[#37292] Peder el Hans/Jens BUGGE, Randers (ca 1511-ca 1550): forfedre og etterslekt

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg prøver meg med et oppsett:Michel Jensen gm Marin GotskalksdatterBarn:A Sara MichelsdatterB Margrethe MichalsdatterA Sara Michelsdatter Jensson gm Søffren SøffrensenBarn:A 1 Anna SøffrensdatterA 2 Sara Søffrensdatter B Margrethe Michalsdatter gm Anders JonsenBarn:B 1 Maren AndersdatterA 1 Anna Søffrensdatter gm Rasmus Lauritzen StoudRamsus foreldre: Lauritz Pederssøn og Gertrud StrangesdatterBarn:A 11 Jacob RasmussenA 12 Otto RasmussenA 13 Anna Rasmusdatter A 14 Margrethe RasmusdatterA 15 Knud RasmussenA 16 Karen RasmusdatterA 17 RasmussenA 2 Sara Søffrensdatter gm Anders Jensen BroseBarn:A 21 Jens AnderssonA 22 Karen AndersdatterB 1 Maren Andersdatter gm 1) Samuel Jacobssøn Bonde ( sønn av Jacob Hanssen Håland på Jæren)Barn:B 11 Jacob SamuelsonB 1 gm 2) Hans Nielson Bugge

[Gjest Per Nermo]

Hvor mange barn rakk egentlig Anna Søfrensdatter å få med Rasmus Lauritzsøn Stoud i sitt korte liv (f. etter 1602 ?), før hun angivelig døde i 1624 ? Jeg har notert Jacob, Margrethe, Otto, Gjertrud, Anna, Knud, Karen og en sønn til, men dette går jo ikke. Her må det være noe feil, men hva ? Antall år, antall barn eller antall koner ?

[Gjest Per Nermo]

B Margrethe Michalsdatter gm Anders Jonsen er som det framgår over ikke søster men kusine av Sara Michelsdatter.

[Gjest Per Nermo]

A 1 Anna Søffrensdatter og A 2 Sara Søffrensdatter har neppe samme mor.

[Gjest Per Nermo]

Lauritz Pederssøn's kone Gertrud er også omtalt som Ovesdatter.

[Gjest Per Nermo]

Maren Andersdatter var g.m. de nevnte ektemenn i motsatt rekkefølge. Du må finlese innleggene nøyere, Arnfrid !

[Gjest Arnfrid Mæland]

Sorry, Per,dette var ment som en hjelp i den videre debatten, som altså mer og mer handler om slektsskapet mellom BUGGE og BROSE. Jeg har ikke kontrollert fødslene til Anna, og jeg vet heller ikke om Sara og Anna hadde samme mor. At Hans står oppført etter Samuel, er vel bare en detalj i denne sammenheng.

[Gjest Arnfrid Mæland]

76 og 77: Jeg ser at noen også harKaren Marie Johannsdotter (kan det også være Resen?)som hustru til Rasmus Stoud. Som Per sier, kan Rasmus ha vært gift flere ganger?Ellers har noen ført at Anna var født før 1604, noen har etter 1602, mens andre har at hun var født 1585. Hva som er kildene her vet ikke jeg, ihvertfall ikke enda.

[Gjest Arnfrid Mæland]

til 79, Søffren SØFFRENSEN var vel også gift med Margrethe Olufsdtr GLAD. Jeg har imidlertid ikke funnet noe om når Sara ble født, og når de to mulige konene hans levde.

[Gjest Per Nermo]

Såvidt jeg har lest fra innleggene over ble ekteskapene inngått i 1602 og 1607.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, Per,Prøver meg med denne:Slik jeg tolker årstallene og innleggene over, så ser det ut for atAnna er datter av Søffrens første kone, Margrethe, som han skal ha blitt gift med i 1602. (At Anna evt skal kunne være født i 1585 må derfor være feil, dersom det andre stemmer, da.)Sara, som vi altså ikke vet fødselsåret på, er trolig datter av andre kone, Sara, som han ble gift med i 1607. Skulle jo tro at han også ville kalt opp sin første kone, Margrethe. Var der flere døtre, - eller er dette helt i det blå??

