[#38078] Udtient SOLDAT, ca. 1800 (sjø? land? national? gevorben?)

[Gjest Per Torgersen]

Betegnelsen 'udtient soldat' fikk Anders Tostensen i 1806. Det må da forståes at han var ferdig med en militær tjeneste. Da han giftet seg i 1798 var han soldat. De bodde i noen år ulike steder ytterst på Lista.Kjenner noen til om bruken av betegnelsen 'udtient soldat' kan si noe om han og hans tjeneste?Er han da mest trolig vervet og i tilfelle for hvor lenge pleier man å være vervet? Eller bruktes betegnelsen også for de utskrevne? Kjenner noen til om gårdene på Lista fremdeles var sjølægd eller om det var landlægd på slutten av 1700-tallet? Stod soldatene og deres familier oppført i folketellingen i 1801?Jeg har lett i en rekke kompaniruller (i hele Lister) på land og kun funnet en Anders Tostensen. Det var i 1798 og navnet var overstreket og erstattet med Torchelsen...Mer info om den udtiente soldaten har jeg etterlyst i tema 37790: Lenke

[Gjest Yngve Nedrebø]

Betegnelsen 'Udtient Soldat' skulle nok bare fortelle atdenne mannen ikke lenger var bundet av militære forpliktelser, hadde fripass, og ikke behøvde militær myndighets godkjennelse for inngåelse av ekteskap.Han behøver ikke ha vært gevorben/vervet, men kan ha stått rulleført som soldat (i inntil sju år) i det lokale kompaniet. Da har han rimeligvis vært i tjeneste på et gardsbruk, men kunne bli innkalt og sendt i felten om det ble nødvendig.Soldatene og deres familier skal etter instruksen være med i 1801-tellingen, selv om enkelte av dem nok glimrer med sitt fravær. Selv har jeg undersøkt 1801-tellingen i Bergen, og sammenlignet med kommunikantlistene fra ukene like før og etter tellingen. Mange av soldatene som gikk til nattverd mangler i tellingen.

[Gjest Per Torgersen]

Tusen takk. Da har jeg fått avklart at han ikke nødvendigvis var vervet og at det ikke var helt uvanlig at soldater og familier ikke var med i folketellingen i 1801.Betegnelsen 'Udtient soldat' fikk han i 1806 da han fikk ryddet seg en gård. Da han giftet seg var han omtalt som soldat. Jeg har sjekket rullene for landkompaniene, men ikke sjø (fordi jeg ikke har funnet slike i tidsrommet). Har sett ett sted at slike sjøruller skal befinne seg i København og ikke er på statsarkivet. Noen som vet noe om dette? Var de soldater som tjenestegjorde rundt på gårdene på Lista i sjøforsvaret? Nærmeste stasjonerte landkompani var etter som jeg vet i Lyngdal. Noen som vet mer om dette? Grunnen til jeg spør om alt dette er selvsagt at jeg letter kunne finne hans opphav hvis han står oppført i en militær rulle.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Er ikkje heilt sikker, men trur ikkje eg lyg: Sjølægdene på øyane og inntil ei mil frå kysten.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Var litt rask på labben. Unnatak for Kristinsands stift. Sitat etter K. Domaas i Norsk Militært Tidsskrift 1891, 'Om ordningen av vort kystforsvar under krigen 1807 - 1814': Indskrivingen til søvæbningen foregik dels fra indrulleringsdistrikter, dels fra sølægdsdistrikter. Af forordningen af 3. juni 1803 om søindrulleringen, hvorved de i samme retning tidligere udstedte forordninger - af 1. februar 1770 og 24. mars 1777 - bleve ophævede, fremgik, at der i sørullerne skulde føres: 1)Alle de, som boede i kjøbstæderne eller på kjøbstads grund og i ladestedene, og som ernærede sig dels som lodser eller som skibsbyggere, dels af skibsfart eller fiskeri samt desuden alle strandsiddere, der hørte under kjøbstædernes jurisdiktion - på enkelte undtagelser nær. Alle de her nævnte henhørte til indrulleringsdistrikterne (admiralitets- og kommissariats-kollegiets promemoria af 2. marts 1804) og rullerne over disse mandskaber førtes af indrulleringschefen for vedkommende distrikt. 2) Alt det mandskab fra sølægdene i landdistrikerne, der var henlagte til søetaten - ligeledes på endel undtagelser nær. De indtil 1803 existerende sølægders antal blev imidlertid d.å. forøget, forat 'Krigsskibene i ethvert paakommende Tilfælde med vedbørlig Hurtighed kunde blive forsynede med et tilstrækkeligt Antal Søfolk.' På grund heraf blev de landlægder i Kristiansands stift, hvis beboere væsentlig ernærede sig af søen, overført til sølægder. Fremdeles skulde indføres i sørullerne alt det mandskab, der blev tilovers, når de ved kysterne og fjordene beliggende nationale kompanier var kompletterede og forsynede med reserver. Endvidere blev alle de gårde og grunde, der lå dels på øerne og dels ved de sejlbare fjorde og havne indtil 1 mil fra kysten, og hvis beboere ernærede sig ved sjøen, overdragne fra land- til sø-etaten. Alle disse steder på landet - hvoriblandt altså sølægderne - sorterede, enten de var matrikulerede eller ej, under sølægdsdistrikterne (admiralitets- og kommissariats-kollegiets promemoria af 2. marts 1804), og rullerne over de herhen hørende mandskaber førtes af landkrigskommissæren, som tillige beskikkedes til at være søkrigskommissær, 'forat Sølægdernes Mandskab kunde behandles lige, og Fremgangsmaaden saaledes i det hele kunde blive ens.' - Så langt Domaas, ikkje så innvikla som ved første augnekast synest til!

