[#37842] Wolfgang Artur William Møller f. c. 1822 i Borge prg.

[Gjest Margaret Miller och Janne Høgdin]

Vi søker efter fødelseår och førældrar till Wolfgang. Vi har två årtal 1811 och 1822. Vi har hittat honom i ft før 1875! Han ska enligt denna vara fødd i Borge prg. i Torsnæs, Smålenene amt!Tack på førhand!

[Gjest Carsten Schanche]

Møller, Wolfgang Arthur William, 1822-1888, Distriktslege. Sønn av Proprietær Zacharias Møller og Karen Resch, er født på Thorsø Herregaard i Borge 8. nov. 1822 og døde i Christiania 25.mars 1888. Han giftet seg i København 16. juni 1861 med Sanne Augusta Sibbern, f. i København 22. febr. 1838, datter av Dr.Frederik Christian Sibbern (f. i København 22.febr.1785 og døde 16.dec.1872) og Christiane Clara Lovise Dorthea Margrete Ipsen (f.2.juli 1799).Dette er fra boken Norges Læger (1800-1886) bind II side 125-127. Det står mye om hans utdannelse og virke i inn- og utland. Her er han i 1865:Lenke

[Gjest Berit Knudsen]

Her er han med familien i 1875 LenkeFS VRI: Wolfgang Arthur William f. 8/11 dpt. 18/12 1822 Borge, ØS, foreldre Zacharias Møller og Karen Møller.

[Gjest Berit Knudsen]

FS VRI Gift 12/8 1818 Borge Zacharias Møller(39) og Karen Gude Riesch (34).Zacharias i 1801 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f10104&gardpostnr=53&personpostnr=524&merk=524#ovre>Lenke Lurer på om dette er Karen i 1801 selvom etternavnet er skrevet litt annerledes

[Gjest Margaret Miller]

TAKK (!) Carsten og Berit. Carsten: Forteller boka om barna? Vi har ogsaa laege Johan Kristian Hedegaard Hoffman g. 1861 Lovise Fredrikke Brinkmann. Kan du se om de staar i boka?

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg har opplysninger om slekten Hoffmann og Brinchmann. Hva er det du ønsker å vite om dem ?

[Gjest Margaret Miller]

Hvor og naar de ble fodt, foreldrene og da de dode. Ogsaa noe om barna hvis det staar der. Min adresse margaretmiller4@charter.net Takk Berit!

[Gjest Jon Gunnar Arntzen]

Møller (1838–1912). William Møller var en av de mange leger på 1800-tallet som forente medisinske kunnskaper med faglig nysgjerrighet og sosialt ansvar. Møller vokste opp på Thorsø herregård i Borge utenfor Fredrikstad i en søskenflokk på fem. Han tok examen artium 1841 og medisinsk embetseksamen ved universitetet i Christiania 1848. Hans første medisinske arbeidsplass var som militærlege. Fordi Norge var i union med Sverige, og fordi 1848 var et urolig år i Europa, var det troppesamling i Skåne, der Møller ble konstituert som kompanikirurg. Samme høst var han imidlertid tilbake i hjembyen Fredrikstad som underlege og inspektør ved Smaalenenes Amtssykehus. Møllers videre karriere inneholder et trekk som var påfallende vanlig blant tidens leger – en sterk utferdstrang, enten for å se og oppleve verden, å lære mer eller begge deler. Etter to år i Fredrikstad reiste han med en gruppe utvandrere til Brasil, der han begynte å praktisere som lege. 1851 pådrog han seg gul feber og senere alvorlig dysenteri. 1849–52 lå Brasil i krig med Argentina, og Møller ble 1852 ansatt som overlege ved en infanteribataljon i de tyske hjelpetroppene som den brasilianske regjeringen hadde satt inn. 1853 ble han dimittert og reiste hjem til Europa via Sør-Afrika. Midten av 1800-tallet var en tid med rivende utvikling innen medisinen. Universitetene i de tysktalende land lå langt fremme i forskningen og hadde stor tiltrekningskraft på norske leger som ville lære. 1853–54 oppholdt Møller seg således i Wien, der han for øvrig ble koppesmittet, før han fra mai 1854 fikk ansettelse ved Rikshospitalet i Christiania. Tidens mange alvorlige epidemier førte med seg behov for spesielle epidemileger. Under en skarlagensfeberepidemi på Hvaler tjenestegjorde Møller fra desember 1854 til mars 1855. Samme år drog han nordover til Brønnøy, der han var distriktslege til 1866, riktignok avbrutt av tjeneste som epidemilege ved et dysenteriutbrudd i Gjerstad 1859 og studier i Berlin 1859–60. Han giftet seg i København 1861, men tilbake i Brønnøy ble både ektefellen og han selv samme år smittet i en epidemi med svelgdifteri, en av tidens store svøper. Han pådrog seg til og med lammelser, en fryktet komplikasjon. 1866 ble Møller distriktslege i Hof, riktignok med innlagt videreutdanning i København ved universitet og hospitaler 1866–67. Fra 1872 bodde han i Christiania og var distriktslege i Aker. Byen var den gang i meget sterk vekst, og sanitærforholdene var vanskelige. Møller var svært opptatt av de smittsomme sykdommene og forsøkte å finne årsaker ved blant annet å kartlegge de antatt vannbårne epidemiene i forhold til mulige forurensninger av drikkevannet. Han deltok i de faglige diskusjonene om dette, blant annet i Det norske medicinske Selskab. Møller interesserte seg også for sammenhengen mellom arbeidsforhold og helse. Han var lege ved fyrstikkfabrikken i Nittedal. 1875 beskrev han de hyppige kardialgiene og den utbredte anemien hos kvinner og barn som arbeidet der, som et argument for innføring av bedre arbeidervernlovgivning. 1884 drog Møller igjen til København, denne gang til en internasjonal legekongress. 1886 veltet han med karjolen og pådrog seg en skade i brystet som plaget ham lenge. To år senere døde han av lungekreft. Øivind Larsen VERKER Bibliografi i NL, bd. 4, 1996, s. 173. Et utvalg: «Trichina spiralis», i NMfL 1860, s. 797–800; «Et brasiliansk Skrift om et Antidot mod Slangegift», i Forhandlinger i det medicinske Selskab 1882, s. 199–203. KILDER OG LITTERATUR NFL, bd. 4, 1896; NL, bd. 4, 1996. PORTRETTER M.M. Fotografiske portretter: Portrett i en stor fotomontasje over norske leger 1795–1895, laget av fotograf C. J. Rude, Kristiania, 1897; montasjen og enkeltportrettene er gjengitt i Ø. Larsen, O. Berg og F. Hodne: Legene og samfunnet, 1986.

