[#38276] Klausullen på kirkebøker

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Når det gjelder den originale boken, hva er da klausullen for at allmenheten skal få se i boka? I en bok har jeg lest at det er 60 år, men her på DA kan vielser og dødsfall (uten dødsårsak) legges ut på internett helt frem til 2005! Hva er den egentlige klausullen på kirkebøker?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Kirkebøker er i likhet med storparten av andre offentlige arkiver underlagt en taushetsplikt på 60 år, forsåvidt de inneholder opplysninger f. eks. av personømfintlig art. Kilden i seg selv er ikke sperret, men enkeltopplysninger i den kan være det.Adopsjonsopplysninger er sperret i 100 år, og det betyr at deler av kirkebøker kan være sperret, selv om boken er eldre enn 60 år.Opplysninger om avdøde personer kan offentliggjøres, dersom det skjer på en måte som ikke sårer, krenker eller skader avdøde eller gjenlevende. Med dette som utgangspunkt har vi lagt ut dødsfallslister som inneholder navn, fødselsdato og dødsdato, navn på skifteretten som har behandlet saken, og postnummeret. Vi mener at dette er opplysninger som er åpne og tilgjengelige, mens f. eks. opplysninger om dødsårsak må regnes som klausulert, og ikke legges ut av oss. Det er et redaksjonelt ansvar å legge ut/sperre informasjonen, avhengig av om det ansees å være personømfintlig eller ikke.

[Gjest Espen Grønna Brataker]

Takk for svaret, det oppklarte mye. Men hva med vielser frem til 2005? De inneholder jo opplysninger om folk som lever i dag.

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Det er forskjell på sperrefrister på de skannede kirkebøkene og på databasene.For å legge ut søkbar personinformasjon på internett har vi, i samråd med Datatilsynet blitt enige om ca 100 års sperrefrist, dvs. dåpslister kan legges ut til 1910, mens dødslister, når vi gjør slik Nedrebø beskriver, kan legges ut til og med idag. Vielseslister vil vi legge ut fram til 1930.De skannede kirkebøkene er ikke søkbare på personinformasjon og kan derfor ha en annen sperrefrist, men må, som Nedrebø spesifiserer, forholde seg til de generelle klausulreglene. At vielsesregistreringer og registreringer over inn- og utflyttede har en sperrefrist i 2004, betyr kun at det ikke forekommer informasjon i disse listene som krever særskilt klausul utover de regler som allerede gjelder (altså 60 års sperrefrist).

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Men det kan faktisk også være noen som ble født før 1910 som lever selv om det er sjelden, og jeg har selv en bestemor som ble født i 1909. Kanskje burde grensen vært litt strengere for døpte, og levealderen øker jo.

[Gjest Helge R. Næss]

Enda verre er det med de mange kirkeböker som fremdeles holdes tilbake i prestekontorene. I mine oldeforeldres sognekirke er f.eks. kirkeboka etter 1901 fremdeles der, og 'i bruk til den er utskrevet'. Det ser ikke ut til at prestekontrets folk drömmer om å levere den til Riksarkivet/Statsarkivet i dette århundre.Dertil kommer at denne KB antagelig inneholder en mengde opplysninger helt opp til vår egen tid, og mye av det skal vel være sperret av hensyn til personvernet. Mine 2 oldeforeldre det her gjelder, döde i 1908 og 1917. En venn henvendte seg personlig til prestekontoret på mine vegne. Han ble meget vennlig mottatt og opplysningene ble skaffet. Slk kan det altså gjöres hvis man ikke bor for langt borte.

[Gjest Helge R. Næss]

Enda verre er det med de mange kirkeböker som fremdeles holdes tilbake i prestekontorene. I mine oldeforeldres sognekirke er f.eks. kirkeboka etter 1901 fremdeles der, og 'i bruk til den er utskrevet'. Det ser ikke ut til at prestekontorets folk drömmer om å levere den til Riksarkivet/Statsarkivet i dette århundre.Dertil kommer at denne KB antagelig inneholder en mengde opplysninger helt opp til vår egen tid, og mye av det skal vel være sperret av hensyn til personvernet. Mine 2 oldeforeldre det her gjelder, döde i 1908 og 1916. En venn henvendte seg personlig til prestekontoret på mine vegne. Han ble meget vennlig mottatt og opplysningene ble skaffet. Slk kan det altså gjöres hvis man ikke bor for langt borte.

[Gjest Helge R. Næss]

Anette: vennligst ta vekk mitt innlegg nr. 7 som er dobbelt.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Primærfunksjonen til ei kyrkjebok er bruk på prestekontoret. Dei skal avleverast til arkivet 80 år etter at dei er utskrivne, Lenke Å 'fremdeles holde tilbake' er altså i samsvar med regelverket.Det er mange opplysningar i desse bøkene som ikkje lenger er sperra - og det er sikkert mange (meg inkl.) som har møtt ein hjelpsom kontormedarbeidar som har funne fram opplysningar. Men det er ikkje ein del av jobben deira, og det kan godt hende dei har det annsamt med andre ting når du ringjer eller møter opp.