy - Nordland Sørfjorden gamle kirkegård - Rødøy - Nordland Sørfjorden kirke - Rødøy - Nordland - har kirkegård Telnes kirke - Rødøy - Nordland - har kirkegård Tjongsfjord gamle kirkegård - Rødøy - Nordland - har kirkegård Tjongsfjord kirke - Rødøy - Nordland - har kirkegård ..........Takk for alle innspill, som blir tatt inn i neste versjon.T.Haugødegård

[Gjest Birger Forsmo]

Beklager, Torleif Haugødegård, at jeg ikke kunne se den i går kveld! Det var kanskje for sent på kvelden.Mvh. Birger Forsmo

[Gjest Leif Kåre Solberg]

På samme måte som Geir, er også jeg i tvil om hensikten med, og nytten av dette registret. Likeledes er det tildels høyst uklart hva som skal inkluderes, men jeg forstår det som om det skal gi dagens status over fysiske forekomster av 'kirker’ og kirkegårder mv. - som er i bruk til dåp, bryllup eller begravelser. Kirkegårder er relativt uproblematisk, men ’kirker’ - hva er det?Det kan virke som om det er forutsatt at den oversiktlige kirkepolitiske virkelighet som eksisterte under eneveldet, fortsatt skulle være gyldig. I løpet av de siste 200 år er bl.a. konventikkelplakaten fjernet og jøde-, og jesuitterparagrafene opphevet. Norge har nå et utall av ”kristne” kirker og sekter med bl.a. vigselsrett og til dels med tilhørende gudshus, samt mange ”ukristelige” gudshus, synagoger, moskeer og templer, alle med vigselsrett! Jeg ser at et noe tilfeldig utvalg av kirkesamfunn og sekter utenfor statskirken tatt med i registeret. Haugødegård synes derved å mene at gudshus også utenfor statskirken skal være med, så sant de for eksempel har vigselsrett med dedikert bygning? Ved å bruke benevnelsen ”kirke” i stedet for ”gudshus” eller ”lokale for religiøse seremonier” er det mulig at det ligger en bevisst avgrensning mot ikke-kristne religioner? Hvis det ikke er slik, bør vel også alle synagoger, moskeer og templer, med kirkegårder, inkluderes?Registeret har med noen romersk-katolske kirker, men de fleste er ikke med: For Oslo er St. Olav Domkirke med, mens følgende mangler: (Ukjent om en eller flere av de tre sakramentene som Haugødegård regner som inklusjonskriterier, er funksjoner ved alle kapellene) St. Halvard kirke (1890) (med messestedene: Holmlia og Nesodden kirker som for så vidt er dekket registeret), St. Dominikus kirke, Biskopens kapell, St. Josephs kapell, De vietnamesiske martyrers kapell, Sta. Katarinahjemmets kapell, St. Josephsøstrenes kapeller på Grefsen, Mariahusets kapell. Utenfor Oslo er det romersk-katolske kirker (stort sett med helgennavn) i St. Franciskus Xaverius kirke, Arendal; Mariakirken, Eikeli Katolske kirke - Kristi Freds kirke og Søstrene av det Hellige Kors kapell - Quy Nhon-kongregasjonen, Asker og Bærum; Maria-kirken og Mariaholm kapell, Askim; St. Paul kirke, St. Olav kapell og Maria kapell, Bergen; St. Laurentius kirke, Drammen; Månedlig messe i Metodistkirken, Kongsberg (som heller ikke er ført opp i registeret); St. Birgitta kirke, Fredrikstad; St. Peter kirke, Halden; St. Torfinn Kirke, Hamar; St. Josef kirke, Haugesund; St. Teresia kirke og Søstrene av det Hellige Kors kapell - Nha Trang-kongregasjonen, Hønefoss; St. Ansgar kirke, Kristiansand; St. Frans kapell, Larvik; Mariakirken, Lillehammer; St. Magnus kirke, Lillestrøm, St. Clara Kirke (er med), Kongsvinger; St. Mikael kirke, Moss; Vår Frue kirke, Porsgrunn, Katolsk kapell, Rjukan; St. Svithun kirke, Stavanger; St. Olav kirke og St. Elisabethsøstrene kapell, Tønsberg; St. Olav domkirke, Trondheim; St. Eystein kirke, Kristiansund; St. Torfinn kirke og Stiklestad kapell (Olavskapell), Levanger; St. Sunniva kirke, Molde; Vår Frue kirke, Ålesund; Vår Frue kirke, St. Elisabethsøstrene kapell og Karmelittnonnene kapell, Tromsø; St. Eysteins kirke, Bodø; St. Mikael kirke, Hammerfest; St. Lorenzo Ruiz' kapell, Kirkenes; St. Sunniva kirke, Harstad; Den Hellige Ånds kirke, Mosjøen; Kristus Konge kirke, Narvik; Den Hellige Families kirke, Storfjord. [url="http://www.katolsk.no/norge/>http://www.katolsk.no/norge/Ingen ortodokse kirker er med: Ortodokse kirke (Gresk Ortodoks) og Den russiske Ortodokse kirke, Oslo; Olav-kapell (Russisk Ortodoks), Folldal, St.Georgs kapell (Russisk Ortodoks) i Neiden, med kirkegård (fredet) Lenke , Sør-Varanger. http://www.ortodoks.org/ Det kan også være flere ortodokse kirkeretninger og kirker representert i Norge.Metodistkirkens hjemmeside http://der.metodistkirken.no/Menighetene.htm regner opp 48 kirker i Norge, hvorav noen er med i tabellen.Den Evangelisk Lutherske Frikirke http://www.frikirken.no/ med 81 menigheter/kirker, hvorav de færreste er med.Utover dette er dette en jungel av kirkesamfunn og sekter med i hvert fall vigselsrett. mange av dem har egne kirker/gudshus.Hvis man skulle velge å ha med gudshus som definitivt ikke er kirker: Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo med synagoge og egen gravlund på Helsfyr, samt den gamle jødiske gravlund som nå er nedlagt, men ikke slettet (fredet). Den ligger på nabotomten til Sofienberg kirke. Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim med synagoge og egen gravplass på Lademoen kirkegård.Moskeer med bl.a. vigselsrett: Albansk Islamsk Kultursenter, Oslo, Al-Redha Islamic Center, Oslo, Anjuman-E-Hussaini, Oslo, Bazm-e Naqshband, Oslo, Bazme Tolue Islam, Oslo, Center Rahma, Oslo, Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat Norway, Oslo, Den Islamske Kurdiske Forening i Oslo, Oslo, Den Tyrkisk Islamske Union, Oslo, Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina, Oslo, Det Marokkanske kultursamfunn, Oslo, Ghousia Muslim Society, Oslo, Hizbullah Norway, Oslo, Idara Minhaj-Ul-Quran, Oslo, Islamic Preaching Institute, Oslo, Islamic Solidarity Society, Oslo, Islamske Kultur Sentrum i Oslo, Oslo, Jamia Islamia, Oslo, Masjid Attaouba - Marrokansk Trossamfunn, Oslo, Masjid Bilal, Oslo, Muhammed Mustafa Organisasjon, Oslo, Somali Islamic Association, Oslo, Tanzeemul Muslimeen, Oslo, Tawfiiq Islamisk Senter, Oslo, The Islamic Movement, Oslo, Tsjetsjensk Islamsk Kultursenter Dajmochk, Oslo, Tyrkisk Islamsk Ungdomsforening, Oslo, World Islamic Mission, Norway, Oslo, Islamsk Råd Norge (IRN), Oslo, Tauheed Islamic Centre, Oslo, Imam Bediuzzeman Camii (Cami), Oslo, Islamic Cultural Centre Norway (ICC Norway), Oslo, Islamic Cultural Centre Norway (ICC Norway), Oslo, Anjuman Falah-ul-Muslimeen - Oslo, Oslo, Anjuman-E-Islahul-Muslimeen of Oslo, Norway, Oslo, Det Islamske Forbundet (Rabita), Oslo, Muslim senter Furuset Oslo Norge (MSF), Oslo, Den Islamske Informasjonsforeningen (DIF), Oslo, Asker Somaliske Muslimske Samfunn, Asker, Akershus, Bærum Tyrkiske Islamske forening, Bærum, Akershus, Muslimsk Kultursenter, Ski, Ski, Akershus, Den Muslimske Kultursenter i Øst Agder, Arendal, Aust-Agder, Det Islamske Kultur Senter i Drammen, Drammen, Buskerud, Anjuman-E-Islahul Muslimeen of Drammen Norway, Drammen, Buskerud, Islamsk Anatolia Bektashi Trossamfunn, Drammen, Buskerud, The Islamic Culture Society Buskerud & Vestfold, Drammen, Buskerud, På rett vei, Drammen, Buskerud, Buskerud og Vestfold muslimsk trossamfunnet , Drammen, Buskerud, Islamic Organization