[#38292] Gode tips til nybegynnere og andre som ønsker å finne etterkommere

[Gjest Jan Frode Johansen]

Den siste tiden har jeg arbeidet med å finne etterkommere.Jeg vil her dele noen posiytive erfarionger som nok flere av dere allerede kjenner til,men som kanskje noen ikke vet om.* Først må du finne ut hvem som er barna til f.eks dine oldeforeldre.Dette kan gjøres via kirkebøkene,og flere av dem blir mer og mer tilgjengjelig her på DA under Skannede kirkebøker.* Du kan også finne etterkommere etter dine opldeforeldre ved skifte f.eks Døde i Bergen 1912-1972 el. via kirkebøker. Fordelen med skifte(Dødsmelding til skifteretten er at ofte barnas navn er oppført.)En slik henvendelse kan du gjøre på Arkivforum,eller til vedkommende Statsarkiv når du vet når og hvor vedkommende døde.* Kirkevergen der du bor har ofte oversikt over hvem som var ansvarklig for begravvelsen og der kan du evt. få tak i navnet på den.Sannsynnligvis et medlem av familien.Kirkevergen veyt ogspå på hvilken gravplass vedkommende er begravet.* Dødsannonsen i avisen kan være til stor hjelp i å finne slekt av avdøde.Du kan oppsøke ditt lokale bibliotek og fjernlåne mikrofilm av avisen på det aktuelle tidspunkt. Du kan også henvende deg til Nasjonalbiblioteket i Oslo og bestille dødsannonser tilsendt pr.post eller via passord få tilgang til avisen på nettet via Nasjonalbiblioteket. * Men mitt første råd er å prøve å snakke med de gamle i din slekt.De vet ofte meget. *Når du så er på leit etter etterkommere som lever er skattelistene på nettet nyttige kombinert med søkbar telefonkatalog 1880 eller 1881 på nettet. * De fleste jeg har kontaktet har vært hyggelige og medgjørlige i å fortelle om sin slekt! * Vedkommende gravplass har også oversikt om det ligger andre i graven fra samme familie.De er ofte svært behjelpelig. * Folkeregisteret er meget restriktiv når det gjelder slektsgransking,men jeg har fått napp ved noen andledninger når det gjelder ens egen familie-men her er det veldig opp og ned fra plass til plass. * I noen bygdebøker er det opptegnet oversikt over etterslekt helt opp til idag med fullt navn og fødselsdato! Har noen flere tips så velkommen! Vi trenger å få muligheten til lettere å få tilgang til opplysninger om vår egen familie.Ofte er jakten på etterkommere mye mer komplisert pga personvernet men har du tips om kiløder så velkommen til å dele din erfaring med meg og oss andre.Lykke til for deg som trengte å vite dette.Det finnes sikkert flere tilgjengelige måter å gå frem på! Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Beklager alle skrivefeilene! Jeg var litt ivrig. Jan Frode Johansen

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Her var det en del gode råd for en som nettopp nå holder på med å finne ut av etterslekt til en oldefars søsken og en oldefars sønn utenfor ekteskap. Min oldefar Anton Mathias Kristensen flyttet fra Nesna til Trondheim med familie den 16.08.1891, men to brødre av han ble igjen på Horn på Løkta hvor han kom ifra. Det finnes dessverre ikke bygdebøker for det området jeg holder på med, og det er heller ingen gjenlevdende slektninger å snakke med på denne delen av min slekt. Det finnes kun en historisk bok, men mine er ikke nevnt der. Jeg har sporet opp noen via de scannede kirkebøkene og kirkebøker på mikrofilm, og har ikke kommet lengre foreløbig. Biblioteket her har aktuelle avis på mikrofilm tilbake til 1904, og der kan jeg sikkert hente noe. Hadde ikke tenkt på den muligheten tidligere, så tusen takk. Skattelistene og telefonkatalogen på internett hadde jeg heller ikke tenkt på.Det kan også være en ide å ta kontakt med Slektshistorielag i nærheten av der man forsker, og jeg skal ta med det jeg har funnet på møte i Slektshistorielaget her i kveld(ikke langt unna området jeg forsker i).

[Gjest Ellef Ellefsen]

