[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jens er nok sikkert sønn av her salig Bent Jensson Stausland:Skifte etter salige Gunhild Stausland. boet 6 huder og 1 g.sk. i Foss (Bjelland), Leire (Søgne), Sandnes (?), Stausland (Søgne), Stokkeland (Søgne), Vestre Try (Søgne) og Skjævesland (Øyslebø) Arvinger: Nils Jensson i Mosby (Yngste sønn) fikk 1 hud i Stokkeland og 1 hud i Skjævesland, hans broderbarn, salige Bent Stauslands arvinger 1 hud i Stausland og 1 hud i Leire. Eldste brodersønn Tore Guttormsson fikk 1/2 hud i Sandnes, så mye hun eide i Vestre Try og 1 1/2 hud og 1 g.sk. i Foss(Hans arvinger)Hvorvidt han er nevnt med patrynom noen steder vet jeg ikke, men godset i Leire viser sammen med at han har en part i Stausland hvor han kommer fra.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for kommentar, Kristian. Neste spørsmål er det ukjente Sandnes, som kan ha relevans til flere av Sørlands-gåtene. Er det sannsynlig at det er Sandnes i Øyslebø, eller Tromøy, eller kanskje til og med Søndeled ? Familien hadde jo også eiendom i Gjeving, med avstikkere til Nipe etterhvert, og Guttorm-navnet er interessant. I Søndeled kirkebøker veksles det forøvrig mellom Bærnt, Bent og Beent.

[Gjest Helge Berntsen]

Rasmus Olsen fra Skotta i Fjære, havnet som leilending på Reinsfjeld i Dypvåg i 1620, og han skal ha vært gift med en Beintsdatter/Bentsdatter. Er det noen som kjenner til hennes opprinnelse ? Rasmus eide fremdeles 3 geiteskinn i Skotta i 1644, redusert til 1 geiteskinn i 1661, som han eide sammen med sin søster, i tillegg til 1,5 geiteskinn pantegods.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sandnes er ei nøtt. Eldste brodersønn Tore Gutormsen, som holder til på Hage i Sør-Audnedal arver den.Dersom vi holder AA utenfor i første omgang har vi tre Sandnes-gårder i VA:Sandnes Halse 3 h som Rolf Naisson eier hele av i 1624 og svigersønnen Fredrik Jensson i 1647.Sandnes Tveit 3 huder, ikke n. 1624, men prestegårdsgods i 1647, hele gården 3 h.Så har vi gnr. 110 i Valle, Sør-Audnedal. Den er etter all sansynlighet skilt ut fra Osestad gnr. 109 (Osestadstranda nr. 111)I 1617 nevnes det en Tore med sine medeiere som eier 1 av 5 huder i Osestad.Det er jo vanlig at vedkommende bor på gården, men kan unntaket finnes her? og at det er Tore Hage det tenkes på?Jeg har imidlertid skiftet etter Tore liggende et elller annet sted, og skal se om jeg finner det.Når det gjelder AA så ser jeg ikke at Sandnes i SØndeled er aktuell, 1624 Kristen Jensen Sandnes med søsken 4 huder og er det samme eierforhold 1647. (Hele gården minus 1 gsk til presten)Når det gjelder Sandnes Tromø eier i 1624 Svein Haagensen S. 2 huder odel og 2 h. pantegods1647 har Svein og Jon Sandnes hver 1 1/2 hud og bygsler 1/2 hud av søsteren. Kongen 1 gskSveins andre eiendommer gir ikke ytterlige iøynefallende spor.For øyeblikket ser jeg tre muligheter, Tore skifte kan gi spor. Eller at Osestad/Sandnes er blink. En tredje noe fjernere mulighet er at den halve huden har vært i Sandnes Halse, men at den godsrike Rolf Sandnes har løst den ut.

[Gjest Helge Berntsen]

Interessant, Kristian. Nå vet jeg ikke hvilken Sandnes, Tveit, du snakker om. Men jeg har faktisk notert at Jens Bentsen også var bosatt på Tveit i sin tid (uten at jeg husker hvor jeg har det fra for øyeblikket), trolig Tveit ved Tovdalselva, uten at han eide noe i gården Tveit. Eierdelen i Sandnes kom jo fra hans farmor, som vel hadde sine røtter i Sør-Audnedal ? Ellers benytter Dypvåg-bøkene konsekvent patronymet Beint - ikke Bent, og Søndeled og Tromøy kan vi nok (dessverre) se bort fra..

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 305 - mitt notat henviste kun til at Østre Foss tilhørte Tveit sogn, som Sandnes også..

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sandnes, Tveit ligger vis a vis Drangsholdt, noe sør for Foss. Gnr. 10 i Tveit.Oluf G. Hamre hadde i 1624 2 huder i Østre Foss som vel Jens har fått gjennom ekteskapet med Gunvor Olufsdotter Hamre, etter mine notater.

