[#37480] Er det forbindelse mellom Nils KOLL og Karen KOLD, Nessa?

[Gjest arne kvitrud]

Til (13) om Koll og Kristoffer Rustung.En uprøvd måte å hypoteseteste om mor til Kristoffer Rustung tilhørte en Koll-familie kan være å se på eiendomsretter.Det Kristoffer Rustung eide av jordegods får en helst tro var arv, siden han slik jeg forstå ikke var så mye 'hjemme'. Så langt jeg har klart å finne ut av det, så var det jordegodset vi kan føre til Olav Eivindson (Koll) i hovedsak i Nord-Rogaland, men med noe på Nord-Jæren. Dersom Kristoffer Rustungs mor tilhørte Koll-familien, er det rimelig å tro at hun også arvet jordegods i det samme området, og gjerne andeler i de samme gårdene. Kristoffer Rustung kan ha arvet mora. Et treff i de samme gårdene kan en nok bruke som et sterk indisium og i samme området som et svakt indisium for slektskap. Dersom Kristoffer Rustung ikke hadde eiendeler i Rogaland, ville jeg brukt det som et svakt kriterie for manglende slektskap.For den som vil prøve seg så er skiftet etter Kristoffer Rustung publisert hos Huitfeldt-Kaas H J: Skiftebrev efter Christoffer Throndssøn Rustung 1578, Personalhistorisk Tidsskrift 4II, 1899......

[Gjest arne kvitrud]

Til (21)Glem det som står på hjemmesiden!Nils Koll er så langt jeg vet et oppdiktet navn.Dersom Eivind Koll het Eivind Pedersen Koll, må du lete etter en Peder Koll rundt år 1500... I motsatt fall må du lete etter et belegg for at Eivind Koll hadde et annet farsnavn. Peder Koll er et kjent navn fra andre halvdel av 1500-tallet og kan ha vært oppkalt etter en annen Peder Koll!

[Gjest arne kvitrud]

Til (24) så langt jeg kan lese det så er 'avstanden' mellom Arne Kvitrud og Tore H. Vigerust svært liten!

[Gjest arne kvitrud]

Til (26).Steinnes viste vei i 1925, men han skrev også flere artikler siden som omhandlet Koll.Asgaut Steinnes hadde en overlegen kontroll over kildene, men mange av forholdene han lagte forklaring for (og som passer med fakta) er likevel såpass usikre at det går an å lage alternative hypoteser, og det er mulig å vektlegge kilder anderledes - se eksempler i innlegg (15).

[Gjest arne kvitrud]

Til(35)Erik Jakobsen på Hauge og senere Byre er ikke omtalt som Koll i noen samtidig kilde (som jeg har funnet). Han bør derfor bare omtales som Erik Jakobsen. Noen har gitt ham etternavnet Koll med ulike grunngivinger, men når han selv eller noen i samtiden ikke brukte det bør heller ikke vi gjøre det.

[Gjest arne kvitrud]

