[#36335] Gårdene Sterud søndre og Grefsheim på Nes.

[Gjest knut fasting]

Om Halvor Gundersen (Robarth) har jeg notert følgende: 'Tømmermester, bygget bl.a. Nes kirke. Kjøpte Grefsheim 1777 av Jens Grønbech Wessel, nevø av Peter W. Tordenskjold. Tidligere eier av Sterud (søndre).Hans foreldre var Gunder Halvorsen, f. ca 1725 og Berthe Arnesdatter. Disse kom til Sterud søndre i 1760.Er det noen som kjenner til Gunder og Berthe og deres forfedre ?; o} knut f

[Gjest Steinar Gundersen]

Du vet det kanskje men jeg tar det medFra Nes Bygdebok andre bind del 4 side 139 under Sterud søndre/nedre/vestre (utdrag):Gunder Halvorsen Sterud (Robarth) fikk tgl skjøte i 1760. Det er ikke kjent hvor Gunder kom fra, men han var tømmermester. Han utførte alt tømmermannsarbeidet ved gjennoppbygginga av Nes kirke etter brannen i 1770. Han bodde trolig på Sterud mens arbeidet pågikk. Han hadde gården til 1778. Da hadde sønnen kjøpt Grefsheim. Gunder var trolig også med på denne handelen for han ble kalt Grefsum da han solgte garden i 1777 og Grefseng i 1778.Han var gift med Siri Larsdatter (!)De hadde trolig bare sønnen Halvor for det var bare han som ble nevnt da Gunder solgte Sterud. Halvor skrev under på at han ikke hadde noe imot salget.(Tradisjonenen sier at Gunder skal stamme fra en skotsk slekt som kalte seg Robarth, men ingenting vites sikkert om dette. Han ble bare kalt Halvorsen da skjøtet ble skrevet i 1760, og han har ikke sjøl skrevet under skjøtet, ikke noen annen som representerte ham heller. Men sikkert er det at noen av hans etterkommere har brukt Robarth som mellomnavn).Barn kjent:1) Halvor Gundersen født ca 1745 - død 1824, gift med Halvordine Pedersdatter Hoel født 1753 - død 1834. Deres sønn Gunder ble født på Sterud i 1776. De kjøpte Grefsheim i 1777. Se Grefsheim (del 2) og Hoel (del 3) Fra Nes Bygdebok andre bind del 2 side 370 under Grefsheim (utdrag):Halvor Gundersen fikk tgl skjøte på Grefsheim 15.november 1777. Faren het trolig Gunder Robarth. Av yrke skal Halvor ha vært tømrermester. I 1760 hadde han kjøpt en av Sterudgårdene og noen av barna var født der (?)Halvor var gift med Halvordina Pedersdatter Hoel døpt 1753 - død 1834. Av barna nevner jeg den eldste:Gunder Halvorsen Grefseng døpt 1776 - død 1836. Gunder var gift med Berte Arnesdatter født ca 1784 - død 1825. Berte var trolig fra Solør.Knut: Enten har du byttet om på hustruene til de to Gunder Halvorsen eller så er det feil i bygdeboka. Ellers står det mye mer om slekta under Grefsheim og sikkert også under Hoel.Hilsen Steinar

[Gjest knut fasting]

Steinar: takk skal du ha !Kjent stoff, men det gir jo alle andre bakgrunnen.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Steinar: du har rett angående Siri Larsdatter, hun er forbyttet.Men på IGI finner jeg Mari Olsen Sterud, f. 1750, Syver Olsen Sterud, f. 1752, og Lars Olsen Sterud, f. 1757, og foreldrene er Ole Syversen og Siri Larsen !Kan dette være den samme Siri Larsdatter, slik at Gunder Halvorsen giftet seg til Sterud ?; o} knut f

[Gjest Steinar Gundersen]

Hei KnutDette er nok en annen Siri. Under husmannsplassen Petrud under Sterud (bind 4 side 130) er denne Ole Syversen nevnt på søndre Sterud-eie gift med Siri Larsdatter og med de tre barna du nevner.Hilsen Steinar

[Gjest knut fasting]

Takk igjen ! ; o}

[Gjest Iver Mosvold]

Knut ! - Har du noe på andre, samtidige Robarter.Ole Robarth: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10602&gardpostnr=202&personpostnr=1616&merk=1616#ovre>Lenke som var kirkemaler (Her på Bønsnes i Hole -Ringerike Lenke , der han fikk etterslekt)og den noe yngre Christiania-gullsmeden Henrich Luth Robarth. (her som avdød

