[#38229] Schade-slekta/Skaddane i Vistdalen i Møre og Romsdal

[Gjest Håvard Sørvik]

Søker informasjon om Schade-navnet som dukket opp i Vistdalen i Nesset kommune sist på 1500-tallet.I Gards- og ættesoge for Nesset, bind IX, skriver Randi Ingunn Selnes om denne slekta:'I 1597 dukkar det opp eit ukjent namn, Schade, i bygda lokalisert til Berset. Ingen andre slekter i bygda hadde familienamn på denne tida. Namnet held seg utover 1600-talet og i første halvdel av 1700-talet til det vart bytta ut med Berset. Namnet fekk etterkvart ulike skrivemåtar som Schade, Schad, Schadt, Skade og Skad.'Og videre: 'Den muntlege tradisjonen seier at det skulle ein gong vere ei adeleg slekt på Berset kalla Skaddane. Også lokalhistorikaren og bygdebokskrivaren Olav Rekdal sine notater etter samtale med lokalhistorikar Ola Hola syner at Skaddane vart rekna som eit særskilt folkeferd. Ola Hola f.1861 fortalde om Skaddane i Nesset, og om kva som enno vart hugsa om slektene då han voks opp. Peter Solemdal skreiv i ein artikkel om Romsdalingane og Romsdalsmuseet i Årbok for Romsdalsmuseet 1964: 'Likedan er det nokså merkelig å høre at der i 1590 satt en enke i Vistdalen som ikke betalte skatt fordi hun var adelig.' Kva kjelde Solemdal har dette frå, veit vi ikkje.'Selnes åpner videre for muligheten at dette kan ha vært etterkommere etter adelsslekta Schade fra prøyssisk Schlesien, lokalisert til Glogau/Glogòw i dagens Polen. Disse kom til Danmark på 1500-tallet på grunn av religionsforfølgelser.Er det noen som kan ha noe informasjon om dette? Jeg er nokså ny i dette gamet, og synes det er litt vanskelig å vite hvor jeg eventuelt skal begynne å lete.Takker for all hjelp!

[Gjest Olav Beyer]

Jeg kan vise til at Schade ætta har vært omtalt i følgende tema 26891 Utvandring fra Polen inisiert av R.Gulbrandsen. Der blir du nok ikke mye klokere av dette. Det er i grunnen merkelig at ikke flere har oppdaget at det angivelig er tidlige innvandrere til Norge også fra nåværende 'slaviske' områder. Som Tore H. Vigerust riktig nok påpekte i den tidlige debatten ligger Glogau i det daværende tyske eller prøysiske Schlesien og mest sannsynlig ikke av den slaviske minoritet i Glogau. Jeg har sett litt nærmere på et mulig grunnlag for at noen måtte rømme fra Glogau/Sagan ca. 1530. Det viser seg nok å være like som hvorfor mine egne Beyer'ske forfedre møtte rømme fra Bayern og Thüringen c. 1542. Alle disse områdene (også f.d. Glogau) havnet under/etter den Schmalkaldiske krig i Karl V (av Habsburg) direkte kontroll. De lokale (radikale) fyrster i det Schmalkaldiske forbund mistet kontrollen og kunne ikke lengre beskytte de 'lutherske kjetterne' mot den romerske kirken. Det samme skjedde også i Frankrike, derfra kom de Huguenottiske familier til Norge. Den senere beryktede Inkvisisjonen ble opprettet i 1542-3 og dette satte raskt frykt i menneskener, ikke minst de som hadde vært sentralt i den politiske og religiøse reformasjonsprosessen. Noen få av disse, som altså noen av Schade kom til Norge i denne tiden, uten å ha blitt nevnt i de vanlige offisielle kildene fra denne tiden. Jeg har en viss oversikt over Schadene sin raske integrering, hovedsaklig i Eresfjord, Vistdal og Gjermundnes i Veøy (nå Vestnes) og kan sende deg en fil som starter med en Arne (Arnim?) Schade f. c. 1525, angivelig (men ikke foreløpig bevislig) i fyrstedømmet Glagau i Schlesien. MVH Olav

[Gjest Erik Døving]

Dette var svært interessant, også som eit generelt tema. Innvandrarar og flyktningar er åpenbart ikkje noko nytt i Norge. Har du meir informasjon (litteraturkjelder etc) om hugenottane som kom frå Frankrike. Vart dei særskilt invitert av danskekongen?Takk!

