[#36832] Martinus Ram, sorenskriver Nordmøre, svigerfar til Torstein Ivarsson i Aspa?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har nevnt opp Martinus Knutset og de andre beboerne der på gården allerede i mitt innlegg 54 (oversikten over folk på Nordmøre i 1645 ved navn Morten eller Martinus).Nei, selvfølgelig kan ikke Ide være identisk med enken til Martinus Knutset i 1663, dersom denne enken senere (ca. 1664) giftet seg med Pål Jørgensen. Og siden Pål synes å ha hatt en sønnesønn ved navn Martinus, er jo dette trolig.(Se mitt innlegg 95)Spørsmålene nå er først og fremst: Hvis Martinus Rauius virkelig var identisk med Martinus Knutset, hvorfor svarte han plutselig unionsskatt på slutten av sin embetsperiode hvis han hadde vært skattefri tidligere? Kan det evt. være andre grunner enn skattefrihet til at Knutset ikke synes å nevnes i skattelistene mellom 1631 og 1643?Selv om en ødegård ikke måtte være dårlig, stiller jeg meg likevel spørsmålet om den ville ha blitt regnet som god nok til en embetsmann i hans embetstid - jeg har fått med meg at en avgått embetsmann kunne bo hvor som helst. Hvilken skyld hadde andre gårder på denne tiden, hvor man kjenner til at embetsmenn bodde?Likeledes gjentar jeg spørsmålet om det ikke hadde vært mest nærliggende for en embetsmann å bygsle gård av Kronen, ikke av Øre kirke. På akkurat dette siste spørsmålet må det da finnes noen svar fra tidligere undersøkelser: Finnes det minst ett eksempel på at en embetsmann noe sted i landet har bygslet gård av andre enn Kronen, er det greit nok svar for meg.Dersom Martinus Rauius er identisk med Martinus Knutset, må Ide ha vært gift med en annen Martinus. Spørsmålet er da hvem.

[Gjest Torkild Knudsen]