Jamaat-E-Ahl-E Sunnat Drammen, Drammen, Buskerud, Det Islamske Kultursenter i Nedre Eiker, Nedre Eiker, Buskerud, Det Tyrkiske Trossamfunn i Drammen og Omegn, Nedre Eiker, Buskerud, Elverum Islamic Cultural Senter, Elverum, Hedmark, Det Islamske Forbundet i Bergen, Bergen, Hordaland, Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter, Bergen, Hordaland, Det Islamske Samband i Bergen, Bergen, Hordaland, Ørsta islamske senter, Ørsta, Møre Og Romsdal, Ålesund Jamii Islamsk Sente, Ålesund, Møre Og Romsdal, Islamsk kultursenter i Bodø (IKB), Bodø, Nordland, Islamisk Co-operasjon, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Muslimsk troassamfunn Nord-Trøndelag, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Det Islamske Senter, Gjøvik, Oppland, Det Muslimske Kultursenteret i Lillehammer (Muqtar Shariif ), Lillehammer, Oppland, Falah-ul-muslimeen, Haugesund, Rogaland, Anjuman Islah-Ul-Muslemeen of Rogaland (Makki Masjid), Stavanger, Rogaland, Førde Islamske Senter, Førde, Sogn Og Fjordane, Darusselam Islamsk Kultur Forening, Heimdal, Sør-Trøndelag, Muslim Society Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Al-Ghadir Islamiske Kulturforening, Skien, Telemark, Telemark Islamsk forening, Skien, Telemark, Telemark Islamsk Trossamfunn, Skien, Telemark, Islamsk senter for Nord-Norge, Tromsø, Troms, Masjid Al Noor (TRIS), Tromsø, Troms, Al-Rahma Islamic Center, Kristiansand, Vest-Agder, Somaliland Islamic Center , Kristiansand, Vest-Agder, Al-khayr Islamic Center, Kristiansand, Vest-Agder, Liberale Muslimers Senter, Kristiansand, Vest-Agder, Muslimske trossamfunnet i Agderfylkene (MTA), Kristiansand, Vest-Agder, Muslimsk Union i Agder (Masjid Noor), Kristiansand, Vest-Agder, Den Islamske Forening (DIF), Vestfold, Islamsk kulturforening, Larvik, Vestfold, Islamsk kulturforening i Larvik (Mesjid Iman), Larvik, Vestfold, Islamsk Senter Vestfold, Tønsberg, Vestfold, Muslimsk kultursenter, Askim, Østfold, Den islamske forening i Fredrikstad, Fredrikstad, Østfold, Uganda Muslim Assosiation of Norway, Greåker, Østfold, Anjuman Flah-ul Muslemin, Moss, Østfold, Østfold tyrkisk muslimers trossamfunn, Moss, Østfold, Muslim Culture Center, Sarpsborg, ØstfoldAhmadiyya-moskeer med bl.a. vigselsrett: Nor Moské Islams Ahmadiyya-Menighet, Oslo; Al-Noor Islamic Centre, Rykkinn, Bærum. Ut over dette finnes det en rekke ikke-kristne religiøse samfunn, bl.a. sihker, buddhistiske samfunn mv., alle med egne gudshus.Når det gjelder gravplasser for religiøse samfunn utenom statskirken, har jeg allerede behandlet det mosaiske trossamfunn. Verdikommisjonen skriver: ”Islam legger også stor vekt på at trossamfunnet må få egen gravplass. I Oslo f.eks. benyttes et eget felt på Gamlebyen gravlund for kistegraver. Også andre steder i landet er man i ferd med å anlegge særskilte felter på allmenne gravplasser. Islam vektlegger at gravfeltet må være tydelig merket og klart adskilt fra andre trossamfunns gravplasser på området. Også selve graven må være merket, blant annet for å unngå at noen i vanvare skal tråkke på graven. Profeten har sagt at graven skal være bare en håndsbredd høy. Normalt er det heller ikke tillatt å flytte eller utslette en muslimsk grav. I 1970– og 80 årene ble mange avdøde, særlig pakistanere, transportert tilbake til hjemlandet for gravlegging der. Etterhvert som nye generasjoner kommer til, er det grunn til å anta at dette er en praksis som gradvis vil opphøre. - Også flere av de øvrige trossamfunn ønsker å reservere egne felt på allmenne gravplasser for sine medlemmer.”

