[#37861] Hvem var opphavsmann til navnet Ditman i Vestfold?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jfr FT1801 har navnet Ditman med stavevarianter (Ditmar har jeg ikke regnet som en variant) 16 bærere - alle i Vestfold. Som patronym forekommer navnet 21 ganger i Vestfold og én gang i Gjerpen i Telemark. Tyngdepunktet synes å ligge i Stokke og Sandar.Det kan påvises slektskap mellom flere av navnebærerne, og det er fristende å tro at alle sammen kan ha vært beslektet.Jeg har forsøkt å skaffe meg litt oversikt over forekomstene av Ditman på 1600-tallet. Så vidt jeg kan se, foreligger det en mulighet for at en Ditman, med en hypotetisk barneflokk født omkring 1610-1635, kan være opphavsmann til navnet.En slik Ditman bør ha satt spor etter seg i skattelister i denne perioden. Hvem var han?Nå nevner Lorens Berg i sin bygdebok for Stokke, under gården Nordre Kverne i Arnadal, at '[d]en første kjendte bruker het Ditman. Han levet ca. 1600.' Denne Ditman er imidlertid åpenbart et fantasifoster, da ingen Ditman er nevnt i skattelistene på denne tida. På Nordre Kverne bodde derimot en Arne, som Berg ikke nevner. Den senere brukeren Anund Ditmansen kom til gården ved å ekte ei datter av Arne.I skattelister for Arnadal skipreide (Stokke, mesteparten av Andebu prestegjeld, og en del av Sem sogn) finner jeg ingen Ditman. Det virker mer sannsynlig at den første Ditman holdt til i Sandar, for der er det mange forekomster av navnet senere på 1600-tallet. Nå sitter jeg ikke på skattelister for Sandar, og jeg har heller ikke finlest Lorens Bergs bygdebok for bygda, annet enn at jeg har konstatert at det ikke var noen Ditman i et passende tidsrom på de gårdene der navnet senere dukker opp. Hvis noen derfor kjenner til en Ditman +/- 1620 i Sandar eller andre steder, er jeg derfor takknemlig om informasjon om det!La meg til slutt nevne hvem som *hypotetisk* kan være barn av opphavs-Ditman (om da ikke det antatte slektskapet ligger flere generasjoner bakover):Anund Ditmansen på Nordre Kverne i Arnadal.Karen Ditmansdatter på Årkvisla i Hedrum, gift med Tolv Hansen.Sissel Ditmansdatter på Østre Råstad i Sandar, gift med Knut Larsen.Marte Ditmansdatter på Nordre Skjøl i Sande, gift med Even Larsen.NN Ditmansdatter, gift med Anund Larsen på Unneberg i Sandar.NN Ditmansdatter, gift med Anund på Haraldsrød i Sandar. Barna til Anund Unneberg og Anund Haraldsrød var søskenbarn.NN Ditmansdatter, gift med Nils Svensen på Kroken i Sandar.(De tre NN Ditmansdatter er ikke kildebelagt, men er satt opp fordi deres ektemenn alle hadde sønner som het Ditman.)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Denne nettsida Lenke angir at Ditman(n) er en sideform av Tideman. Den opplysningen leder tankene mot Sandsvær i Buskerud, der Ti(de)man hadde en viss utbredelse.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Navnets tilknytnig til Vestfold er tydelig ennå ved FT1900. Av landets 11 bærere av navnet bodde 10 i Vestfold. Sistemann bodde i Kristiania, men var født i Stokke.

[Gjest Egil Theie]

Heijeg kjenner ikke spesielt til Ditmann-navnet i Vestfold men har vært bort i flere blant de skifter jeg har registrert. Jeg har laget et utdrag av disse men siden det er forholdsvis mange, har jeg laget en egen fil.Du finner aktuelle skifter her: http://www.theie.net/slekt/ditmann.pdf

[Gjest Ketil Harbek]

Ganske uvitenskapelig: Et søk i telefonkatalogen på 'Ditmansen' gav 52 treff: 35 i Vestfold, 8 i Buskerud, 5 i Oslo, 4 i Akershus og 1 i Telemark. Ingen varianter av fornavnet Dit(t)man(n) er i bruk av mer enn 3 personer ifølge SSB.Ad Tidemann: Jeg har eksempel i egen slekt på at navnet Ti(de)mann kom fra Sandsvær til Lardal i Vestfold (omkring 1780).

