[#37480] Er det forbindelse mellom Nils KOLL og Karen KOLD, Nessa?

[Gjest Arnfrid Mæland]

..eller det ender i et munnhuggeri mellom deg og andre hel- eller halvprofesjonelle debattanter.Slikt hører ikke hjemme i et debattforum som DA sitt, litt ydmykhet også i forhold til dem som administere det..!

[Gjest Tore H Vigerust]

Arnfrid, jeg savner i høyeste grad litt ydmykhet fra deg også her i brukerforumet. Ingen har vært mer kravstor enn deg denne vinteren. Og du har rundhåndet delt ut negativ kritikk av andre. (Jeg sikter her til en rekke debattråder.) Dessuten er din siteringspraksis noe av det værste som p.t. finnes her i Brukerforumet. Litt selvkritikk, på forhånd takk.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tore, jeg, og jeg vil tro de fleste andre slektsforskere, er enormt takknemlig for det arbeidet du legger ned i slektsforskningens tjeneste, og ikke minst at du gjør stoffet tilgjegelig på nett etterhvert som det er klart for det.Ja, takk for at jeg kan si ifra, men at jeg er kravstor, kan hende, men jeg er i hvertfall utålmodig.Her er noen lenker der både du og jeg kanskje har gått over en strek, jeg vet ikke jeg.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=33042&sok=arnfrid&startnr=&antall=&spraak=&nr=26&antinnlegg=13#anker>Lenke Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er ikke påvist kilder som viser barn eller søsken til Tore Torkjelsson Koll. Den eldste adelsmann ved navnet Koll som er kjent på Nessa, var Jacob Koll til 'Nesse' (1565).En hypotese om at Tore Koll har etteslekt kan ikke bekreftes. Det kan heller ikke bekreftes at Christoffer Trondssons (Seim-ætten, Tronds) mor var datter av Tore Koll.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Arnfrid, det er vanskelig å spore mine innlegg - som det er noen tusen av, siden vinteren 1999 - men det skyldes først og fremst at jeg liker å løse problemer på egen hånd. Jeg er ikke enig i at jeg har gått over noen 'strek' i de debattrådene du ga lenge til i ditt siste innlegg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Da skulle dette, slik jeg forstår det, tilsi at de forfattere som har beskrevet tidligere KOLL-personer på Nessa bygger på ikke-dokumenterte antagelser og 'ønsketenkning'...Og at det eneste sikre vi har om KOLL-slekten er at Karen KOLL til Nessa var Chrostopher RUSTUNGs mor og at Jacob KOLL til Nessa er nevnt i 1565.Til (55), ja det er korrekt, men jeg kan heller ikke se at jeg har delt ut så mye negativ kritikk i de samme lenkene.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nå går jeg på konsert, men ser frem til å komme hjem i kveld for å lese i debattforumet.

[Gjest Knut Handeland]

