Gå til innhold
Arkivverket

[#37447] Kven var Hrr Peter i Edøy


Gjest Leiv Magne Apelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Karin Romstad

Det finnes flere brev i RN vedk. Svein Brynjulvson, Aga. Han pantsetter flere gårder, og på bakgrunn av disse brevene, kan det være grunn til å anta at han har en sønn Thord.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Bengt!Det var triveleg at nokon frå nabofolket også ville delta i denne interessante debatten om Peter Andresson (til Edøy) m.m.Diverre har eg liten tid sjølv til å koma med særleg av interesse no, men eg trur nok du tek feil når det gjeld eit eventuelt tredje ekteskap til Ingebjørg Petersdotter, og at ho skulle ha ein bror. Om det siste var tilfelle, så er det svært truleg at denne broren hadde vore nemnd i samband med det 'illegale' ekteskapet til søstra, Margrethe. Her er det berre Ingeborg, Margrethe og Åsa som er nemnd.Elles vil eg gjerne presisere at når eg nemner Trond Eriksson som 'siste' ektemannen til Ingeborg Petersdotter, så meiner eg at han var den siste av dei to kjende, Svein Brynjulfson og Trond Eriksson. Ingeborg kunne naturlegvis også hatt fleire ektemenn seinare dvs. etter aug. 1333. Vi veit vel ikkje når Trond eller Ingeborg døydde?Elles vil eg gjerne gjera merksam på at også debatten om Erlend Serksson (nr. 35953) inneheld opplysningar om Nicolaus Peterson i Jämtland.Mvh Finn Oldervik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bengt Bergström

Tack Karin och Finn för era svar. Jag tolkar Karins svar som att Ingeborgs första man, Svein Brynjufsson, var en bror till Gulatingslagmannen Sigurd Brynjulfsson, vilket gör det lite intressant att studera Håkon V Magnussons brev från 1309 om försvaret av Jämtland [DN I nr 121]. Där nämns Ingeborgs far Peter Andresson tillsammans med sysselmannen i Jämtland Une Petersson och Sigurd Brynjulfsson, bror till Ingeborgs första man, samt Serk Petersson på Austrat som förmän för Tröndernas försvar av Jämtland.Var även Une Petersson en bror till Ingeborg? Det kan vara intressant att notera att när Fartheign unge och hans hustru Ingeborg genonför sitt jordbyte 1342 så finns det en Uno lagman med bland sigillanterna [Hans Gillingstam, Brev ur askan, s. 96]. Likaså finns samma Uno lagman med tillsammans med Ingeborgs släkting Johan Ingemarsson i Umeå vid uppstarten av kolonisationen av Norrbottnen [DS 2475]. Kan Uno lagman vara identisk med sysselmannen i Jämtland, Une Petersson?När Fartheign unge och hans hustru Ingeborg 1342 böt bort Morberga och Söderby i Uppland böt de samtidigt till sig Klappsta i Ullånger, Ångermanland. På Klappsta bodde år 1374 en Sigurd med okänd släkttillhörighet. Vi vet dock att Sigurd hade en son som hette Herse (som skulle kunna vara Bure-släktens stamfar) [DS 8666]. Une Petersson hade troligen sönerna Sigurd och Tore [debatten om Une Petersson, nr. 40489].Som jag nämnde i mitt tidigare inlägg skulle sysselmannen i Hardanger, Peter Petersson, som vid tiden för förlikningen [DN V nr 92] ägde den gård där Svein och Ingeborg tidigare bodde kunna vara identisk med den Peter Unge som omnämns 1327 i samband med kolonisationen av Norrbottnen [DS 2606]. Jag kan konstatera att namnformen Peter unge har förekommigt även i Hardanger för mågen till Brynjulf på Aga någon gång mellan 1226 och 1230 [Marcus Schnabel: Udkast til en Beskrivelse over Hardanger (utg Hans Strøm, Kbh 1781) Bilag A]. Den Brynjulf på Aga vars dotter var gift med Peter unge kan dock av kronologiska skäl inte vara identisk med den Peter Unge som omnämns i Sverige 1327. Svein och Sigurds far Brynjulf bör vara