[#37148] Teologene Hans Rasmussen Piil og Jakob Nilsen Hø(e)g(h), hvem var de?

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Brita Olsdtr.f.1676 i Etne var datter av Ole Andersson f.1645 på Hardeland i Etne og Anna Styrkårsdtr.f.1650 på Høyland i Etne.Hun var datter av Styrkår Sjursson f.1615 i Vats og gift med Anna Tjerandsdtr. fra Høyland i Etne. Foreldre til Anna var Tjerand Torsson f.ca 1595 på Fossa indre i Etne og gift med Anna Tolleivsdtr. som var datter til Torleiv Bjørnsson på Norheim i Etne og (Lisbet? Nilsdtr. Bugge) Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kjempebra,så da kom altså mammas 3tippoldefar fra Grindheim i Etne, der mamma selv vokste opp i Lærerboligen på begynnelsen av 1900-tallet (født i Sveio 1913). Har funnet Lambrigt og Brita i Etnesoga V, s 294.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jammen, da er jeg jo en BUGGE også da, men ikke på farmors men på mormors side, på farmors side er jeg visst etterkommer av en mulig kone nr to til Tolleiv???Har du disse tingene i et sendbart og lesbart dokumen Johan Arthus, så er adressen min affi@online.noPå forhånd takk!

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Skal sende det på mail til deg. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest knut fasting]

Hei.Ikke Lisbeth, men Birgitte Nielsdatter Bugge.; o}

[Gjest Arnfrid Mæland]

Knut, se[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37060&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=39&antinnlegg=158#anker>Lenke og

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Jeg tror det skal bli vanskelig å bli 'kvitt' Birgitte Nilsdtr Bugge! Har sjekket litt rundt på nettet, og hun er over alt!!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg tror også det, men vi får se om vi får han Rotvoll Tautra på banen igjen, for å se hva han har funnet ut. Gavebrevet kan jo tolkes på ulike måter, spør du meg!

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Tja, det kan så være, men jeg tror Nedreb har rett. Hvorfor skulle både hun og mannen skrive under? Og dernest har vo jo dette med oppkallinga da.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Tja, det kan så være, men jeg tror Nedrebö har rett. Hvorfor skulle både hun og mannen skrive under? Og dernest har vo jo dette med oppkallinga da.Ja, hvor blir det av han?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Først av alt, hjertelig takk til Knut og Johan Arthur for tilsendte dokumenter!!Så: HØEG, Dorte Larsdatter og en evt AGA-datter hører, hvis de opplysningene jeg nå har fått er korrekte, ikke hjemme i min slekt, ihvertfall ikke mht Randi Lambrigtsdatter forfedre.Hans Rasmussen PIIL og hans kone Maren Danielsdtr (av SCHELDERUP) var hennes forfedre. Marens aner kjenner vi, så den tar jeg ikke noe mer om her, men jeg skal ta litt om Randis forfedre:Foreldre:Lambrigt Torgeirsson 1726 gm Kari Johannesdtr. 1731Besteforeldre:Torgeir Lambrigtsson ca 1700 gm Randi Endresdtr. ca 1699Bodde EtneJohannes Ågesson ca 1697 gm Guri Steffensdtr. ca 1698Bodde Lille Gjerdevik, ØlenOldeforeldre:Lambrigt Torgeirsson 1659 gm Brita Olsdtr. 1676Bodde på Grindheim i Etne, se Etnesoga V, s 294.Endre Kristensson gm Marie Samuelsdtr. 1670Bodde i Ølen?Åge Knutsson ca 1669Bodde StjernarøyTippoldeforeldre:Ola Andersson 1645 gm Anna Styrkårsdtr. 1650Bodde EtneKristen Endresson gm Randi Svensdtr.Bodde Ølen/FjellbergSamuel Hansson Piil gm Anna Pedersdtr.Bodde SandeidKnut Olavsson 1616 gm Anna Olavsdtr.Bodde StjernarøyTipp-tippoldeforeldreAnders JenssonBodde EtneStyrkår Sjursson ca 1615 gm Anna Tjerandsdtr.Bodde EtneSven Helgesson ca 1603 gm Brita Torbjørnsdtr. ca 1613Bodde ØlenHans Rasmusson Piil gm Maren Danielsdtr.Bodde Sandeid?Peder Olavsson Opsal 1612 gm Borghild Jonsdtr. ca 1625Bodde VikedalOlav Reiarsson ca 1585Bodde StjernarøyOlav Henriksson ca 1585 gm 51 Karen Eriksdtr. Koll ca 1585Bodde Hjelmeland