Til (47): 'Hypotese 1: Karen, Nils og Eivind KOLL var søsken og barn av Tore KOLL'Karen Koll er usikker i seg selv..Nils Koll er et konstruert navn - bygd på en hypotese om at Nils på Nessa het Nils Koll?Når en setter opp en hypotese basert på en rekke andre hypoteser blir det svært vanskelig å føre bevis eller rettferdiggjøre at det rimelig!Sitat: 'Peder bodde på Store Nessa, Jakob etter alt å dømme på Indre Nessa. Ettersom de dermed bodde på hver sin halvdel av samme gården (Store Nessa og Indre Nessa hadde samme skyld), er det rimelig at de har vært brødre.' For å tro på dette må du først vise eller sannsynliggjøre at foreldrene eide begge Nessa-gårdene, og at sønnene overtok hver sin del. Det kan være vanskelig å vise siden de to Nessa gårdene i 1521 hadde hver sin bruker. Hvorfor bodde Jakop Nessa på Indre Nessa? Eide døtrene Indre Nessa? Hvorfor kom ikke Store Nessa fra Peder Kolls hustru?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk Arne,jeg får prøve å oppsumere det vi hittil har av opplysninger:Tore Torkildson var lagmann i Stavanger fra 1458 og til 1491. Han var adelsmann og seglet hans finnes under et brev fra 1489 om kunngjørelsen fra det norske riksrådet om at det har valgt Kristian, sønn av kong Hans, til tronarving. Våpenmerket til Tore Torkildson er en stjerne med en rose under.Dokumentasjon: b.XVI s.213, 216 og 217; Sammendrag: 'Kong Christiern (I) underretter Indbyggerne i Stavanger Lagdømme om, at Biskop Sigurd m. fl. sammesteds have indberettet deres Lagmands Død, hvorfor Kongen efter Aftale med sit nu tilstedeværende Raad har beskikket sin âelskelige Mand og Tjener¿ Thore Thorkelssøn til Lagmand i Stavanger og medgiver ham sin Følge- og Anbefalingsskrivelse.'Kilde: Efter 3 Afskrifter bl. Apogr. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn.1. Nummer: 200. Dato: 19 August 1458. Sted: Kjøbenhavn.og dokumentasjon på at Tore benyttet KOLL-navnetb.II s.703 Sammendrag: 'Norges Riges Raad vælge og samtykke Kong Hans´s Sön Christiern til Konge i Norge efter hans Faders Död, uden at ældre Recesser i Kalmar og Halmstad derfor skulle være til Hinder.'Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Danske Geheimearkiv. Af de 40 Segl mangle No. 4 og 22.Nummer: 955.Dato: 25 Juli 1489. Sted: Kjöbenhavn.Fra Brevtekst (fra den trykte utgaven):b.II s.704 '.....Thoræ i Draxmarck Powel i Howiithøøen oc Gierd i Lywsæ abbether, her Knut Alffson her Od Alffson Anund Jenson, Lasse Mwss Ditrick Pining Oluff Baggæ Amwnd Torstenson i Samsale Gwttorm Thiiell Henrick Friis, Lauris Clauson Anders Amwndson, Lauris i Dyngæ som aff wabn ære Erick Amwndson lagman i Tronheem, Jep Nielson lagman i Steegh Erick Erickson lagman i Opslo, Erland Frack lagman i Berghen Eggert Eg- gertson lagman i Wiighen Thoræ KOLD lagmand i Stawangher Tormodh lagman i Tonsbergh, Biørn Haldwordson lagman pa *Hindmarken och Amwnd laghman i Skiin, hwilkit som giffuit och screffuit ær vti Købendehaffn sancti Jacobi apostoli dagh anno domini millesimo quadringentesimo octuagesimo nono.'Men jeg finner ingen dokumentasjon på at han var fra Nessa. Tillegg: Bagpaa: Rigenss raadhz breff aff Norge ath kongh Cristiern skulle were der konge effter kong Hanses sin faderss død.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Når det gjelder neste generasjon, Nils, Karen og Eivind, kan det se ut for at de alle har levd, men tilknytningen til KOLL-slekten er (svært) usikker.NILS BODDE PÅ NESSA, iflg Nedstrand ættesoge. Vi vet ikke om han benyttet navnet Koll, ei heller om han var far til Jakob og Peder. Vi vet heller ikke om han var sønn til Tore Koll.KAREN KOLD VAR GIFT MED TROND PÅ SEIM (RUSTUNG), dette iflg likprekenene for Staur og Theiste, se Vigerust.net. Imidlertid fremkommer det både hos Vigerust, Handegård og Kvitrud at man ikke uten videre kan stole 100 % likprekenene. En annen ting er at Karen kan ha vært gift med en Kold før hun ble gift med Trond, derav navnet. Det hevdes dessuten at hun er usikker som Sigurds mor siden ingen av hennes barn ble døpt Karen. Vi vet ikke om hun var datter av Tore Koll.EIVIND/EVEN VAR KANNIKK I STAVANGER, men det er usikkert om han var sønn av Tore Koll. Han het dessuten trolig Eivind/Even Pedersen Koll. Ref. Kvitrud.Konklusjonen så langt: det er IKKE bevist at Nils, Karen og Eivind var søsken og barn av Tore Koll.

[Gjest arne kvitrud]

Om en så starter litt med Jakop Koll, så er det ikke mye vi vet om ham heller!22.12.1622 (Næss Hans E: Tingbøker fra Ryfylke, 1977, side 231) solgte Karine Jakopsdatter som var gift med Knut Sigmundstad, gården Tjøssem. Hun solgte både det hun hadde arvet av faren Jakop Koll og den delen hun hadde byttet til seg fra Holger Lindanger.Steinnes (Ætt og heim, 1950) skriver at Jakop Koll var gift to ganger og hadde minst seks barn – tre med hver av konene. Han mente at Jakop Koll var gift med Liva Olavsdatter Koll. Hun var ut fra min forståelse ikke kona, men kanskje søsteren. At Jakop Koll har vært gift mer enn en gang har vi nok ikke noen kilder om.11.9.1592 i Leiranger (Aurenes Ola: Tingbøker frå Ryfylke 1616-1663, bind I (1616-1621), Stavanger, 1957, side 73) makeskiftet Peder Olavson og hans hustru Karine Jakopsdatter flere eiendommer med Åge Bjelke. De fikk Ur, Sigmundstad, Altvedt, Østvedt og Sørtvedt. De ga bort Skresvåg i Avaldsnes, Østrem og Høye i Hjelmeland. Dette kan være eiendommer som kom fra Jakop Koll, men det er usikkert.Så langt jeg har lest meg til (uten at jeg har notert noen spesifikk kilde), så hadde Jakop Koll og Birgitte Sevardsdatter hadde følgende barn: a) Karine Jakopsdatter gift med Peder Olson og Knut Villumson Sigmundstad, b) Ingeborg Jakopsdatter gift med Just Hetland, c) Eli Jakopsdatter gift med Orm Bokn.Skal vi forsøke å finne tilbake til eiendommene til som Jakop Koll kan ha eid, må vi se på hva barna eide. Det de eide kan være arv fra foreldrene, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svigerforeldre. Om en tilbakefører alt jordegods barna eide til Jakop Koll, så blir det trolig feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Jakop kan ha eid i. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i skattelista fra 1617, men også tatt med opplysninger fra tingbøkene i noen få tilfeller der de er tilgjengelige. Sammenstiller vi - kan vi kanskje føre følgende eiendeler tilbake til Jakop Koll: Fisket i Yrkesvågen, Tjøssem, Hove i Sandnes, Lunde i Sandnes, Øverland i Suldal, Tengesdal i Suldal og Kjølvik sag (?).Vi vet altså ikke hvor Jakop Koll bodde.