[Gjest Ketil Harbek]

Mer uvitenskapelig: FamilySearch gir ca. 500 treff på etternavnet Ditman(d)sen, og det er knapt annet enn Vestfold å se. Én forekomst i Danmark (ca. 1830), og selvsagt noen i USA.

[Gjest Berit Knudsen]

FS Ditmand Amundsen fca. 1631 - 1701. Haraldsrød, Sandar. Faren het Amund Oielsen fca. 1601 - 1680 Haraldsrød i Sandar. Her er det i det minste et gårdsnavn å sjekke mot.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk for alle bidrag så langt!Egil: Jeg har hatt nytte av dine skiftekortavskrifter i denne sammenhengen, men at du hadde samlet alle 'Ditman-skifter' visste jeg ikke. Det var en del der jeg ikke kjente til, og mye var absolutt nyttig (bl.a. beviset for at Ole Ditmansen Panne var bror av Siri Ditmansdatter Vestre Kverne), men noe nærmere opphavet kommer vi ikke.Ketil: Vitenskapelig eller ikke; det bekrefter i alle fall at navnet fremdeles er knyttet til Vestfold.Berit: Som du ser av første innlegg, er Haraldsrød allerede inne i bildet. At Anund Haraldsrød skulle være sønn av den Øyel (Egil?) Haraldsrød som nevnes fra 1641 (jfr Bergs Sandarbok), kjenner jeg imidlertid ikke til belegg for. Inntil videre betrakter jeg det som en typisk FS-gjetting.

[Gjest Jan Engedahl]

Kristian det kan se ut som om du mangler følgende person. Mantall for Hedrum 1666. På Skynnemoe 3 pund Smør. Oppsitter Ditmand Kieldsen 52 år.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Ditmand Nouff er oppført som leilending i landskatten 1630 for Hedrum:http://folk.uio.no/khunskaa/slekt/lan1630.html

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk også til Jan og Ketil!Siden denne Ditman Kjellsen ser ut til å være født omtrent samtidig (ca. 1614) som Anund Ditmansen på Kverne, svekker det hypotesen om at opphavet til navnet var en og samme mann på begynnelsen av 1600-tallet. Nå ser jeg også at Ditman Kjellsen var gift med ei søster av Nils Svensen på Kroken i Sandar, som jeg i innlegg 1 har satt opp som mulig gift med ei NN Ditmansdatter. To av Nils Svensens sønner het Kjell og Ditman, og navnebruken kan kanskje vel så gjerne skyldes påvirkning fra svogeren på Skinmo, som at Nils skulle ha vært gift med ei NN Ditmansdatter.Og når det gjelder Ditman Nau burde jeg tydeligvis starte med å gå gjennom mine egne transkripsjoner før jeg spør :) Han er absolutt en kandidat å ta med i betraktningen. Samme skatteliste oppfører for øvrig en Kjell på Skinmo, som høyst sannsynlig er far til Ditman Kjellsen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det ligger i alle fall nær å slutte at Karen Ditmansdatter på Årkvisla i Hedrum (innlegg 1) var datter av Ditman Nau. Nau og Årkvisla ligger like i nærheten av hverandre.

[Gjest Egil Theie]

HeiKristian: Jeg samlet disse pga. ditt spørsmål. Jeg ser at du ikke nødvendigvis kommer så veldig mye nærmere det opprinnelige.Eller har jeg vært på Sandefjord bibliotek og sett på flere avskrifter av skifter i permene der. Under Øvre Råstad på skiftet etter Sissel Ditmandsdatter 7.6.1693 fremkommer at datteren Margrethes morfar var Ditmand Nou. Da skulle vel hennes opphav være klart.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Hedrum bygdebok (Krohn-Holm, 1978) oppgir at Ditmann Nau er en Tolvsøn, 56 år i 1665, d. 1672. Barn med første hustru (ukjent): 1. Sidsel, d. før 1673, g.m. Knut Larsen, Råstad i Sandar. 2. Anna. 3. Karen. 4. Lille-Anna. Gift annen gang med Ragne Anundsdtr., de hadde ikke barn.Bygdeboka oppgir at Karen Ditmansdatter Årkvisla sannsynligvis er fra Skinmo (og dermed datter av Ditman Kjellsen). Det er jo nærliggende å tro at hun heller er datter av Ditman Nau, men da ville hun vel vært nevnt med ektefelle i skiftet etter Ditman Nau i 1673 (som vel er kilden til opplysningen om hans barneflokk). Karen ektet Tolv Hansen før ca. 1667 og levde til forbi ca. 1675.