Noen tanker fra en ringe Amatør :-Likprekener er vel ikke til å stole på.Det har historien om Karen Knutsdatter tydelig vist.Vi vet fra senere skifte at hun var en Knutsdatter å ikke noe mer.Hun var ikke Djeknen Knut Peterssons datter.Så hvor kom hun fra ?Knut Jørgensson Rud (Vedby-Møgelkjær.)og Dorethe Madsdatter Bølle (Fuglesang.)De passer godt som foreldre men jeg finner ikke bevis.Like langt mao.-Var Trond egentlig en Sigurdsson ? -Denne Trond fra Skikkelstad er i teori tidligere nevnt som Kristoffers far.b.II s.734 Sammendrag: Almuen i Eidsvolds Sogn klager for Kong Hans over Hövedsmandens paa Akershus Hr. Knut Alfssöns Foged paa Romerike Lasse Skjol, der begaar forskjellige Voldsomheder og Ulovligheder der i Lenet. (jfr. No. 996.) Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Levning af 4 paatrykte Segl. Nummer: 1001. Dato: 25 Mai 1498. Sted: [Eidsvold.]b.II s.612 Sammendrag: Ingemar Jonssön, Lagmand paa Opland, tildømmer i Forening med Hr. Lagmand Ravald Nilssön paa Steg og 10 Lagrettemænd Brödrene Thrond, Gudleik og Eirik Sigurdssönner den halve Gaard Skikelstad i Brotstad Sogn (Vardal). (jfr. No. 820. 884.)Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Levning af 6 af Seglene. Nummer: 817. Dato: 31 Marts 1457. Sted: Hammer. (Er kanskje en koppling med Møre i denne slekta også.) --------------------------------------------------Er dette etterfølgende dokumentet relevant for Kold ætta ? Det er det eneste dokumentet jeg har funnet som ligner litt på historien om Karen Kold. -Er dette Jomfru Karine Joachimsdatter Lykke eller Karine Knutsdatter (Rud ?)som nevnes her ? Eller hvem er det ? Den Karen som er påstått nevnt sammen med Kristoffer før reisen til Brabant er Jomfru Lykke.b.VIII s.536 Sammendrag: Hr. Vincents Lunge beretter sin Svigermoder Fru Ingerd Ottesdatter (Römer) om Störrelsen af den til Kong Frederik nedsendte Skat af det Nordenfjeldske Norge, om Klaus Kniphofs paatænkte men mislykkede Tog til Norge og om Hr. Otte Holgerssön (Rosenkrantzþs) og hans Hustrues Död, anstiller Betragtninger over, hvem der nu retteligen bör arve Fru Ingerd (Erlandsdatter Losna), omtaler, at Fogden Alf Olssön er römt til Sverige, hvorom han har tilskrevet Kong Gustav, nævner sin Hustrues forestaaende Nedkomst, Erik Ugerup og hans Hustru Anne (Nilsdatter) og hendes Söstre, Biskop Anders Mus etc.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1479). Brevform;udvend. forsegl. Egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv (3), S. 1012-16.)Nummer: 538.Dato: 5 Novbr. 1525. Sted: Bergenhus.Sammendrag: Hr. Vincents Lunge beretter sin Svigermoder Fru Ingerd Ottesdatter (Römer) om Störrelsen af den til Kong Frederik nedsendte Skat af det Nordenfjeldske Norge, om Klaus Kniphofs paatænkte men mislykkede Tog til Norge og om Hr. Otte Holgerssön (Rosenkrantzþs) og hans Hustrues Död, anstiller Betragtninger over, hvem der nu retteligen bör arve Fru Ingerd (Erlandsdatter Losna), omtaler, at Fogden Alf Olssön er römt til Sverige, hvorom han har tilskrevet Kong Gustav, nævner sin Hustrues forestaaende Nedkomst, Erik Ugerup og hans Hustru Anne (Nilsdatter) og hendes Söstre, Biskop Anders Mus etc.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Venlig kerlig hilssen altit firsendt met vor herre. kere moder taccher ieg ether kerligen gerne for dyd ere oc moderligit skeld som i meg altit bewist haffwe hwilcket i altit then sthwnd ieg leffuer i ald tilbørlighet skwlle meg veluillig til befynde imod ether oc ethers at forskylde. Kere moder haffwer ieg nw sancte Michels affthen sendt skatthen her nordenfels aff neder til vor kereste nadige herre som vel fremkom først til Opslo etc. oc beløber seg samme skath twsind ijc oc xix Rynss gylden jtem lxiiij ducater jtem xx#v angeloter jtem xvij rosen nobel jtem xxiij Jacobdaler st(ycke)t po en Rynss gylden. jtem vj Franske kroner jtem #vm jc oc xxxij lodt sølffuer met to ny sølffkanner jtem vjm ijc oc xl mark oc iiij i Danske huide jtem jc oc xx voger roske- ring oc j lest hwaldspec for wden the restancer son ighen stander gwd giffwe thet vel til hans nade fremkomme so haffuer ieg ald mind wmage forglemt. Schald oc mind skriffwere gøre fwlt rede oc regend- skaff for ald deeld etc. Kom her i goor twenne vynter skyff aff Lybke met tyender hwrledesClaws Kniphoffhaffde acthet seg hid met xijc b.VIII s.537 folch oc v kraweler somIørgen skriffwerepo kong Kristierns vegne soldet haffde, midelertid komme the Hamborger i ferde met thennem oc effter stoor skade po begge side fangede the Claws Kniphoff met fire skyff aff hwilcke the kastede iijc mand for borde thet femthe skyff haffde the so belagt at they ey kwnne wndkomme hobes meg til vij thette ard vel for fyende frij bliffwe. Dog