[#37458] Christoffer Rustung sønn av Trond Ivarsson Aspa og Karen Arnesdatter Husby ?

[Gjest Knut Handeland]

Cristoffers opphav har hitill vært forklart med foreldrene : Karen Kolden & Trond Sigurdsson.Enkelte vil ha det til at Christoffer er av gammel Hardangerslekt men det rimer dårlig med samtidens beskrivelse av han som Christoffer Von Druntheim.(Fra Trondheim.)Christoffer blir i mange kilder slektsmessig knyttet tett til Olav Engebrektsson.Etter å ha lett i Dip.Nor finnes det der en Mester & Dekan Trond ivarsson som hadde Trondenes kirke fra 1480 til sin død i 1492.Han var og Dekan i Trondheim.Trond var i bergen 1490 og representerte Hustru Karen Arnesdatter på Bor i N-Trøndelag mot Austråt slekten som Karens avdøde mann Bertil hadde kjøpt gården Bor av.Karen var fra Husby på Møre og av Aspa slekta. Trond Ivarsson var og av Aspa-Slekta og ett søskenbarn av Karen.Trond førte muligens Teiste Våpen ?Olav Engebrektssons onkel Saxe Gunnarsson søkte om å få overta embetet etter Trond Ivarsson i tiden etter 1492 og fikk det som Dekan i Trondheim samt kirka på Trondenes.Det er mye som taler for at denne Trond er Christoffers far da dette passer godt inn med at Karen for tredje gang ble gift med Fartegn Matsson på Ænes-Seim.Christoffer ville da ha blitt født i perioden 1488-1493 og blitt fostret opp på Seim hos sin mor og sin stefar Fartegn Matsson. Likeledes kunne Elene Tronds gift til Dall-ætten (Stange.Hedmarken) ha blitt født i samme periode. av disse 2 over.Mulig noen andre har vært inn på denne tanken før meg men jeg synes denne forklaringen passer så godt at det er verd å søke videre på den.Håper på mer stoff om noen har ?Mvh Knut

[Gjest Karin Romstad]

Da bør en vel prøve å sjekke det ut i forhold til hva han faktisk eier og hvor hans eiendommer kan være kommet ifra. (og ikke familietre på nett).Christoffer Trondson har før eller senest 1533(før han fikk gods av kongen?- blant annet gods som hadde tilhørt rike Torstein Askjellson) eid følgende gårder;Kvinnherad/Hardanger:Seim, Kvinnherad. 3 lp sm. 3 huder(som renter årlig 3 lp.sm. 3 huder og 4 mel korn og er det 4 mel korn for 1/2 laup) Enearving til Seim?Nordfjord i Ænes 1 lp.sm.Nedrenes (Nernes Varaldsøy) 1 lp sm.Guntveit(Jondal) 1 1/2 lp.sm og 1 bsk.Steine i Kvam, 1 1/2 lp.sm og 1 hudSoland 1/2 lp sm. og 8 mark for en ødegård. (På det nevnte kvartblad er istedet for Soland oppført Samland Jondal og Trondeteigen renter 3 spann sm, 4 spann i løpen)Spildre(Spildo, Granvin)1/2 lp.smKvalnes(Ullensvang 1 lp. sm og 1 hud)Kvartbladet viser også at han hadde gods i Skogn, Børseskogen)Melby, renter årlig 4 spann smLefstad, 1/2 spann.Moen, 1 1/2 spannFokset, 1 1/2 spannBy, 4 spann Føyd til er: Item Huseby xxiij spann.

[Gjest Gunnar Sødal]

Hei Bare en liten kommentar De siste siste fem opprekna bruka ligg i Skaun i Sør Trøndelag. Navnet var da tidligere Børseskogn. Mvh Gunnar S

[Gjest Karin Romstad]

Til 3Tusen takk, det var oppklarende. Da gjelder det å finne diplomer eldre enn 1533 som kan dokumentere eier/slektskapsforhold.

[Gjest Knut Handeland]