Når en ser på selve navnene på Knutset er de alle (Pål, Jørgen, Martinius) alle typiske navn brukt blant kondisjonerte. Selvfølgelig trenger det ikke være kondisjonerte personer, men når jeg ser navne kombinasjonen Pål Jørgensen ser jeg for meg med en gang, en person med annen bakgrunn enn den vanlige befolkningen (trenger selvfølgelig ikke å være slik). Det at Knutset senere blir Lensmannsgård bygger opp under at gården på 1600 tallet ble brukt til andre formål enn det kan se ut som i skattelistene. Det hendte at Sorenskrivere også kunne gå over til å inneha for eksempel lensmannsombudet (kanskje på sine eldre dager?). Det er vel kanskje ikke tilfelle akkurat her, men verdt å nevne. Det er jo ingen som foreløbig vet hva Martinus Knutset virkelig levde av. Det nytter ikke bare å se på hvor stor gård han drev. Se på for eksempel Nils Henriksen Strømsholmen, han var vel å regne som en kakse på Nordmøre, men Strømsholmen har jo ikke noen stor skyld. Også Nils Madsen Skovik som var lensmann i Averøy? hadde ett bitte lite bruk, men jeg har sterk mistanke til at han hadde en annen bakgrunn enn bonde (han kan jo gjerne hatt en embetsfunksjon før han på sine eldre(?) dager tok jobben som lensmann). For eksempel kunne jo bosetningen på Knutset være herskapelig selv om landskylda var lav.En mulighet er det jo også at det kan være to Martiniuser som har etterfulgt hverandre, far og sønn. Dette ville passe for eksempel med at Martinius Martinius Klemmetsmo hadde samme navn som sin far.Det at Pål Jørgensen Knutset får ett barnebarn med navnet Martinius mener jeg gjør det mere sannsynlig at en vil finne at Pål Jørgensen var gift med en Martiniusdatter istedet for at han var gift med enken etter Martinius. Hadde Martiniusnavnet dukket opp en generasjon tidligere kunne det vel ha betydd en 50/50 prosent sjanse for at han var gm dattera eller enka. Hvis Martinius (1690) var oppkalt etter Martinius Knutset på det grunnlaget at Pål Jørgensen var gift med Enka etter Martinius Knutset så vil det si at han var oppkalt etter sin fars stemors mann , som vel virker litt lite sannsynlig?Det kunne jo være interessant prøve å finne opphavet til Pål Jørgensen Knutset.Kunne det være en mulighet for at de drev for eksempel Gjestgiveri eller annen lignende virksomhet på Knutset?Dette er bare noen tanker jeg har hatt i det siste.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Torkild: Jeg har også tenkt litt, og også kommet frem til som en mulighet at Pål Jørgensen giftet seg med en datter heller enn med enken til Martinus. Forutsetningen er da at ikke Ole Graversen Riiber allerede var gift med Ide i 1645, for gift var han.Hvis noen av de menneskene som nevnes på Knutset i 1645 utover Martinus og kona var hans barn over 12 år, bør Martinus ha vært gift en gang tidligere, og de eldste barna født omkr. 1633 og tidligere. Hvis Martinus Knutset var identisk med Martinus Rauius, kan sønnen Martinus som senere kom til Orkdal, også ha vært av dette første kull barn, men han kan godt ha vært av de aller yngste barna (og følgelig ikke nevnt i koppskatten).Kirsten Martinusdatter kan vel ha vært mellom 18 og 23 år da hun giftet seg med Torstein Ivarsson i 1666, dvs. f. mellom 1644 og 1648, det vil si at moren Ide, hvis vi holder oss til hypotesen, kan ha vært gift med Martinus i koppskatten 1645.Det kan dermed også ha vært Ide som var Martinus enke i 1663, og hun kan ha fraveket bygselen av Knutset kort etter, rundt 1663/64, til fordel for en stedatter som kan ha giftet seg med Pål