[Gjest Arnfrid Mæland]

Interessant debatt her som også vedkommer Piil, mener jeg Lenke

[Gjest Christian Arentz]

Hei Arnfrid, ref. innlegg 36:Kanskje Anna Styrkårsdtr. f. 1650 som bodde i Etne kan ha vært en slektning (datter?) av Styrk (Størcher) Tjerandson Hustuft (Thofften)?Han skal vel ha brukte Hustuft 1644, og blitt stevnet på Håland i februar 1653 for å ha skåret Peder Skjeldal med en kniv.mvh ChristianVar denne Styrk den samme som brukte Grindheim i Etne 1590-98, eller en slektning? Isåfall var han ant. sønn av Tjerand, som brukte Grindheim 1590-91 og kanskje den samme som brukte Gjerde 1613-33?Kanskje Anna Styrkårsdatter også var en slektning av Mats Styrkårson, sogneprest til Askevold som var g. med en Agathe Olafsdatter, som 29. nov. 1611 solgte , stadfestet 14. feb. 1615, med samtykke av sine brødre, brødrebarn og ektefelle og arvinger, 1 lp.sm. og 1 lp.salt i Norheim og 3 mrk. sm. i Skutlaberg til Ingebjørg Ingebriktsdatter på Norheim ??

[Gjest Arnfrid Mæland]

Annas foreldre:Styrkår Sjursson ca 1615 gm Anna Tjerandsdtr. d. ca 1705.Annas farfar:Sjur Aurdal i Vats.Annas mors foreldre:Tjerand Torsen f ca 1595 på Fosse, d ca 1646 på Høyland, og Anne Tollefsdtr Norheim, d ca 1655. De hadde barna Sjur, Hauge, Ølen, Anna, Lisbeth, Mo, Nils, Øvernes, og Tollef, Høyland.Annas morfars foreldre:Tore Tjerandsen Fosse og Guri. De hadde barna Tjerand, Nedre Hauge, Ølen/Høyland, Ingemund, Ytre Fosse, Johannes, Silda, Elias, Indre Fosse, og Rasmus, Gravelseter.Annas mormors far:Tollef Bjørnsen Norheim.Kilde: Etne-soga II.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Styrk Tjerandsen Hustoft d 1660, var f på Halleland. Gm Guri. De hadde barna Gunnar 1647-1714, Hustoft, og Siri, n Hustoft 1676.Styrk på Grindheim var en annen kar.Både Styrk el Størker og Tjerand var svært vanlige navn i Etne.A

[Gjest arne kvitrud]

Hans Rasmussen Piil er kjent i et dokument fra Stavanger. Kilde A E Erichsen, Samlinger til Stavangers historie, bind 1, 1903, side 440-441:26.1.1678 ble et dokument skrevet på Hallingstad prestegård i Vikedal. Da skjøtet presten Hans Rasmussen Piil, presten Samuel Kristensen Lind, Daniel Jakopsen Høg og Samuel Hanssen Piil tidligere sokneprest til Vikedal på egne og barnas vegne, sokneprest Samuel Kristensen Lind på hans hustrus vegne, Daniel Jakopsen Høg på egne og søsknenes vegne og Samuel Hanssen til presten Kristen Anderssen Sæbø kommunsgården i Stavanger, som de hadde fått i arv. Det er opp til Kristens hus og grunn hvor han bor. Samme grunn som han alt bruker og har innplanket til gårdsrom. De har arvet den. Dette er der eller nabo til der Sparebank 1 nå har sine kontorer øverst på Torget i Stavanger.

