[#38272] Slektsbok over forfedre - erfaringer?

[Gjest Frank Johansen]

Jeg har etterhvert fått samlet en hel del materiale om min fars forfedre og går med tanker om å lage et hefte der hans forfedre blir ramset opp.Jeg ser for meg en slektstabell med Stradonitz' system, der min far er #1, farfar #2, farmor #3, etc.Men hvor mye informasjon bør man ta med i denne tabellen, og hvordan bør man sette det opp?Er det noen som har erfaringer å dele med meg?Bør jeg f.eks. ramse opp alt om eiendomsforhold, sette inn bilder og kart, ramse opp alle barna med ektefeller direkte i anetabellen, eller bør jeg lage egne kapitler med slike ting bak selve tabellen?Her er det vel ingen fasit, men jeg vil gjerne høre fra andre som har gjort noe liknende.Det er også fint med innspill fra dere som ikke har laget noe slikt, kun benyttet. Hva slags oppsett liker dere best? Hva slags oppsett er mest informativt for mottakere som vet lite eller ingenting om slektsgransking?mvh Frank H. Johansen

[Gjest Lars Løberg]

Dette er et veritabelt vepsebol, går ut fra at hver forfatter har sin idé om hvordan sluttresultatet bør se ut. Det vanligste er å skrive om etterslekta til en eller flere forfedre. Rene anebøker er mere sjeldne. De beste forsøkene så langt er vel Botolv Bakliens Hallingslekter og Finn Holdens drangedalsaner. De er svært foirskjellige, den første spekket med faktaopplysninger, den andre med vesentlig mere biografistoff. Utfordringen er sjølsagt å klare å lage boka både oversiktlig og informativ på samme gang. Dette har vært et tema i DIS-Norge, men jeg er åpen for at også NSF kan arrangere et temaseminar på hvordan skrive en slektsbok - jeg har sjøl drodlet over temaet i flere år, og har mine teorier om hvordan den perfekte aneboka skal se ut, og innleder derfor gjerne om temaet.

[Gjest Karin Olsen]

Hei FrankSå spennende da. Du har nok litt av et prosjekt foran deg der. Det heftet jeg engang fikk var utformet slik at det sto mye om 'hovedparet' med kart,bilder og barna, med påfølgende kapitler om hvert av barnas etterkommere med ektefelle og deres barn igjen. Ryddig og greit oppsett også for dem som ikke har vært borti slektsforskning tidligere.Var slik jeg ble bitt av basillen...Lykke til.Karin Olsen

[Gjest Ellef Ellefsen]

Hei. Mener et slektshefte/slektsbok bør bestå av 2 deler:Først en anedel, hvor forfedrene til utgangspersonene (besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre o.l) er satt opp ved hjelp av Stradonitz' system.Så en etterslektsdel, hvor etterslekta etter utgangsparet blir behandlet. Husk for all del å spørre alle nulevende etterkommere om de ønsker å være innført i boka. Gjorde sjøl den feil at jeg iblandt nøyde meg med å innhente tillatelse av foreldrene, sjøl om jeg også burde spurt deres myndige barn. (Dette med reservasjonsrett er som du sikkert har sett vært oppe til diskusjon flere ganger, i forskjellige slektsfora).Hvor forseggjort det endelige resultet blir, avhenger vel av hvor mye man er villig til å gå i underskudd. De fleste av oss forsøker vel derfor å holde kopi/trykkeutgiftene på et minimum?Har sjøl laget et par meget amatørmessige hefter for 8 år siden. Av erfaring vet jeg at man ikke bør lese all korrektur sjøl. Ikke enkelt å finne alle egne skrive- og tastefeil. Lykke til. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Fredrik J. Skjørten]

Hei. Jeg er enig i Lars Løbergs omtale av Finn Holdens slektsbok fra Drangedal. Jeg kjenner den godt. Finn Holden er historiker, og må oppfattes som en profesjonell fagbokforfatter. Min egen bakgrunn er mere akademisk, men fjernt fra feltet slektshistorie. Jeg ga for et år siden en kombinert ane- og etterkommerbok, og er nå i full gang med en ny bok etter samme mønster. Jeg hadde noen andre slektsbøker som bakgrunn, men kjørte mitt eget løp, mye etter prøve- og feilemetoden, hvilket ga endel unødig arbeid. Jeg kom i mål med en bok som tar utgangspunkt i min farfars morfar (1780-1867) og hans 2. ektefelle. Fulgte deres aner bakover i 13 generasjoner, og etterkommerne i inntil 7 generasjoner. Alle fikk biografier, til sammen 667, noen meget korte. Resultatet ble en bok i A4 format, på 186 sider, med illustrasjoner i sort/hvitt. Innbundet kunne jeg levere boken for kr. 200,- pr. stk (kostpris) + porto. Jeg gjorde alt forarbeidet selv, manus ble levert til trykkeriet som en fullt ferdig PDF-fil. Jeg gjorde mange erfaringer underveis. Disse deler jeg gjerne med Frank Johansen. Ta kontakt på skjoerte@online.no