Jørgensen, som nevnes på Knutset i mt. 1664. At dette paret så kan ha fått et barnebarn ved navn Martinus, lyder kanskje bedre, ja. Omtrent samtidig har så Ide, for å fortsette hypotesen, giftet seg med Ole Graversen Riiber. Det har da vært to aldrende mennesker som har giftet seg, men som formodentlig hadde omtrent samme bakgrunn. Ole Riiber var dansk, det kan også Ide ha vært - som trolig Martinus Rauius. Så har kanskje Ole Riiber, for å ære sin nye hustru, fått laget et kontrafei av Ide og hennes eneste barn i ekteskapet med Martinus, i hvert fall det eneste som levde opp.Hvis denne hypotesen skulle holde vann (men hvordan i all verden skal den kunne bevises?), så har Pål Jørgensen opptrådt på Kirsten Martinusdatters vegne på skiftet i 1688, ikke primært som lensmann, men i kraft av at han var en slags svoger til Kirsten (gift med hennes eldre halvsøster). Hvis (halv-)broren Martinus var på Klemmetsmo i Orkdal, ville jo Pål ha vært en av Kirstens nærmeste slektninger, om enn inngiftet, og det er jo heller ikke sikkert at det var så mange flere av dem.Men denne hypotesen gjør jo samtidig Martinus Klemmetsmo til+- 60 år i 1700, og det spørs vel om han var så gammel.

[Gjest Torkild Knudsen]

Hva ville en typisk alder være på en sorenskriver være på 1600 tallet. Hendte det at dette kunne være en ung mann eller var det mere vanlig at han var en eldre erfaren mann.Sorenskriveren Martinius kan jo for alt en vet være en eldre mann i 1640 åra, som blir etterfulgt av en sønn Martinus Martiniusen Knutset, som gjerne kan ha drevet gård uten å inneha noen embetsfunksjoner. Denne siste kunne så være far til Martinius Martiniusen Klemmetsmo og bror til Pål Jørgensen Knutsets kone. Kirsten Martiniusdatter kan ha vært en halvsøster til Martinius Klemmetsmos far og Pål Jørgensen Knutsets kone.Martinius Klemmetsmo har jo en datter Kirsten, som kan være en oppkalling av en oldemor (sorenskriveren Martinius Rauius sin første kone, som kan ha hett Kirsten). Kirsten Martiniusdatter (hvis mor var Idde) gm Torstein Aspen kan da ha blitt oppkalt etter Sorenskriver Martinius Rauius sin første, men avdøde kone Kirsten slik skikken var.Navnet Ane christine i innlegg (100) kan også ha bakgrunn fra samme person som Kirsten navnet på Aspen og Klemmetsmo. Med hypotesen min i dette innlegget ville Anna christine bli en oppkalling av hennes mormor. Kirsten Aspen vil være en oppkalling av sin stemor og kirsten Klemmetsmo ville være en oppkalling av sin fars farmor.Ovenforstående er en ren hypotese (med det magre materialet, som er tilgjengelig finnes i grunnen ikke annet alternativ en å sette opp svært løse hypoteser og prøve å verifisere noen av disse)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror mange av sorenskriverne i hvert fall før 1660 kunne være ganske unge, men det varierte vel også med hvor lang karriere de hadde bak seg på forhånd. I tema 17587 nevnes Mauritz Jensen Lie, en danske som var f. omkr. 1586 og var sorenskriver i Gudbrandsdalen angivelig i hele 44 år.LenkeHvis han var identisk med den Mauritz Jensen som tidligere var i Nordfjord (se innlegg 5), startet han sin karriere som lensskriver ca. 28 år gml. i 1614, og var tingskriver fra 1619 og fremover.Forøvrig ser det ut til at boken A. Olufsen: 'Våre sorenskrivere I, 1591-1814' som det også vises til i nevnte innlegg 5, kunne være nyttig å konsultere for å studere andre sorenskriveres karriere litt nøyere. Hvem vet, kanskje Martinus Rauius hadde vært sorenskriver et annet sted før han kom til Nordmøre?