Brynjulf Sigurdsson som var sonson till den Brynjulf på Aga vars måg kallades Peter unge och blev stamfar för Sandven-ætta.”Vår” Peter Petersson tycks dock inte vara sonson till Peter unge på Sandven ty han nämns tillsammans med Peter från Sandven i några brev [DN II nr 112, DN XV nr 9]. Är det någon som vet vem sysselmannen i Hardanger herr Peter Petersson var? Kanske förklaringen till att han vid förlikningen ägde den gård som Svein och Ingeborg tidigare bodde på så enkel som att herr Peter Perssons hustru Sunniva Brynjulfsdatter var syster till Ingebors första man Svein Brynjulfsson.Som kommentar till Finns svar kan jag säga att även jag har reflekterat över att inga söner nämns i breven om Margaretas arv [DN IV nr 684, 685] å andra sidan nämns inte dottern Ingeborg i det ena av breven och dottern Isabella nämns inte i något av de två breven.Finn, har du hittat något bevarat sigillavtryck till någon av ättlingarna till herr Andres Plytt?Mvh Bengt Bergström

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 54Jo Rune Ugulen stiller seg tvilende til at Svein Brynjulvson Aga er bror av Sigurd Brynjulvson. Hvorvidt Ingebjørg Petersdatter er mor til Svein Brynjulvson sine barn, vet jeg ikke. Svein Brynjulvson pantsetter flere eindommer ca 1315-1317, og må være født på slutten av 1200 tallet. Jeg tolker det dithen at han realiserer midler for å dra utelands- jeg har tenkt vestover, men han har også vært en tur til Oslo, da det ene brevet er datert Oslo.Vedk. Væle på Voss, finner vi at Solveig i Bugården,bygård i Bergen (enke etter Einar Pinnung?) som fører sak mot Andreas Pålson og Hallesønene på Voss, Hordaland, på begynnelsen av 1300 tallet, også har eid i Væle:Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Dersom Svein og Sigurd Brynjulvssøner ikke er brødre, finner vi en potensiell far til Svein Brynjulvson, Brynjulv Peterson, i vedlagt lenke: Sunniva er ansett å være Svein sin søster. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Gjest Finn Oldervik

Etter leiting i DN etter brev og diplom som vedgjekk Kane-ætta, kom eg over ymse ting som sette meg på sporet etter det eg trur må vera deler av farsarven til Fru Ingebjørg Petersdotter på Hustad. Ho var, som vi hugsar dotter til Hr. Peter i Edøy. Frå andre brev veit vi at dette godset hamna hos eigarane av Giskegodset. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1704&s=n&str=>Lenke og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Er lei for at eg mishugsa meg. Det var ikkje Lars Løberg som gjorde seg tankar om at mor til Ingebjørg Petersdotter på Husstad, Kristin Ivarsdotter, kunne vera frå nord i landet, kanskje av Bjarkøy-ætta, det var Leiv Magne Apelseth i innlegg 47 her på denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Finn , Kanskje det er på tide med ein artikkel i f.eks. NST ? Det har kome fram ein del nytt som ikkje Mardal hadde med i sin artikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Leiv Magne (60)Jau, her er nok stoff nok til ein artikkel, både om Edøy-godset og eigarane av det gjennom tidene. Eg har no elles ein mistanke om at også Kanegodset på Nordmøre skriv seg frå same eigedomskompleks, men denne koplinga har eg enda ikkje klart å finna ut av. Det meste av dette godset ligg jo også i naboskapet til det vi til no har identifisert som det som kan kallast Edøy-godset. Med andre ord så meiner eg at både Aspagodset, Kanegodset, samt mykje meir har vore ein del av same eigedomskompleks, kanskje minst på storleik med Giskegodset og Bjarkøygodset i sin tid.Problemet med ein artikkel er jo å få tid til å skriva den på ein