[Gjest Sigurd Høst]

Det beste kan ofte bli det godes fiende, og ønsket om å lage den 'perfekte anebok' (Løberg) eller følge i fotsporene til Finn Holden og Fredrik Skjørten kan gjøre at man lar være å lage en bok med et mer beskjedent ambisjonsnivå.Selv har jeg erfaring med å lage en enkel slektsbok - en ren anebok som var en gave til min sønn og svigerdatter da de giftet seg. Den fungerte godt der og da, og mange slektninger har satt pris på den selv om det bare er en del av boken som dekker deres slekt.Hvis Frank Johansens far lever, og fyller et rundt år om ikke lenge, eller om han skal minnes i en annen anledning, vil jeg absolutt anbefale at han lager en anebok. Hvis ikke, er en kombinert ane- og etterfølgerbok den beste løsningen.For å bli ferdig i tide, og for å spare plass, dekket min anebok bare de første åtte generasjonene. Niende generasjon ble bare nevnt som far og mor til personer fra niende generasjon. Dersom jeg hadde interessant informasjon om personer fra tidligere generasjoner, ble det tatt med i tilknytning til omtalen av personen fra åttende generasjon.Omtalen av den enkelte fulgte den malen som var innebygget i slektsprogrammet (Legacy for min del), med standardiserte biografiske opplysninger, så en biografisk omtale hvis jeg hadde stoff til det, og til slutt en barneliste der også barnas ektefeller var tatt med. Boken dekket omtrent 200 av de 255 personene fra de åtte første generasjonene, og jeg hadde biografisk omtale av en tredjedel av dem (altså langt fra Skjørtens nivå).Før personomtalene var det en generell innledning med kort omtale av norsk historie og norsk navneskikk (min svigerdatter er ikke norsk), omtale av de viktigste stedene som familien kommer fra, og anetavler for de første ni generasjonene.Boken ble laget som hefte med myke permer, format 17*24 cm, bilde og farger bare på forsiden. 126 sider i alt inkl. register, 75 eksemplarer, pris for trykking og litt hjelp med oppsett omtrent 6.000 kroner.Den boken jeg holder på med nå, har et annet siktemål og vil følge Skjørtens og Holdens oppskrift for en kombinert ane- og etterslektsbok. Men som jeg har prøvd å vise - den rene aneboken kan også ha en funksjon, og i produksjonen finnes det mange nivåer mellom enkle utskrifter i A4-format og innbundne bøker med profesjonell standard.

[Gjest Frank Johansen]

Min far fyller 60 neste januar, så det hadde kanskje vært passende å ha noe klart til den tid.Han har også to søsken - og til sammen begynner de å få en del etterkommere som et slikt hefte kan være til glede for.Jeg har puslet litt med en anetabell her http://home.chello.no/~frankhj/thor.html og tenker på å sette opp noe liknende på papir - kanskje med bilder og kart plassert på passende steder.

[Gjest Pål Jørgensen]

Jeg har lenge,( til og fra...) spekulert og lekt med tanken om hvordan lage en slektshistoriebok. Og synes jeg har kommet frem til et originalt konsept. Boken skal inneholde alt som tradisjonelt hører med til slektshistorie. -Tabeller, datoer og alt. Men, jeg har tenkt å la mine forfedre få ordet... F.eks. har jeg tenkt å 'intervjue' min tippoldefar om hans liv og virke, basert på hva jeg vet om ham. Også vil jeg la ham fortelle om om tidstypiske, stedstypiske og om eventuelle store begivenheter som skjedde i hans hjemkommune/ Norge generelt. - Om bruket, og gården den tilhører etc. Han skal også fortelle om noen generasjoner før , og etter ham selv. Og han kommer til å ha sterke synspunkter på hva som har blitt revet og bygd; forandret etter hans tid på gården. Jeg bringer altså stedets 'tomtegubbe' ut i lyset. Jeg kommer vel til å intervjue enn tre - fire gubber, og kanskje noen kjerringer for å gi slekts- og grendehistorien en uformell og muntlig form. På denne måten håper jeg fange flere lesere, som i utgangspunktet ikke er veldig interessert. Ikke noe er så kjedelig som en slekts- og gårdshistoriebok, som bare ramser og ramser, synes jeg... mvh. Pål