[Gjest Steinar Dyrli]

Til innlegg 86, 93 og 94.Knutset er en av gårdene i Gards- og ættesoge for Gjemnes bind 6 (som kom ut like før jul).De første brukerene på Knutset var i følge N.T.Leivdal (Gjemnes b. 6 side 409 og 410):Bruker 1: Jon. Leivdal skriver: I Kristoffer Galles regnskap vert det fortalt at Jon på Knutset betalte 5 mark smør i Kronens landskyld i 1548. Jon kan vere same karen som da sit på Blakstad.Bruker 2: Elind. Leivdal skriver: Elind på Knutset betalte 1/2 dalar og 1 ort i skipsskatt som fullgardsmann. I Evert Bildts regnskap er Elind oppført som fullgardsmann åra 1557-1559. Fullgardsmann var han neppe. Knutset var seinare berre 1/2 spanns gard. Elind er her truleg ei gamal dialektform for Elling.Bruker 3: Setter fra ca. 1590-ca.1613. Han svara leidangskatt disse årene med 3 mark smør og 5 mark mjøl.Bruker 4: Oluf. Leivdal skriver: I 1613 svara Oluf 1/2 dalar i landsskatt som øydegardsmann. Oluf kan vere husmann under Blakstad. Knut sagmeister er nemnt her i 1623-1624. Det var truleg på Fursetsaga han ståka, da Peder Kiempe på Blakstad var eigar av saga der.Bruker 5: Peder. Leivdal skriver: Peder som betalar leige for Knutset fram til 1623 er truleg Peder Kiempe på Blakstad. Dette kjem fram i jordeboka 1622-23 der det under Kronens leding står at Peder Kiempe Blakstad svara 3 mark smør og 6 mark mjøl for Knutset og 18 mark smør og 36 mark mjøl for Blakstad. Knutset var da berre eit lite underbruk for drivaren på Blakstad, - og slik hadde det truleg vore utover 1500-talet og.Brukar 6. Jon. Han svara kronens leding åra 1628-1629 med 21,5 mark smør og 5 mark mjøl.Brukar 7. Martinus var brukar ca. 1643-1661. Leivdal skriver: I 1645 svara han koppskatt som øydegardsmann. Alle i huslyden over 12 år måtte betale denne skatten, og under Martinus er oppført 'Quinden', Amund, Jon, Lauritz, Bård, Karen, Ingeborg og Anne.Brukar 8. Paul Jørgenson var brukar ca. 1663 -1706. Leivdal skriver: Paul f. ca. 1633. d. 1706. Han møter vi første gongen som lensmann på eit skifte i 1688 og siste gongen året han døde 1706. I manntalet 1701 står oppført ein Peder Jensson, 12 år gamal som son hans. Kanskje dette var steson hans? Kristoffer Person, 30 år gamal var dreng her det året.Ættebakgrunnen til Paul er førebels ukjent. I 1645 er det ein tenar på Blakstad som heiter Paul. I 1645 finst det berre ein Jørgen i Gjemnes tinglag, Jørgen på Blikås. Peder Kiempe hadde sonen Jørgen, men om han er far til Paul på Knutset er usikkert.Paul Jørgenson var gift, men vi kjenner ikkje namnet på kona hans. Barn: 1. Jørgen f. ca. 1669. Sjå brukar 9. 2. Hans. Døde som ungkar i Kristiansund. 3. Anne Christine d.f. 1750. Hun etterlot seg barna Paul Pederson f.ca.1725 og Amund Pederson, myndig i 1750.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Den mest interessante opplysningen her er at Knutset kan ha vært et underbruk til Blakstad mer eller mindre helt opp til 1643. Det harmonerer også med opplysningen om den Anders som nevnes under husmenn i landskatten til Martini 1631 (97), som Leivdal forøvrig ikke nevner. De som nevnes som 'husmenn' så tidlig, er etter min erfaring andre steder fra, helst en medbruker eller evt. en kårmann (jfr. f.eks. at kårmenn ennå i mt. 1664/66 plasseres under husmenn), og da finner man som regel en annen mann nevnt et annet sted i listen som hovedbruker. Når det ikke var tilfelle i 1631, kan det tyde på at hovedbrukeren satt på en annen gård, og da mest trolig Blakstad.Hvis bruken av Knutset i lange perioder har vært fra Blakstad, er det ikke sikkert at det alltid har vært egne medbrukere på Knutset, og da kan det kanskje også forklare hvorfor gården ikke nevnes spesielt i skattelistene mellom 1631 og 1643.Dette må vel trolig også bety at Knutset ikke har vært brukt som noen embetsgård i denne perioden, og at Martinus faktisk har kommet til gårds i 1643. Men det er fortsatt merkelig, dersom han er identisk med sorenskriver Martinus Rauius, at han betalte unionsskatt når han fortsatt beviselig var sorenskriver. Det er ingen som føler seg kallet til å si noe om dette?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det gamle rekneskapsåret gikk fra Philippi Jacobidag det eine året til samme dag året etter, dvs fra 1. mai til 1. mai. Embetsskifta følgte dette 'året', og Martinus Rauius kan godt vere avgått i mai 1643 og samtidig svare unionsskatt jonsok, Sankt Hans, samme året.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette temaet begynner åpenbart å bli uoversiktelig: Jeg hadde ikke 'mast' så veldig om disse unionsskattene i 1643 hvis det ikke var for at Martinus Rauius beviselig var sorenskriver ennå 22/10 1643 (lensr.73.6), se innlegg 31. Han burde derfor ikke ha svart unionsskatt jonsok 1643, dersom han til enhver tid var skattefri. Om han fortsatt var sorenskriver til Martini (11. november), vet jeg ikke.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Under kirkestolen (regnskapet) for Øre kirke for åra 1646-48 betalte Martinus Knudset 1/2 rdr. i tredjeårstake.Under åra 1660-62 står følgende: 'Pouffl Jørgensen bøxlede Knudset 1/2 spd. gaff 10 rdr.'Under leddingen for 1590-91: Knudtsetter 2,5 mark mjøl og 5 mrk. smør.Under skatten 1628 - 29 blant husmenn:Anders Knudset