Hei Karin.Jeg legger inn det jeg har om Christoffer under her som ett supplemang.Jeg ble litt fasinert av Huseby som nevnes.Aner du hvor den lå ?-Christoffers kone Karine er omtalt i Likpreken som datter av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut av Schanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkeligheten i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til å hete Botilda av smørætta,men det henger heller ikke på greip da hans mor het Christine.Knut,s far het vel mer sannsynlig Peder Den eldre Rytter og hans mor av Schankeætta. Trolig ville kona Karine også ha vært et frillebarn i en sånn sammenheng og det stemmer ikke med at barna hennes blir titulert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplomer som velbåren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium paa Degnegaarden i Throndhjem, optaget efter Hr. Knut Pederssöns Död i Nærværelse af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine, og en Borger i Throndhjem.Kilde: Indfört i Throndhjems Kapitelsbog No. 2 p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. Saml. fol. No. 998, fol. 11. b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Dato: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem.-I Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reformasjonen. Han nevnes for første gang i 1527 da han kommanderer Erkebispens skip mot den kjente ' Sjørøveren Klemet '. og derfor kan man gå ut fra at Christoffer nå bodde i Trondheim.-Stange bygdebok 2.Side 695. forteller at Olav var hans onkel.(Vincent røvet Christoffers gård (Seim ?) i 1529.Austrepollen, på vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606 Sammendrag: En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,som om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf Erikssön fra Tunsberg samt Jörgen Olssön og Johan Hyppertssön fra Bergen, angaaende hvad Hr. Vincentius (Lunge) havde udrettet hos Kongen med Hensyn til Bestyrelsen af Prælaturer, Kirker, Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor Udbredelse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Plyndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledning denne har bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept. (med Erkebiskop Olafs Skrivers Haand) i norske Rigsarkiv (Münch.Saml. No. 4088). Helark, hvoraf de to förste Sider beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se foregaaende No. og Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato: [Juni 1529?] Sted: [Throndhjem.]b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute Tharaldssöns Redegjörelse for en Del af det af Erkebispens Folk tagne Bytte, som fandtes i Christopher Throndssöns Kuffert.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3979).Uden Segl. Nummer: 584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?]Nevnt 1533 (VII:703).-Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemarken). (11 Juli 1535 i Trondheim)b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand, 13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjöre, at de efter Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befalingsmand, Christopher Throndssön (Rustung), paakjendte Hr. Nils Lykkes Sag, efter at han var fangen paa Grund af det Kjætteri, han havde bedrevet med Lucie Nilsdatter, hans afdöde Hustrues Söster, hvorfor han nu var villig til at underkaste sig Norges Lov; de dömte ham derfor i Erkebispens Hænder paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, at Norges Rigsraad endnu skulde dömme i Sagen med Hensyn til hans Liv.Kilde: Efter Vidisse af 9 September 1535 (se nedenfor No. 628) i norske Rigsarkiv(Münch. Saml. No. 3358).b.XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli 1535. Sted: Throndhjem.b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans Bagge, Lagmænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok og Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildømme Finn Hanssøn (Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersdatters Vegne Halvparten af Samsal og Samsals Gods (paa Ringsaker), der var i Helmingsfelaget mellem hendes Moder Hustru Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde: Efter Afskr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92. II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Perg. med 9 hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sprog og Hist. I S. 406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. Sted: Throndhjem. -Tituleres 1536 av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VII:725) Dvs.født Adelig. (b.VII s.777.1536)' erliig oc welbyrdig mandt Christoffer Trondsszen her y Trondem po hans nades wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde 1536 fra fosen,og hilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine Knutsdatter (Rud?) i den sammenheng.b.XI s.737 Sammendrag: Christopher Throndssön (Rustung) beder Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han forlod Bergen uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod har hört nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en stor Del Krigsfolk samlet under Jörgen Schenckels (dvs Schencks) Befa- ling samt 80 Orlogsskibe, der skulle understötte Pfalzgreve (Frederik) paa et Indfald i Danmark; Biskop Hans (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig komne til Oslo, hvorfra Erik Hack (Gyldenstjerne, Hövedsmand paa Akershus) fulgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57,Christoffer Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Trykt i Aktstykker til Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-Müller, II S. 276-77).b.XI s.738 .Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen.b.XI s.722 Sammendrag: Fire Borgere af Bergen afgive Forklaring om sin Samtale med Christopher Throndssön (Rustung), angaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen, hvorhos de berette om de Underhandlinger, de efter dennes Önske förte med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenkomst, uden at de dog dengang (16 Marts) kunde blive enige om Stedet, hvor de skulde mödes.Kilde: Efter Orig. p. Papir (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side beskreven) i kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet med fölgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536. Sted: Bergen. b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæster en Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhjem i Anledning af sin Frigivelse af Fangenskabet og lover ikke at understötte Hövedsmanden paa Akershus Erik Gyldenstjerne i den mellem ham og Erkebiskoppen udbrudte Feide. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift. Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem.b.XI s.725 Sammendrag: Syv Borgere af Bergen, der vare udsendte af Lagmanden, Raadet og Borgerskabet, afgive Forklaring om de Underhandlinger, der förtes, og de Sammenkomster, der fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher Throndssön (Rustung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besætningen paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaende Hr. Esge Bildes Fængsling, hvilket ledede til, at Thord Roed lod Christopher före fangen til Slottet, da dennes Folk med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at ligge ved Nordnes.