[Gjest Per Torgersen]

Ja det har vært en del justeringer på hvilke gårder som skulle skrives ut til flåten og hvilke som skulle til hæren.Jeg lurer på om det er sanssynlig at grunnen til Anders Tostensen og hans families omflakkende liv (flytting rundt på gårdene) frem til 1806, skyltes at han var i tjeneste for en av forsvarsgrenene og derfor ikke kunne bosette seg fast før han var 'udtient'. Det kan vel også rime med at familien ikke var registrert i folketellingen i 1801, hvis det var sånn at en soldats liv var å ta seg jobber på ulike gårder, i påvente av at han skulle bli innkalt og sendt i felten. Var det slik soldatlivet var rundt dette århundreskiftet?

[Gjest Harald Jarl Runde]

Til P.T.: Har jobba ein del med Napoleonskrigane, men har ikkje akkurat funne belegg for tankane dine -. Var han verva, ver det i alle høve svært viktig for Styremsaktene å vete kvar han til ei kvar tid befann seg. Men ser i 'Norske arkivkataloger' at Statsarkivet i Kr.sand har ein del aktuelt stoff om 'Militærstell' og 'Ænnrulleringssjef'. Men det har du gjerne gått gjennom -.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg er etterkommer etter en mann som fra 1809 og så sent som i 1812 (rulle) var soldat ved Nordre Folloske Kompani av Det Akershusiske Skarpskytterregiment. Han bodde i Ås på en husmannsplass, men i rullen er han oppført i et legd hvor han forøvrig aldri bodde. Men på den aktuelle husmannsplassen bodde han i hvert fall fra 1805, (da han ble konfirmert)og fremover i mange år.Jeg kan av dette og andre eksempler fra min egen slekt ikke se noe som tyder på at det å være soldat i utgangspunktet skulle gjøre en mer omflakkende.Denne mannen giftet seg forresten i 1809, så enkelte fikk åpenbart tillatelse til å gifte seg før de var uttjente.Det hører med til historien om husmannen og soldaten i Ås at heller ikke han er å finne i ft. 1801 (men da var han ikke soldat!), men det er heller ikke hans foreldre - og de førte en svært så omflakkende tilværelse fra den ene husmannsplassen til den andre i Ås og Frogn.Siden har jeg funnet enda to familier i slekten som mangler i 1801, på andre kanter av landet. Det som er felles for dem er at de var husmannsfamilier på bygda eller arbeiderfamilier i byene. Det kan se ut til at slike familier lettere kan ha falt ut av tellingen, og dreide det seg om folk som ofte var på flyttefot, var nok risikoen for ikke å bli talt opp enda større. Det kunne nesten vært interessant å ta rede på hvor mange det er som synes å mangle i 1801, kanskje lage et eget emne om det. Jeg tror det ikke er så rent få som mangler.

[Gjest Per Torgersen]

Til (7) og (8): Nå vet jeg ikke mer om hans militærtjeneste at han var soldat i 1798 og 'udtient' i 1806. Har ett annet eksempel på egen slekt som har vært i militærtjeneste i kyststrøkene rundt 1790 og som flakket rundt på ulike gårder ved kysten (han var født og oppvokt ett godt stykke inn i landet). Men det kan selvsagt være helt andre grunner til omflakkende liv.Jeg har gått i gjennom det jeg har funnet av ruller på Statsarkivet i Kristiansand. Har ikke funne sjælægdsruller fra slutten av 1700-tallet. Har ett sted lest (i en tekst skrevet ca. på 1960-tallet) at disse skal befinne seg i København. Er disse rullene overlevert til Norge og hvor befinner de seg?