[Gjest arne kvitrud]

Jakob Nilsen Høg er kjent fra to dokumenter fra Stavanger:26.7.1627 (sammendrag hos Erichsen, 1903, side 148 og Kiellands samlinger, SBA, pakke 2) ble det skiftet etter superintendent Jørgen Eriksen avholdt i Stavanger. Det som ble skiftet var:.. b)Daniel Jørgenson arvet de to bygningene til gaten. I det ene bodde presten Jakop Nilssen Høg og i det andre hadde avdøde mester Arnt Badskjær bodd i, c) ...9.11.1654 (Kielland, SBA, samlinger pakke 2-3 med referanse til ”ad dipl” og Elgvin, SBA, PA 149 ref dipl NRA) var en grunn arvet av presten Jakop Høgs barn. Det var en odelsgrunn fra avdøde lagmann Jakop Raschs grunn og våning ved Torvet. Det var nå med planker og bygninger inngjerdet. Skjøtet fra Helge Olsen i 1577 ble framvist. Det ble så fra avdøde lagmann Rachs (??) enkes bud Malchior Berentsen vist fram et grunnbrev fra domkapitlet og et skjøtebrev fra avdøde Nils Høg til avdøde Willum Jonsen på naboeiendommen. Hennes grunn var i bredde langs nedre gate nesten 25 alen. I bredde langs øvre gate 32 alen. Barnas grunn settes i bredden øverst 34 alen, bredden langs nedre gate 28,25 alen. Lengde opp og ned mellom begge gatene 41 alen. Avdøde lagmanns bygning sto inne på Jakop Høgs barns grunn.

[Gjest arne kvitrud]