vil ieg ethers folch offwer vinter oss meg beholde thii vintheren er met scwar farlig storm. Sex hundrit landtzknecte som iche haffde fanget therres sold aff vor nadigste herre toge hemmeligen om natthen try hans nades skyff borth for Købindhaffn oc løffue ther met til Sieland oc solde ther skybene,Schulle i oc wide for visse sande tyender atOtthe Holgerssen oc hans høstrw døde bode oc bleffwe begraffwene i Lybke,mind verth Hans van der Asom hand skriffwer lod thennem bode begraffwe oc her er mange met po skybene som thennem folde til iorde gwd haffwe ther-res siel. Oc var hand kommen aff margreffwens land fran hyndes foreldere.Hwnd døde aff reth pestilence oc hand tre dage effter aff stor sorg mestenparthen.ville hand haffwe verit hid til Norige.Thesse tyender sende ieg frw Inger met lagmanden oc Tord Matsontrøstendes hynde met mange gode ord tilbiwdendes meg at forscware hynde effter hans død for ald wretthe oc gøre hynde goth skeld i alle mode ther som hwnd ville setthe noger loffue til meg. then besetning ved Bryggen gaff ieg wp oc lod hynde selffuer wppebere for sager skyld. Hwnd greder och sørger offwermode oc beder gwd beyre seg hwnd then daw leffue skwlle etc. vil ieg sendeMargretetil hynde oc lade hynde trøste. Syer hwnd framdeles inghen vere sind arffwing wdenOttes barnhuar fore haffwer ieg offwerlest keyserlogen oc slecthens lawt befynder ieg ather Twre Iendsson i oc iomffrw Karineere frw Ynger lige ner skyldt alle i tridie ocOtte Holgerssens barnere hynde i fierde effter thenne indlactes copie1 wdwisning. Om her Twre skald forgoo i arffwen for skyolsiden skyld er til befrycthende effter Noriges logh mend effter keyserlogen tage i forne tre effter hynde lige meget etc. bespørier ether ther om met erchebispen oc lawgmanden skald Noriges log effter keyserlogen reth were tha tage i so meget som her Twre etc. Ffor slig leilighetz skyld er thet rodeligt i komme hid thet snareste vyntheren er offwerstandet, mith bwd kom franiomffrw Karineoc sagde hwnd vild visseligen komme hid til meg i sommer.Alff Oldsson er rømt met mith regendskaff oc mandtald til Scwerige som en tiwff oc forredere hwilchet ieg oc kong Gøstaff tilskreffwit haffwer.Jomffrwerne haffwer verit fem wger oss høstrw Anne til brøllepsoc føller hwnd thennem hiem ighen.Margrete reder fast til hobes megb.VIII s.538 til hwnd bliffwer lexe om kyndermysse tyd meg behaffwer hynde nwbeyre en i fiordt. hiarthe kere moder lenges oss bode rettelige storligen effter ether thii gører vel oc kommer thet snareste i kwnne, bliffwer thet fredeligt vil ieg ether tisliges besøge.Erich Vgerwper hid venthendesbiscop Mws er i Dannemarch oc vild forwerffwe hans leend fran hannem. laderMargrete oc iomffrwernesie ether tusind gode netther ether gwd befalendes oc ald thit til meg som til ether kødelig søn ganskeligen forladendes. Datum po Bergenhws søndagen effter siele dag anno dominj mdxxv. Vincenssz Lunge kongelige matis statzholder nordenfels i Norige. Jtem haffwer ieg taletIwer Biørnson til for rodet om Nessen etc.Fforhoffwer meg at ieg met retthen po ethers vegne vynder bode Nessen oc v eller sex andre iorde parther i RyfylcheVincent bodde med rette på deres vegne på Nessa (Ryfylket ?)etc. Ethers tienere skyccher seg her oss meg som gode karle so ieg thennem taccher.Tillegg: Udskrift: Erlig oc welbyrdig qwinne ffrw Inger Ottes dotther sind kere moder kerligen tilkommendes. Tillegg: Bagpaa: Summa paa thenne forste lantzhielp som vor nadugste herre fick a[ff] Norge norden fieldz.1 Vedligger ikke. tilbakeEr det et snev av sannhet i påstandene om Kristoffers foreldre bør det forskes mer på :Enken Karen Arnesdatter Bor (N-T) (fra Huseby-Møre.) og Mester Dekanen Trond Ivarsson på Trondenes.(Aspa slekten.)(Før.1440-1492) (Karen var Enke etter Bertil Jensson til Bor.) Var det etterslekta til Bertil som satt på Koll gården ? Trond er omtalt som Olav Engebrektssons slekt så det blir mer naturlig å konsentrere leitinga rundt disse folkene på Trondenes og i Trondheim.Andre ting :Fartegns slektens forfedre går gjennom Jemtland og Helsingland (distriktet ved Sundsvall.) og ned til Bryten (Fogden .) Gudmund på Greshult i Skånetrakten og har ingen beviselig koppling til Losna ætta.Losna ætta kan ha sitt utspring fra Lossen i Sånga. også i Sverige.Folket på Torsnes er kanskje identisk med Fargaltslekten (i Sverige.) Olav Bagges hustru Birgitte på Valen, kunne ikke hun være den samme som Sevadsdatter Skiftun ? Er det ikke her løsningen ligger på Valen ? På Valen var det nevnt en Knut.Var han Olavs bror ? Kunne ikke Johan(Jens.) far til Lars Johansson Galte (ha vært en Fogd fra Sør-Landet og at Galt-navnet kom inn med morens Guri Torgilsdatter Galt(Fargalt ?) forfedre fra Torsnes ? Mvh Knut