[Gjest arne kvitrud]

Her var jeg visst litt for kjapp. Birgitte Sevardsdatter på Skiftun var gift med Olav Koll (som vi vel kommer til) og ikke Jakop Koll.

[Gjest Per Nermo]

Men de tre barna du nevner (Karine, Ingeborg og Eli), er de barn av Olav eller Jakob ?

[Gjest Kurt Østbye]

Ifølge Nedstrand bygdebok II er det Jakob's barn som Arne nevner ovenfor.Birgitte Sevatsdtr. Skiftun (aka. Birgitte Sjovatsdtr. Sandanger)f. ca. 1540, d. 1625, hadde muligens 5 barn med tre ulike (ekte)menn:1) Torgils Johannesson Galte (Johannes og Aasa) 2) Olav Eivindson Koll (Sjovat) 3) Orm Olavson Hebnes (Olav og Ingrid)

[Gjest Per Nermo]

Jeg har tidligere oppfattet det dithen at Birgitte istedet var g.m. sønnen (Olav) til Olav Eivindsson Koll (som døde i 1535). Det passer jo også bedre kronologisk med leveperioden til Birgitte.Som sønn av Jakob og Liva Olavsdatter har jeg notert Erik Jakobson Koll (ca.1560-ca.1653) som i 1599 solgte del i Amla i Sogndal. Erik er ikke nevnt i innlegg 84 blant barna til Jakop.

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, det virker som om det er for stort tidsrom mellom de tre mennene til at Birgitte kan ha vært gift med dem alle.De tre ovenfornevnte barna til Jakob Koll er iflg. bygdeboka med en ukjent kvinne. I tillegg skal det ha vært tre barn med Liva:Erik, budde på Byre, FinnøyJohanna, var døv og bodde hos broren ErikJakob, budde på Øvrabø, Nedstrand

[Gjest Per Nermo]

Liva Olavsdatter (Koll) skal ha være gift med Jakop (Koll), Åge Hebsnes (= Åge Olavson Skiftun ?) og Jens Kjøvik. Er rekkefølgen på ektekapene kjent ? Er det nå fastslått om det var Liva eller Jakop som var av slekten Koll ?

[Gjest arne kvitrud]