[Gjest Jon Gunnar Arntzen]

I mitt forrige innlegg forsvant visst begynnelsen av teksten. Det som manglet, kommer her:I den nye utgaven av Norsk biografisk leksikon, bd. 6, kan følgende leses om Møller:MØLLER, Wolfgang Arthur William, 1822–88, lege. Født 8.11.1822 på Thorsø herregård i Borge (nå Fredrikstad), Østfold. Foreldre: Proprietær, cand.theol. Zacharias Møller (1779–1861) og Karen Gude f. Resch (1783–1859; enke etter Hans Angell Gude, 1771–1814; se NBL1, bd. 5). Gift 16.6.1861 i København med Sanne Augusta Sibbern (22.2.1838–27.5.1933), datter av konferensråd, professor Frederik Christian Sibbern (1785–1872) og Christiane Clara Lovise Dorthea Margrethe Ipsen (1799–1870). Død 25.3.1888 i Kristiania. – Farbror til Kai *Møller (1859–1940) og Ingeborg Møller (1878–1964; se NBL1, bd. 9); svoger til Dikka *Møller (1838–1912).

[Gjest Carsten Schanche]

Det står ikke noe om barn i bøkene. Når det gjelder Johan Christian Hedegaard Hoffmann så var han f. i Norderhov 19.oct.1831 og døde 1888. Han var sønn av Jacob Ludvig Hoffmann f.på Odals Værk 8.feb.1795 d. i København 7.feb.1869 og Hanne Gabriele Steenbuch f.i Molde 16.mars 1807 d.i Trondheim 11.mars 1880. Johan giftet seg i Molde 8.sept.1861 med Louise Fredrikke Brinchmann f.i Molde 3.oct.1839. Hun var datter av toldkasserer Christopher Bernhoft Brinkmann og Louise Fredrikke Frederiksen.Johan og Louise i 1865 [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61751&gardpostnr=168&personpostnr=1131&merk=1131#ovre>LenkeDette er bror til Johan

[Gjest Berit Knudsen]

Mail sendt.

[Gjest Margaret Miller]

Takk Jon Gunnar, Carsten og Berit! Carsten: jeg har to til som var doktorer paa Bronnoy: Christen Abel Sellag og Jens Kaspar Tornoe. Har du noe om dem? Du kan skrive meg: margaretmiller4@charter.net

[Gjest Anne Hildrum]

Christen Abel Sellæg f 16. april 1848 i Overhalla døde 10. desember 1920 i Brønnøy. Hans foreldre var Mathias Andreassen Sellæg (1812-1869) og Anna Johanna Iversdtr Lund (1820-1902) Christen var gift med Agnes Antonette Krog f 19. november 1863 d 1942 i Trondheim. De ble gift 07, juli 1886. De hadde tre barn Agnes, Birger og Gudrun.Anne

[Gjest Margaret Miller]

Takk Anne! Vet du hva ble av barna?

[Gjest Anne Hildrum]

Alt jeg vet om Agnes er at hun døde i 1972. Birger døde 9. juni 1932 i Herøy, og var gift med Margit Sørsdal f 24. februar 1898. De hadde to døtre, den ene gift i England, og den andre bor vel i Oslo, og er skuespiller. Gudrun ble gift m Henrik Johannes Steen f 21. juli 1883 i Oslo(Kristiania), men de ble gift 22. april 1916 i Brønnøy. De hadde ingen barn.