[Gjest Odd Handegård]

Tilbake til et av utgangspunktene i første innlegg: '-----Karen KOLD, Nessa, Nedstrand, mor til Kristoffer Rustung'.Selv om både Steinnes og Vigerust 'regner med at det er 'sant' at Christoffer Trondssons mor het Karen Koll/Kold' (innlegg 17), er det jo også kommet en del motforestillinger mot denne påstanden, begrunnet bl.a. med at dokumentasjonen er for tynn.Dokumentasjonen har først og fremst vært likprekenene etter Trond Teiste og Maren Staur (innlegg 47) som igjen har vært brukt av J.C. Berg (hans samlinger (1840)), et verk Steinnes altså så positivt på: 'Eg ser ingen grunn til med S. Meidell (NST bd. 4) å vraka opplysningane i ei gamal ættetavle om at mor til Kristoffer Trondsson var Karen Koll fra Nessa'. Berg kan muligens ha hatt et annet materiale tilgjengelig (enn likprekenene), men noen slike andre kilder er seinere ikke funnet, så vidt jeg vet.Jeg har alltid oppfattet oppfattet deg, Tore, som den som framfor noen har advart mot å tro blindt på innholdet i gamle likprekener, og jeg kan ikke forstå hvorfor man skal gjøre noe unntak for de to nevnte tavlene. Tavlene kan naturligvis være 'sanne', men det skal mere til for å oppfatte dem som dokumentasjon. - Eller er det funnet flere pålitelige kilder?Etter mitt syn er det ut fra dette, rimelig å oppfatte slektskapet Karen-Kristoffer som 'ikke godt nok dokumentert' i kjente kilder. Men det er også mulig å trekke fram enkelte kjensgjerninger som kanskje taler mot at Karen var mor til Kristoffer, nemlig at ingen av Kristoffers mange (kjente) døtre var oppkalt etter Karen. Oppkallingspraksis har vel variert en del rundt om i landet på 1500-tallet, men det må vel være tillatt å hevde barna til Kristoffer har noen merkelige navn - dersom mor hans het Karen!?!

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er mye som kunne kommenteres i Knut Handelands innlegg, men siden det ikke vedrører Koll, lar jeg det være.Men til Odd: jeg har større tiltro til ane-opplysninger i likprekener som forfedrene er av *norske* mer eller mindre kjente adelsslekter fremfor å være av danske høyadelsslekter (noe som gjerne kan være tilfellet). En del likprekener er upålitelige rett og slett fordi hevdede avstamninger lett lar seg avvise. Jeg har mere i min argumentasjon, Odd, men tror ikke alt må komme frem her og nå - det krever noe gjennomarbeide. Med tiden må jeg også publisere alle likprekenene i bok- eller hefteform, og til en slik utgave høver det med en lengre kildekritisk innledning. Jeg har fått mye kritikk fordi jeg la disse likprekenene ut på internett. Og arbeidet med dem har kostet meg mye, både i letetid og i reiseutgifter. For flere av de sentrale likprekenes vedkommende, har både Kraft og J C Berg anvendt andre forelegg (avskrifter/ orginaler) enn de jeg selv har funnet frem. Det finnes derfor flere innbyrdes uenigheter om samme ane i en og samme likprekenen, fordi avskriftene som anvendes er ulike og til dels slurvete.

