[#37550] Abelone Nilsdatter Kock - mor til den berømte Cornelius Cruys (Niels Olsen)

[Gjest arne kvitrud]

Alternativ 2 kommer fra linken i innlegg (1) med 'Lysing registeret, som er arkivert her, viser lysingen for Cornelis Cruijs og Catharina Vooght, ført inn den 16.mars 1681', der han oppgir at foreldrene er døde. I såfall kan ikke Apelonne Nilsdatter Kock være mora.Er det noen kilde som uttrykkelig sier at Apelonne Nilsdatter Kock var mor til Nils Olsen?

[Gjest Arnstein Rønning]

se innlegg 7. Det skal ha stått i testamentet til Nils Olsen (men det har ikke jeg sett).

[Gjest arne kvitrud]

I Axel Kiellands avskriftssamling (Stavanger byarkiv, pakke 4c) skiver han at det 26.5.1705 var det skifte etter Appelone Nilsdatter i Østervåg. Arvinger var Sidsel Olsdatter gift med Ole J Smith, Kirsten Olsdatter og viseadmiral Creutz i Moscovisk tjeneste.Er det noen som har sett på originalen, om det står noe mer presist om Appelone var mora?

[Gjest Knut Fjogstad]

Det er ofte påfallende at det svært sjeldent eller aldri fremkommer innspill ved at Nederlandske (Holland) bosettere, ikke settes i den rette sammenheng. Flere fra riket drog dit nedover - enten hurtig eller av andre årsaker. Generell info kan gjerne finnes i diverse bygdebøker på Agdesiden.Når det gjelder navnet Appelone skal man være svært observant på at tilhørighet til Benchestock - også her - spøker i bakgrunnen inntil videre.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Til (28) - sjekket med Hans E Næss jr: Avskrift av skifteprotokoll nr.2 1690-1694 og skifteprotokoll nr.3 1695-1707 for Stavanger, April, 1966 (Lenke).Som nummer 155) har han 26.5.1705: 'Sl. Apellone Nielsdtr. (i Østervaag). Den sl. quindes datter Sidselle Olsdtr.s mand, velfornemme Sr Olluf Jacobsen. Dessuten børn - Kirsten Olsdtr., og søn som er Vice Admiral Creuch i Moscowisch tieniste. (Nevnt Karen Hr Christian Reimers).'Når Kornelius Creutz er sønn til Apellone, så må vi kunne gå ut fra at Nils Olsen er født 14. juni 1657, - som det står på gravstøtten - jamfør innlegg (25).

[Gjest arne kvitrud]

I 1725 (Lenke) finner vi at Tore Olsen betalte grunneleie til kongen for 'Appelon Kocks Huuse for Haugen og Alt 16 skilling'.Han bodde i gaten fra byen til Østervåg, eller bare Gaten til Østervåg som er det gamle navnet på Salvågergata. Så vi må kunne gå ut fra at Appelone bodde her.

[Gjest arne kvitrud]

Til (31)Det skal selvfølgelig ikke være Salvågergata, men Steinkargata!

[Gjest arne kvitrud]

Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind II, Stavanger, 1906, side 464 gjengir fra bytingsprotokollen 26.1.1692, at det ble ført vitner for at Nils Olufsen Crydz var født i Stavanger, og at foreldrene var Ole Gudfastersen og Appelone Nilsdatter. Det ble satt opp bekreftelsesbrev på latin og dansk.Nils Olsen må da være født 14. juni 1657, om han ikke ble født før foreldrene ble gift.

[Gjest arne kvitrud]

Erichsen, 1906 skriver på side 515 at 26.5.1702 var Sidsel Olsdatters (og Niels Olsens) bror Kristen Olsen som bodde i Helsingør, død uten livsarvinger.En kan jo se på dette som et mulig spor etter hvor foreldrene kom fra - Helsingør.Søk på Helsingør på internett gir mange treff. Blant annet i et tingbokregister (Register til Hvetbo Herreds Tingbog 1631–1635): en Niels Nielsen Kock i 1632 og Lars Nielsen Kock i 1631-1635 (Lenke).Som far til Appelone Nielsdatter Kock i den aktuelle perioden har vi da en Niels Kock i København (innlegg 15) og en Niels Nielsen Kock i Helsingør.En mulighet er å undersøke om det er kilder fra Helsingør som fortalte om Kristen Olsen hadde slekt der...

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk. Den Niels Olufsen Kock som jeg egentlig leiter etter opphavet til, var student fra Helsingør i 1641, før han visstnok ble prest i Jemtland (uten at jeg har klart å spore han der). Så Helsingør-sporet er egentlig ganske interessant.