[Gjest Olav Beyer]

Det bør vel evt. åpnes et nytt tema omkring hugenotter i Norden og Norge. Det er sikkert mange flere som vil følge med da - ettersom Schade eller Skaddene er et litt for lokalt for de fleste. For de som vil fordype seg litt mere om disse innvandrere henviser jeg gjerne til følgende: http://no.wikipedia.org/wiki/Hugenotter lagt inn av Chris Nyborg fra Son. Andre sider om de samme finnes på en rekke språk. Kildemateriale finnes nok, men det vet jeg lite om. Den mest forut for sin tid (og dermed mest misforståtte) nordiske kong Christian II, inviterte Luther selv i 1520-21)til Danmark. Dette for å bidra til å redde han unna en antatt videre forfølgelse og død. Men Luther var nok for hjemmekjær og valgte å forbli i Sachsen, der han også hadde Fredrik den vise, kurfyrsten (og oppdragsgiver for de humanistiske reformarbeidet)som sin beskytter. Christian II's datter var faktisk gift med Fredrik den vise! Ikke bare dette. Moren var søster til Karl V - den mektige romerske keiser, som først lot de frie ideer blomstre på de nyetablerte og uavhengige (fra kirken) universiteter bl.a. i Erfurt og Wittenberg. Dette politiske spillet skjønte eller visste ingen noe om i Norden. Jeg tror at dette handlet om langt mere enn religionsforfølgelse, slik temaet i hovedsak har flitt framstilt helt opp til nå. Dersom Schade-folket kom hit (til en avkrok i Europa) som følge av noe av dette - så var likevel dette,eller mest sannsynlig, personer som tilhørte den 'gemene hop'. Men som sikkert kunne vifte med et offesielt dokument (av noe slag) da de lite populære skatteoppkreverne kom på døra i Vistdalen i 1597. Dette kunne jo ha artet seg som et sjokk for den aldrende frue på Berset, at også hun skulle betale skatt! Som de fleste vet så ble oppfinnsomheten for å unngå skatt raskt stor, selv om skattetrykket på den tid var langt mer akseptabelt enn det det har utviklet seg til (særlig i den reformerte verden)MVH Olav Beyer

[Gjest Kurt Østbye]

Jeg fant referanse på nettet til en bok som heter 'Genealogical Guide to East and West Prussia' http://www.cyberspace.org/~goertz/new.htmlInnholdsfortegnelsen ser meget interessant ut!

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Siden jeg er blitt delvis sitert om Skaddene, og kanskje en del feiltolket, viser jeg til mitt innlegg hvor jeg har sitert det jeg har skrevet i Gards- og ættesoge for Nesset b. 9 i den generelle delen om matrikkelgarden Berset. Der oppgir jeg hvor jeg har fått opplysning fra om Skaddene. Se siste uke under tema 26891 i den generelle delen. Randi Ingunn Selnes.

[Gjest Kurt Østbye]

De som emigrerte pga. sin religion hadde gjerne endel spesielle ting i sin adferd som ble lagt svært godt merke til. Hos anabaptistene (gjendøperne) var det voksendåp, skattenekt, egne helligdagsregler, fotvask, etc. Slike ting ville det sikkert være historier om i ei lita norsk bygd om det forekom.

[Gjest John H. Aarønes]

Også i Vestnes fanst det folk som kalla seg for Schad, veit ikkje om dei hadde noko med Skaddane i Nesset å gjere:Folketelling 1701 Husmenn i Wesnes Sogn: Olle Schad ved Giermenes 56 årSønner:Ioen Olsen 15 årOlle Olsen 12 årHans Olsen 6 år

[Gjest Randi Ingunn Selnes]

Se tema nr. 26891, mitt innlegg nr. 55, ellers i Gards og ættesonge for Nesset b. 9 s. 523 med grein fra Berset i Vistdal, Nesset til Leikarnes, Vikebukt i Vestnes.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

En 'Hans Schade' / 'hans skade' bevitner et hussalg i Molde i 1712 (Romsdal pantebok 1706-24, s. 75 h).

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Til Kjell Ove Hattrem,Vi mottar feilmelding på e-postadressen din.Vær så vennlig og bekreft din e-postadresse ved å sende en e-post til digitalarkivet@arkivverket.no