[Gjest Tore H Vigerust]

Opplysninger i 1600-talls-likprekener om adelige norske forfedre, som virker tilforladelige, og som ikke står i strid med andre sikre opplysninger, burde være ok. De fleste opplysningene som ulike forskere har påpekt ikke kunne være riktige, har latt seg avvise fordi de sto i strid med andre kjente opplysninger.I noen likprekener nevnes det folk på slutten av 1400-tallet med navn som Orre, Darre, Kruckow, Teiste og Kalib. Så sant opplysningene ikke kommer i strid med andre opplysninger, så kan de være riktige, eller halvveis riktige. (Hva nå det enn skulle innebære.)

[Gjest Knut Handeland]

Synes du gjorde rett i å publisere tavlene Tore Vigerust.Det bør ligge fritt ute for å ikke få et tilsvarende kostnadsnivå på slektsforskning som feks i Usa og England.Jeg vet at noen er lite begeistret for å ta inn over seg at mange adelige personer faktisk kom fra andre land og ikke var stedbundne til spesielle steder i bygdenorge.Fogd og embedsmenn reiste rundt og bosatte seg etter Kongens vilje.Dynamikken var absolutt til stede.Jeg dro inn mye annet her over men det ble gjort pga.bla at alle disse folka knyttes sammen i Kvinnherrad i Hordaland.Så tilbake til Kold. Jeg tviler ikke på at adel bodde på Nessagården men om dokumentet over dreier seg om Koldenes Nessa det er jeg ikke helt sikker på.Finnes det andre dokumenter verd å nevne i den sammenheng ? Noen som har noe håndfast ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Knut, jeg vet ikke om brevet vedrører Nessa. Jeg forstår ikke hvordan du har kommet på den tanke at væpneren Bertil Jenssons etterslekt knyttes dit. (Men at Losna-ætten kan være svensk, tror jeg gjerne på.)

[Gjest Odd Handegård]

Til 60 og 61. Takk for interessante opplysninger, Tore, spesielt opplysningen om at du jobber med et for oss ukjent materiale som vil bli sammenfattet i ei bok om likprekener som også vil inkorporere en lengre kildekritisk innledning. Jeg er overbevist om at vi har noe å glede oss til.Ellers skriver du at 1600-talls likprekener, burde kunne være OK - dersom de 'ikke står i strid med andre sikre opplysninger'. Men: Når det gjelder Kristoffer 'Rustung' og Karen Koll så finnes det jo så få sikre opplysninger om begge at det vil være nesten prinsipielt umulig å finne opplysninger som står i motstrid til - ingenting:Vi vet ikke hvem Kristoffer var gift med (bortsett fra at kona het Karen), vi vet ikke hvem faren var og vi er vel egentlig heller ikke særlig sikre på hvem mora var (bortsett fra det som står i de to likprekenene og at hun (eller Karen Koll dersom Karen ikke var mor hans) også var gift med Farteign Matsson. - Det eneste som kanskje står litt i motstrid til at Karen Koll var mor til Kristoffer, er at ingen av hans mange døtre er oppkalt etter sin farmor.Det kan altså tenkes at det etter hvert kommer bedre dokumentasjon om forholdet Kristoffer Trondsson/Karen Koll, men inntil videre er det etter mitt syn riktig å holde fast på at det ikke er dokumentert at Karen Koll var mor til Kristoffer Tronds.Det blir spennende å følge utviklingen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er enig i innvendingene, Odd. Og i vitenskapen, der genealogien inngår, skal og må opplysninger bekreftes av flere uavhengige kilder. Hvilket dessverre ikke er mulig innen norsk middelaldergenealogi.