[Gjest arne kvitrud]

For å presisere (34) litt bedre:Som mulig far til Appelone Nielsdatter Kock i den aktuelle perioden har vi da en Niels Kock i København omtalt 1635-1645 (innlegg 15) og en Niels Nielsen Kock omtalt i Hvetbo Herred i 1632 (innlegg 34).Til (35) vet du noe om når Niels Olufsen Kock ble født? Tiden mellom Niels Olufsen Kock i 1641 og Appelone Nilsdatter Kock er ikke større enn at om Appelone giftet seg og fikk barn som 16 åring, er det i det minste biologisk mulig at Niels Olufsen Kock er far til Appelone.

[Gjest arne kvitrud]

Ser en på listen over kongens grunnleie for Stavanger ser en i 1719 at rekkefølgen er ([url="http://home.online.no/~akvitrud/1719-08%20Grunnleie%20av%20Stavanger%20by.htm>Lenke):Ermegaard Hansdatter, aarl 0.0.16 Tore Olsens Grund, aarl 0.0.16 Lorentz Kreuger aarl Grundleie 0.1.10 Aanen Torgiersen Kippers aarl 0.0.16Går vi videre til 1725 er rekkefølgen (Lenke):Ermegaard Hansdatter 16 skilling Tore Olsen udj Appelon Kocks Huuse for Haugen og Alt 16 skilling Lorenz Krøyers Grund 24 skilling Aanen Torgiersen Kipper af paaboende Grund 16 skilling. Noch svarer Hand Leye af en Korn Hauge deruden fore ham bevilget 64 skillingRekkefølgen i listene er altså den samme. De er da trolig i hovedsak satt opp med grunnlag i lista fra året eller årene før. Vi kan da trolig bruke senere lister til å si noe om hvem som bodde på Abelone Kocks grunn.Går vi så videre til 1741 (Aurenes Ola: Huseiere i Stavanger 1741-1770, Rogaland historielag Årsskrift, Stavanger, 1946, side 49) fnner vi:Ermegård Hansdatters forrige grunn 16 skilling Thomas Osmundsen 16 skilling Henrik Andreassen 24 skilling Ole Torgersen Byrmo 16 skillingSkillingsbeløpene tilsier at vi har de samme eiendommene i samme rekkefølge. Etter Abelone Kock kan det se ut som om Tore Olsen hatt eiendommen i 1719 og 1725, i 1741 har Thomas Osmundsen overtatt.Aurenes oppgir for hver eiendom hvem som har hatt dem videre fram til 1770. På denne har han bare ført opp Thomas Osmundsen, som skulle bety at han også satt på eiendommen i 1770. For å finne ut hvor Abelone bodde må en da forsøke å finne ut hvem som overtok Thomas Osmundsens eiendom.Dobbelsjekker en ser en i 1736 (Næss Hans E: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971, side 360) at avdøde tømmermann Thore Olsens enke er listet først i 'Gaden til Østervaag og langs stranden'. Han er listet foran matros og farer Thomas Osmundsen og så Ole Torgiersen. Ole Osmundsen har da flyttet inn i Apelones hus, mens Thore Olsens enke kan ha flyttet til nabohuset.I 1745 (Næss, 1971, side 374) er Thomas Åsmundsen listet i 'Gaden til Østervaag' mellom Nils Eriksen og Henrik Åmundsen. Likeledes i 1764 (Næss, 1971, side 387) er Thore Osmundsen listet etter Nils Eriksen og før Tore Wallendal - alle i Østervags gaden. De samme tre møter vi også i 1765-1766 (Næss, 1971, side 413) i 'Gaden til Østervaag'. Videre i 1773 (Næss, 1971, side 435) i 'Østervaag' der matros Thomas Osmundsen er listet etter Anne Malene Monsdatter og Tore Wallendals enke. Går vi fram til 1788 (Næss Hans E: Historiske dokumenter bd. 3, Stavangermantall for 1700-årene, Stavanger, august 1967, side 134) finner vi Anna Malena Monsdatter listet foran John Tostensen og Fredrik Berge. I 1790 (Næss, 1971, side 451) og 1792 (Axel Kiellands samlinger, Stavanger byarkiv, pakke 3 legg 3) finner vi i 'Gaden til Østervaag' Anna Malene Monsdatter før Jon smed (John Tostensen?), Fredrik Berge og et kvernhus. I 1798 (Næss, 1967, side 144) er rekkefølgen 131 Ingeborg Tollefsdatter, 132 John Tostensen, 133 en lade og 134 et kvernhus. I 1801 (Næss, 1971, side 474) er rekkefølgen i 'Gaden til Østervaag' Anders Meling, smeden John Tostensen, Jon Galde og Erik Netland. 6.11.1801 (Kielland pakke 2 legg 3) kjøpte Jon Johnsen Galde hus 132 i ’Gaden til Østervaag’ på auksjon for 101 riksdaler. Smeden Jon Jonsen Galde møter vi så som det andre huset i ’Gaden til Østervaag - Nordre side’ i 1807 (Næss, 1971, side 518). Huset har da nummer 140.Vi kan så bruke Unnleif Bergsgard: Stavanger bybilde anno 1810. Stavanger Museum Årbok (1995), Stavanger, side 90 til å overføre branntakst nummer 140 i 1807 til det faste branntaksnummeret 183. Vi kan videre bruke Rygh S: Grundeleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600-1850, Stavanger, 1974, side 6 til å slå fast at branntaksnummeret 183 tilsvarer Steinkargata 6.Steinkargata 6 finnes fortsatt og en kan finne den på kartet for eksempel her (