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf 51/2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels Hist. fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte Segl.Sammenheftet med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.Dato: 21 Marts 1536. Sted: Bergen. -Sammen med Kansler Gaute på tur til Keiseren i 1537.b.XVI s.744 Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde, Høvedsmand paa Bergenhus, om at være ham behjælpelig hos Kongen til at erholde Hammer Gaard med Gudbrandsdalen og Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens Tjenere, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trondssøn (Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne til Keiseren.Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b 128).Brevform; Helark, udv. forsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt Vox.(Jfr. Reg. Dipl. Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato: 29 Juli 1537. Sted: Hammer Gaard.Han seilte antagelig ut fra Trondheim 1. april 1537 sammen med Erkebiskopen Olav til Brabant.b.XII s.714 Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebiskop Olafs Baadsmænd, der döde paa Skibet Christopher, nemlig 2 i Sveggesund (paa Nordmöre) 8 og 9 April samt 2 til Sös 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forsegling. Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [Nordsöen?] -Christoffer ble omtalt av den mektige Vincent Lunge som ' Den unge våghalsen '.-I år 1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebretsen og reiser til Nederland. Grunnen til at de reiser, er fordi at Olav må rømme fra landet.(12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland) b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver sin Tjener Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christopher Trondssön Rustung) Fölgeskrivelse i Anledning af det ham paalagte Hverv at söge hans Svigerfader Kong Christiern II be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde: Indtaget i Brev No. 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538. Sted: Neumarkt.b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher Throndssön (Rustung) anmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har fanget hans Capitain Gert van Münster og dennes Folk, om ei at behandle dem anderledes end andre Krigsfanger til Udlösning, for at han ikke skal behöve at gjöre Gjengjæld og muligens fremkalde större Forviklinger. En Kopi af Pfalzgreve Frederiks Fölgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i hans Skrivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 650.Dato: 8 Juni 1539. Sted: Norge.Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor Christoffer og Karen på forskjellige plasser. Grunnen til at de ofte måtte flytte på seg, var fordi at Christoffer i denne perioden jobbet som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lier i Brabant, Veer i Zeeland og Øst-Frisland. Han fikk Kaprerbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich av Pfalz, til piratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kong Christian 2 av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Christopher Huitfeldt giver Indberetning til Kong Christian III om den Undersögelse, som han, Peder Godske og Christopher Throndssön (Rustung) have foretaget af Beholdningerne af Krudt, Svovl og Salpeter i Kjöbenhavn og paa Krogen, samt udtaler sig om den beleiligste Plads for den Krudtmölle, Kongen agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,Huitfeldt). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer: 691.Dato: 12 Marts 1555. Sted: Kjöbenhavn.b.XII s.806 Sammendrag: Christopher Throndssön (Rustung) til Ebelholt meddeler Rigskantslerens Skriver Michel Jenssön Fuldmagt til at indtale og oppebære 16 Daler med Kost, Tæring og Skadegjæld af Jörgen Bryske efter dennes udgivne Haandskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thrundssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657.Dato: 5 Oktbr. 1555. Sted: Kjöbenhavn.b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer Walkendorf til Glorup, høvedsmann på Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt, høvedsmann på Kongsgården i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og Gulatings lagmann, borgermester og rådmenn i Bergen dømmer etter klage framført på tre etter hverandre følgende Olsok-lagting av Ingelbret på Netteland over at Christoffer Trondsson forholdt ham hans odelsbrev på arven etter Rike-Torstein (Åskjellsson). Christoffer dømmes til å møte på lagtinget året etter med de atkomstbrev til eiendommene som han måtte ha. Kilde: Original på pergament i Riksarkivet. 3 seglremmer henger ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [bergen.]b.XII s.822 Sammendrag: Christopher Throndssön (Rustung) beretter Hr. Mogens Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholder paa Kjöbenhavns Slot, at Grev Johan af Ostfries- land og hans Fölge har opholdt sig hos ham en Nat og udtalt sig med stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nydt i Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' Erik (XIV) og hans Brödre ikke længe vilde forblive enige, og at han ikke vilde opnaa at faa Frö- kenen af England (Elisabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p. Papir p. d. kgl. Bibl. i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc. 57.Christopher Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde.-I ' Danske Adelsmenn som døde i årene 1563-66 ' under ' Aff Skåne & Halland ' står det ' Christoffer Thrunnsseenn.Espeholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt : 1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s, Horns h, Sjælland ; Helsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør hospital (oprettet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vor Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ; Rustung Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Holbo h ; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbelholt kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543:-Danske Kongen (Christian 3. 1536 - 1559) påla senere Christoffer å flytte til Danmark så han kunne kontrollere Christoffers påfunn, og sikre seg hans tjenester. -Christoffer begynte som kaptein på en liten jakt i år 1543 under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Men Kong Kristian den tredje må ha vært kjempefornøyd med Christoffer og den jobben som han gjorde. For 3 - 4 måneder senere er Christoffer forfremmet og nå var han blitt nestkommanderende for den dansk - norske flåten.-Flåten besto av cirka 40 skip med en besetning på 5000 - 10000 menn. Den store flåten drev kaprervirksomhet på kysten av Nederland og 6 Burgundiske skip ble tatt på det toktet. Senere var flåten oppe på norskekysten på jakt etter Keiseren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Danmark.-Tyskland var i krig med Danmark på denne tiden. Kongen var meget godt fornøyd med Christoffer og han gav Christoffer det vakre Ebelholt klosteret på Sjælland i forlening 1540-tallet.-Christoffer og Karen bosatte seg i klosteret i sammen med barna sine .-Christoffer ble utnevnt til Høvedsmann på Croneborg på Sjælland.-Den gamle Mogens Gyldenstjerne var i navnet den Danske flåtes øverstkommanderende. Men det var som sagt kun i navnet, I virkeligheten var det Christoffer som styrte alt.-I år 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av på klosteret sitt. Senere fikk han også Eskildsø kloster. Freden varte et par år. Men da var det på an igjen. Christoffer fikk nå nye oppdrag.