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jonny: Det bekrefter at Martinus kan ha kommet til Knutset i 1643, dersom han ikke finnes å ha betalt tredjeårstake flere ganger. Men dersom gården tidligere ble brukt fra Blakstad, er det ikke sikkert dette er trolig. - Befinner dette regnskapet for kirkestolen seg i Riksarkivet, eller ligger det i Statsarkivet i Trondheim? Det kunne jo ha vært interessant om førstebygselen til Martinus er bevart.Tydeligvis har også Paul Jørgensen kommet inn tidligere enn hva som går frem av stiftamtsregnskapene - men det er ikke nevnt mer spesifikt enn tidsrommet 1660-62?

[Gjest Torkild Knudsen]

Innlegg (96). Klokkerbok 1715-1742 for orkdalen har M.Klemmetsmo som begravet 1718. Jeg vil tro dette er Martinius Klemmetsmo, men kan ikke være helt sikker.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Kirkestolen (regnskapet) for Øre kirke starter i 1646 og det ligger i SA i Trondheim. Jeg har dessverre ikke kopi av alle sidene i dette regnskapet. Det er på ca. 75 sider.Regnskapsoversiktene går over 3 år, deriblant åra 1660-62. Det sto ikke mer nøyaktig år enn dette for bøkselen til Paul Jørgensen.Det er ikke noe uvanlig å finne brukeren nevnt i skattelistene først et par år etter at han hadde betalt førstebøksla.Derimot er tienderegistra mer nøyaktige enn skattelistene. Svein Arnolf, har du gått gjennom disse?Sjøl om vi går gjennom ALLE skattelistene som finnes i lens- og amtsrekneskapa, samt alle andre lister, greier vi ikke å sette opp skikkelige brukerlister.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til 112: Dersom det er skifte etter Martinus Klemmetsmo i 1723 (er dette nå verifisert?), så er det vel trolig rett mann du har funnet begravet i 1718. Siden alder da tydeligvis ikke er oppgitt, kommer vi ikke lenger her. Av og til nevnes alder i tingbøkene. Noen som har sett etter om han figurerer der?Til 113: Er tiendeskattelistene bevart fra så tidlig (1640-årene)? Jeg har gått gjennom de skattelistene jeg har nevnt i innlegg 86 og 97. Kan ikke huske noen tiendeskatt fra den tiden i farten.Til 49: Jeg henvendte meg til Statsarkivet i Trondheim i midten av februar for å forsøke å finne ut når Martinus Rauius ble sorenskriver over Nordmøre. Det kunne tenkes at info om dette var å finne i Stiftamtmannen i Trondheims arkiv. Nylig fikk jeg svar tilbake om at de viktigste seriene i dette arkivet ikke begynner før i 1688, da Hans Kaas ble stiftamtmann. Det finnes bare noen eldre enkeltdokumenter fra tidligere perioder (tilbake til 1483), og noe bestallingsbrev for Martinus Rauius har man ikke kunnet finne der.Til innlegg 105: Jeg kan ikke se at Riksarkivet har A. Olufsen: 'Våre sorenskrivere I, 1591-1814'. Noen som vet hvor denne er å låne?Jeg mener det er viktig nå å få en endelig avklaring på følgende, etter at jeg har bragt det på bane i mange innlegg før her: Uavhengig om Martinus kom til Knutset akkurat i 1643 eller ikke - hvor sannsynlig er det at han er identisk med Martinus Rauius når han betaler skatt i 1643, når sorenskrivere angivelig skulle være skattefri? Eller spurt på annen måte: Finnes det noen info fra andre steder i landet om at sorenskrivere (noen ganger) er å finne i skattelistene (før 1645)?Om det ikke er lett å avklare så mye annet her, så burde det være mulig å få svar på akkurat dette, av folk som har mer greie på embetsstanden enn hva jeg har.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Svein Arnolf.Du lit ikkje på Jens Kjempe då skjønar eg, når han skriv at Sorenskrivaren Martinus Ravn el. Ravius var ein god jorddyrkar på Knutset. Så vidt eg hugsar, bodde Kjempe i dette området. Enda i 1770 - åra, så vil eg tru folk hadde greie på kven som dyrka opp det bruket på Knutset det her er snakk om. I ei tid då det meste dreia seg om jordbruk er det sannsynleg at folk hugsa slikt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis noe skrives 100 år eller mer etter at det har funnet sted, er det mye rom for erindringsforskyvninger og misforståelser. Bare det at sorenskriveren stort sett i sekundærlitteraturen har fått slektsnavnet sitt feilstavet, sier vel det meste.Man kunne tenke seg at sorenskriveren Martinus og Knutset har blitt koblet fordi navnet Martinus ikke var mye brukt på Nordmøre på denne tid. Hvis folk hadde en tradisjon på at Nordmøre hadde hatt en sorenskriver som het Martinus og at man husket at det hadde vært en Martinus på Knutset, er det lett å koble dette.Kanskje er det sant at dette var samme mann, kanskje ikke. Men jeg mener 'lakmustesten' nettopp må være om sorenskriveren av og til svarte unionsskatt eller ikke. Finnes det andre eksempler på det, så styrker det helt klart hypotesen om at vi her har samme mann. Kan man derimot IKKE vise til andre eksempler fra samme tid, mener jeg at hypotesen svekkes. Det burde være nok sorenskrivere og skattelister fra denne tiden rundt om i landet, til at man kan få testet dette. Boken til A. Olufsen kunne kanskje være til noe hjelp her med å finne aktuelle kandidater, hvis ikke noen sitter på informasjon om sorenskrivere og skattelister allerede.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Til 114: Det er tiendelister jamnt fra 1607/08 og til 1635. Så kommer det ei i 1640. Deretter er det et opphold fram til 1649/50. Så følger 1650/51, 1651/52, 1655/56, 1656/57.Disse listene fram til 1640 skulle i alle fall gi en pekepinn om det var bruker på Knutset eller ei.Tiendelistene gir ofte tidlig opplysning om brukerne og om husmenn som bodde på en gard.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

