[#38249] Søren

[Gjest Ola Ljødal]

I to forskjellige skiftebrev fra 1700-tallet har jeg sett navnet 'Søren' skrevet slik at det er umulig å avgjøre om det står Søfren eller Søhren. Tredje bokstaven kan nemlig oppfattes både som F og H. Søhren virker jo sannsynlig, men Søfren? Fantes det navnet?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Hvis du googler Søfren, så finner du 12700 navnebrør av han, så navnet fantes nok.

[Gjest Aase R Sæther]

Javisst fanst Søfren. Søhren har eg derimot aldri sett. Eit søk i Ft 1801 på Sø[fh]ren gjev 24 Søfren og ingen Sø[h]ren, så eg trur du skal satse på f-en.

[Gjest Ola Ljødal]

Undrer meg på om Søfren da er samme navnet som Søren - med en annen skrivemåte.

[Gjest Bjarne Birkrem]

Jeg tror navnet Søren har samme opprinnelse som Severin, så det skulle vel forklare F'en.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Kildenes 'Søren', 'Søfren' og 'Søvren' anser jeg som samme navn, nemlig Søren. Disse stavemåtene er benyttet om hverandre på samme person. Men det er klart at navnet er beslektet med Severin. Det navnet har jeg imidlertid ikke sett brukt før på 1800-tallet (da snakker jeg om søndre Vestfold, som jeg kjenner best).Den kvinnelige varianten er Sørine/Søvrine/Søfrine/Severine.

[Gjest Ola Ljødal]

Da skulle vel spørsmålet være avklart. En titt i en navnebok på nettet sier at Severin er et latinsk navn, og at Søren er dansk og norsk form av dette. Navnet betyr 'den alvorlige'! Ola.

[Gjest Robert Bjerke]

Severinus paa latin.

[Gjest Robert Bjerke]

Den Hellige Severinus døde 482.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Min erfaring er (jeg har mange Søfren/Søren i slekta) at navnet skrives Søfren/Søvren i kirkebøkene fram til rundt midten av 1700-tallet - deretter Søren.

[Gjest Else B. Rustad]

Bakover i min slekt finnes også mange ved navn Søfren. Stavemåten har faktisk vært brukt så sent som i 1901.

[Gjest Lena Berg Nordli]

Har funnet ei slektslinje der navnet Søfren gikk igjen i mange genrasjoner. Rundt 1880 endret det seg til Søren, og det er det til dags dato folk i denne ætta som heter.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det det egentlig er snakk om her, er hvor lenge den ortografiske konservatismen har blitt hemgende igjen hos de ulike prestene (og andre 'protokollførere'). Jeg tviler på om noen noen gang har gått rundt og sagt SøFren. Uttalen har nok også den gangen navnet ble skrevet slik, vært Søren (muligens har man i litt eldre dansk sagt 'Søuren', eller noe slikt). Og så har skriftbildet gradvis (og til litt ulik tid) rettet seg etter uttalen.F'en (eventuelt v'en) i Søfren (Søvren) er likevel språkhistorisk interessant, fordi den sannsynligvis peker tilbake på den mer opprinnelige formen Severin/Søverin.