[Gjest arne kvitrud]

Til (37) da fant jeg: 10.3.1738 (Axel Kiellands samlinger pakke 4b XII) skjøte fra Anna Olsdatter – Tore Olsens enke til Thomas Osmundsen Nærstrand på hus, grunn og tilliggende hageplass i ’Gaden til Østervaag’, mellom Henrik Andreassens hus i øst og Anna enke etter Hans Røptkes hus og hagegrunn i vest.

[Gjest arne kvitrud]

Et skritt til: 5.8. 1776 (Axel Kiellands samlinger pakke 2-3, side 52) skjøte fra Thomas Osmundsen til Anfinn Tostensen Wisted (trolig Viste) på hus for 32 riksdaler.Det er da bare igjen et hull mellom 1776 og 1788.

[Gjest arne kvitrud]

Jamfør innlegg (38).Var innom Statsarkivet i dag og sjekket panteboka. 5.8.1776 (Pantebok nummer 5 for Stavanger 1769-1780, folie 125b) skjøte fra Thomas Osmundsen til Arnfinn Tostensen Wisted på sitt iboende hus og grunn med hageplass i Gaten til Østervåg mellom Tore Wallendals enkes hus i øst og Anna Malena Monsdatters hus i vest. Thomas Osmundsen og hustru Berte Larsdatter skulle ha fritt husrom i bislaget. Solgt for 32 riksdaler.Videre i branntaksprotokollen av 5.9.1777 fant jeg i Gaten til Østervåg Arnfinn Tostensens enke. Hun er listet som nummer to i gata etter Ane Mallene Monsdatter og før Tore Vallendals enke.Naturlig nok fant jeg ikke noen Arnfinn Tostensen i panteregisteret mellom 1776 og 1788. Er det noen som vet hvem Arnfinn Tostensen var gift med?

[Gjest arne kvitrud]

I ”H A”: Personregister til Stavanger pantebøker nr I-III 1682-1713, Statsarkivet i Stavanger, 1960 finner en Appelone Nilsdatter omtalt tre ganger:14.11.1684 (ref Pantebok I folie 42) ga Herman baker og Appelone Nilsdatter – Ole Gudfastesens enke, kjøpebrev til Abraham Isaksen på et hus med tre hager. Eier var Maren Pedersdatter, som ”nå” er i Jylland. 11.6.1784 (Næss, Samlinger.., 1971, side 284) hadde Abraham smed kone, tre barn, en dreng og en tjenestepike. Kielland (Borgerbog, 1935, side 64) skriver at Abraham ble født i 1637 og døde i april 1691. Han var gift med Maren Pedersdatter, som døde i juni 1720 (den samme Maren som i 1684?).30.5.1691 (ref pantebok II folie 73) pantsatte Godske Tanche hus og grunn til Appelone Nilsdatter for 26 riksdaler.1.7.1698 (ref pantebok III folie 50) pantsatte David Sørensen hus og grunn til Appelone Nilsdatter for 14 riksdaler.Det eneste som her kan gi spor er dokumentet fra 1684. Hvorfor opptrer Appelone her som selger – kreditor, nabo, slektning eller?Maren Pedersdatter er i 1676 ([url="http://www.vigerust.net/by/stavanger1676.html>http://www.vigerust.net/by/stavanger1676.html) listet etter 'Olle Gudfastersens Enche' - så hun har vært nabo eller bodd i nabolaget. På samme plass i opplistingen finner vi i 1673 Jofuer Asbiørnsen (

[Gjest arne kvitrud]

Til (37) Tore Olsen eide altså i 1725 Apelone Kocks hus.19.12.1707 (Axel Kiellands samlinger, Stavanger byarkiv, pakke 2-3) skjøtet Hans Jakopsen Smidt i Flekkefjord til kongens matros Tore Olsen en våning med tilhørende grunn i Stavanger, mellom Lorentz Krøgers og Lauritz bokbinders hus.En mulig overgang er vel at boet (jamfør innlegg 30) tidligst i 1705 har solgt huset til Hans Jakopsen Smidt i Flekkefjord, eller ble Apelones datter Kirsten Olsdatter gift med Hans Jakopsen Smith? Apelones svigersønn Ole Jakopsen brukte også som regel etternavnet Smith.