[Gjest Per Nermo]

(47/58): Her omtales Olav (Olavsson ?) Bagge til Valen, som skal ha vært g.m. Karen Lauritsdatter, d. av Laurits Johannesson Galte og og én av hans to (?) koner Magdalene Trondsdatter / Anna Fartegnsdatter. På Anita Særvold Johannessen sine web-sider (som det henvises til med lenke i innlegg 5), er Olav Olavsson Bagge såvidt jeg har kunne se 'istedet' g.m. Karen's hel- eller halvsøster Birgitte Lauritsdatter.Var Laurits Johannesson Galte g.m. både Magdalene Trondsdatter (d. av Karen Koll og Trond Sigurdsson (Rustung)) OG hennes halvsøster Anna fartegnsdatter (d. av Karen Koll og Fartegn Madsson), eller baserer dette seg på en feil ? Hvem av de to konene var ev. mor til barna Karen (1535?), Johannes (1540?), Magdalene (1534?) og Birgitte (1548?) ?

[Gjest Per Nermo]

Unnskyld, unnskyld, unnskyld ! Den Web-siden som det er henvist til i innlegg nr. 5 er IKKE Anita Holck sin ! Beklager !!

[Gjest Per Nermo]

Den refererte web-siden tilhører Anita Særvold Johannessen.

[Gjest Knut Handeland]

Tore : Det blir nok bare løs teori bare at Bor-folket skulle eie og bo på Nessa.Om dokumentet over viser seg å være Kold-Nessa så er Nessa i hvertfall delvis eid av Fru Inger til Austråt.Men skulle det stemme at Karen Kolden egentlig var ei Karen Arnesdatter fra Huseby så var Bertil på Bor knyttet mot folket på Austråt på ett vis da Bor-gården ble kjøpt av disse.Med påfølgende tvist om den etter Bertils død før 1492.Bertil på Bor hadde svenske forfedre og det gjelder vel også deler av Austråt-folket.Karen Arnesdatter befinner seg i bergen sammen Mester Diakonen Trond Ivarsson i forbindelse av denne tvisten om Bor. Jeg tolker det slik i dette dokumentet at Enken Karen er gift med Trond Ivarsson da.Per : Ang.kona til Lars Johansen Galtung (Cal.1510-63) Det kan være at du finner mer håndfast i en av kildene under.Anna Olavsdatter Bagge ble gift med Bygde-Lensmann Olav på Tveit.Anna arvet 1 laup smør i Valen i søskenskiftet med sine 2 søsken Karen og Fartein i 1624. På ' Tveit ' fra 1590.Annas mann Olav var Lensmann i Skånevik Skipsreide 1612-18. Nevnes i Skattemanntallet 1590-1620. ( Ref : SK.1.278.Kvinnherad 5.30) Anna er også nevt i prosessen om Kårhus.(Ref:Velde.) Sønnen Olav Olavsson (Ole Olssen) Bagge nevnt i Tingdokumenter som bosatt på Tveit (i Utåker.Holmedal.) Nevnes som formynder for arvingene etter Lodin (Ludvik Fartegnsson.)' Olle Bagge paa Tuett ' Olav Olavsson (?-Abt.1668)bør være sønnen til Anna Olavsdatter Bagge da han ikke er nevnt som arving i 1624 etter Olav Bagge på Valen. Olav Olavsson blir plassert av enkelte som Samson Fartegnsson på Linga,s sønn men det stemmer dårlig med at han var en Olavsson. Johan Larsson & Magdalena Larsdatter Galtung :«Noch bleff fremfordret Gotschalch Sundal,som Laurits Johansen iligemaade sagde at Were baade Berent Orning och hans slægt, huilchen hand selff och sagde at hans Moder haffde sagt for hannem at han var i slægt til dennem, mens hand kunde icke mindisz huor nær, men sagde dog derhos at hans Moder och Laurits Johansson var fulde søschendebørn saa de var i 3die och 4de och sagde derhoszat Johans Torsnes og Magdalene Lauridsdatter var Søskende.Magdalena afflede Magdalena Godskalksdatter,som afflede Godskalk Sundal, (d. y.) Mens huor nære hand var i slekt till Berent Orning Widste hand icke, mens dog haffde hand Offte hørt aff hands foreldre, at hand uar slægt til Hannem». Det kunne kanskje vært flere søsken her men dette står nå engang ikke oppskrevet. Galt DAA slægtsoversigt: DAA 1893 Bd. X [A] [_*]Galtung (ætten) NN: s. 171, NST v. 35 (1995). [A].Galtung [KS]: (fra Jondal i Hardanger). [KS 1911] s. 123-127 [A]Galtung Aurenes, Ola: Slektshistoriske oplysninger om Fosse-ætten m. tillegg om ættene Galtung, Smør, Dal, Orm og Trane. Stvgr. 1932. 24pp. [db].Galtung DAA slægtsoversigt: DAA 1916 Bd. XXXIII [A] [_*]Galtung Galtung, Johan Ellertsen: Galtungslekten i fortid og nutid. 1974. [db].Galtung Hjeltnæs, M. D.: Sogneprest Anders Andersen Ribers stamtavle. Med anhanget Galtungs families slægttavle. Hardanger 1885. 108pp. [db]. Kopi 1962.Galtung NN: [Galtung] s.1, 10, 16, 33, 39f NST v. 18. [A].Galtung NN: 2-II-1887 s.145. PHT. [A].Galtung Olafsen, O.: Et Par genealogiske Oplysninger om Galtung-Slægten. 5-IV-1907 s. 190-2. PHT. [A]. Mvh Knut

