Gå til innhold
Arkivverket

[#36998] Gotisk skrift


Gjest Jane Fredstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Torkel Rønold Bråthen

Den var ikke helt lett... Mitt forslag er likevel Rakkestad. Kan ikke helt gå god for k-ene som arter seg annerledes en vanlig, men det ser ut til at det er to og to par av like streker som gjentar seg. Det ser nemlig ut til at understreken i 'født' i linja over strekker seg langt ned. Hvis man også sammenligner med stor K i Karen, er det visse likheter, selv om det ser ut til at det mangler noen streker.Synd det ikke er andre små k-er i utsnittet for sammenligning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Brandsar

Eg har vanskeleg for å få til Rakkestad av dette, men det får vere opp til dei lokalkjende... For meg vert det altfor mykje bokstavar i lina ovanfor -stad, til å verta 'Rakke'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Rakkestad klarer jeg ikke å se.... Jeg mener at bokstav nr. 3 kan være 's', og at de to siste kan være 'er', men er ikke sikker :/Det hadde muligens hjulpet litt å vite hvilken kirkebok dette er hentet fra. Ellers mener jeg at preposisjonen 'i' tyder på at vi skal fram til et sogn, prestegjeld eller herred, om det da ikke er snakk om en by (NN stad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkel Rønold Bråthen

Sier heller ikke at jeg åpenbart leser Rakkestad, men her må man også se for seg muligheter. Jeg ville sagt at jeg umiddelbart ville lest de fire siste bokstavene som 'sker'. Det ser samtidig ut som om buen i denne k-en gjentar seg under streken fra f i 'født' over linja. Bokstaven foran denne igjen er lik med s-en som nevnt i 'sker'. Er derfor bare en gjetning fra min side at dette tegnparet 'sk' og 'sk' faktisk dreier seg om to enkle bokstaver - 'k' 'k' og dermed Rakkestad.Ja, det hadde vært flott å få vite hvor og når denne innførselen er fra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det ville også vere fint om du kunne legge ut eit par andre innførsler frå same boka, slik at det blir lettare å samanlikne. Den fyrste bokstaven i ..stad har t.d. mykje til felles med d'en i Dorthea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jane Fredstad

Hei, takk for gode forslag. Det er egentlig ikke mitt, prøvde å hjelpe en annen, også kom jeg litt til kort. Dette er et utdrag fra kirkeboka til Oslo hospital, 5. mai 1833. Har desverre ikke mer fra denne kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor L. Larsen

Tror første bokstav også kan være G. De to små og identiske er ikke k, men s, med en sving over seg, som i Olsen. Det er uvisst om det ligger en liten bokstav under bunnstreken i f-en ovenfor, jeg heller mot at det ikke er noen der. Bokstaven foran -er (foran stad på neste linje) kan være en t, som i Dorthea. Det jeg heller mest mot er derfor G(j)æssterstad. Dette er vel i så fall en feilhørsel e.l. fra presten for Gjerstad, et kirkesokn på Sørlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Nå begynner jeg å tro at Torkel (innlegg 3) var i innertieren likevel.I det nye utsnittet er det ei 'Pige Randi Olsd.' Der ser vi at den første bokstaven vi leter etter nok er en 'R'. Denne Randi var født i 'Sørkedalen', og 'k'-en der, går igjen i ordet vi har stusset på.Da faller jeg ned på Rakkestad, selv om det forekommer meg å være to bokstaver mellom 'Rakk' og 'stad'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor L. Larsen

Gotisk kan vi kalle det i de ordene som har f.eks. slike lange s-er. Det stemmer jo at mange tegn ligner de 'latinske' eller moderne håndskrift. I personnavnene er det på relativt vanlig måte bevisst brukt mer eller bare latinske bokstaver, f.eks. en annen r enn i 'Ungkarl'.Gotisk er også den k-en jeg er enig i at det må være, slik den noe uvanlig men konsekvent er ført i 3 atskilte deler. Formen Rækkerstad er det ikke så rart at noen kunne komme til å si og/eller skrive (selv om ikke nevnt i 'Norske Gaardnavne'). At det står æ synes temmelig sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kan ikke skjønne at dette kan bli Rakkestad. Fremdeles ser jeg bare én -k- i første delen av ordet, og den ser da ut til å stå mellom to s-er? Første del av ordet slutter åpenbart på -er, men hva med bokstaven foran?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Firing Hanssen

Etter å ha sett k'en i Sørkedalen som Kristian refererer til i innlegg 12 kan det da ikke være noen tvil om at det står Rakkerstad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Levde paret lykkelig i så mange år slik at de er å finne i FT 1865? På slutten leser jeg:kerstad, men de første fire bokstaven er jeg usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ketil (innlegg 17) og Kristian (innlegg 12): Jeg gir meg. Etter å ha studert 'Sørkedalen' nærmere, er jeg enig. Det står Rakkerstad. Jeg har nok latt meg lure av den særdeles lange streken nedover i f-en over ('født') som går inn i k-en under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Una Svamo

Svar på innlegg 18. Christian Olsen døde før1848 for da fikk Karen Dorthea barn med en ny ektemann.Det er mine forfedre Jane Frestad forsøker åhjelpe meg med. Jeg takker alle som forsøker åhjelpe til med å løse gåten her.Hilsen Una

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkel Rønold Bråthen

HeiGodt å se at jeg har fått med meg Kristian og flere :-) Og selvfølgelig, jeg hoppet over en bokstav i min iver, og det står: Rakkerstad.Til Tor (15): jeg tror ikke det er en 'æ' heller. Hvis du sammenligner med innførselen rett over den vi tyder, vil de se æ-en i Næsodden ikke er lik. Det er også flere andre klare a-er på siden som ikke danner en helt ren 'a'. Litt slurv fra prestens side, med andre ord.Har selv sjekket kirkeboka, og innførselen rett etter, som ikke er med i utsnittet under (11), kommer også den lille k-en klart fram i 'Drøbak'.Så Una, gåten er nok løst. Christian Olsen var fra 'Rakkerstad', og jeg ville lett etter ham i kirkebøkene for Rakkestad. Kanskje han også er innført som utflyttet...Torkel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Una Svamo

Tusen takk til Torkel og dere andre. Jeg varinne på Rakkestad først, men slo det fra meg dajeg ikke fikk det til å stemme med antallbokstaver. Tenkte ikke på at det kunne værtskrevet på en annen måte på den tiden. Da skaljeg lete i kirkebøkene så fort jeg kommer megtil R.Arkivet.Med vennlig hilsen Una

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor L. Larsen

Til innlegg 21 (m.fl.): Hvis det er a, vis et eksempel på en utvilsom a med den formen (finnes iallfall ikke i den gjengitte teksten, så vidt jeg ser.)Æ-ene i Næsodden hadde jeg sett. De er identiske med æ-en i Rækkerstad, bortsett fra en mer normal langsgående istedenfor oppstabla form. Men den oppstabla æ-formen er vanlig hos mange skrivere. Og selv ei slik ca 80-graders vridning av en skriver, i forhold til hans vanlige bokstavform, er ikke noe merkverdig.Det må da så langt fastslås at det er liten grunn til tvil om at det står æ. Det kan tenkes at presten når han først tok med r etter e ville unngå den utrivelige yrkesbetegnelsen rakker... hvem vet. Mvh, Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.