grundig og gjennomarbeidd måte. Vi får sjå etter kvart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg regner med at du med Kanestrømgodset mener gården Kanestrøm ? Eller mere enn det ?Er gården nevnt før 1473 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nei, eg meiner ikkje garden Kanestrøm, eg meiner det godset som i 1626 i odelsskattemanntalet for Nordmøre tilsammen er oppgjeve å være på 55 sp (smør) 1 øre 10 ml (med atterhald om eg har summert rett). Eigarar då er oppgjeve å vera de Rantzowers.Det siste spørsmålet ditt kan eg ikkje svara sikkert på. Kvar har du forresten det årstalet frå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Årstallet var feil.Her er en inførsel, som med ulik ortografi finnes i flere forskjellige norske våpenbøker i København:Gude Kane Ridder Norges Riges Raad 1450 Hvitfeld pag 1316. Hans Sön var Hr. Niels Kane Ridder 1444 eyede Strömstadgaard paa Normöer, hvorunder hörte Schedswold og Sandvig, med Horn (?) Saugmölle og Magnildberg Laxefang, i alt 8½ Spand og böndergods 15 Spand, om ham see Hvitfeld pag. 834. Hans Sönner 1, Gude Kane Norriges Riges Raad 1483. Hvitfeld pag 965. 2, Arved Kanne Norriges Riges Raad 1489 Hvitfeld pag 999. Kirsten Kane * Peder Griis til Hyvisholm, Lehnsmand paa Bradsberg. Karen Kane til Kambow, förte det lidet ovenstaaende Vaaben * Oluf Galde til Tomb [yngre hånd:] Danmark Riges Raad.Strømstadgård må være = Kanestrøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Etter opplysningen blir Kanestrømgodset omkring midten av 1400-tallet ialt 23,5 spann. Jeg mener å huske at det var knyttet årstaller 1473 eller 1483 til denne godsopplysningen, samt at det skulle være et arveskifte. Skal før elelr siden finne opplysningen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Om denne opplysninga kan knytast til tida kring 1470-80 så er den jo svært interessant. At godset har auka i løpet av dei ca 150 åra i mellom er jo ikkje unaturleg, om det ikkje vart spreidd ved arv. Eg ser likevel ikkje bort frå at det har vore ei deling tidlegare som har redusert godset. At ein Torald Gunnarsson kan selja gods i Surnadal til erkebiskop Eskill (Munch P.A. 1832 s. 68) tolkar eg som om både Torald og Nils Kane har arva av Nordmørsgodset. Elles er det også grunn til å merka seg at omtrent alt det som Ingegerd Erlendsdotter gjev i prebende til Nidaros Domkyrkje i 1497, i 1626 er kome i eiga åt Rantzowerane og er vorte ein del av Kanegodset. Kanskje har eigarane av godset rekna desse gardane som sin 'odel', slik at dei har makeskifta desse gardane mot anna gods med domkyrkja.Elles kan ein jo ikkje unngå å leggja merke til at både i Aspaætta og i Kaneætta vert Gautenamnet nytta i siste halvdelen av 1400-talet. I Kaneætta har vel namnet gammal hevd, for å seia det slik, medan namnet ser ut til å vera nytt i Aspaætta. Årsaka kan jo vera så enkel at Gaute Nilsson på Strøm vert attkalla fordi han er ein framståande mann? (Eg må tilføya at eg framleis held erkebiskop Gaute som son til Ivar Trondsson).Tore. Du hugsar sikkert ikkje kven det skiftet du nemner var etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Tore (64)Er det ikkje svært tidleg å omtala sagmølle alt på 1480-talet. Eg ser at sager (sagmeister) vert omtala i sakslista for riksmøtet på Bud i 1533. Dette er så vidt eg kan sjå første gongen sagbruksverksemnd vert omtala i DN.Elles kan eg nemna at i 1255 åtte Knut Håkonsson Jarl 1 markebol i Fiske i Surnadal, utan at det treng tyda så mykje for dei seinare (og tidlegare?) eigedomstilhøva. Knut makeskifta bort denne gardparten dette