[Gjest Kai Werner Østreng]

Husmaler Ole Rybort (Rubarth/Robarth)var gift med Henrika Nachskov og fikk innpass i de beste kretser takket være ekteskapet. Han var visstnok sønn av husmaler Andreas Robart fra Bragernes. Les mer i historien om 'Hertugen' på Ringerike i NSTVår Proprietær Halvor Gundersen Robarth levde på Grefsheim/Grefseng i 1801 og var neppe identisk med gullsmed Halvor Robarth som vel var død før 1801

[Gjest knut fasting]

Hei.Jeg har funnet noen få spredte familier som bruker navnet Robarth, men har ikke funnet noen forbindelse dem imellom. Det kan jo godt hende det er en forbindelse likevel.; o} knut f

[Gjest knut fasting]

Gullsmeden som er død i Christiania 1801 kan være Halvor, sønn av Ole, kirkemaleren.; o} knut f

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, Knut Det finnes ganske mange Robarth i Sverige.. For noen år siden forsøkte jeg å finne Robart/Robarth-slekt i Scotland via tilgjengelige databaser, men fant bare noen i England. Jeg hadde en optimistisk teori om at vår Halvor Gundersen Robarth var en etterkommer av en av de få overlevende etter Skotte-felttoget som ble assimilert i befolkningen i Gudbrandsdalen, men fikk høre at Norge nærmest var invadert ved innflytting av skotter i det aktuelle tidsrommet. I ettertid ser jeg likevel ikke helt bort fra Skotte-teorien. Innflytterbølgen av skotter skal ha funnet sted på Vestlandet, langt fra Nes. Nes ligger derimot ved foten av Gudbrandsdalen i begrenset avstand fra Kringen.Det skal godt gjøres å dokumentere eller finne ut av dette. Tore H Vigerust har god kjennskap til hendelsene gjennom sin krigførende ane lensmannen og jeg mener å huske at han anså det tvilsomt at vår Robarth var etterkommer etter noen av Sinclairs menn.Det kan derfor være litt interessant å se nærmere også på evt etterkommere etter den andre delen av skottetoget som ikke deltok i kampene ved Kringen, men dette hører vel hjemme i en annen debatt-tråd en gang i fremtiden...Vennlig hilsen Kai

[Gjest knut fasting]

Hei igjen.Her er det jeg har om etterkommerne etter Gunder Halvorsen og Siri Larsdatter, og nå håper jeg at andre kan fylle på med flere:Sterud/Grefseng Gunder Halvorsen Sterud ble født i 1725 i Sterud ?.Gunder giftet seg med Siri Larsdatter. De fikk en sønn: Halvor Gundersen.Halvor Gundersen Robarth ble født i 1746 i Nes, Hedmark, døde den 2 Mar 1824 i Grefseng, Nes, Hedmark, og ble begravet den 16 Mar 1824.Halvor giftet seg med Halvordina Pedersdatter Hoel, datter av Peder Andersen og Marte Tollefsdotter Smeby. Halvordina ble født i 1753 i Hoel, Nes, Hedmark og døde i 1834 i Nes. De fikk fire barn: Gunder Halvorsen, Marthe Halvorsdtr., Severine Halvorsdatter, og Pernille Halvorsdtr..Gunder Halvorsen Robarth ble født i 1776 i Sterud og døde i Grefseng, Nes.Gunder giftet seg med Berte Arnesdatter Graven Graf, datter av Arne Halvorsen Graven Graf og Eli Arnesdatter. Berte ble født i 1784 i Solør og døde i 1825. De fikk fire barn: Halvor Arnt, Halvordina Gundersdatter, Andrine Elisabeth, og Maren.Marthe Halvorsdtr. Robarth ble født i 1780.Marthe giftet seg med Fredrik Kristian Kjønning i 1803. Fredrik ble født i 1776 i Nes og døde i 1852 i Tokstad, Stange.Severine Halvorsdatter Robarth ble født i 1785 i Grefseng På Nes.Severine giftet seg med Anders Syversen Tøstie, sønn av Syver Olsen Presterud og Johanne Andersdatter Finstad. Anders ble født i 1778 og døde i 1853 i Bæverstad, Stange. De fikk ni barn: Jacob, Helene Dorthea, Sophie, Hermana Sophie, Severin August, Ole Andreas, Magdalene Petronelle, Elise Clara Margrethe, og Ludvig Anthon.Pernille Halvorsdtr. Robarth ble født i 1790.Pernille giftet seg med Halvor Hansen Ingvoldstad, sønn av Hans Jacobsen Ingvoldstad og Elie Olsdatter, i 1813. Halvor ble født i 1784 i Vang og døde i Vang.; o}