Den teksten jeg har liggende om Liva Olavsdatter Koll er:I 1563 (NLR III side 41 og 47) skattet Liva på Indre Nes tre daler for halvparten av sitt jordeie. Liva var nok da enke eller fraskilt. Det kan ha vært Liva Olavsdatter, men det kan også ha vært en annen Liva. En annen mulighet er at hun var enka etter Olav Eivindson Koll.12.7.1599 (Norske Herredagsdombøker for 1599, side 132) er det en sak om Amla i Sokndal i Sogn. Aksel Akselson på Amla og hans hustru Barbra Olavsdatter fortalte at Amla hadde vært Barbra, hennes foreldre og forfedres rette odel. Det ble solgt av Orm på Skiftun og hans brorbarn. Aksel ville ha gjort salget maktesløst. Orm på Skiftun, Erik Jakopson på Hauge (som var Åges stesønn), hadde solgt godset fra Åges rette barn. 5.3.1599 hadde Aksel Akselson og Samson Fartegnson på Store Linge vært hos Orm på Skiftun. De viste også til at det aldri var gjort skifte etter hustru Margrete og hustru Anne. Kyndelsmesse 1586 på Hesby hadde Orm Olavson på Skiftun og Erik Jakopsen på Hauge med samtykke fra slekta, solgte 10 løper i Amla. Aksel tapte saken. I 1563 bodde en Åge på Hebnes (NLR III, side 36), men det er usikkert om det var ektefellen til Liva. Han betalte 7 daler i skatt for jordeie. Jeg har ikke klart å finne andre aktuelle Åge-er i den aktuelle tidsperioden. Så det er rimelig å tro at Åge er Åge på Hebnes (Steinnes, Ætt og heim, 1950).23.4.1591 og 23.11.1597 (Johnsen Oscar Albert: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661, bind I, Oslo, 1929, side 95 og Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852, side 852) var Jakop Knutson Byre lensmann i Sæbø skipreide. På 1600-tallet ser vi at Liva Olavsdatters sønn Erik Jakopson på Byre var lensmann i Sæbø skiprede. Det kan være en tilfeldighet at navnene og stillingene passer så godt, men vi har problemer med å forklare det dersom de var far og sønn. I så fall må Liva Olavsdatter og Jakop Knutson ha blitt skilt eller så må Liva ha hatt barn med to som het Jakop. Vi kan ikke helt utelukke at Liva først var gift med en Jakop, så med Åge og så med Jakop Knutson på Byre. Det har også vært gjettet på at Livas første ektefelle var Jakop Koll. Vi ser likevel ikke at noen av Livas barn kaller seg Koll eller blir omtalt med Koll som tilnavn. Liva selv ser vi blir omtalt som Liva Koll og Liva Kollsdatter, så det er hun selv og ikke ektefellen som var av Koll-slekten (Balle Einar: Islands-arven, Ætt og heim, 1988). At hun blir kalt for Liva Koll er ikke bevis godt nok. Vi ser også at Anna Hansdatter som var gift med Peder Pederson Koll ble omtalt som Anna Koll, og i Stavanger ser vi at enka til Kristen Trane ble omtalt som Karine Trane. Navnet Liva Kollsdatter må vi derimot kunne ta som et bevis på hun var av Koll-slekten. Vi ser altså at Knut Ågeson Dalve hadde rett til Yrkesvågfisket. Det ville han neppe hatt om ikke retten kom fra mora. I 1637 (Næss Hans E: Tysvær – gard og ætt, bind 7, Tysvær, 2001, side 464) ble det opplyst at Dalve var Liva sin odelsjord. Når Peder Koll eide i gården er det nok et tegn på at det er Liva som var av Koll-slekten.5.4.1624 var det en åstedsprosess (Næss Hans E: Tingbøker fra Ryfylke, 1977, side 255). Erik Byre ble stevnet om Midt-Kvam i Leiranger. Erik Byre, Knut Dalve, Jakop Øvrebø og Jon Tøtland framla et brev fra deres mor Oline Koll og hennes brødre. Det ble framlagt (side 260) et dokument fra 1438 der Evind Anbjørnson kjøpte to månedsmatabol i Midtkvam. Det ble opplyst at Liva var datter til Olav Eivindson, som var sønn til Eivind Arnbjørnson.6.10.1619 (Aurenes Ola: Tingbøker frå Ryfylke 1616-1663, bind I (1616-1621), Stavanger, 1957, side 151-152) framla Jon Foss et skiftebrev fra Foss datert 16.4.1606. Dette skiftet er omtalt i forbindelse med fordelingen av Foss og Foss-godset. Det har vært gjettet på at det kan ha vært skiftet etter Liva Olavsdatter. Det er nok en usikker tolkning. 13.11.1634 (Balle, 1988, side 124) solgte Jakop Jakopson Øvrebø det han kunne arve etter sin bror avdøde Anders Ågeson og sin avdøde mor Liva Kollsdatter. Liva Kollsdatter er nok den samme som Liva Olavsdatter Koll.Liva Olavsdatter ble gift tredje eller fjerde gang med Jens Olson Kjølvik i Jelsa (Næss, 2001, side 107 og 589).Skal vi forsøke å finne tilbake til eiendommene til som Liva Koll kan ha eid, må vi se på hva barna eide. Det de eide kan være arv fra foreldrene, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svigerforeldre. Om en tilbakefører alt jordegods barna eide til Liva Koll, så blir det trolig feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Liva kan ha eid i. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i skattelista fra 1617, men også tatt med opplysninger fra tingbøkene i noen få tilfeller der de er tilgjengelige. Sammenstiller vi kan vi kanskje føre følgende eiendeler tilbake til Liva Koll: fisket i Yrkesvågen, Støla i Nedstrand, Hove i Sandnes, Midkvam i Nedstrand, Dalva og Kjølvik sag (?).Liva kan ha hatt følgende barn (Velde Berge: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957, side 250 og Næss, 2001, side 589): a) Erik Jakopson på Hauge og Byre (en eller to sønner som het Erik?), b) Jakop Jakopson på Øvrebø, c) Johanne Jakopsdatter – bosatt hos broren Erik, d) Anders Ågeson på Indre Nesse, e) Karen Ågesdatter gift med Jon Jonson på Tøtland, f) Knut Ågeson Dalve.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Arne Kvitrud, tusen takk, du har vel ikke i dine studier av tingbøker og annet materiale fra Sunnhordland og Stavanger Amt vært borte i en Jon på Helgeland (Vikedal, Sandeid) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39697&sok=&startnr=51&antall=50&spraak=&nr=69&antinnlegg=5#anker>Lenke på 1500-tallet og en Heine på Leite (Myklebust, Uskedalen, Kvinnherad)

[Gjest arne kvitrud]

Nei, dessverre! Ikke det jeg kan huske...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nei, det er vel slik det, de ser ut til å være to nøtter disse to...En annen ting, utfra tidligere debatter forstår jeg at det egentlig er min oppagave å komme med en foreløpig oppsummering, men jeg vet sannelig ikke om jeg klarer det... for her var det mye, gitt..

