Gå til innhold
Arkivverket

[#38262] Hva er en brigdebaad?


Gjest Leif Kåre Solberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Leif Kåre Solberg

I Militært båtregister for Hordaland 1806 er det registrert 23 ”brigdebaader” med plass til mellom 10 og 12 personer. Av størrelse må båten ha ligget mellom en seksring (8 pers.) og og en åttring (20 pers.). Lasteevnen må ha vært en halv lest. Alle båtene er registrert i Waags Skibrede (Austervoll) , uten at det betyr at ikke slike båter kan ha vært vanlige også i resten av Hordaland. Hva båttypene eller bruksområdet for like båttyper ble kalt, varierte med hvem som registrerte.Brigd, brigde og bregde har mange betydninger, uten at jeg finner noen av dem spesielt relevante i sammenhengen. Unntaket kan være at brigd i følge Torp også kan bety å innløse jord, omsette, selge. Kan det være at en brigdebaad er en båt som bringer salgsvarer, som i dette tilfellet nok må ha vært fiskeprodukter? I så fall er det annet navn på en liten føringsbåt, og båttypen kan ha vært vengbåt eller småjekt som også ble kalt tendring eller storbåt.Er det noen som har synspunkter på om brigd(e) kan ha blitt brukt som betegnelse på salgsprodukter? Eller enda bedre, er det noen som kjenner betegnelsen brigdebåt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Takk for innspillet. Det er mulig, men tvilsomt at du har rett. 1) Båtregisteret omfattet så vidt jeg kan se bare sivile båter som kunne vurderes i en beredskapssituasjon. 2) Båtene er også ført opp med forskjellige private eiere. 3) Marinen benyttet ikke uttrykket brigade om sine enheter (se f.eks. Salmonsens l.) 3) Marinen benyttet i liten utstrekning så små båter, og da stort sett som skipsbåter. Størrelsen kan for øvrig passe med sjalupp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg trur det må vera feilskrift eller dialekt for brugdebåt. Brugda, verdas nest største fisk, vart harpunert frå 10-12 meter store båtar m.a. på Noregs vestkyst frå midten av 1700-talet og fram til 1820 (jfr. siste utgåva av Store Norske leksikon). Det var serleg levera som vart nytta. Det høver difor då godt at der var mange slike båtar i Austevoll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Innlegg (4) må være et godt tips. Gjorde et Google-søk på 'brugdebåt', og flere treff med tilknytning til Austevoll dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

brugdebåt finnes i Ordlista nederst her på Digitalarkivet også.. ;-)lang, smal og lettrodd båt, brukt til brugdefangst, enkelte steder kalt brigdebåt i kildene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

Noen ganger blir «bi-fangsten» en hovedsak.Slik var det på 1600-tallet, da fiskere på Vestlandet startet med brugdefangst. Brugda er en kjempestor hai. Den kan bli nærmere 14 meter lang, veie opptil 3 tonn – og er nærmest tannløs. Brugda lever av plankton, og har ei særdeles feit lever. Ei svær brugde kan inneholde 20 hektoliter lever, hele 8 - 12 tønner, med 80 - 90% tran!Brugdefangsten, som ble drevet til et stykke utpå 1800-tallet, foregikk med åpne, spesialutstyrte båter. De hadde 6 - 8 mann om bord, og det ble brukt handharpun, 300 - 400 famners line og eiketønner som flottører. Poenget var å «sprenge» brugda, slik at den etter en hektisk og ofte langvarig jakt fløt opp til overflaten.Da gjaldt det å åpne brugdebuken, rive ut levra og løsne taufestene. Det måtte skje raskt. Ei brugde uten lever sank som stein, den kunne dra med seg båt og mannskap til bunns. Brugdefangsten var i perioder meget lønnsom. Og hele verdien lå altså i levra. Selve brugdekjøttet ble ansett som verdiløst.

bilete0640.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Kåre Solberg

Ja jeg er enig i Bjørn kom med et godt tips, og spørsmålet kan vi nå ansett som besvart. Også jeg har googlet litt på brugde/brugdebåt/Austevoll og fant bl.a. det samme som Jan Peter:I Tidsskriftet KYSTEN 1993/1 ser jeg også at Arne Emil Christensen har hatt en artikkel: ”Brugdebåt fra Austevoll”.Opplysningene om brugdebåten kaster for øvrig mer lys over den inkonsekvente måten som båtstørrelser ble angitt på i båtregistret. For noen båttyper, som for eksempel seksringene, ser det ut til at mannskapet er regnet med i tallet på personer som båten kan romme, mens for ”lystbåtene” (spiljaktene) er mannskapet ikke regnet med. En ”lystbåt” som ”Eidsvollsbåten” er angitt med plass til 6 personer, mens den i tillegg hadde 10 roere og styrmann. Noe lignende kan det være med brugdebåtene på rundt 40 fot. De må ha vært store nok til å ta en last på 12 tønner, dvs. en lest. Også for brugdebåtene ser det ut til at oppgaven over personer som båten kunne romme, ikke inkluderte mannskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.