[Gjest Iver Mosvold]

-Bare en liten ting vedr. gullsmed Robarth i Christiania på siste halvdel av 1700-tallet. (Innlegg 7-10).Den Robarth som var gift med Ane Margrete Grøner, Lenke var gullsmed Henrich Luth Robarth.Finnes det virkelig også en Halvor Robarth i Christiania på samme tid ?IM

[Gjest knut fasting]

Den gullsmeden jeg antydet som mulig ektemann til Ane Margrethe Grøner bodde i Hole.Iver: kan du legge ut de Robarthene du har registrert, så slipper vi å gjette galt ?; o} knut

[Gjest Iver Mosvold]

Jeg har ikke registrert noen Robarter i det hele tatt, men gjennom et tilgrensende interessefelt (antikviteter) vet jeg om Henrich Luth Robarth. Se på disse denne [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=CHRABORG&gardpostnr=938&merk=938#ovre>Lenke og dette som var et av arbeidene han gjorde LenkeJeg visste faktisk ikke at han eventuelt kan ha Hole-tilknytting. Derimot trodde jeg at han hadde Nes-tilknytting. Jeg stusser over mellomnavnet LUTH, da dette også er på Nes i 1801 LenkeJeg mistenker (uten å ha fått undersøkt godt nok) at denne Johan Luth Arentsen så avgjort kan være av interesse i en kobling mellom Nes og gullsmeden i Christiania og dermed også Hole/Bragenes-Robart. (Denne Arent kan vi muligens finne !)Ellers så er jo også Bragenes-Robartene (i minst to-tre generasjoner) kjent innen kirkedekorering og restaurering . Her har jeg bare tatt det for gitt at de er forbundet opp mot Hole. (Men her tar jeg kanskje feil)At det også finnes en kvinnelig Luth i Hole

[Gjest Thor Bøhmer]

Dette er nok min slekt og jeg har arbeidet mye med den. Imidlertid er jeg ikke av den oppfatning at jeg kan skryte på meg å ha hatt forfedre på begge sider oppe på Kringom. Det få holde med norsk side.Jeg tok for 15-20 år siden kontakt med et universitet Skotland i håp om å finne denne scotske adelsfamilien ved navn Robart. De svarte at for oss høres det mest ut som en forkortelse for Robertson.Nå sier skottene samtidig at grensene mellom England og Skotland har variert en del og familien kan ha vært fra nåværende England.Adelspatentet skulle ha brent opp da Nes kirke ble herjet av brann. Jeg stiller meg tvilende til det også.Hvorfor oppbevare det der? Det er nok heller slik at når man bodde på en så tradisjonsrik gård som Grefsheim, så måtte man vel 'skryte på seg' en legende? Eller ble tillagt en?Det er også riktig at gården er skrevet både Grefsom og Grefseng. Det var nåværende slekt på gården som tinglyste navnet Grefsheim.Jeg har ikke kunnet dokumentere forbindelser til andre Robart. Ikke nålevende Robart'er heller. Å dra den diskusjonen lenger ut i det spekulative uten å ha noe å vise til, gir vel en viss bismak.Imidlertid er jeg interessert i kontakt med etterkommere av samme slekt.

[Gjest knut fasting]

Iver: hvorfor mener du at Heinrich Robak skal være av Roberth-slekt ?; o} knut f

[Gjest Iver Mosvold]

Robak er nok feil-avskrift. Jeg har ikke sjekket originalen selv, men Heinrich Luth Robart hadde borgerskap fra omtrent denne tida, og eneste tenkelige person, er han som i digitalisert utgave kalles Heinrich Robak. (Her er jeg rimelig sikker)Hans eventuelle slektsforbindelser til andre Robarter, ser ut til å gå mot Hole (og/eller Bragenes) iflg, innlegg 14.(Til innlegg 8):Finnes det noen kilde for eksistensen av gullsmed Halvor Robarth. ???IM