-I år 1551 reiser Christoffer med flåten sin opp til Island for å roe ned urolighetene som pågikk der oppe og legge øya under dansk styre.-I 1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Skotske kapere som gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og på norskekysten. Begivenhetene gir Christoffersen sjansen til å utmerke seg enda mer.-Gården Seim i Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter at den ble beslaglagt av Kongen i den tiden som Christoffer drev sitt sjørøveri på det verste. I tillegg fikk han en god del av gårdene, som Kongen selv eigte i Norge. -Han fikk i 1556 gårdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvik i gave av Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ættegården Seim. ( 35 lauper smør,1 laup salt.)Disse gårdene låg på Vestlandet, nærmere bestemt i Rogaland, Sunnhordland og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gårder han fikk, men i skiftebrevet er disse gårdene nevnt :Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Gravdal, Nedre nes, Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Steine, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og Sortland. Men Christoffer fikk ikke noe glede av disse gårdene, siden han hadde lovet Kong Kristian den tredje av Danmark å bo i Danmark resten av sitt liv.-I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av Danmark overoppsynet med den med den danske orlogsflåten og det kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admiral over den danske flåten.-I år 1559 var han med på å bekjempe Ditmarskerene og blokkere kysten. Sønnen Enno deltok også i denne krigen.-I år 1559 kommer det også en ny Konge til makten i Danmark. Fredrik den 2 overtar tronen. Men også denne kongen var meget fornøyd med Christoffer og med den jobben som han gjorde for Danmark.-I år 1560 flytter familien for godt inn i Eskildsø kloster, der de bor til Christoffer dør.-I år 1563 bryter syvårskrigen ut mot Sverige. En svensk avdeling som ble ført av franskmannen Claude Colart brøt seg inn i Norge, og inn i Trøndelag og besatte Trondheim og tvang den nå avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen sin tidligere festning, Steinsvikholm, til å kapitulere. --Christoffer kom seg opp til Bergen og utrustet en flåteavdeling, som skulle seile nordover til Trondheim. Claude Colart,s folk ble jaget ut av landet, fanget eller drept, og franskmannen selv måtte gå i fengsel i Danmark. Dette var det siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno deltok også i syvårskrigen.- Christoffer ble siste gang nevnt i live 08.05.1564.- Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565.-Man tror at liket av han skal være flyttet fra Danmark hjem til en sarkofag under kirkegolvet i Kvinnherads kirka som ligger like ved hjemgården hans Seim. Der ligger flere berømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.-Skiftebrevet etter Christoffer finnes på Bergen bymuseum. Da Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake til Seim, i Kvinnherad i Norge.-På gården Nes, bodde senere barnebarnet Anna, avkommet etter Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna på Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales som Skottefruen. Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell. Anna ble gående og vente på han i Bergen sies det.-Datteren Elsa Tronds satt til slutt med mesteparten av gårdene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat, overtar gårdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste datter Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgersen Rosenkrants . Dermed ble Baroniet eiger av mange gårder på Vestlandet.Kilder : Seim i Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods. OEJ (1533), s. 70. Maren Staur,s Likpreken.(Terkel Klevenfeldts kopi i Københavns,Riksarkiv.) aaroenes@online.no Stange Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrechtsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Engebrechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister håndskrevne av Christoffer i 1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebrev av 1578 Bergen-Bymuseum. ' Fra Strandebarm i Ny & Gammel tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger Tidsskrift ( 1919 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættesoga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstrand ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absalon Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Leksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken på Avaldsnes. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 1933 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og historie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1, bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' Stamtavle over admiral Christoffer Trundsens efterslekt Utarbeidet før 1670 av Sandvig ( jf K.O. Kleppe i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger Tidsskrift ( 1919 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og Ættesoga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstrand ( Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absalon Pedersen sin dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Leksikon. Rosendal, Baron og Bygning. Olavskirken på Avaldsnes. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon Stamhuset Rosendal. 1933 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks liv og historie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1, bygdesoga 1974 - xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' artikkel i A-magasinet – ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrevet av Olav Myre. AV GOD GAMMEL ADEL: Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble hengt i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør Christoffer sannsynligvis være det. (Ref :Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/adel/adeltitler.html) (Jevnfør Anna Bagge på Hatteberg,s omtale av sin Schanke slekting.)Stamtavle over admiral Christoffer Trundsens efterslekt. Utarbeidet før 1670 av Sandvig ( jf K.O. Kleppe i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI s. 6).Utdrag fra ' Teistes ' Likpreken : Hans farmoders fader var Erl: og Welb: mand Christopher Rustung til Semb formaals Kongel: May.ts Wice Admiral og befahlingsmand paa Croneborg, som var Erl: og Velb: Thrond Rustung til Semb og Velb: Fru Karen Kolden af Store-Nesse deris Søn. Hans farmoders Moder var Erl: og Velb: Fru Karen Skancke som var Erl: og Welb: og Strenge Ridder Sl: Knud Skanke til Viig formaals Dom Herre og Archediakons til Hederlig Trundhiems Sticht og Capituls Raad, Og Velb: Fru Dorethe Adelsteen af Egge deris daatter.Karen holdt skifte med sine barn 18.09.1578. Hun flyttet da til Seim. Døttrene er i skiftebrevet titulert med ' Frue ' og det viser at deres far Christoffer ble regnet til ' Høiadelen '. (Lav-adelens gifte kvinner brukte tittelen hustru.)( Kilde : Rolf Scheen,s ' Sjørøver & Admiral '. Ekteskapet varte i 30 år.) ( Se sidene 395-6 i boken om Schanke-ætten, skrevet 1995 av Roger De Robelin.)( Lonaætten på Voss.Lars Kindem.)-Huitfeldt-Kaas, H.J.: Skiftebrev efter Christopher Throndsson Rustung. 1578. 4-II-1899 s. 240-2. PHT. [A].Det var det jeg hadde om Christoffer Trondsson...

