[#37872] Navneformen Jochimus (jf. Jochimus Hammersmid) ca. 1700

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I den første kirkeboks for Holt i Aust-Agder (KLOK B-1, 1699-1705) har jeg støtt på en Jochimus Hammersmid. Han er nevnt både som kommunikant, fadder og far i 1700 og et par år framover. Datteren Maria Jochimusdatter blir døpt i 1700. Navnet staves konsekvent på denne måten, men må vel være en variant av Jochum/Joachim. Har noen støtt på denne spesielle navnevarianten andre steder?Dernest er jeg selvsagt også nysgjerrig på hvem denne Jochimus var. Det er vanskelig å lese av faddernavnene i forbindelse med datterens dåp om noen av disse var slektninger. Sannsynligvis var det helst snakk om naboer/kolleger ved Baaselands jernverk. Jochimus Hammersmid er merkelig nok ikke å finne blant arbeiderne ved Baaseland i 1701-manntallet, selv om han da må ha vært der. Jeg har ikke gått gjennom hele manntallet for Holt, så han kan jo ha stukket seg vekk på en plass under en av de gårdene som lå i nærheten av verket.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg antar at du må søkes hans opphav i tyskspråklige områder.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg har også tenkt i de baner - men jeg tror nok ikke Baaselands verk i så fall har vært første stopp i Norge. Mønsteret ellers ser nemlig ut til å være at verket på slutten av 1600-tallet rekrutterte fagfolkene fra andre verk lenger øst (først og fremst Fossum og Brunlanes).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld: 1701-manntallet nevner også en hammersmed og en berggesell med oppgitt fødested i Sverige ved verket, samt tre dansker (deriblant to tømrere), så det skal selvsagt ikke helt utelukkes at Jochimus kan være direkte rekruttert fra de tyskspråklige områdene (eller at han f.eks. kan ha kommet via Sverige).

[Gjest Helge R. Næss]

Navnet Jochum er diskutert i innlegg 34851.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for henvisningen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Etter en ny kirkebokrunde i dag, og et mer detaljert studium av 1701-manntallet, ser jeg at Jochimus Hammersmid faktisk kan ha flyttet fra Holt før 1701-tellingen ble foretatt. Alle kirkebokregistreringene jeg har på ham (i alt 5) er fra året 1700- og han er definitivt ikke nevnt i 1701.

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg har sett varianten 'Jochim' om Joachim en god del fra nord-tysk område (Mecklenburg f.eks.). Jochimus kunne kanskje være en form for latinifisering av det???

[Gjest Tore H Vigerust]

Jochimus var et eget navn i Norge på den tiden.

[Gjest Per B. Lilje]

Det som fikk meg til å tenke latinifisering var en bror av en formor som, ganske heilnorsk, dvs. farfaren var tysk men..., i følge kirkeboken (Lesja 1776) ble midt i Gudbrandsdalen døpt Augustus Friderickus. Jeg regner nå med at han stort sett kalte seg August Fredrik, hvis ikke ville han sikkert blitt mobbet...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Peter Børting (Lenke), som må ha vært den som ansatte Jochimus, hadde sannsynligvis et bredt kontaktnett. Dermed bør nok i utgangspunktet alle muligheter holdes åpne m.h.t. opphavet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå kan en ikke uten videre gå ut fra at selv om én prest har holdt seg til navneformen Jochimus, så er det 'objektivt' rett. Det var jo et nokså utbredt ortografisk anarki i den perioden vi her snakker om.Uten at jeg har særlig andre holdepunkter enn navnelikheten og verkstilknytningen, trekker jeg likevel her fram en Jochom Pettersen Verchet, kolbrenner ved Hassel jernverk, som har et barn til dåpen i 1689: Lenke. Et poeng som også kan nevnes: Kullbrenner-funksjonen var ofte en rekrutteringsstilling for senere hammersmeder.