[Gjest arne kvitrud]

Det jeg har i en ikke fullført tekst om Peder Koll er:22.5.1565 på Lista (DN XIII nr 727 og Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 28) er lagmennene i Bergen, Stavanger (Kristoffer Nilsson) og i Agder dommere med følgende vitner: Erik Rosenkrantz, Jørgen Då, Jens Person til Bro, Peder Koll til Næsse og ”flere gode mend”. Ordbruken ”til Næsse” viser at Nessa var en setegård – en gård som Peder Koll hadde skattefritak for. Peder var da en lavadelsmann og hadde en gård som han hadde skattefritak for. Nessa er altså i Nedstrand. Her er det ikke opplyst om hvilken Nessa-gård det er vist til, men det er trolig å forstå som Indre Nessa. Olav Eivindson ser vi også kan ha vært adelsmann, men han har da kanskje ikke hatt noen gård som han har hatt skattefritak for. Det er ikke urimelig å tro at Peder Koll var eldste sønn til Olav Eivindson. Peder Koll er ikke omtalt i adelens kongehylling i 1582, og var nok da død. Tidspunktet for når han er omtalt som adelsmann og har skattefritak (1565), tilsier at han kanskje kan ha gjort seg bemerket i krigen mot Sverige??7.10.1565 (NRR 1 side 475) skriver kongen til Jørgen Då, Jens Pederson til Bro, Kristoffer Nilsson lagmann i Steigen, Jon Guttormson, Peder Koll til Nesse med flere om fiske i Bjerkreim.20.6.1571 (Balle Einar: Islands-arven, Ætt og heim, 1988, side 124) solgte Mikkel Olson og broren Peder Olson Ringstveit i Leranger til Jens Alverson. Vitner er Jens Pederson til Bro, lagmannen Kristoffer Nilsson, borgermesteren Ola Pederson og tre rådmenn i Stavanger. Dokumentet er trolig satt opp på lagtinget i Stavanger. Balle (1988, side 124) mente at Peder Olavson var Peder Koll til Nessa. I 1617 eide barna til Liva Olavsdatter 75% (4,5 løper) av Dalva i Leranger og 25% (1,5 løper) var eid av Peder Pederson Koll. Dersom Peder Olavson var Peder Koll kunne det forklare hvorfor Peder Pederson Koll eide i Dalva. Hadde denne Peder Olavson vært Peder Koll til Nessa, som vi kjenner fra 1565 ville han nok ha vært titulert eller skrevet seg til Nessa. I tillegg ville han vært ført foran broren Mikkel. Så dette er nok ikke Peder Koll. Det er mer rimelig at det er Peder Olson som var gift med Karine Jakopsdatter – se foran i innlegg (15) og (84).Næss (Næss Hans E: Tysvær – gard og ætt, bind 7, Tysvær, 2001, side 553) skriver at Peder Koll til Nesse er omtalt i adelens kongehylling i 1582. Peder Koll er ikke omtalt i den oppstillingen Tor Weidling (Weidling Tor: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660. Nr 43, Acta Humaniora. Oslo: Universitetsforlaget, 1998) har over adelsmenn fra denne hyllingen. Jeg velger derfor å se bort fra denne opplysningen. Dersom det skulle være rett må en trolig innføre en ny Peder Koll mellom Peder (Olavson) Koll til Nessa og Peder Pederson Koll på Nessa.I 1603 (Næss, 2001, side 553) skattet Appelone for jordeie på 6,5 løper, 18 mark, 0,5 pund og to spann. I 1606 skatter (Ugulen Jo Rune: Jordeigande bønder i Ryfylke 1606, Internett, 1999) Appelona på Ness i Hesby skiprede av 6,5 løper og 18 mark smør. I 1611 skatter (Ugulen Jo Rune: Jordeigande bønder i Ryfylke 1611, Internett, 1999) Appallonn Nesse i Hesby skiprede av 4,5 løper og 30 bismermark smør og 4 spann korn. I 1613 (Næss, 2001, side 553) skattet hun for fem løper. Når hun er ført som skatteyter betyr det at hun var enke. Hun er ført under Hesby skiprede – det vil vel si på Finnøy.22.2.1619 på stevnestua på Store Nesse i Leiranger skipreide (Aurenes, tingbok..., side 126-127) stevnet Peder Koll sine halvbrødre Peder og Nils Matssønner. Deres felles mor var Appelone Pedersdatter. Peder Koll tiltalte Peder Matsson for ombudet, han selv, hans far - avdøde presten Mats, sammen med hans mor hadde i 23 år, uten å gjøre opp regnskap for det. Peder Koll mente at han ikke fikk rettmessig arv av eiendommer på 8 løper smør og 18 mark. De hadde pantet ut og solgt deler av eiendommene. Gårdene Dall på Rennesøy, Kallevik (4 løper smør), Sand, Morland og Ladesteen var blitt pantsatt. Senest i november 1618 hadde Appelone Pedersdatter pantsatt i Kallevik. Peder Koll var gift med Anne Hansdatter. Det ble forlik i saken. Det er ikke uten videre åpenbart hvem presten Mats var. Det er så langt jeg kan se to prester i Rogaland som het Mats: Mats Mortenson på Finnøy i perioden 1571-1574 og Mats Kristenson på Skudenes i 1579. Det var også en Mats i Lyngdal. Siden Appelone og barna til Mats var bosatt på Finnøy, er det mest trolige at Appelone Koll var gift med Mats Mortenson, som var sokneprest på Finnøy (Næss, 2001, side 552). Han skal ha dødd omlag 1590 (Bjørkvik Halvard: Finnøy gard og ætt, bind 2, Finnøy, 1995, side 16). Vi kan tolke dette dokumentet som at far til Peder Koll døde for 23 år siden (ca 1596), men da hadde også Appelones andre mann vært død i flere år. Så vi må se etter andre løsninger. 