[Gjest Arnstein Rønning]

Våpen:Rustung: Delt av rødt og blått ved en med fem sorte spisser belagt sølv venstre skråbjelke; opp fra overkanten av denne tre grønnbladede grønne eikenøtter (NST I).Teiste - den eldre slekt: I blått en naturfarget (sortgrå) teiste på en grønn tue over tre sølv bølger (NST I).Olav Engebrektsson førte (så vidt jeg vet) et merke med tre hele heraldiske liljer, som nærmest dannet en trekant (men her er jeg usikker).Hvilke merker ble ført av Aspa representanter?De to første beskrivelsene er tatt fra NST I (C. M. Munthe).

[Gjest Knut Handeland]

Angående Aslak Jonsson som eide i Aspa: Kunne ikke Jon Bårdsson som kjøpte seg inn i Huseby.(Stangvik.Møre) i 1422- vært en god kandidat som far til Aslak ? Og han igjen sønn av Bård Aslaksson av folket som eide i Bogge-Haga/Hagabø-Sylte i erisfjorden i Romsdalen ?b.IX s.228 Sammendrag: Tre Lagrettemænd i söndre Nordmöre kundgjöre, at Frideke Eirikssön erkjendte at have solgt til Jon Baardssön 4 Spandsleie Jord i Huseby i Tofadalen i Stangviks Skibrede og at have oppebaaret Betalingen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Alle 3 Segl mangle. Nummer: 232. Dato: 12 April 1422. Sted: Stangvik.Jon Bårdsson ville da etter det jeg skjønner ha vært Rike Torsteins onkel og bror av Ragna Bårdsdatter fra Bogge. Andre søsken av Jon Bårdsson : Olav Bogge-Haga,Anders Aspa-Mjelva,Ulvhild Friisvold,Aslak Bogge-Haga. (Kanskje har Aldingshaga noe koppling også ?)Bare noen tanker jeg hadde..