Du ønsket flere tips: Serien 'Norske Gardsbruk' er en av sekundærkildene jeg har hatt mest nytte av. (Bare så synd ikke alle landets fylker ble dekket, slik den opprinnelige planen var).Ellers er lensmannens/sorenskriverens dødfallprotokoller et godt hjelpemiddel, så sant du vet sånn noenlunde når personen døde. Hvis ikke blir det fort mye blaing frem og tilbake, da disse ble ført kronologisk. Mvh Ellef.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Ellef: Hvilke områder er dekket når det gjelder serien 'Norske Gardsbruk'. Regner med at det iallefall gjelder Buskerud siden jeg vet du har forsket mye der. Jeg har jo også noen aner i dette området fra 1816 og bakover på en gren(Hallingdalen med mye Ålslekt og noe mer), og 1791 og bakover(Norderhov og noe mer). Regner med at 'Norske Gardsbruk iallefall dekker disse områdene?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Må ellers fortelle at resultatet av møtet i kveld i Slektshistorielaget ble at en mann tok med mine foreløbige utskrifter fra slektsprogram og skal se på gravstøtter for å finne opplysninger om personer som jeg har funnet døpt på 1920-tallet. De er dessverre døde, men noen av dem har etterkommere som han ikke visste navn på.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til innlegg (5): Ja serien Norske Gardsbruk dekker hele Buskerud. To bind ble utgitt 1948. Likeså ble en ny utgave bestående av fire ruvende bind utgitt 1990 - 1995. Når det gjelder eierfamiliene, finner du ikke opplysninger lengre bakover enn i beste fall til midten av 1800-tallet. Men det er jo helst nyere opplysninger vi trenger når det gjelder etterslekter.I andre debatter er der opplyst at i enkelte fylker var betingelsen for å komme med i boka, at man kjøpte den. Slik var det ikke i Buskerud. Og reservasjonene var ikke mange. Har sett bruk helt ned til 10 mål oppført.Dersom lenket til BIBSYS virker finner du 2 sider hvor endel av bindene er fanget opp. Her i Digitalarkivet mestrer jeg ikke lage flere lenker i samme innlegg, derfor kun dette ene Lenke Mvh Ellef.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Nå skal jo jeg ganske lagt tilbake i tid for å finne aner i Buskerud, men jeg vil sikkert kunne gjøre bruk av 'Norske Gardsbruk' på etterslekt av søsken av mine aner. Den siste av mine aner i Buskerud døde vel ca 1830. Det er nok bare Buskerud jeg har bruk for av de stedene som er nevnt på linken du la ut.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til Anne Lise: Slike lenker jeg la ut i innlegg (7) fanger ikke alltid opp alt. Derfor etter hukommelsen: Serien *Norske Gardsbruk* dekker Østfold, Vestfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Hordaland. Aust-Agder og Sør-Trøndelag har visstnok noe lignende, men der er navnet *Norges bebyggelse*.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

'Norges Bebyggelse' kan ikke være det samme som 'Norske gardsbruk', som du sier i heldigste fall går tilbake til midten av 1800-tallet. 'Norges bebyggelse er bøker som er skrevet på 1950-tallet, og beskriver gårder og slekter slik de var da. Jeg har selv boka 'Norges Bebyggelse' for søndre del av Nord-Trøndelag, og den får jeg bruk for senere når jeg skal skrive mer om etterslekt der. Jeg har mye skriving og forsking igjen når det gjelder etterslekt. Jeg kan sikkert også få bruk for en slik bok for Sør-Trøndelag etterhvert, men da må jeg fjernlåne. Så takk for tipset om at det finnes en slik bok for Sør-Trøndelag.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det er kjempefint med skattelistene på nettet.Men litt trasig var det at ligningsmyndighetene bare la dem ut i en måned ifjor.Når man da skal søke på personer i skattelistene 2000/2001/2002 så kan vedkommende kanskje være død idag. Finnes det adressebøker for vår tid lagt ut på nett? Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Frank Johansen]

www.telefonkatalogen.no er vel det nærmeste man kommer en adressebok.Ellers er det kjekt å kjenne noen som har tilgang til Folkeregisterets base. Der er alle slektskapsforhold fra midten på 60-tallet og framover med. Tidligere slektskapsforhold er det ingen automatikk i. Hvis både foreldre og barn var voksne når folkregisteret ble opprettet, ble tydeligvis ikke slektskapsforholdet lagt inn. Alikevel forekommer det at slike er knyttet sammen - muligens der det har vært offentlig arveskifte.

[Gjest Astrid Ryen]

Det siste synes jeg hørtes betenkelig ut - gi ut andre menneskers data til 'bekjente'.

[Gjest Inger Eide]

Er enig med Astrid Ryen i hennes betenkelighet. Jeg har oppdaget at det er utrolig mange som må ha tilgang nettopp til Folkeregistrets base og kan varte opp med opplysninger om familier som selv de nærmeste ikke vet om. Jeg synes det er svært betenkelig når det er snakk om nålevende personer.Og det er ikke sikkert at alle synes det er i orden å havne i fremmede slektsforskeres databaser uten engang å bli spurt. Vennlig hilsen IE

[Gjest Frank Johansen]

Har forståelse for at enkelte er skeptiske til bruk av Folkeregisteret. Men Folkeregisteret er et åpent, offentlig register.Hvis du ringer likningskontoret (som nå vel har ansvaret for folkeregisteret) og spør om 'hvem er barna til onkel X', så er det i prinsippet ikke noe som forbyr den som sitter i andre enden å svare på det. Men som regel avvises slike spørsmål pga. av at de ikke har kapasistet til å svare på hundrevis av telefoner fra slektsgranskere :)Kanskje får man svar hvis man er litt mer overtalende? 'Jeg har et flott portrettmaleri av grandtante Olga, og skulle gjerne gitt kopier til hennes etterkommere. Men jeg har ikke navnene deres. Kan dere hjelpe meg?'Og om det 'å havne i fremmede slektsforskeres databaser uten engang å blir spurt' - Personopplysningsloven sier klart og tydelig at 'loven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål'.Men hvis man på noen måte har tenkt å publisere innholdet i databasen, stiller forholdene seg ganske anderledes.

[Gjest Siv Eidevik Njøsen]

Til nr 15 Folkeregisteret er ikke et åpent og offentlig register på den måten at hvem som helst kan ta en telefon og hente ut opplysninger om andre. Du må ha en god grunn for å få ut personlig informasjon om andre personer.Lenke

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det er helt riktig som Siv skriver at du må ha en god grunn.Men som alle plasser ellers så pratiseres regler noen steder etter bokstav og andre sreder etter skjønn.Er det din egen familie det gjelder kan du være heldig om du treffer på 'rette' person. mvh Jan Frode Johansen