[#37900] Kristine og Kirstine

[Gjest Per B. Lilje]

Når det er en del tråder om bruk av fornavn: På 1700- og 1800-tallet har jeg ofte kommet over at samme person i forskjellige samtidskilder skrives som Kristine/Christine og Kirstine. Jeg har ikke noen statistikk, men føler Kirstine var mer brukt tidlig på 1700-tallet, og at samme person som ble skrevet Kirstine da noen tiår senere ofte ble skrevet Christine. Jeg har lurt på om Kirstine var den vanlige taleformen for navnet mens Christine var det som ble skrevet (akkurat som Per ble skrevet Peder, Ola skrevet Ole, Tøsten skrevet Thorstein etc.), men navnet ble jo meget ofte skrevet Kirstine, en skriveform som (nesten) aldri er i bruk i dag. Har noen andre sett nærmere på dette?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I utgangspunktet er det samme navnet, og du har nok rett i at Kirstine var mer utbredt tidligere. Men det finnes jo eksempler på noenlunde samme skillet i dagens navnebruk: Kirsten og Kristin.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg kan bare uttale meg om Christiania og har foretatt en grovtelling av døpte her gjennom 1700-tallet. Nå har jeg holdt formen Kirsten/Kiersten utenfor, og da er det ca. 3 ganger så mange Christina/Christine som Kierstine (i mange varianter). Begge navnene er realtivt jevnt fordelt perioden, unntaket er 1700 til 1720 der Chr-formen er enda mer dominerende. (Gjentar at dette var en svært grov telling, et ikke helt uvanlig navn. Videre gjelder ovenstående kun når navnet er første fornavn).Vil gjerne legge til at ikke virker tilfeldig hvilken form som blir valgt (K vs. Chr), det går frem når jeg ser på de enkelte familiene. Derimot varierer staveformen forøvrig.Og ingen regel uten.... (men de er såvidt jeg kan se faktisk få)

[Gjest Norodd Hagenson]

Jeg tror det ligger en betydelig feilkilde i ulik uttale og skrivemåte. Jeg vet om eksempler på uttalen Kirstina og skrivemåten Kristina, men ikke omvendt.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til min sambygding i (4), når Kirstine og Kristine brukes om hverandre om samme person, hvordan vet man rekkefølgen på høne og egg ?Ellers er formen Kristine relativ sjelden på 1700-tallet i Christiania, spesielt første halvdel (Kristina finnes knapt).Hvor sikker man kan være mht. uttale av dette navn (og øvrige for den saks skyld) på 1700-tallets Christiania i de ulike samfunnslag, har jeg aldri funnet noen faglig vurdering av (hvilket selvsagt ikke betyr at dette ikke finnes). Derfor hadde det vært fint om Norodd kunne si litt mer eksempelet sitt og hvordan man begrunner konklusjonen.I (3) har jeg holdt meg til skrivemåten i ministerialboken ved dåp.

[Gjest Gine Olsen]

Har ikke egl. belegg for dette, desverre, men når jeg har sett på navn i Danmark og Norge ser det ofte ut som Kirstine er en mer foretrukket form i Danmark (iallfall opp mot nyere tid) - kanskje var det danske skrivere eller folk med danske aner med navnet som innførte formen i Norge? Navnet Kirsten angis i navneboka til Olav Veka som dansk i opprinnelsen. På den andre siden angis Kirsti som norsk! Jeg tror for øvrig ikke jeg har sett Chirstine, bare Kirstine.Mvh. Gine.

[Gjest Norodd Hagenson]

Min fars moster ble alltid kalt for Kirstina etter det jeg kan huske. I kirkeboka og klokkerboka for døpte står det Kirstine. I klokkerboka for konfirmerte står det Kirstina. På gravsteinen står det Kristina.Også andre navn kan veksle mellom ulike former. Jeg diskuterte en gang navnet Asle med hallingen Botolv Baklien. Han fortalte at presten ikke syntes at Asle var noe pent, så han skrev alltid Aslak i kirkeboka, mens folk alltid sa Asle. Når navnet flyttet seg fra Hallingdal til Voss, ble det alltid Asle, aldri Aslak. Jeg tror jeg har et eksempel på at samme mannen ble skrevet som Aslak i Hol, Asle på Voss og Atle i Flåm, men jeg er ikke helt sikker på at det er samme person.Kanskje prestens meninger om stygt og pent er nøkkelen til slike navnevekslinger, og at det den muntlige forma som er den egentlige grunnforma?Tilsvarende finnes det mange rare skrivemåter for navnet Torgils.