Nils Høg-er er kjent fra et stort antall kilder fra Stavanger, uten at jeg har prøvd å systematisere dem. Noen kilder:13.10.1609 (Kiellands samlinger pakke 2, side 27 og KA-regeste) eide lagmann på Steigen Peder Hanssen til Bertnes grunner i Stavanger. En av grunnene var nest vestenfor grunnen som Jesper baker bor på. Her sto to gamle hus som Peder Hanssen solgte til borger Nils Høg for ni riksdaler. Borgermester Søren Jenssen hadde fått to menn til å taksere dem. Nils Høg kunne fritt rive dem eller mot årlig grunnleie reparere og benytte dem.15.10.1609 (NRA, Kjeldeskriftavdelingen (KA) – regeste) var Peder Hanssens eiendom pantsatt til kongen. 4.7.1612 hadde han ikke levert sine atkomstbrev fra seg. Nils Høg skulle betale grunnleie til kongen.4.7.1612 på Kongsgård (KA, regeste) gjør Jørgen Kaas befalingsmann over Stavanger det kjent at ettersom Peder Kristensen Wibarich(? dårlig kopi) (borger i Bergen) på nå avdøde lagmann i Steigen Peder Hanssen (Schønnebøl) til Tertnes’ vegne 10.10.1609 forpliktet seg til å komme med lovlig adkomstbrev og segl på den grunnen Nils Høg her i Stavanger bor på. Dette brevet er enda ikke avlevert. Nils Høg forbys å betale grunnleie til Peder Hanssen eller hans arvinger. Grunnen bør følge kongen som har pant i grunnen og ikke har fått noen rett i den.13.9.1613 (Brandrud, Stavanger domkapitel..., 1901, side 475) leide borger Nils Jakopson Høg en grunn på Grimsåkeren mellom Annekens - enka til Jon Østensen - hus som Laurits Brorson bor i, og Kristen skredders hus på den andre siden. I lengde fra øvre gate til den nedre gate 31 norske alen og 21 norske alen fra nedre gate til ut på sjøen. I bredde over og nedenfor 15,5 norske alen. 40 skilling danske i grunnleie. Gjertrud i Vikedal enken etter presten Peder, skal ha leien i sin levetid.9.11.1614 (Kiellands samlinger pakke 2, SBA) var Nils Høg og Jesper baker naboer. Høgh hadde bygget et hus og for en tid siden kjøpt av Jesper baker en hageplass.22.4.1616 (Kiellands samlinger pakke 2, KA og Elgvin, SBA, PA 149, boks 1 – ref dipl NRA) var Jesper baker og Nils Høg naboer. Nils Høg hadde for en tid siden kjøpt en hageplass av Jesper. Høg hadde bygget et hus, som Jesper mente var for nært hans ildhus. Forlik i nærvær av seks borgere og lagrettemann og byfogd Jakop Sørensen.12.10.1622 (Erichsen, 1903, side 95 og Kielland samlinger pakke 2) makeskiftet Anne Ollertsdatter enka etter Eilert Brynning sitt hus og tomt med borgermester Nils Høg og hans hustru Kirsten Kristensdatter. Hennes eiendom var en ”fri frels” odelsgrunn. Nils Høg avhendet sitt iboende hus. Det var nest opp til Jesper bakers våning, gård og grund på den ene side, og langs opp med gaten mot Willum Barkelands hus og eiendom. Grunnleie.12.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-11) ble det holdt besiktigelse mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høg. Det var en strid om grensen. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate (det vil si til Nedre Strandgate).12-31.7.1623 (Erichsen, 1903, side 109-110) var det strid om grensene mellom eiendommene til Willum Jonsen og borgermester Nils Høgs odelsgrunn. Willum Jonsen betalte for en del av Nils Høgs tomt. Eiendommen grenset til den nedre gate.31.7.1623 (Kiellands samlinger pakke 2) kjøpte Willum Jonsen av borgermester Nils Høg 5 fot og 2,5 kvarter til nedre gate - odelsgrunn som Willum Jonsens ildhus sto på.I 1624 eide borgermester Nils Høg 14 spann som pantegods i Varberg på Åmøy.I 1628 (Næss, Samlinger, 1962, side 25) hadde Nils Høg og Torn Sørensen en grunn sammen øverst på Grimsageren på Kugjerdet. 28.3.1634 (Erichsen, 1903, side 185 og Kielland samlinger, pakke 2, legg 3) lot Søren Pedersen (Godtzen) lese et skjøte og kjøpebrev fra Anne Hansdatter – enka etter borgermester Nils Høg på en hagegrunn i Østervåg som avdøde Kristen Gundersen hadde hatt før. Anne Hansdatter hadde arvet denne.6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.6.4.1635 (Brandrud, 1901, side 497-498) fikk Nils Høg domkapitelets brev på en grunn opp mot Kristen Gundersens barns sjøgrunn.28.7.1635 (Kiellands samlinger pakke 2 og Erichsen, 1903, side 187) tilbød Nils Høg på egne og medarvingers vegne en grunn og en hagegrunn som ble kalt for Sinklegården til salgs. Han hadde tidligere bodd der.4.2.1637 (Gundersen, Samlinger, 1953, side 48) skjøtet Nils Høg, Povel Knutsen og Sidsel enke etter Torn Sørensen til Anders Sørensen skredder på den grunnen Jon smed bor på.11.6.1664 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3, side 10) ble det opplyst at et hus med grunn var eid av borgermester Nils Høg (eller hans hustru) hans enke Anne Hansdattter 11.8.1659. Det tilfalt barna, men ble nå solgte av barnas moster Maren Hansdatter – Henrik Hanssens enke den til Gabriel Jokkumsen Kirsebom. Han utstedte pantebrev til Maren Hansdatter – som ble arvet av sønnnesønnen presten Peder Godsen i Kvinnesdal. Videre til Hr Kristian Klaussen Jæger 3.8.1676.22.12.1666 (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) hadde gullsmed Gabriel Jokkumsen Kirsebom kjøpt avdøde Niels Høgs grund. Hans nabo Laurits Jenssen klokker bebodde grunnen, som Asbjørn Snare hadde hatt tidligere.26.6.1676 (Kiellands samlinger, pakke 2, legg 3) vises det til at Gabriel Jokkumsen (Johansen??) hadde før 1667 av Maren enke etter borgermester Henrik Hanssen kjøpt hus og grunn på Stranden. Eiendommene opplyses å være arvet etter Anne enke etter Nils Høg ved skiftebrev av 16.8.1659 til Annes barn, hvis rett av deres var avhendet av deres moster Maren enke etter Henrik Hanssen til Gabriel Jokkumsen. Nå ble den dømt å skulle avstås til Hr Kristian Jæger for gjeld fra Gabriel.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Arne,Ja dette leste jeg et sted, trolig på en av dine gode og informative sider. Har du kopi av disse dokumentene? Dette er mine aner på flere sider, så det hadde vært utrolig moro.Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, nå la du inn to nye innlegg, mens jeg tenkte ;-) Takk.A