[Gjest Leif Kåre Solberg]

I Norge kremeres 30 % av alle døde, mest i de større byene, Oslo 75 %. Vi har i dag (1983) 40 krematorier med kapell/bisettelsesrom. Arkitekturen er gjennomgående svært god, til dels prisbelønnet. Senest ble Haslum krematorium nominert til Århundrets Byggverk i Oslo og Akershus 2000.I tabellen er bare 4 av 40 krematorier nevnt: Hamar, Tønsberg, samt Borge og Glemmen i Fredrikstad. Noen flere er nevnt, men bare som kapell, for eksempel Østre gravlund m/kapell – Oslo. Det er ført opp: Vestre gravlund m/kapell – Oslo. Det er riktig at det er et kapell der fra 1902, men i tillegg kommer Det gamle krematorium fra 1909 og Det nye krematorium fra 1930 med fellesbetegnelsen Vestre krematorium. Herfra bisettes en vesentlig del av Oslos døde. Haslum krematorium, med to kapeller, Bærum, er alt nevnt. Hva med de øvrige krematoriene– hvor er de? Hva med for eksempel landets eldste krematorium i Bergen?

[Gjest Birger Forsmo]

Der finnes jo også et krematorium i Stavanger. I alle fall var det tidligere Eiganes, Eiganes er med i lista uten å betegne det spesielt som krematorium. Går det kanskje under Eiganes kapell?Birger

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Leif Kåre, det er en detalj jeg ikke får til å passe vedr. Paulus kirke. Menigheten ble opprettet 01.01.1875 og Gamle Aker ble benyttet frem til innvielsen 05.10.1877, men jeg trodde ikke selve kirken noen gang hadde navnet 'Nazaret'. Hvor finner jeg dette ? I samtidige kilder har jeg bare sett Paulus-navnet.Ellers, for å fortsette i mikro, Oslo Domkirke het 'Vor Frelsers Kirke' helt fra innvielsen 07.11.1697 til langt ut på 1900-tallet da navnet ble modernisert til 'Vår Frelsers Kirke'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har kun sjekket min opprinnelige hjemkommune - Arendal - og der var det relativt mange feil:1. Det er ingenting som heter Arendal kirke. Navnet er Trefoldighetskirken.2. Arendal kapell mangler. Det er plassert på Høgedal, i tilknytning til Arendal kirkegård.3. Stokken kirke mangler. Stokken kapell er nevnt. Det er et 'mini'-kapell som ligger i nærheten av kirken. Stokken kirkegård er ikke nevnt.4. Det er ingenting som heter Helleheia kirke. Helleheia kapell har erstattet Stokken kapell, og Helleheia kirkegård har erstattet Stokken kirkegård.5. Det er ingenting som heter Nedenesengene kirke. Sannsynligvis menes det her Engene kirke. Dermed blir dette en dobbelføring av samme kirkebygg.6. St. Fransiscus kirke (romersk-katolsk) på Tyholmen i Arendal mangler. Det samme gjør alle de andre kirker og gudshus i Arendal (som det er svært mange av).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Presisering av punkt 6, andre setning, i mitt forrige innlegg: Jeg mente selvsagt alle andre kirker og gudshus utenfor statskirken (både kristne og ikke-kristne).