[Gjest Egil Theie]

HeiDet må vel være mer enn et sammentreff at Ditmann Nau er en Tolvsen, samtidig som Anun Haraldsrød kaller to av sine sønner Ditmann og Tolv?Anun levde til ca 1680. Når det gjelder hans patronymikon, sier L.B. at han hørte til gårdens gamle slekt pga. navn. Dette må vel forstås som en henvisning til Anund i 1593 og 1604 og ikke til Øiel som var til ca 1650 og delvis samtidig med Anun.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk igjen til Egil og Ketil. Flere brikker faller på plass her.Om Karen Ditmansdatter Årkvisla var den samme som Ditman Tolvsen Naus datter, burde hun vært nevnt med ektemann i skiftet fra 1673, men de eldste skiftene er ikke alltid konsekvent ført. Kanskje noen detaljer i skiftet kan kaste mer lys over saken?Når det gjelder Anund Haraldsrød og hans eventuelle slektstilhørighet, er Berg ute og gjetter. Det må være Anund, nevnt 1593 og 1604, han tenker på, men andre indisier enn navnlikhet tror jeg ikke finnes. Men apropos navnelikheter, så må jeg jo si at navnet Anund også kan se ut som en fellesnevner i dette regnestykket.Neste gang jeg er hjemme hos foreldre mine, tror jeg forresten at jeg skal låne med meg Hedrum-bøkene :-)

[Gjest Egil Theie]

HeiPå Vestfoldslekt, Landskatt Mikkelsmesse 1614, Tønsberg len, Arendal, finnes følgende:Dytmer GrafdallDette kan vel være en Ditmand?

[Gjest Egil Theie]

HeiDet er også en Ditmand Skindemo i Hedrum under halvgårder i 1751:Ditmand Skindemoe 3 pd smør. Velb. Niels Langhe byx, Skatter 2 1/2 dr.Ditmand Neu står samme sted under ødegårder, så disse to er neppe samme person.

[Gjest Egil Theie]

Ang. Ditmand Skinnemoe, se innlegg 9 og 14.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg vet ikke nok om navn til å uttale meg om 'Dytmer', som vel minner mest om Ditmar, kan være det samme som Ditman. Enn så lenge må vi jo derfor holde åpent for det. Første trekk kan jo være å se hvordan navnet er stavet i andre skattelister. Jeg har to avskrifter for meg; i bygningsskatten 1605 er ikke Gravdal nevnt, mens i landskatten 1622 nevnes ei enke på Gravdal.Når vi først er inne på navn som kan minne om Ditman, er det også en 'Dittgier Hoberg' (vel Haugberg i Andebu) i 1605, men det virker på meg mindre sannsynlig at det skal være en variant av Ditman.

[Gjest Laila S. Hynne]

HeiI Andebu b.b bind 2 s. 429 gården Haugberg står følgende:Ole var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605-12; han var senere på Gravdal.I samme bok s. 27 under gården Gravdal står det følgende:Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca 1620 dog nevnt avvekslende med en Ditmar (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.Men dette hadde du kanskje sett.mvh Laila

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nei, jeg har ikke bygdebøkene for hånden, så takk skal du ha!Da har i alle fall Andebu bygdebok identifisert 'Dittgier' og 'Dytmer' med navnet Ditman. jeg kommer likevel til å kontrollere de ulike skriftvariantene i kildene ved anledning. En eventuell Ditman på Haugberg/Gravdal seiler opp som en sterk farskandidat til Anund Ditmansen på Kverne og/eller Marte Ditmansdatter på Skjøl i Sande (hennes mann var fra Andebu, jfr artikkel av Torbjørn Steen-Karlsen i Gjallarhorn nr. 36).