'Særtrykk av sorenskriver Arnet Olafsens verk:VÅRE SORENSKRIVERE 1591-1814', trykt Oslo 1959, side 172: Nordmøre: Som nr. 5: Jørgen Nielssen, tingskriver(sorenskriver) her 1638, 39. Nr. 6. Morten Ravn, sorenskriver på Nordmøre 1640, 41. Nr. 7. Knud Jenssen, sorenskriver på Nordmøre 1645, 46. Skifte efter ham 11. november 1647.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

117: Takk, jeg skal sjekke de listene.118: Olafsen har åpenbart ikke mye å si om Martinus Rauius' tid på Nordmøre, i hvert fall. Om han var sorenskriver i 1640, har jeg så langt ikke kunnet verifisere. Derimot sees han 1641, 42 og 43, og Olafsen nevner ikke de to siste årene.Jeg tenkte helst på Olafsen som en hjelp til å finne sorenskrivere i andre sorenskriverier på samme tid, for å se om noen av dem kunne være nevnt f.eks. i unionsskattene 1643. Men hvis den aktuelle sorenskriveren har et for vanlig fornavn, må vi i hvert fall vite hvilken gård han bodde på, ellers er vi like langt.Hvordan forholder det seg forresten med sorenskriver Morten Knudsen i Orkdal på denne tiden? Vet man hvor han bodde den tiden han var sorenskriver?I innlegg 83 sier Bjørn Jonson Dale at han ikke har sett embetsmenn skattlagt før 1645. Er dette en konklusjon basert på konkrete nærmere undersøkelser? Eller kan det 'oversettes' med 'så langt jeg kjenner til ut fra hva jeg har kommet over i annen forbindelse'?Jeg tror snart jeg må lage et eget emne vedr. embetsmenn og skattefrihet, i tilfelle noen som vet noe mer om dette ikke leser denne tråden.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Spørsmålet om 'embetsmenn' si skatteplikt er ikkje skikkelig utgreidd. Det som må vere heilt visst er at alle embetsmenn svarte odelsskatt. Likeeins er det visst at ingen embetsmenn, og heller ikkje lensmenn, svarte leidangsskatt.På grunnlag av eit stort tilfang fra Sunnmøre har eg heller ikkje sett embetsmenn svare landskatt eller unionsskatt. Dermed er det ikkje sagt at dei ikkje kan ha hatt plikt til å svare enkelte ekstraordinære skattar, som t.d koppskatten 1645. Då betalte fut, tollar og sorenskrivar koppskatt, derimot ikkje offiserar eller prestar.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Retting til første linje i føregåande innlegg: Det skal stå 'alle embetsmenn som eigde jordegods svarte odelsskatt'.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Svein Arnolf (119):Morten Knudsen var ifølge Svein Tore Dahl (STD) sorenskriver i Orkdal i årene 1636-1638.Hvor han bodde som sorenskriver går ikke helt klart fram hos STD, men han skal i 1648 ha bodd på Melland i Børsa. -Senere bodde Morten på gården Hoff i Orkdal, skriver STD som under avsnittet Personalia skriver at Morten og kona Idde Jonsdtr. bodde på gården Hoff. Skiftet etter Morten ble holdt 3/11 1693. STD sier ikke eksplisitt at skiftet fant sted på Hoff. Hans barn var: Knut (død i 1693); Jon; Doret og Kirsten (død 1693.)Vet ikke om dette er svar på spørsmålet ditt. Men det er nå hva STD har om mannen. Ser ellers at STD også har Olafsen som kilde til opplysningene om at Morten nevnes i et tingsvitne 9.4.1636.Hilsen Torgeir.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Merkelig at det skal være så stor forskjell i tidsspenn hos forskjellige forfattere for når sorenskrivere har virket. På Leiv Skjerves hjemmeside står det at han virket fra 1633-42 og at han bygslet Meland fra 1640.http://leskjerv.seria.no/aner/1420.htmHvis dette er tilfelle, skal jeg se om jeg kan finne ham.

[Gjest Leiv Skjerve@online.no]

Sorenskriver Morten Knutsen er en av mine aner.Han er å finde på min Hjemmeside:http://leskjerv.seria.no/aner/1420.htm

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Gjenga bare det STD har om mannen. Hvor han har Hoff fra,aner jeg ikke. Ei heller hvor Hoff er (selv om det ut fra konteksten hos STD ser ut til at garden ligger i Orkdalen.)Bjørn og Svein Arnolf (49) + (50): Ditlev Reventlov het lensherren for Romsdal med forleningsbrev datert 24/5 1639. Han var 'trolig' lensherre til 1646.Dette ifølge før nevnte Svein Tore Dahl. Hilsen Torgeir.