året. Sjå Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vedrørande mitt eige innlegg nr. 58. Eg nemner der ein gard som heiter Ludesæter (saman med Øie). Denne garden er truleg identisk med Lodvisætre som Peter Andresson gir ein part i til dotra Isabella i 1314. Denne garden har eg ikkje klart å identifisera tidlegare, men truleg skal det vera Løset i Rindal. Sjå elles under debatten om Herr Andres Plytt Lenke Omdet siste stemmer så må det takast som nok ein sterk indikasjon på at Peter til Edøy er den vi trur han er og at vi har funne fram til Nordmørsarven til Ingebjørg Petersdotter på Hustad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Torgeir (69)At sagmølle er ei vassdreva oppgangssag kan det ikkje vera særleg tvil om, og berre det at innretninga vert kalla mølle tyder jo på at innretninga er ganske nyutvikla. Det var vel berre kornmøller som var drive av vatn tidlegare.I innlegg 65 opplyser Tore at godsinnføringane kan vera frå 1473 eller 1483, og mølla kan kanskje vera frå den tida, men eg er skeptisk.Når det gjeld kven som var først, så kan det jo vera at det er austlendingen Her Nicolas Gunnarsson Kane som prøvde seg på dette først. Eg trur neppe det var nokon innfødt Nordmøring, men ein kan jo ikkje veta dette sikkert.Kanskje det var Nicolas som var den tredje i rekka av ektemennene til Kristine Toraldsdotter. Trond, far til dei tre Trondssonane, Ivar, Olav og Arne kunne vel like ratt kalla bror til Nils, Torald Kane for måg. Dette er sjølvsagt ikkje muleg om det er Solveig Torsteinsdotter som er enke etter Nicolas eller Nils Kane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til mitt eige innlegg (68)Vedrørande Løset i Rindal.Det er truleg same garden Erkebiskop Gaute Ivarsson omtalar i Aslak Bolts Jordebok (Munch 1832 s. 68). Her har Gaute ein notis om at han kjøpte av Styrkår Sigurdsson 4 spanns leige i Lodusæther. Her vert det opplyst at garden låg ovanfor Rindal. Styrkår hadde kjøpt garden nokre år tidlegare av 'Endrith Krok'. Garden var no bortbygsla for 1 spann skriv Gaute.I 1647 er det for det meste kongen og kyrkja som eig Løset, men det er grunn til å merkja seg at Erik Audunsson på Kvalvåg eig eit par små partar i garden. Truleg kan vi tolka dette slik at garden opphavleg vart delt mellom Peter Andresson på Edøya og søstra Gjertrud i Aspa. Parten til Peter har gjennom arv og ymse transaksjonar kome i hendene på kyrkje og stat, medan Aspafolket har halde trufast på parten sin. I 1661 er situasjonen stort sett uendra, men no er Johan Mechelborg eigar av Aspaparten (18 ml).Kven Endre Krok og Styrkår Sigurdsson er veit eg ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Kanksje Styrkår Sigurdson, kunne være en potesiell far til Torgils Styrkårson som solgte jord i Sunde, Kvinnherad til Herborg Bårdsdatter på Valen, jf. tema om Bergljot Tolleivsdatter.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til Karin (72)Eg har nok for liten kunnskap om dei personane du nemner til at eg kan gje nokon fornuftig kommentar til innspelet ditt. Namnelikskap vert jo eit skralt grunnlag aleine å tufta slektskapsrelasjonar på. Men om du i tillegg har andre trådar som kan binda personane saman, så kan det jo straks vera meir interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 73.Det vil vel være naturlig at det må finnes forbindelser tilbake til Kvinnherad, jf vedlagt lenke, der Gaute Erikson gir Hattaberg til sin frendkone, søsterdatteren Sigrid Gunnarsdatter KaneLenkeJeg har aldri sett noen artikkel som behandler hva som skjedde med feks denne eiendommen som Kaneslekten fikk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.