[Gjest Christian Arentz]

Hei Arnfrid,39: jeg har tidl. notert bonden Tollef (Torleif, Tolleiv, Tollach) Bjørnsen Noreim i Etnes (1565/80 Norheim, Etne - ca. 1637 s.st.) datter Anna (1605/10 Norheim -1670/75 Ve, Gjerde, Etne) som g.m. Tørres (Torgils) Sjursson Ve (Wee, Wæe) (d. 1645 Ve). Er dette samme dama?40: Jeg har også tidl. notert en Christen Gunnarsen (ca. 1665-før 1728 Vikedal) g.m. Kari Knutsdatter. Kan han ha vært sønn av Gunnar Styrksen 1647-1714, mon tro? Isåfall var vel denne Gunnar g.m. en Tjarandsdatter (i tilfelle hvilken?).40: Jeg har dessuten tidl. notert at sistnevnte Tjarandsdatter skal ha hatt en bror Siver, odelsbonde på Øvre Hauge i Fjelberg som 4. juli 1692 solgte en part i gården. Kan han og søsteren dermed ha vært Anna Tjerandsdatters søsken og således alle barn av Tjerand Torsen (1595-1646) og Anne Tollefsdatter Norheim (d. ca. 1655)?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nei, du vet at han Tolef Norheim hadde to ekteskap. Denne diskusjonen husker du sikkert i forb med Bugge.Han hadde også to døtre som het Anna, 1) gm Tørres Sjursen Ve, 'enken på Ve' var en av de største jordeierne i Etne på 1600-tallet, 2) gm Tjerand Torsen Fosse / Høyland.Jeg er forøvrig etterkommer etter de begge.iflg Etne-soga II så gadde Gunnar Styrksen barna Per, Lars, Synneva og Styrk. Gunnar var gm Guri Pedersdtr fra Mehus i Finnås.Det kan jeg ikke svare på da jeg ikke vet hvilken Tjerandsdatter jeg skal slå opp på. Som sagt var det svært mange i Etne som het nettopp Styrk og Tjerand. Beklager, Christian. Men Tjerand Torsen Fosse/Høyland og Anne Tollefsdatters barn står i 39, og da ser vi at de hadde en sønn Sjur på Hauge i Ølen. Ingen av døtrene, flyttet i flg boken, til Vikedal. Lisbeth Tjerandsdatter var gm Eivind Åmundsen på Mo, Etne.Kildene er Etne.soga. Jeg har ikke sjekket primærkilder.Arnfrid