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Guntveit, Jondal og Kvalnes, UllensvangOpedal 1340, opptegnelse over jordegods som var gitt til kirken på LofthusOgmund på Eide gav 2 mmb i Torblå (i Ulvik sogn, likesom Solbjørg), og 1 mmb i Gudmundar-Tveit i Jondalen sogn. Hans hustru Herborg gav 8 mmb i Åseim, Margreta på Eide gav 7 mmb i Espen, og Torstein skarv 3 i Kvalnes --Dette kan være Ogmund Hauk, som også var/hadde vært gift med Anna, datter av Haldor Arneson Saudr.Nr: 298 Dato: 1340 mars 2 Sted: Hovland i UllensvangRegest: Provsbrev fra Andres Arneson, sysselmann i Hardanger, Jon bonde, Ivar i Opedal og Erlend Alvsson: De var samme dag på Hovland, da Ogmund hauk lot Torbjørn Bårdsson og Bjarne Guttormsson vitne at Halldor Arneson for 23 år siden gav sin datter Arna 2 mmb i Hovland i hjemmefølge, og denne jorden har Ogmund hatt og fått landskyld av helt siden han giftet seg med Arna. Bjarne Guttormsson og Sigurd Hallvardsson vitnet at der hvor de stod, hadde det aldri stått hus så lenge de hadde levd, men Torgils hadde gravd og Olav hadde skåret [torv?].Beseglet av utstederne. Orig (perg): UB Bergen. Trykt: DN IV nr 243.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Karin innlegg 8.I dette innlegget nemner du ein Halldor Arnesson Saudr som har ei dotter, Anna. Veit du noko meir om denne personen. Det er nemleg eit merkeleg samantreff i namnelikskap her. Den Arne bonde suli som eg nemner i siste innlegget i debatten om Andres Plytt har nemleg ein son som heiter nettopp Halldor. Arne bonde suli reknar eg som same personen som Arne Gudmundson (Saud?), den av dei to brørne i Aspa som vart sitjande med garden. Er alle desse samanfalla i namnelikskap tilfeldig, eller kan det vera same personane det er snakk om?

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Knut (1): Karen Arnesdotter på Borr var datter av Arne Trondson på Husby (i Todalen på Nordmøre.) Hun var gift med Bertil Jensson nevnt 1477-88. De hadde sønnene Jens og Arne.Trond Ivarson (Teiste) var sønn av Arnes bror Ivar Trondson i Aspa. Trond og Karen var mao søskenbarn.Kilde: Rapporten var Aspaseminaret 1997.Hilsen Torgeir.

[Gjest Karin Romstad]

Til 9.Hei, det er mulig det er tilfeldig, men på den annen side er det ikke så mange med tilnavnet saudr. her har du antatt far til Anna Haldorsdatter.Sammendrag: 2 menn vitner at Hollolv (?) Sau erkjente å ha solgt Elling Halldorsson 3 månedsmatsbol i Grevle (på Voss).Kilde: Utdrag av G. Schøning, etter avskrift av M. Schnabel, i LangebeksDiplomatarium i Rigsarkivet, København. Tilføyd av Schøning underteksten i parentes: af Hr Schn: (d.e. Schnabels) copier. Nummer: 132.Dato: [9. august 1368-24. august 1369.]1 Sted: [Vossevangen.]Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum etc: sender 2de menn etc: at aa vanghinum a voss a fior- tande are rikis Hakonar noreghs konghs kendizt hullofuer Saudr at hafue sæld til ellinghr haldorssyni þrigia mamatabol I Grefline etc: 1 Tilføyd av Schøning i margen: 1369. - Om dateringen jfr. DN I s. XX og XXVIII-XXX. tilbake

[Gjest Finn Oldervik]

Har litt problem med å få kronologien i dette til å gå opp om Halldor Arneson Saudr skal vera identisk med son til Arne Suli på Nordmøre. Sidan det står skrive at Halldor hadde ei gifteklar dotter i 1317 (dvs. 1340 - 23 år), så må det bety at Arne Suli (Saud?) var i ferd med å verta olderfar enda før han skifta Aspagodset med bror sin. Dette høyrest vel lite truleg?

[Gjest Karin Romstad]

Er dette Aspa i Norge?b.XVI s.69 Sammendrag: Peder Ulfssøn (Ros) gjør vitterligt, at han og hans Svoger Jøns Erikssøn have gjort et venligt Skifte efter Peders Farfader Hr. Jon Hafthorssøn og hans Mormoder Fru Birgitte af den Arvedel, som de begge have kjøbt af Peders Farbroder Ivar Jonssøn.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. Alle 3 Segl mangle. (Trykt i Diplom.Dalekarl. Suppl. S. 43 f. og i Svenskt Dipl. fr. 1401 III No. 2127).b.XVI s.70 Nummer: 71.Dato: 17 August 1415. Sted: Ervalla. Tillegg: Bagpaa: Pether Wlffssons skipto breff med Jøsse Ericson. Tillegg: Med Haand fra 17de Aarh.: angde Sudherby, Fanø, Ärvala, Synnerstad, Østuna qvarn, Aspa, Holma, Fyraby belägne i Løta, Biørnskog och Öbo sok- nar jtem Ralsta, Nawasta, Sterlinge, belägne i Nerike.