22.12.1634 (Næss Hans E: Tingbøker fra Ryfylke..., 1978, side 245) hadde Severin Pederson bodd på Kallevik i 36 år – det vil si fra om lag 1598. Landskylden hadde han første gang betalt til Peder Matsson og senere til Peder Koll. Dersom Peder Koll fikk deler av sin farsarv omkring 1599, kan vi se for oss at faren døde 23 år tidligere – omkring 1576.24.2.1629 (Næss, Tingbøker,...,1976, side 234) stevnet Severin Pederson Holger Lindanger om Ørkesvåg. Holger Lindanger samt Anna Koll på Ness og Knut (Ågeson) Dalve møtte. Fisket ga en tønne makrell årlig i tiende, men det var ikke noen landskyld. Anna Hansdatter var gift med Peder Pederson Koll på Nesse. Far til Peder Pederson Koll og mannen til Appelone Pedersdatter het altså Peder. Vi kan heller ikke helt utelukke at Appelone Pedersdatter var datter til Peder Koll i 1565. Det gir en viss usikkerhet.Peder til Nessa i 1565 er bare kjent i noen få dokumenter på en måte som viser at han var en lavadelsmann. Om Appelone Pedersdatter hadde vært hans enke burde hun ha vært omtalt som hustru Appelone. Det er hun ikke.Appelone og Peder hadde som vi vet om, - bare sønnen Peder Pederson Koll på Nessa. Næss (2001) fører også en Povel Koll som en mulig sønn, men det er usikkert.18.6.1597 (Brandrud, 1901, side 92) var det strid mellom Peder Nordland og Peder Koll om et stolsete i Hinderå kjerke i Nedstrand. Biskop Jørgen Erikson hadde uttalt seg og lagmannen hadde dømt. Peder Koll måtte sette opp kjerkesetet igjen. En kan her stille seg spørsmål om det var unge Peder Pederson Koll, eller det var en strid som faren hadde og som ikke ble endelig avgjort før etter hans død. Det er mulig at Peder flyttet med mora - til Finnøy (?) - da hun giftet seg igjen. Når han kom tilbake til farsgården, har han hatt sin egen oppfatning av hvilke retter han hadde. Her fikk han ikke medhold.I 1603 (Næss, 2001, side 553) eide Peder Pederson Koll ni løper, tre vetter og fire spann jordegods. I 1606 skatter (Ugulen, 1999) Peder Koll i Lerangers skibrede av et jordeie på 4 løper smør, 1,5 pund og 4 spann korn. I 1611 er (Ugulen, 1999) det i Leiranger skiprede bare en Peder: Peder Kjellson av 6,5 løper smør og 6,5 vetter korn. Næss (2001, side 553) mente at det kunne være en feilskriving for Peder Koll. 8.4.1617 på Hesby (Aurenes, 1962, side 45) eide Per Koll ”halvtredje” vett korn i Indre Ladesteen (i Hesby skiprede), som var fjerdeparten av gården. Peder Koll er omtalt som odelsbonde. I skattelista for 1617 (Berge Olav: ”Odelsjordebok 1617, Danske kanseli, skap 9, pakke 133, Riksarkivet, Oslo”, udatert. SAS har en kopi, side 40-42, 93-94 og 108) eide Peder Koll 0,5 løper i Haggeli, 4 løper i Ytre Nees, 1,5 løper i Dalffue, 1,5 løper i Sand, 0,5 løper i Myeland, 0,5 pund i Ladesten, ett pund korn i Dall, to pund i Dalle i Hausken med sine medarvinger (konas medarvinger?) og to løper og et halvt pund i Sør-Våge. I 1617 eide Peder Koll med sine medarvinger også 0,5 spann korn i Lode i Kvia skiprede og Fosse i Haugland skiprede. Begge gårdene er på Jæren. Av disse eiendelene var det bare Indre Nesse, fisket i Yrkesvågen og Dalva som andre av barna til Olav Eivindson eide i, og som vi kan tilbakeføre til Peder Koll til Nessa og Olav Eivindson. Når det gjelder Peder Pederson Koll må vi tro at det meste av det han eide stammet fra faren Peder Koll til Nessa. Vi kan likevel ikke se bort fra at kona Anna Hansdatter også hadde med seg jordegods inn i ekteskapet eller at hun arvet gods mens de var gifte.Jeg vet ikke om dette er mer forvirrende enn avklarende! Men det skulle likevel gi enda flere brikker til å pusle med!