[Gjest Tore Anda]

Til 86. Olaf Sollieds artikkel 'Borgermester Søfren Søfrenssøn' i Bergen Historiske Forenings Skrifter no 31 1925 p. 79 ff gir svar på noe. Søfren og Margrethe må være gift før 3 mars 1594. I en note på p. 96 skriver Sollied at den 3. mars 1594 omtaler biskop Jens Nilsøn et rykte fra Trondheim om at Søfren skulle være være død i Jemtland og ved denne anledningen nevnes også hustruens navn, Margreteh Olsdatter. I samme note referer Sollied at Søfren treffer bispen (Jens Nilsøn), som utrykkelig sies å være hans svoger, i nærheten av Kungãlv 27. juli 1597. Referanser er Yngve Nielsen: Biskop Jens Nielssøns visitatbøger og reiseoptegnelser, p. 72, 504 og p. 109. Søfren skal ha vært Ludvig Munks fogd i Jemtland før 1600 og hos Sollied står det: 'Da Ludvig Munk var forlenet med Akershus 1577 - 83, har han (Søfren) vel allerede da været i hans tjeneste og således truffet sin hustru.' (p.97). Sollied skriver også at med unntak av yngste barn Sara var de øvrige barn født i ekteskapet mellom Søfren og Margrethe (p.97).

[Gjest Tore Anda]

Vi får ta litt mer i samme slengen: I følge Sollied (kfr innlegg 87) p. 97 '...var han (Søfren) gift med henne (Sara) 11. november 1600, da han under et opphold i Bergen får skjøte av sin svigerfar på dennes eiendommer, kanskje er han da netopp blitt gift'. Til innlegg 77: På p. 98 skriver Sollied om Anne Søfrensdatter '...død noen år før 1645'. I apendixet til Erling Rekstens 'Krongods og Kongsmenn på Vestlandet 1650 - 1700', bnd 2 Embedsstanden, står det på p.9 om Rasmus Lauritzen Stoud og hans barn: Det var 8 barn i ekteskapet (med Anne). Jeg kjenner bare 7: 1) Gjertrud, f. i Bergen, d. der før 29. juli 1650. G.m. byskriver i Bergen Christen Madsen. Begge var døde før 1650. 2) Jacob f. i Bergen 1619, d. i Selje 1659. Sogneprest til Selje fra 1647. G.m. forgjengerens enke Maren Sørensdtr. Friis, søster av biskop Munthes kone. 3. Knud f. i Bergen , d. der i 1667. Byfogd i Bergen. G.m. Johanne Pedersdtr. , datter av byfogd, senere rådmann Peder Jensen og Karen Thommesdtr. Ruus. 4) Otto f. i Bergen 1620, d. der i 1657. Sogneprest til Nykirken 1647-57. G.m. Catharina Munthe, datter av biskop Ludvig Munthe. 5) Margrethe f. i Bergen, d. på Sunnmøre i 1696. G.m.1 Henning Hansen, forvalter, senere blant eierne av Giskegodset, rådmann i Bergen fra 1657. G.m. 2 Mag. Christopher Hierman, sogneprest til Borgund på Sunnmøre 1645-90. 6) Anne, f i Bergen, d. antagelig i Førde i Sunnfjord. G.m. Peder Finde, sognsprest til Førde i Sunnfjord. 7) Pernille f. i Bergen, d. der antagelig kort tid etter 9. november 1690 da hun opprettet testamente. G.m. Hans Wilchensen, hører ved skolen i Bergen, senere hospitalsforstander i byen.