[Gjest Tore B. L. Erland]

I diverse kilder og på diverse nettsider kan man få inntrykk av at Christoffer var av adel og at han derfor ikke kan ha giftet seg med en evenuelt frilledatter av Knut Pedersson Schanke. Men var Christoffer av adel på denne tiden? Han var tross alt sjørøver en periode og han hadde jo heller ingen kjent adelsnavn.To av døtrene hans tok senere til seg navnet Tronds. Kan det være at Christoffer ble adlet i Danmark da han ble utnevnt til admiral? Han ble jo god venn med den danske kongen og datteren Anna ble jo forlovet med en jarl, mens datteren Elsa giftet seg inn i Mowat ætta. Så kanskje det rette etternavnet på slekten bør være Tronds og ikke Rustung.

[Gjest Knut Handeland]

Hei Tore (14)Tror egentlig ikke vi kommer lenger med Christoffer,s aner enn teorier.Det eneste jeg tror kunne gitt mer innsikt var om Danske dokumenter kunne ha avslørt noe spennede.Personlig er jeg svak for liktavlepåstanden om Dorethe Adelsten som hennes mor. Adelsten symboliserer kongelig avstamning. Så om Dorthe var ei ekte Adelsten så leter vi etter en Knut som skal passe inn her sammen henne.Jeg har trålet rundt og de eneste som passer med navnene er..Statdtholderen Knut Jørgensson Rud (?-1544)(Vedby-Møgelkær)var gift med ei Dorthe Madsdatter Bølle (Fuglesang).Denne Dorthe nedstammet igjennom sin farmor Anne Sivertsdatter Blaa fra Erik Waldemarsson Sjællandsfar som etter sigende var sønn av Kong Waldemar Atterdag Christoffersson av Danmark(1320-24 Oct 1375) og ei Tove fra Rugen.Hvorvidt han er Valdemar Atterdags søn, se 'Nachkommen Gorms des Alten' af s. Otto Brenner: 821-22 på side 281Når det gjelder min påstand om at Karen Kolden bør være identisk med Karen Arnesdatter Huseby (Møre) så kom jeg over noe annet styrkende her på Debatten.For å repetere litt så nedstammer Karen Arnesdatter Huseby fra Aslak (Isac) Jonsson Aspa (Halve-Aspa).Jeg fant samme Huseby med en Jon Bårdsson (Synes) som kjøper i 1422.Han passer da godt som far av Aslak Jonsson Aspa.b.IX s.228 Sammendrag: Tre Lagrettemænd i söndre Nordmöre kundgjöre, at Frideke Eirikssön er- kjendte at have solgt til Jon Baardssön 4 Spandsleie Jord i Huseby i Tofadalen i Stangviks Skibrede og at have oppebaaret Betalingen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Alle 3 Segl mangle. Nummer: 232. Dato: 12 April 1422. Sted: Stangvik.Det som er spennende er at Koll navnet er påført Synnestavla med en Olav Koll.Ættetavla til Synnesætta blei sett opp 1586 av herr Lauritz Knutson, sokneprest i Ørskog, på vegner av Povel Helgeson, lagmann i Bergen.Lagmannen var gift med hustru Lisbet Rasmusdatter, som var datter av hustru Karine, datter av hustru Ingrid, datter av Povel Jonson, som atter var son av ættfaren, Jon Bårdson, som 1429 kjøpte Nedregarden Synnes.(Ref her på forumet om Synnes : Bjørn Jonson Dale, Ålesund)Så Karen Arnesdatter kan ha vært av Koll slekt alikevel om Aslak var det.Andre ting som gjør at Karen Arnesdatter kunne vært Christoffers mor er at hun bodde på Store Mykle(Bur)Bor i Skogn.Nord-Trøndelag i sitt 1 ekte med Bertil Jensson(Død før 1489)Samson Matsson var Fogd i Nord-Trøndelag og trolig var Matssønenes far det også om han var identisk med Fogden Mads (Ibsson) Jebsson.Karen Kolden ble ettersigende (oppatt?)gift med Fartegn Mattsson på Seim.(Fartegn flyttet senere til Ænes)Mvh Knut

[Gjest Knut Handeland]

Du etterlyste slektsnavn på Christoffer.Det fremgår jo tydelig at han var en sønn av Trond men hva med ' Christoffer Von Truntheim '.Kanskje etterkommerne kunne betegnes med ' Fra Tronhjæm ' som noblessen kallte han.Mvh Knut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Jon Bårdson må, av kronologiske grunnar, vere ein brorson, og ikkje far, til Aslak Jonson.Christoffer Trondson var den fremste i erkebispen sin verdslige stab, 'statsminister', 1527-37, og han hadde sjølvsagt riddars rang. Han var i nær slekt med Olaf Engelbrektson, og mest sannsynlig kan han ha vore son av ein Trond, bror eller svoger til Olaf.No veit vi at erkebispen i alle fall hadde brørne Saxe Engelbrektson og Aslak Engelsbrektson, og Aslaknamnet kan ha komme fra Aspeætta. Mor deira heitte Jorunn eller Joran, og dette er også eit aspenamn, likeeins Trond. Å postulere ein Trond Engelbrektson her er ikkje for dristig.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Bjørn:For meg er det ikke så selvsagt at Christoffer Trondssøn hadde 'riddars rang'. Da jeg ikke kan se at han noen gang er nevnt som ridder i motsetning til for eksempel andre han nevnes i sammheng med (Vincents Lunge og Esge Bille), ville det være interessant å høre hvorfor han skal ridderforklares uten at noen herretittel er kjent. :-) mvh Are