[Gjest Magne Førre]

Iflg. Bygdebok for Karmøy - Avaldsnes del 2 (forf. Arnvid Lillehammer) s. 167 arvet 'Peder Pedersen, f. ca. 1604, son til Peder Pedersen Kold på Store Nessa i Nedstrand ... 1 1/2 laup smør i Kallevik etter foreldra og ville inn på garden. Han kom hit i 1633 etter alt året før å ha gått til sak mot føremannen Gunnar Torsteinsen om åsetet...' I kommentarene om Bruks- og eigedomstilhøve skriver Lillehammer (s. 160)bl.a.: 'Den Peder Nordbø som er ført som eigar i 1617 må ha vore av Koll-ætta. I 1632 stemnde Peder Pedersen Koll på Store Nessa i Nedstrand brukaren Gunnar Kallevik om åsetet som han meinte han var nærast til . Sjølv åtte han 1 laup smør etter gåvebrev frå foreldra. Seinare kom han til meir, og i 1670 er han ført som eigar av 3 laupar smør i garden, medan broren Nils Dalva sine arvingar sat med den resterande smørlaupen.'

[Gjest arne kvitrud]

For så å avslutte med det jeg har notert meg om Olav Ormsen(?) Koll.I 1563 i København (Steinnes, Ætt og heim, 1950, side 126-127) stevnet Berete Eskildsdatter: Håkon Torrildson på Foss, Olav Koll på Skiftun og deres medeiere inn for herredagen. Saken var om Foss gård og Fossgodset. Foss er i Hjelmeland. Berete Eskildsdatter tapte saken. Håkon Torrildson og Olav Kolls 'forelder' (ordet 'forelder' kan tolkes som egne eller som ektefellenes forfedre i henhold til Steinnes, 1950, side 131) hadde kjøpt Foss gård og gods av Berete Eskildsdatters foreldre (forfedre?) – før hun ble født. Foss ble da tildømt Håkon Torrildson 'forelder' som het Odd Sevatson (på Fevold, jamfør DN III nr 1155) og hans medarvinger. Dokumentene som Peder Mogenson (første mannen til Berete Eskildsdatter – se Steinnes, 1950, side 128) hadde, - ble dømt døde og maktesløse i 1539. Videre var saken oppe i Bergen i 1557, der Olav Jonson og hans medeiere vant saken mot Hans Friis (Beretes mann). Videre en avtale fra 1562 mellom Håkon på Foss, Gjert Erlendson på Voll (Vadla?) og Bergitte Eskildsdatter på hennes manns og egne vegne. De ga Bergitte ti daler for å frasi seg all rett til Foss og Fossgodset, - uten søksmål fra Bergitte Eskildsdatter og hennes mann Hans Friis. Steinnes (1950, side 129) mente at Olav Jonson kunne ha vært gift med Siri (Oddsdatter) på Foss. Siri trolig var enke i 1563 og bodde på Foss (NLR III, side 37 og 46). I 1563 (NLR III side 40) betalte Olav på Skiftun i Hjelmeland 15 daler og 15 skilling i skatt. Det var halvparten av landskylden for det gårdene han eide. Han var den rikeste jordeieren i Ryfylke. Når Olav Koll bodde på Skiftun er nok Olav på Skiftun rimeligvis Olav Koll.I 1571 i Hjelmeland (Steinnes, 1950, side 78) tiltalte Siri Oddsdatter på Foss: Orm på Skiftun for odelsgods etter hennes mor. Siri vant saken. Jon Olson viste i 1621 til dette dokumentet. Odelsgodset er omtalt i skiftet, men det er ikke fortalt hva som kom fra Siri, men Siri hadde arvet alt mora eide og løsøret etter mora. Orm Skiftun kan da ha vært gift med Birgitte Sevatsdatter, og Olav Koll var nok død.12.7.1599 (NHD for 1599, side 133) er det en sak om Amla i Sogndal i Sogn. Aksel Akselson på Amla og hans hustru Barbra Olavsdatter fortalte at Amla hadde vært Barbra, hennes foreldre og forfedres rette odel. Det ble solgt av Orm på Skiftun og hans brorbarn. Aksel ville ha gjort salget maktesløst. Orm på Skiftun og Erik Jakobson på Hauge - som var Åges stesønn, hadde solgt godset fra Åges rette barn. 5.3.1599 hadde Aksel Akselson og Samson Fartegnson på Store Linge vært hos Orm på Skiftun. De viste også til at det aldri var gjort skifte etter hustru Margrete og hustru Anne. Kyndelsmesse 1586 på Hesby hadde Orm Olavson på Skiftun og Erik Jakobson på Hauge med samtykke fra slekta, solgte 10 løper i Amla. Aksel tapte saken.Steinnes (1950, side 129-130) skriver at Olav Koll var gift med Birgitte Sevatsdatter på Skiftun. Han mente at hun var sønnedatter til Odd Sevatson på Fevoll. Birgitte Sevatsdatter ble gift igjen med Orm (Olavson) på Skiftun. Kan det likevel være slik at Orm var sønn til Olav Koll - og at vi må tenke anderledes??I perioden 1603-1625 (Brandal Trygve: Hjelmeland, gardar og folk 1, Hjelmeland, 1989, side 172) ble Birgitte ført som bruker på Skiftun. I 1606 (Ugulen, 1999) eide Birgitte på Skiftun i Hjelmeland skiprede seks løper og et pund korn i jordegods. I 1611 (Ugulen, 1999) eide Birgitte Skiftun 2,5 løper jordegods. I 1617 (Engen) eide Birgitte Sevatsdatter 0,5 løper i Romsbotn, en løpe i Skiftun, en løpe i Fjellberg og 0,5 løpe i Ulledal. I 1624 (Brandal, 1989, side 122) eide hun fire løper og ett pund i fem gårder.14.2.1618 (Aurenes, Tingbøker, side 82) stevnet Birgitte Skiftun: Peder og Jon Foss for noe gods. De tilbød henne ni 'smør' i landskyld i Underbakke, men hun avslo. 1.10.1618 (Aurenes Tingbøker, side 99) eide Birgitte Skiftun noe i Foss. 6.10.1619 (Aurenes, Tingbøker, side 152-154) stevnet Jon Foss: Peder Foss og Birgitte (Sevatsdatter) Skiftun. Peder Foss viste til et skiftebrev av 16.4.1606 fra Foss om Foss-godset. Skiftet beskrev hva hver enkelt skulle ha av Foss og Foss-godset. Om dette var et arveskifte eller et jordeskifte vet vi ikke.Olav Koll var i live i 1563, men må ha vært død i 1571. Det var pest i Rogaland i 1566 og det er ikke umulig at Olav Koll kan ha dødd i denne pesten?? Det var skifte etter Birgitte Sevatsdatter i 1625 (Brandal, 1989, side 172-173). Var hun gift med Olav Koll var hun nok født senest omlag 1550.Skal vi forsøke å finne tilbake til eiendommene som Olav (Olavson) Koll kan ha eid, må vi se på hva barna eide. Det de eide kan være arv fra foreldrene, men også kjøpegods, pantegods eller arv fra svigerforeldre. Om en tilbakefører alt jordegods barna eide til Olav Koll, så blir det trolig feil. En farbar vei er å se hvilke eiendeler som minst to av barna til Olav kan ha eid i. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i skattelista fra 1617, men jeg har også lett etter opplysninger fra tingbøkene. Sammenstiller vi dette blir utbyttet magert, men fisket i Yrkesvågen (Steinnes, 1950, side 130), Tjøsseim og Lindanger (Næss, Tingbøker, 1977, side 231) kan vi nok føre tilbake til Olav Koll. Det blir likevel svært lite i forhold til det vi vet han må ha eid. Det er også noen andre mulige eiendeler som Olav Kolls barn eide i, som jeg ikke har tatt med. Årsaken er at Jon Olavson Foss også var eier i disse. Da må vi tro at det er en del av arven fra Odd Sevatson.Birgitte Sevardsdatter hadde - etter det jeg har sett publisert, - barna: a) Sevat Olson Sandanger; b) Holger Olson Lindanger; c) Ola (Olavson) Byrkjeland i Vikedal; d) Ingrid Ormsdatter gift med Elling Simonsen – skolemester i Stavanger.Vedlagt er også et forsøk på en slektstavle for Odd Sevatson. Tavlen er i hovedsak basert på Steinnes, men også på tingbøker for Ryfylke (Aurenes og Næss, 1976-78).