[Gjest knut fasting]

[url="http://216.239.51.104/search?q=cache:rNjfdMdiuZMJ:Lenkerth+hole>Lenke

[Gjest knut fasting]

Det ble jo bare tull, men søk på Google:Halvor Robarth Hole så har du ham; o} knut f

[Gjest Iver Mosvold]

Flott !!Da er det bare å få tak i NST nr. 19. s.286-288, og se om man blir klokere. –Så får jeg prøve å hoste opp ytterligere dokumentasjon for arbeider av ”min” Heinrich Luth Robart.Dersom det altså finnes TO guldsmed-Robarther i Christiania mot slutten av 1700-tallet, så skal jeg ikke påstå at min Heinrich var ektefellen til Ane Margrete Grøner. Da kan det like gjerne være Halvor. Men dersom Halvor og Heinrich ikke er identiske, så er det vel meget naturlig å tenke seg et nært slektskap mellom dem. (Brødre eller far/sønn)Thor (i innlegg 16) er ikke akkurat optimistisk m.t.p. å finne koblinger mellom samtidige Robarther og disse gårdene på Nes H.. M.a.o. så er det vel en viss risiko for at denne Robarth-problematikken vil vise seg å være et blindspor, - Så du får bare si fra, Knut, om vi skal la denne problematikken ligge inntil videre.Da kan det være greit å legge igjen denne: LenkeIM

[Gjest Iver Mosvold]

Jeg overså en opplisting i innlegg 18 under tema 3673 Lenke Der det viser seg at Halvor Robarth har en to år yngre bror med navnet Heinrich Luth Robarth f. 1758. Antakelig må begge ha vært gullsmeder i Christiania !!?IM

[Gjest Sverre Søgaard]

Etter det jeg har funnet ut har vi 3 samtidige personer i Norge som brukte navnet Robarth (skrevet på flere måter) eller hadde etterkommere som brukte navnet. Det var Gunder Halvorsen på Nes.Han fikk sønnen Halvor ca 1745 og bør derfor sjøl være født omkring 1720. Hans opprinnelse er ukjent, men det er mulig at det kan finnes noe i kirkeregnskapene for Nes eller i panteboka. Jeg vet ikke hvordan han finansierte kjøpet av Sterud. Han var i alle fall tømmermann. Samtidig hadde vi Anders Robart født ca 1717 som var maler og bodde på Bragernes. Han var gift med Margrete Olsdr. Samtidig var Ole Robart f ca 1722 maler på Bragernes og Ringerike. Ole og Anders var sannsynligvis sønner av Andreas Robart som var maler på Bragernes. Ole ble gift med Henrikke Nachschov, datter av Jørgen Nachschov gm Anne Dorotea Luth. De fikk mange barn, bl. a. Henrik Luth Robarth f 1758 kjøpmann og gullsmed i Oslo. Han var gift med Anne Catarine Eriksdr Grønner. Ole hadde også sønnen Halvor f 1760. Han var etter mine notater gullsmed på Ringerike. Han var ugift, men fikk sønnen Hans Ulrik i 1788 med Maria Hansdr Rytterager. En tredje sønn til Ole var Kristoffer Gram Robarth. Han er antagelig stamfar for blikkenslager-Robarthene i Oslo og videre for flere av de svenske Robarthene.I innlegg 15 blir det nevnt en Johan Luth Arntsen, han klarer jeg ikke å plassere.Dersom Robarthene på Nes og de på Bragernes/Ringerike har felles avstamning og navnet har fulgt mannssiden, må det etter min oppfatning finnes en felles stamfar før Andreas Robart maler på Bragernes og Gunder Halvorsen tømmermann sin far Halvor.Da er vi tilbake på 1600-tallet, men jeg vet ikke hvor.Som en liten kuriositet kan jeg nevne at i Vang er den en husmannsplass/bureisningbruk som heter Rubert.

[Gjest knut fasting]

Forbilledlig oppsummert !; o}

[Gjest Thor Bøhmer]

Rubert i Vang hvor Sørgård kjenner folket er en forholdsvis ny gard. Det er imidlertid en gard i Ringsaker som man også kalte Rubert og Rupert i flg kirkeboka for Ringsaker på 1700-tallet. I dag heter den gården Ruberg. Det var vel den dialektiske uttalen som sto i krk-boka??Begge disse har jeg sjekket ut av Grefsheimfamilien.