[#38523] Skrivemåte av navn - Eidskog bygdebøker

[Gjest Tore H Vigerust]

Søk etter dokumentet 'Historiske navn' Lenkeanbefales. Her får du svar på spørsmålet ditt, Ola, i innlegg 23, om HVEM som har ment hva. Det er Språkrådet som har gitt anbefalingene. Les og lær og kom gjerne med kommentarer etterpå.

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Må si det er deprimerende å lese slike innlegg som de fra Ola Ljødal. Han mener man ikke kan vite noe om hvordan navn har vært uttalt og at man dermed bør 'holde seg til de navn som er skrevet i de forskjellige slags dokumenter'. Ljødal later til å resignere før han har satt seg inn i saken.Navn er spennende. Uttale av navn i tidligere tider er riktignok et vanskelig felt, men det er jo det som pirrer. Det er nettopp fordi man ikke vet eller at ting er uklare at man forsker, og det er ønsket om mer kunnskap som driver forskningen videre. Hadde vi visst alt, kunne vi sluttet med all forskning, slektsforskning inkludert, og begynt med for eksempel bingo!Som Kompelien er inne på i innlegg 16 har en del muntlige former nedfelt seg i det skriftlige kildematerialet. På grunnlag av en systematisk gjennomgang av disse kildene, kombinert med tradisjonsmateriale og dialektkunnskap, kan man faktisk si en del om hvordan navn i ei bygd har vært uttalt.Navn er identitet. I prinsippet er det slik at det en person oppfatter som sitt rette navn, ER vedkommendes rette navn – uavhenging av hva som står i kirkeboka osv. Folk av i dag identifiserer seg med sin egen skriftform av navnet sitt. Den jevne nordmann i det gamle bondesamfunnet var analfabet og identifiserte seg derfor med den muntlige formen av navnet. Hva som sto i kirkeboka var sikkert irrelevant. I en framstilling bør man, mener jeg, bestrebe seg på så langt som mulig å få fram dette ved å normalisere navn i retning antatt bygdeuttale.Nå hefter det i mange tilfeller noe usikkerhet ved uttalen. Dessuten har vi ikke bokstaver for alle lyder, så helt i samsvar med uttale vil en normalisering uansett ikke bli. Mener også en bør ta hensyn til gjenkjennelighet og etymologi ved normalisering.Man viser ikke respekt overfor forfedrene ved slavisk å følge skriveformer i eldre kilder og for eksempel kalle en 1600-tallsbonde for Oluf, når han sannsynligvis het Ola, eller Peder når han sannsynligvis het Per.Det er forresten med god grunn at redaksjonen i Norges eneste vitenskaplige genealogiske tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, har som politikk at navn skal normaliseres før artikler kommer på trykk.

[Gjest Ola Ljødal]

Hva er det som er så deprimerende da? Jeg hiver innpå en mening, og jeg spør fordi jeg ikke vet. I mange tilfelle er det greit og innlysende at det er helnorske navneformer det er snakk om. F.eks. når det i et skiftedokument er notert navn som Ion, Birthe, Halffuor eller Amon ( Jon, Berte, Halvor, Amund). Imidlertid mener jeg man må vise stor forsiktighet med å utnevne en Sigrid til Siri, en Dorothea til Dorte, Lauritz til Lars, Peder til Per osv. FORDI: Vi ikke vet! Jeg har flere eks. fra egen slekt, der et skiftebrev har Lauritz, mens bygdebokforfatteren ganske freidig skriver Lars, enda vi vet ved senere oppkallinger helt til 1900-tallet at navnet nok var Lauritz. Likedan har vi Dorthea - bokforfatteren skriver Dorte, enda det ikke finnes et navn med flere oppkallinger enn nettopp Dorthea i vår familie! En av mine tipper heter i bygdeboken Per, men vi VET at han het Peder. Hans sønn og sønnesønn (min bestefar) het begge Ole. Bygdeboka har Ola! (Forunderlig nok fikk JEG Ola-navnet)! Nei, sannsynlighetsberegning, som innlegg nr. 27 foreslår der ovenfra, er ikke gangbar i alle tilfelle). Bygdebokforfattere og andre som steller med slike saker, bør etter min mening la navnene fra de gamle dokumentene 'tale for seg selv' i hvertfall i tvilsomme tilfelle. Så kan jo den antatte helnorske navneformen komme i en parentes! Takk til alle som har vist interesse for mitt innlegg. Ola.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Hvorfor skal vi ha bastante lover og regler om alt. Virkeligheten er ikke slik at alt kan normaliseres, og godt er det. Så jeg skriver det jeg selv mener er mest naturlig og bryr meg rett og slett ikke om hva forståsegpåere mener.Far min hette Petter, det skrev foreldra og det skrev han selv, og det står på gravstenen. At kirkebok og presten mente navnet var Peter får vi se på som en kurositet. Bestemor hette Elisabeth utalt Lisbett av familien. At bygdefolke brukte den gamle forma Lisa endrer ikke på det. Min gode nabo og fadder Peder var det ingen som var i tvil om skrivemåten på, men han hette Per og reagerte ikke på annet. Og hans far var han Pe. Men begge vil for ettertiden være Peder og Peder i skriftlige kilder, så slik er det.På sidene til Norsk Språkråd leste jeg at etter 1700 skulle en skrive navnet slik det er gjort i samtiden. Så slik jeg tolker det er da vel en Oluf fra 1700 tallet Oluf uansett hva noen skal synse om 300 år senere.Mvh Helge