[Gjest Knut Fjogstad]

Til et raskt QED tilsies følgende:Det finnes intet i det tilgjengelig historiske materiale hittil - hvor hverken en indirekte eller direkte relevans finnes for den henviste riddertiitel for nevnte vedkommende.Mvh Knut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dette har eg gjort greie for i ein annan debatt: LenkeEg kan likevel lime inn innlegget her: Olaf Engelbrektson sin verdslige stab finn vi i dei bevarte rekneskapa hans fra 1532-37. Utanom dei 60 setesveinane som er opprekna i 1533 hadde han minst like mange, bordfaste sveinar, og ei lang rekke andre tenarar, både 'drengar' (som var på veg til å bli sveinar), skrivarar, meir eller mindre høgtlønte handverkarar og arbeidsfolk.Erkebispen si hird i 1530-åra talte kring eller vel 120 sveinar, 60 setesveinar og minst like mange som fikk regulær (og svært god) lønn. Ei slik hird hadde han rett til å ha etter Sættargjerda i Tønsberg 1277. Det var då tale om 'hundre' sveinar, og dette må ha vore eit storhundre på 120.I tillegg hadde Olaf Engelbrektson det som heilt tydelig må ha vore ei regjering. Dessutan hadde han eit par eigne 'drengar', i 1532 Halvard Taraldson og Trond Aslakson (Myn herres drenger). Trond Aslakson kan vel ha vore son av erkebispen sin bror, setesveinen Aslak Engelbrektson, og Halvard Taraldson kan ha vore bror til Gaute Taraldson, som skal ha vore søsterson til Olaf E.Her er vi altså framme ved ein mulig kandidat til riddaren Halvard, for det er ingen tvil om at Halvard (og Gaute) hadde svært høge ombod for erkebispen. Etter Sættargjerda 1277 hadde ikkje erkebispen bare rett til å ha vanlige sveinar (væpnarar), men også skutilsveinar, som noke seinare blei kalt riddarar.Likevel: Ein søsterson er ikkje ein bror. Spørsmålet reiser seg då om Gaute Taraldson og Halvard Taraldson kan ha vore erkebispen sine halvbrør? Vidare: Korleis veit vi at Gaute var Olaf Engelbrektson sin søsterson?-------------------------------------Dersom ein granskar Olaf Engelbrektson sine rekneskapsbøker for 1532-37 finn vi ei gruppe på 7-8 mann, kring halvdelen geistlige ('herr'), dei andre verdslige. Disse står for seg sjølve før dei alfabetiske listene over sveinar, drengar m.fl.Dette var den næraste staben til erkebispen, og det er liten tvil om at dei hadde både lønn og len i tråd med dette. Dette var erkebispen sine 'skutilsveinar', altså ikkje kongen sine, og det kan vel vere at bare dei som hadde fått riddarslaget av kongen blei kalt riddarar, derfor skreiv eg også 'riddars rang'.

[Gjest Karin Romstad]

Her er Kristoffer Trondson, sagt å være sønn av Trond Sigurdsson Rustung, se ættlegg tilgjengelig i det nye digitalhuset;LenkeMvh Karin

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

21) Her ble jeg litt forbauset. Det står at Tronds datter Anna var gift med Otte Thomassen Orning. Jeg trodde det var Anna Eriksdtr til Vatne som var hans kone og mor til dattera Lisbeth som ble gift med Lauritz Johansøn Galte. Hva er rett?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kjellaug (22), det står at Anna Eriksdatter Orm var gm Otte Thomassen Orning.Arnfrid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Uffda! Der ser du,nå kan jeg ikke lese lenger en gang!!Takk for rettinga, Arnfrid. Ser jo nå at nummeringen forandrer seg og.mvh Kjellaug

[Gjest Finn Oldervik]

Eg trur kanskje den kjelda som Karin har lagd inn lenke til må sjåast på som ei utdatert sekundærkjelde. Denne Trond Sigurdsson Rustung er nok henta frå likpreika over Maren Jørgensdotter (Staur).Eg har endå til gode å sjå nokon som hevdar at desse likpreikene er særskild pålitelige.Preika er å finna på Vigerust sine nettsider Lenke