[Gjest Christian Arentz]

Opplysningene om Søren Sørensens forhold til Ludvig Munk er sannelig interessante. Jeg har tidligere notert at Ludvig fikk Trondheims len i forlening så tidlig som 1571, fra 1576 også inkludert Jemtland og Herjedalen, og bodde på kongsgården i Trondheim i 6 år. Et kongebrev av 23. mars 1571 sier at Jemtland, som under krigen lå til Sverige, allerede da i geistlig og verdslig henseende skulle ligge under L. Munck. Han hadde forøvrig Helgeland 1577-86, delvis mens han hadde Akershus 1577-83) og 1586 Hedemarken og Østerdalen, 1588-89 Lister len og igjen Trondheim m. Jemtland og Herjedalen 1589-96. Det var vel under den siste perioden Søren Sørensen var hans fogd i Jemtland, men Søren kan naturligvis også ha vært det tidligere. Har forøvrig også notert at Søren på et tidspunkt var byfogd i Kjøbenhavn. Har forøvrig for lenge siden notert at Anna Sørensdatter var f. ca. 1592, og Sara ca. 1580 (dessverre uten kildehenvsninger).

[Gjest Per Nermo]

(88:) Dette viser noe jeg egentlig hadde mistanke om med én gang jeg så innholdet i linken i innlegg 26 (gjengitt i innlegg 65), nemlig at årstallene (1602, 1607, osv.) som står i midterste spalte refererer til 'Karriere' i venstre spalte, og ikke til 'Andre opplysninger' (giftermål, levnetsløp, etc.) i høyre spalte. (Glem derfor mitt innlegg 85). Linken: 'Byfogder i Bergen 1594-1678': Lenke.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lurte på om Gotskalk var Samsonsen SUNDAL, Kvinnherad, gm Magdalena Lauritzdatter Galte, datter av Lauritz Johannesen Galte og Anne Fartegnsdatter, men jeg har ikke enda funet om det kan stemme. Foreløpig finner jeg bare et barn der, Guro, gm Sjur Øyerhaven.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Han hadde ihvertfall to dötre til Margareta og Magdalena etter hva jeg har. Det skal stå om han i Sundal 2:74. Kvinh. 2:437Guro var en av mine formödre.Anna Fartegnsdtr er det et stort spörsmålstegn bak...Jeg har og vært inne på den tanken, Arnfrid, men har ingenting å stille opp med her.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, vet du om disse Gotskalksdøtrene var gift og eventuelt med hvem?Så har vi biskop Gotskalk... noen som har opplysninger om det kan være et spor?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Til Arnfrid: Nei, jeg har ikke noe om de to andre söstrene til Guro.Men fikk vi ikke vite at mor til de Gotskalksdötrene vi er interessert i her het Sigri Einarsdtr?Jeg husker ikke hvem som skrev det, må nok tilbake og lete.

[Gjest Christian Arentz]

Til Pers innlegg (90). Jeg gjorde også samme øvelse med lenken i innlegg 26, og fant ikke bare at årstallene 1607 og 1612 referer seg til venstre kolonne, men også at samtlige årstall er forrykket vertikalt.Her er det jeg tidligere har notert om Søren Sørensens karriere:Fikk 11. nov. 1600 under et opphold i Bergen skjøte av sin svigerfar Mickel Jensen på 'alle de huse og gaarde,staaendis på Stranden til algarden immelom Sr. Hermand Hermandsen og Michel Adrianssøns hus på indre Dystings grund, o.s.v.Ble Ludvik Munks fogd i Jemtland før 1600, og var da bosatt i Trondheim, hvor han hadde en rettssak med Hans Bager, dat. 5. juli 1602, som han tapte men appelerte til herredagen i Bergen, og som ble behandlet 14. juli 1604. Tok borgerskap i Bergen 1602, toller (nevnt 27. sept. 1603), rådmann, byfogd og sisemester i Bergen 24. juli ( også 15. mai) 1604 til sin død i embetet før mai 1621. Nevnt som toller i Sunnhordland i 1606-07, men oppga denne bistilling 1607, da han tillike var byfogd og rådmann i Bergen, og borgermester 1607. Fikk 13. mars 1609 bevilling til å holde åpen vinkjeller på bryggen. Ga navn til området ved Kalmarhuset.Til Kjellaug (94). Kan det stemme at Magdalena Gottschalksdatter var g.m. Bård Arnesson fra Kleppe i Fusa som bodde på Skjelnes, Sunndal, Mauranger? Mener jeg har dette fra Bakkeviks Sunnhordlandsslekter, men er ikke sikker.