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg har bare en sekundærreferanse på Nazaret: lokalhistorikeren Alf Folmer med egen spalte i ”Birkelunden Internett, Lokalnett for Grünerløkka-Sofienberg”: LenkeJeg vet heller ikke eksakt når 'vor Frelsers Kirke' ble justert til 'Vår Frelsers Kirke', men det viktigste er jo at den helt skiftet navn i 1950. Kan du bekrefte min antagelse om at det står igjen noen gravmonumenter ved Oslo Domkirke?

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Oddbjørn, du bekrefter mitt inntrykk. Med så mye feil blir det jo puslerier det som Geir og jeg nå har utvekslet, men for å fortsette med bagatellene så er vel det fulle offisielle navn: St. Franciskus Xaverius kirke, Arendal

[Gjest Andreas Snildal]

For å gjøre forvirringen fullkommen: det ser ut til at dagens Sofienberg opprinnelig het Nazareth, men ble endret til Paulus. Da kirken ved Birkelunden ble bygd, fikk denne navnet Paulus, mens kirken på Sofienberg ble hetende Petrus, jf. Lenke (dette bør undersøkes nærmere).Aporpos Vår Frelser/Oslo Domkirke. Bokhandelen der har i disse dager opphørssalg (pga. oppussingen av kirken), og jeg sikret meg i går boken 'Vår Frelsers kirke' av Arno Berg og Bernhard Hagtvet fra 1950 for 60 kroner. Her omtales i alle fall kirken konsekvent som Vår Frelser.

[Gjest Andreas Snildal]