[Gjest Reidun Søbstad]

Jeg synes ideen til Pål Jørgensen er god. Slektsgranskning er oftest en stadig jakt og søken etter navn og datoer, men ofte lurer jeg på hvem disse menneskene var. Hva de tenkte og styre med i livene sine. Hva skulle til for at at de f.eks. lo seg skakke eller fløy i flint?Men jeg tenker også på at det arbeidet jeg legger ned nå skal være interessant for senere generasjoner. Tiden går så fort det er så mye som forandrer seg. En generasjons kunnskaper og minner om hvordan livet og samfunnet var forsvinner når de gamle dør. Mine søsken intervjuet min mor da hun for noen år siden og det resulterte i to cd-er fulle av muntlig overføring av hvordan hverdagslivet var i hennes barndom, ungdom og som småbarnsmor. Beskrivelser og betraktninger sett med hennes øyne. Om mennesker vi har hørt om men aldri truffet fordi de var borte før vi ble født.Nå er hun også borte, men våre etterkommere vil være i stand til å høre sin oldemor eller tipoldemor snakke om hvordan livet var for et ganske alminnelig menneske i en forgangen tid.Etter hvert som teknikken skrider framover vil gamle dokumenter sikkert bli lettere å søke og finne fram i. Det har jo skjedd enorme framskritt bare de siste årene med internett og greier. Men det som går tapt for alltid er minnene, hvis vi ikke sørger for å ta vare på dem. Vår generasjons hverdagsistorie og personlige historier kan være interessant lesestoff for våre etterkommere. Jeg har forsøkt å skrive litt om hvordan det var å vokse opp på 50-tallet, og noe av det har jeg på hjemmesiden min sammen med slektsoversikter.Lykke til med slektsbok!mvh Reidun Søbstad

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg beundrer de som får til å plassere personene inn i ei større ramme og gi mer 'kjøtt på beina'. Samtidig er jeg også skeptisk fordi det er lett å gå utover det man vet. Fortellingene kan noen ganger tendere til å gå over i sjangeren dikting. Jeg har sett eksempler på at det som var fattige husmannsplasser i utgangspunktet blir nærmest presentert som storgarder fra første stund (ja, jeg overdriver noe, men bare litt), og en smed i familien blir automatisk til en dyktig smed. Med andre ord er idolisering ei fallgruve mange har gått i.Dette sagt på bakgrunn av en generell lærdom (som alle får med alderen?) og ydmykhet i forhold til hva man vet/ikke vet om personer som levde før oss, og ikke minst ydmykhet i forhold til å skjønne hvordan de tenkte.Det jeg meiner, er at f. eks. det Pål nevner i (8), er ingen dum idé, men krevende. Og på en eller annen måte bør man gjøre klart hva som faktisk kan dokumenteres og hva som er dikting/antakelser.

[Gjest Målfrid Tyssen Larsen]

Slektsbok.Eg skreiv ei enkel slektsbok for nokre år sidan, om mi farmor og hennar syskin. Denne syskinflokken nummererte eg eldstemann nr. 1 nest eldste 2 osv. Neste generasjon vart 1.1. , 1.2. osv. generasjonen deretter 1.1.1., 1.1.2. alt etter kor mange ungar der var. Skreiv litt om livet deira, som var fortalt av slekta, eller andre. Alltid poengterte eg kven som fortalde det eller det. Vær særs forsiktig med å anta eller tru, det er så fort gjort å 'tråkka uti'. Det som vert fortalt, bør vi også sjekka så langt vi kan. Svært spanande arbeid, eg fryktar ikkje alderdomen med ein slik hobby. Boka mi kan du låna på Voss bibliotek, Bergen off. bibliotek eller Svelvik. Den heiter 'Ei grein av Aldalslekta' Lukke til med arbeidet. Mvh M.T.Larsen

[Gjest Lars Wendel]