[Gjest Arnstein Rønning]

Søren Sørensen ble, sammen med de andre fogdene i lenet, avsatt av Herredagen i Trondheim i 1597. Men det er vel sannsynlig at han fikk tilbake jobben.

[Gjest Tore Anda]

Til innlegg 91,92,93 og 94.Vi kan jo ta en ny tur til Sollieds artikkel om Søfren Søfrensen (Olaf Sollied: 'Borgermester Søfren Søfrenssøn', Bergen Historiske Forenings Skrifter no 31 1925), på p. 97 står det: 'Hendes far (Saras), Mikkel Jenssøn, var slotsskriver paa Bergenhus, da han i 1574 tok borgerskap i Bergen, hvor han (ialfald 8. januar 1596) nævnes som raadmand og blev borgermester 25. januar 1597 (N.Mag.II, 249, 537). Da hans eftermand, Vilchen Tormodssøn, blev valgt St. Olavs dag 1617, er han formodentlig død i første halvdel av dette aar. Hans hustru het Maren Gotskalksdatter, og han var ialfald i 1579 gift med hende, rimeligvis allerede i 1574, da han tar borgerskap. Hun var steddatter av slotsskriver, senere borgermester Laurtiz Hanssøn (skriver), som var gift med hendes mor, hustru Sigri Einersdatter. Hustru Sigri har altsaa tidligere været gift med en Gotskalk, og da hun fører hustru-titel, maa han ha været regnet som adelsmand. Navnet Gotskalk leder tanken hen paa den søndhordlanske æt, hvortil de 3 Holebiskopper Gotskalk Kõnikssøn (d. 1457), Olav Ragnvaldssøn (d. 1495) og Gotskalk Nilssøn (d. 1520) hørte, og jeg skulde tro det rimelig, at han var søn av den sidstes bror, Guttorm Nilssøn, som var lagmand i Gulathing 1490-1540. Tidsforhold, sociale betingelser og navn passer meget godt sammen. Vistnok gir det meget kortfattede referat i N:H:D: for 1613 p. 4 av en sak om arv efter lagmanden nærmest indtryk av, at han ikke har hat egte barn, men paa den anden side har biskop Jon Guttormsen i Stavanger altid været anset for lagmandens søn, og hvis det er riktig, er det intet til hinder for, at der kan ha været en søn til. Efter Maren Gotskalksdatter blev der holdt skifte 13. oktober 1619 (Søndhordl. tingbok 28. oktober 1663)'. Hva senere forskning har kommet frem til vet jeg ikke, men dette var i hvertfall Sollieds oppfatning i 1925.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Da kan vi altså, inntil noen eventuelt finner at Sollied ikke stemmer på dette punktet, gå ut fra at Maren Gottskalksdatter er datter av Guttorm Nilssøn, bror av Holtebiskop Gotskalk Nilssøn.Vet du Maren hadde en søster, gm Michael Adriansen Falkener, -de skal ha hatt datteren Margrthe Mikkelsdatter gm sogneprest i Skånevik 1591-1639, Anders Jonssøn.

[Gjest Tore Anda]

Jeg oppfatter Sollied dit at biskop Gotskalk Nilssønn og lagmann Guttorm Nilssøn er brødre. Guttorm har en sønn Jon (Guttormsønn) som er biskop i Stavanger og så stipulerer Sollied at Guttorm har nok en sønn og han er oppkalt etter onkelen Gotskalk. Denne Gotskalk Guttormsønn skal så være far til Maren.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Til 95: Jo, det stemmer visst. Jeg har dette og: 'Ho var gift med Bård Arnesson ell. Eivindson Sundal. Etterslekt.'