[Gjest Norodd Hagenson]

Perifert i denne debatten har det svirret navn som Magdalena Tronsd og Anna Fartegnsd (innlegg 11, 47 og 66). Disse navnene har fått sitt eget liv, og man skulle tro at det er to forskjellige damer. Jeg tillater meg å påstå at det ikke finnes noe kildegrunnlag for fornavnene. Derimot finnes det et visst kildegrunnlag for å anta at denne dama må ha eksistert, og at det bare er en av henne.I Absalon Pedersons dagbok 7. mars 1567 står det: 'Paa Denne dag kom til slotted Johans Laurensson fød paa Seim, Christoffer Trondsons søstersønn som fylgde Henno Christoffer Trondsens søn ind udi Sverige ...'I Norske Herredags dombøker 1578 finnes en dom i en sak mellom Axel Axelson, borger i Bergen og Johannes Lauritzson i Valen på den ene siden og Sæbjørn Toreson Talgje og Tore Toreson Randa på den andre siden om penger de sistnevnte skyldte Fartegn Matssons arvinger for jordegods som var arv etter Sigurd Matsson og hustru Sissela.Som påpekt i innlegg 4, bodde Fartegn på Seim i 1519 LenkeUt fra dette kildegrunnlaget er Johannes Lauritsson i Valen både arving etter Fartegn Matsson og søstersønn av Kristoffer Trondson. En konstruksjon som gjør dette mulig, er at Kristoffers mor har vært gift igjen med Fartegn Matsson og at deres datter er mor til Johannes. Av hensyn til tidsfaktoren synes det vanskelig å lage andre konstruksjoner som ivaretar begge relasjonene.Om vi skal fortsette å diskutere akkurat dette, er det vel en fordel å starte en ny tråd.

[Gjest arne kvitrud]

For å starte fra innlegg (1).Min forståelse er at det ikke er kjent noen Nils Koll på Indre Nessa, eller noen andre plasser heller for den saks skyld.Det er en Nils på store Nessa - jamfør innlegg (3). Så langt vi vet brukte han ikke Koll-navnet. Da bør heller ikke vi gjøre det, uten at vi kan dokumentere det!

[Gjest arne kvitrud]

Innlegg (5) har en referanse til en hjemmeside som blant annet forteller om Tore Torkelsen Kold og hans familie. Jeg mener at en med god samvittighet kan glemme det som står der!

[Gjest arne kvitrud]

Til (9) så er Steinnes en grei referanse - Steinnes har også laget en versjon med noen tillegg. Etter hukommelsen er det fra ca 1941. Deichmannske bibliotek har et hefte med denne versjonen.

[Gjest arne kvitrud]

Til (10) så finnes de dokumentene elektronisk i Diplomatariet - Lenke. Ved å skive inn bind nummer og dokumentnummer kommer du rett til dokumentene.