[Gjest Ola Ljødal]

Om noen skulle ha misforstått: Det er skriftformene av navn jeg har skrevet om, ikke uttaleformene - det er noe ganske annet. Ola.

[Gjest Ola Ljødal]

Som et apropos til den spesielt interesserte: I min dialektbok for Eidsvoll, 'Artukt me dei gamle talamåta' (2002), har jeg med lister over gårdsnavn i dagligtalen, hva bøndene ble kalt i dagligtalen, gårdsnavn i bygdeuttalen og uttale en del personnavn. (Side 192-195).

[Gjest Arild Kompelien]

Ola i (30):Om noen skulle ha misforstått: Det er skriftformene av navn jeg har skrevet om, ikke uttaleformene - det er noe ganske annet. Ola.Først synes jeg du må bli enig med deg selv. I ditt innledningsinnlegg tar du vitterlig opp forholdet mellom skriftformer og uttale. Skriftformene i seg selv er ikke så mye å diskutere, de står der for alle til å lese.Når du gjentar at vi ikke vet, er dette en form for læringsvegring. Hvis man vil lære er det en bedre strategi å søke kildene enn å bare gjenta - vi vet ikke. Vi vet en god del. Du kan f.eks. se litt i verket 'Året 1743' som så langt vel har kommet i to bind. Der kan man lære litt om prestenes syn på norske navn. Anbefaler også skriftet 'Saa Maata' som ble skrevet på Osterøy ca. 1723.Siri er forresten uttalen av Sigrid. Å skrive Lars for Lauritz er ikke mer freidig enn å skrive Lauritz for en som ble kalt Lars eller muligens Lasse.Eller hvilket navn velger du når ei kvinne i kirkeboka føres som Marthe, men blir til Marit i tingboka. Begge kildene er primærkilder.

[Gjest Ola Ljødal]

Kanskje har jeg forklart meg for dårlig. Jeg vet at navneformene på bygdemålet skiller seg fra skriftbildet (se mitt forrige innlegg). Jeg vet også at skrivere og prester førte danske navneformer inn i dokumentene i stedet for de norske formene de fikk oppgitt. Bare at vi ikke kan være sikre på om dette alltid var tilfelle.(Kanskje Kompelien vet noe ingen andre kjenner til)? En bygdebokforfatter kan ikke si:: 'Presten har skrevet at dåpsbarnet het Lauritz, aha - så var det vel Lars den gutten het, da.' Og så skriver bygdebokforfatteren at angjeldende mann het Lars. Les mitt innlegg nr. 28 om igjen. Der finnes gode eksempler på grove feiltagelser. Jeg antar at de ikke er enstående. Hvilket navn ville jeg gi Marthe/Marit? Jeg ville selvfølgelig oppgi begge navn med kildehenvisninger. Forøvrig synes jeg at etpar av debattantene viser en smule ovenfra-og-ned-holdning. Det er fint med gode og nyttige opplysninger, men skolemesterstilen skurrer og hører kanskje hjemme i andre fora. Hermed setter jeg strek for mine innlegg i denne debatten.