Angående Leif Kåres antagelse om at det fortsatt finnes gravmonumenter ved domkirken, så kan jeg aldri huske å ha sett dette (men skal ikke avskrive det helt). I krypten under domkirken finnes det imidlertid mange døde.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Det er vel ikke egnet til å overraske at Berg og Hagtvet i 1949/50 omtalte kirken som 'Vår Frelsers kirke'. Det var jo først 15. mai 1950 at den skiftet navn, for øvrig et navneskifte som jeg husker ble møtt med forargelse. Ved nærmere ettertanke er jeg for øvrig ikke sikker på at den noensinne het: 'vor Frelsers Kirke'. Jeg tror forrige ”navneskifte” gikk direkte fra 'vor Frælsers Kirke' til 'Vår Frelsers Kirke'.'Vor Frælsers Kirkegaard” ble nedlagt i 1808, da 'Vår Frelsers kirkegård” ble innviet med begravelsen av Anna Lange Orning, enken etter den notoriske 3.presten Ole Andreas Thulesius (anene til flere deltagere her på forumet). De to private gravkapellene for familiene Anker og Vogt ble revet i 1818, mens de gjenværende to for familiene Collet og Leuch ble bygget sammen til sprøytehus i 1842. Jeg formoder at resten av kirkegården ble slettet ved samme anledning. Det ser ut til at jeg husket bare delvis rett om gravmonumenter ved kirkemuren. Gravstedet for biskop Lumholtz med hustruer er fortsatt i behold, mens det andre monumentet ikke er et gravsted, men skulpturen ””Djævelen fra Oslo”. Den kom fra St. Halvardkatedralen i 1699. Gravkammeret under kirkegulvet har plass til 42 gravsteder. Her finnes bl.a. sarkofagene til familiene Anker og Collett. Min kilde er stort sett Oslo Byleksikon, men jeg antar at Andreas’ nyervervelse vil kunne gi utfyllende opplysninger.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon i innlegg 13, punkt 4: Helleheia kapell eksisterer ikke. Alle begravelser på Helleheia kirkegård foregår fra Stokken kirke.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Leif Kåre,Joda, det het Vor Frelsers Kirke, også i 1808. Du kan finne 'Wor frelseris Kirche' og 'Vor frelseris Kirche' om hverandre på slutten av 1600-tallet, men skrivemåten 'vor' i klart flertall. Jeg skal dog ikke påstå at 'æ' aldri har vært benyttet. Den har også vært kalt 'Dom Kirken i Christiania' også tidligere, bl.a. av Gerhard Schøning på en tegning av kirken 1771, men navnet meg bekjent aldri benyttet i offisiell sammenheng. Bokstaven 'å' så ikke dagens lys før langt inn på 1900-tallet.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Når det gjelder datidens ortografi var jo den som kjent unormert. Bl.a. ”e” og ”æ”, ”v” og ”w” ble jo sjonglert etter forgodtbefinnende, uten at vi kan snakke om navneendring. Jeg som her bare refererer Oslo Byleksikon, anerkjenner selvsagt din kompetanse på primærkildene og legger meg flat når det gjelder bruken av ”e” i dette tilfelle. Kom ikke bokstaven ”? med rettskrivningen av 1907 og ble fulgt av en lang overgangsperiode hvor man snart brukte det ene, snart det andre? Fra 1938 var vel likevel formen Vår Frelsers Kirke veletablert – uten at noen hadde snakket om en offisiell navneendring?Kirken har jo hele tiden hatt funksjon som domkirke, derfor er det vel bare rimelig at den tidvis kunne bli benevnt: 'Dom Kirken i Christiania'.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Om du fortsatt oppdaterer siden din, har du kanskje interesse av 23 mormonerkirker i Norge? Lenke

[Gjest Torleif Haugødegård]

Det kom mange tilbakemeldinger i januar, og disse er fortsatt under arbeid. Men mormonerkirkene har vi lenge hatt med, kopiert inn her fra alfabetisk liste:Jesu Kristi Kirke SDH - Oslo Jesu Kristi Kirke SDH - Alta - Finnmark Jesu Kristi Kirke SDH - Bergen - Hordaland Jesu Kristi Kirke SDH - Bodø - Nordland Jesu Kristi Kirke SDH - Harstad - Troms Jesu Kristi Kirke SDH - Haugesund - Rogaland Jesu Kristi Kirke SDH - Kristiansand - Vest-Agder Jesu Kristi Kirke SDH - Kristiansund - Møre og Romsdal Jesu Kristi Kirke SDH - Rana - Nordland Jesu Kristi Kirke SDH - Stavanger - Rogaland Jesu Kristi Kirke SDH - Tromsø - Troms Jesu Kristi Kirke SDH - Trondheim - Sør-Trøndelag Jesu Kristi Kirke SDH - Ålesund - Møre og Romsdal Jesu Kristi Kirke SDH - Arendal - Aust-Agder Jesu Kristi Kirke SDH - Bærum - Akershus Jesu Kristi Kirke SDH - Drammen - Buskerud Jesu Kristi Kirke SDH - Evje og Hornnes - Aust-Agder Jesu Kristi Kirke SDH - Fredrikstad - Østfold Jesu Kristi Kirke SDH - Hamar - Hedmark Jesu Kristi Kirke SDH - Moss - Østfold Jesu Kristi Kirke SDH - Nannestad - Akershus Jesu Kristi Kirke SDH - Skien - Telemark Jesu Kristi Kirke SDH - Tønsberg - Vestfold

[Gjest Torleif Haugødegård]

Det er nå 230 flere kirker i tabellene, sortert alfabetisk og kommune-/fylkesvis.