HeiJeg lager ei ane- og etterslektsbok med følgende struktur:1 Anene presenteres i Stradonitz' system.Tar utgangspunkt i et par som var født ca 1860.Hvert par presenteres på minst en side.Fast struktur:Anders Engebretsen Bringsrud (62)Tippoldefar av Johanne Dahl.Født ca 1741. Død 1817.Far: Engebret (124) Gift 19.10. 1779 med: Berthe Iversdatter Svenstad (63)Tippoldemor av Johanne Dahl.Født 1760. Død 1827.Far: Iver Engebretsen Svenstad (126). Mor: Anne Simensdatter Høystad (127).Deretter forteller jeg om paret. Kilder refereres til som en del av teksten.Oversikt over barn presenteres i egen faktaboks, dersom de er mange.Hvis presentasjonen av et par strekker seg over flere sider, brytes teksten opp med sitater, faktaboks og / eller illustrasjoner (foto, dokumenter, avfotografering av kirkebok / skifte / bumerke o.l.).Dersom jeg vet svært lite om noen, feks bare navn, gårdsnavn og navn på barna, bakes dette inn i presentasjonen av den av barna som er en av anene. Disse parene får med andre ord ikke noen egen side. 2 Billedbolk av etterslekten.Trykker gode eller sjeldne bilder store.Bruker kontrast: Hvis ett (spesielt) høydebilde presenteres stort, presenteres et annet bilde på samme side svært lite (gjerne portrettbilde).Info om etterslekten presenteres i billedtekster, feks hvor de kommer fra, yrke, hvem de er gift med ol.Anbefaler svart/hvitt-bilder, også av bilder som opprinnelig er fargebilder.Bildene scannes store, selv om de skal presenteres små i boken.Husk: 300 dpi.3 Etterslektsregister:Hver person har et nummer.Barn nr 1 av paret boken tar utgangspunkt i, blir nr 1 osvFørstefødte av nr 1 blir nr 1.1 osvHver etterslektsgren presenteres samlet, før den neste presenteres.Inneholder navn, fødsels- og ev dødsdato, hvem vedkommende er gift med, og barn.4 LitteraturlisteGenerelt:Anbefaler standardformat på boken, da blir det billigst. Forslag: f.eks 17 cm * 24 cm. Da må sidetallet være delelig med 16 (pga skjæringen). Hvis du feks har et manus som du beregner vil fylle 224 sider, og finner ut at du vil utvide boken litt, må du utvide den med 16 sider.Få noen kyndige til å scanne, retusjere og behandle bildene.Få noen kyndige til å gjøre layouten.Du kan få trykt ei bok på ca 224 sider i det nevnte formatet til ca 25.000 kroner.Jeg tar 350,- for ei bok, kanskje ligger smertegrensen der?Dersom du tar med info om sidegrener, feks bilde av søsken av paret boken tar utgangspunkt i samt litt om deres etterslekt, utvides markedet for boken.Du bør ha et marked som kjøper til sammen 100 - 150 solgte eksemplarer.Husk: du vil garantert få innvilget momsfritak av fylkesskattekontoret på trykkingen av boken.Husk II: Det er ikke moms på salg av bøker.Husk III: Skattemyndighetene er ikke interessert i å beskatte de kronene du ev. sitter igjen med fra boksalget.Du bør trykke 300 eks når du først koster på en proff trykk. Det er ikke stor prisforskjell på å trykke 100 eks og 300 eks, du betaler kun for papiret.Boken må selvsagt ha stive permer (det koster ikke mye ekstra).Du er pliktig til å levere ei bok til hvert av universitetsbibliotekene og to til Nasjonalbiblioteket. Trykkeiet tar som regel hånd om dette.Dersom du ønsker å unngå at boken skal bli offentlig tilgjengelig gjennom disse institusjonene, må du trykke boken i utlandet. Det blir gjerne billigere. Du kan selv ta kontakt med trykkeri i feks Estland, eller du kan skaffe deg en avtale gjennom en trykkerimegler (en megler av trykkeoppdrag).Boken bør være ferdig redigert og brent på en cd når du leverer den til trykkeriet.Dersom du ønsker tilsendt eksempel på hvordan et par presenteres, eksempel på etterslektsregister, eller et eksempel på billedpresentasjon, kan du sende meg en e-post, og du får det du ber om i en e-post.Jeg kan anbefale trykkeri, dersom du ønsker.Jeg har også en designer jeg kan anbefale.Vh Larslarsgisn@online.no

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis boka trykkes i utlandet slipper sikkert trykkeriet å avlevere 2 ex til Nasjonalbiblioteket i Norge, men den norske utgiveren slipper aldeles ikke sin pliktavlevering av 5 ex. til NB. Pliktavleveringen av norskutgitt materiale er uavhengig av hvor det/den er trykket/ eksemplarfremstilt.