[Gjest arne kvitrud]

Til (11).5.4.1624 (Næss, 1977, side 255) var det en sak om Midt-Kvam i Leiranger. Det ble framlagt (Næss, 1977, side 260) et dokument fra 1438 der Eivind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble videre opplyst at Liva / Oline Koll var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson. Det neste spørsmålet er så om dette er rett!12.3.1440 i Hesby (DN XXI nr 384) var Jens Benktson, lagmann i Ryfylke, Samson Filippusson og Eivind Arnbjørnson vitner. Eivind Arnbjørnson er her listet sammen med lagmannen og ombudsmannen (fogden?), men han er listet sist og har lavest rang.6.2.1450 uten at sted er oppgitt (DN XXI nr 459) var det et arveskifte mellom Sigborg og Ingeborg Eivindsdøtre. Det ble listet opp eiendeler – løst og fast - som ble skiftet mellom dem, blant annet Yrkevågen. Disse to dokumentene blir brukt i 1687 og 1688 for vise Koll-slektens retter til fisket. Det et er rimelig å tro at personene i de to dokumentene var forfedre til Olav Eivindson eller hans kone. I det korte sammendraget er det ikke utrykkelig sagt at det bare var de to kvinnene som deltok i skiftet, så det kan ha vært flere. Det er rimelig å tro at det her var skifte etter en av eller begge deres foreldre. Når dette er en eiendel som senere var i Koll-slektens eie – så er det rimelig å tro at dette var skiftet etter Eivind Arnbjørnson.30.9.1400 i Øverland (DN XXI nr 218) makeskifter Astrid Bjarnesdatter bort ei halv notstø i Yrke til Omund Endreson. Det er den eiendelen som var med i skiftet senere mellom Sigborg og Ingeborg Evindsdøtre. En mulighet kan være at Omund Endreson var svigerfar til Eivind Arnbjørnson, men det kan også være kjøpegods. Om en vil granske Eivind Arnbjørnsons øvrige forfedre, kan en få ideer ut fra hypotesene til Balle (Balle Einar: Islands-arven, Ætt og heim, 1988).Konklusjonen er at Eivind Arnbjørnson ikke kan ha vært far til Olav Eivindson (Koll). Til det er det alt for lang tid mellom dem.Vi kan se for oss at Eivind Arnbjørnson var født om lag 1390 og døde i 1450. Han kan ha hatt døtrene Sigborg og Ingeborg. Olav Eivindson kan vi se for oss ble født 1490-1500. Siden de begge er vist til i senere dokumenter fra Koll-slekten, er det ikke rimelig å tro at de var i nær slekt og at Eivind Anbjørnson var blant forfedrene til Olav Eivindson. Balle (1988, side 123) mente at det kunne mangle noen ledd mellom Olav Eivindson og Eivind Arnbjørnson, mens Velde (1957, side 124) lar hver person bli svært gamle. Etter min vurdering er nok Balle sin konklusjon den riktige. Med et så stort tidsspenn i fødselstidspunktene er det rimelig at det er to ledd i mellom. Hvem er det så som skal være mellom dem? Det kan være to menn, to kvinner eller en mann og en kvinne. Vi ser ikke at Eivind Arnbjørnson brukte Koll-navnet. Det kan være at Koll-navnet er kommer inn ved at Sigborg eller Ingeborg Eivindsdøtre var gift med lagmannen i Stavanger Tore Torkildson Koll. Det gir også en rimelig forklaring på hvorfor flere av barnebarna til Olav Eivindson hadde eiendommer på Jæren. Den store eiendomssamlingen i Nedstrand kan komme fra Eivind Arnbjørnson. Tore Koll kan med bosted i Stavanger ha kjøpt eiendeler på Jæren, eller det kan være arvegods.7.2.1467? – syvtallet er usikkert (DN VI nr 563) selger Gunnar Einarson en del av Hoge i Jelsa. Vitner er Torgrim Bergulfson, Enner Sigurdson, Bottolf Tollefson, Hans Lavranson og Even Anbjørnson. Even er listet sist av vitnene. Even Anbjørnson er da den yngste av dem. Balle (1988) mente at dette kunne være Eivind Arnbjørnson fra 1438. Etter mitt skjønn er det neppe samme mann som var i voksen alder i 1438. Denne Even må være over 30 år gammel. Ut fra rekkefølgen på lagrettemennene vil jeg tro at han er født omkring 1430.