[Gjest arne kvitrud]

Til (40).I den kopien av branntakstprotokollen for 1787 som Statsarkivet i Stavanger har, er bare de nye husnummerne oppført. Men det er tydeligvis også en annen versjon. I Axel Kiellands samlinger (Stavanger Byarkiv, pakke 5) har Kielland skrevet av en versjon der en har både de gamle og de nye nummerne. Kielland oppgir ikke sin kilde. Denne kan vi bruke!I 1777 (Lenke) er Anfin Tostensens Enke ført som nummer 137. I Kiellands liste for 1787 finner vi som nummer 135 Jon Tostensen. De gamle (1777-) nummerne for denne eiendommene var 137 og 138, der 138 i 1787 var nedfalt. Det var ett hus i to etasjer.Av innlegg (37) framgår det at 6.11.1801 (Kielland pakke 2 legg 3) kjøpte Jon Johnsen Galde hus 132 i ’Gaden til Østervaag’ på auksjon. Ved å sjekke skattelistene for året før ser vi at det var Jon Tostensen som hadde eiendom 132 i 1800.En mener da å ha bekreftet det jeg resonerte meg fram til i innlegg (37), men Apelone Kocks hus omfattet bare omlag halvparten av Steinkargata 6.

[Gjest arne kvitrud]

For å oppsummere så eide Tore Olsen huset til Apelone Nilsdatter Kock i 1725. Huset hadde han kjøpt i 19.12.1707 av Hans Jakopsen Smidt i Flekkefjord. 10.3.1738 solgte Tore Olsens enke Anna Olsdatter eiendommen til Thomas Osmundsen Nerstrand. 5.8.1776 solgte Thomas Osmundsen videre til Arnfinn Tostensen Viste. Arnfinn Tostensen Vistes enke satt med eiendommen i 1780, men i 1787 hadde John Tostensen overtatt. 6.11.1801 kjøpte Jon Johnsen Galde huset, og hadde det fortsatt i 1807. Ut fra branntakstnummeret i 1807, kan vi slå fast at eiendommen i 1807 var Steinkargata 6. John Tostensen hadde overtatt en naboeiendom i 1787 som var slått sammen med hans egen. Til eiendommen ble det midt på 1700-tallet betalt grunnleie til kongen.

[Gjest arne kvitrud]

Til (42). 7.10.1701 betalte Hans Jakopsen Smith i Flekkefjord en avgift til byfogden i Stavanger for å gifte seg med Kisten Olsdatter Creytz. Så da skulle også familieforholdene være i orden!Kilde: SAS, Stavanger byfogdembete, 70, CD, 1, 2.20.3.3. Consumptionsregnskaber 1701-1703.

[Gjest arne kvitrud]

Til (42), så har jeg sjekket med panteboka også. Det står noe mer tekst, men ikke noe som endrer noe. Kortversjoner er:19.12.1707 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 141b-142) skjøtet Hans Jakopsen Smidt i Flekkefjord til kongens matros Tore Olsen en våning med grunn mellom Lorentz Krøgers og Lauritz bokbinders hus. Medfølger kakkelovn, sengested, jed og arnested. Det er undertegnet av brødrene Ole Jakopsen Schmith og Lauritz Jakopsen Smit.

[Gjest arne kvitrud]

Apelone Nilsdatter er også omtalt i et skjøte fra 27.2.1713 (SAS, Pantebok for Stavanger 1695-1713, side 169b). Da skjøtet Jon Jonsen kipper til Hans Hansen Røpke en grunn i Østervåg. Den er mellom avdøde Apelone Nilsdatters grunn i øst og Hans Hansen Røptkes grunn i vest. Eiendommen er etter grensebrev av 22.8.1634. Grunnleie til kongen.

[Gjest arne kvitrud]

Sidetallet ble feil - skal være side 181!

[Gjest Per Torgersen]

I skiftet etter Cornelius Cruys søster 'Kirsten Olufsdatter Kreutz' i Flekkefjord 23/9-1735, er hennes arvinger: avdød admiral i Muschov, Cornelius Kreyts' barn monsiuer Jan Kreyts, kommandørkaptein i København Rudolph Kreyts, frøken Johanne Kreyts og Kirstens avdøde søster Sitzelle Kreyts' barn. Alle tre av Cornelius fem barn som vokste opp er altså nevnt her. Søstrene Kristen og Sissel var gift med brødrene Hans og Ole Jakobsen Smith.Ser her at Cornelius søstre også bruker familienavnet Cruys/Kreutz. Men hva med hans tre brødre Kristian, Hans og Ole?

[Gjest arne kvitrud]

Kristen Olsen er ikke omtalt med familienavn i 1702 - se innlegg (34).Vet du noe mer om hvor de andre søsknene bodde?