[Gjest Karin Romstad]

Til 97Birgitta Eskildsdatter er nevnt i Norske Rigsregistranter Første bind side 367 og 370,da sammen med Hans Nilsen. Her framgår det at hun krever Dyredal(Dirdal?) som kronen tilhører i bytte med Viig i Borgund Og Løvvik i Skånevik (Laugviig)Vedk. brorborna til Orm Olson, kan han være i slekt med Alf Olsson på Skiftun, bror til Cecile Olafsdatter som var gift med Peter Tormodson på Foss. Alf og Cecilie skal iht Asgaut Steinnes i såfall være barna fra ekteskapet mellom Oluff Knudssen og Gudrun Sæbjørnsdatter.Dette med Torgils Johansen på Torsnes som skal være gift med en datter av Sevat Oddson Skiftun, har jeg aldri fått til å stemme. Mht Stilufseike, eier han i 1/2 lp.sm 1/2 h i Knut sitt bruk, i tillegg har han 1/2 h som pantegods i samme bruk i 1615

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Jon Koll, kjent 1307, førte et våpen med et tagget mannshode (eller dyrehode med mennesketrekk) (taggene i betydningen rundt hode med tagger i kantene) med to utsående horn eller vinger. På hjelmen en tilsvarende hode med to utstående horn eller vinger.Slekten Kolls våpen på 1400-tallet var en pent kledd mannsperson, som står med benene fra hverandre, armene hvilende med utsiden av håndleddene inn mot hoftene eller midjen, me dlangt hår, hatt, skulderklaffer, muligens en pansret skjorte, benklær. Bene avkappet med knærne. På hjelmen en mannsperson avkappet ved midjen, med langt hår, hatt, skulderklaffer, hendene hvilende mot midlen, en lang fjær eller busk som stikker opp fra hatten.Kilde: DRA, Håndskriftsamlingen XIII, Generalia 2o, nr. 21. Ole Bang (1710-1783): Norsk Waabenbog, tildels efter Rostgaard, fol. 35 og 188, sammenholdt med tekster der og i DRA Hs XIII Generalia 2o, nr. 3, Ola Bangs Ms om Norske adelsslekter.

[Gjest Tore B. L. Erland]

Kommentar / svar til Kurt Østbye i innlegg (13)Christoffer ( Kristoffer ) hadde datteren Maren, som ble født omkring år 1550. Kan navnet være feilskrevet og at det i virkeligheten skal være Karen og dermed oppkalt etter sin farmor Karen kold.