[Gjest Helge Berntsen]

Da undrer jeg på om du kan hjelpe med ytterligere litt facts i forbindelse med denne familien, Kristian. Jeg har notert at Oluff Gullaugsen Hamre var gift med en Ansteinsdatter fra Kjos, mens Beint Jensen var gift med en Rasmusdatter fra Kjos. Er det noen sammenheng her ? Både Anstein, Rasmus og Beint-navnet havnet senere i Dypvåg med disse forfedrene.Oluff arvet ialt 16,5 huder med jordegods etter sine foreldre, hvorav Østre Foss inngikk med 4 huder. Har du oversikt over de øvrige eiendommene ?

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 308 - for å klarlegge litt, så undrer jeg på hvordan Jens Beintsen kom i besittelse av 3 huder i Gjeving i Dypvåg, og 3 huder i Skaregrøm i Fjære, i 1624.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå har jeg ikke sett på dette selv, men Søgneboka under Stausland,Tveit II (slektstrær) og AHÅ nr. 45 s. 98 ff angir Birgitte Rasmusdotter Abelsnes (Hidra) som kone til BentOluff har jeg for 1624 notert med følgende gods:Hamre 5 huderØstre Foss 2 huderMoseid (Vennesla) 2 1/2 gsk dvs en drøy halv hudLoland, Øvrebø 2 huder pantIlebek, Øvrebø 2 huder pantHamre 1 hud pant.Så har sønnen Gulaug Olufsson Hamre i tillegg følgende gods:Nedre Rosseland i Greipstad 2 huderSteinsland Birkenes 1 hudDømmesmoen Fjære 1/2 hudKjos (Nedre) 1 gskPantegods:Øvre Hortemo i Greipstad 1 1/2 hudNedre Hortemo 1 hudAamland (uidentifisert for meg) 2 huderDønnestad (øvre) 2 huderBøen Tveit (ytregården) 1 hudHave (?) Birkenes 1/2 hudSøndre Haanes 3 gskJens (B) Foss har av HamregodsØstre Foss 1 1/2 hud (dvs giftingsgods)På egne vegne i SKaregrøm, Fjære 3 huder pantegodsMed sine medeiere uskiftet:Odelsgods:Briseid, Herred 3 huderAanevig, Eide 4 huderGeving, Dybvaag 3 huderLeire, Søgne 1 hud ogStausland 1 hud.Dvs ca 13 huder odelsgods på Oluf Gulaugsson Hamre pluss pantegods 5 huder i 1624.I 1610 skatter Oluf for 11 1/2 hud som odelsbonde og sønnen Gulaug 1/2 dr. som husmann hos leilending (!)Det er så langt jeg har opplysninger. Parten i Briseid viser vel at avstamming fra Abelsnes kan stemme uten at jeg har sett for nøye på det. Muligens også den uidentifiserte parten i en gård Aamland.

[Gjest Helge Berntsen]

Tusen takk, Kristian. Det hadde vært hyggelig om Aamland refererte til Aamland i Søndled, men den gården hadde andre eiere i 1624. Have i Birkenes er vel også kalt både Hage og Hauge, og har en viss tilknytning til familien. Når det gjelder Jens eiendommer så ser jeg Skaregrøm er pantegods, men undrer fremdeles på hvordan Gjeving kom inn i bildet som odelsgods. Han beholdt denne 3-huders gården i sitt eie så lenge han levde, og den ble fordelt på hans barn. Noen som har et forslag ?

[Gjest Helge Berntsen]

Nok en utdyping. Gjeving hadde en skyld av 6 huder i 1624, nedsatt til 4 huder i 1668. Jens eide dermed den halvdelen av gården som tilhørte 'utenbygds eiere'. Gården sognet til Søndeled (g.nr. 21), og frem til 1632 var både Ytre og Indre Lyngør del av Gjeving gård. Den 'lokale' halvdelen av gården var eid av Frants Hansen.

[Gjest Arvid Andersen]

Når det gjeller hvilken Ombland som sønnen Gulaug eier så foreslår redaksjonen for Odelsmanntallet for 1624 at Ombland er Åmland i Høvåg. Jeg vet ikke hvor mange huder gården var, men om den var 4 huder eller mer kan det stemme. Når det gjeller Gjeving så har jeg for meg at Jens Bentsen Foss var gift med en datter til Oluf Hamre, altså en søster til Gulaug som satt med 3 huder i Gjeving i uskiftet bo. Når de tre hudene havnet hos Jens må det ha vært som giftegods. Hvem var Torbiørn Oluffsen som hadde tre og en halv engelsk i Høvåg i 1624?Jeg har foresten fler usikre personer i Prinsehyllingingen 1591, denne gangen på Kaddeland; Tøyge Rolandt, kan Rolandt være Rødland? Velim Vig, hvem var han? Også Morten Landøen, kan det ha vært Mads Tostensen Landøen?Hva etterkommenrne til Bent Hemingssøn brukte som etternavn er kanskje ikke viktig, men i DN finner jeg bare en person som kalles Beint, men ganske mange med Bent. Det navnet kanskje kan indikere er vel om Lagmannen var av dansk eller norsk opprinnelse uten å ha avgørende betydelse. I Agdesidens dombok fra 1636 på side 109 namngis Jens Bentsen Foss bror, Jacob Bentsønn Støffuisland. Beint er nok en nynorsk variant i bygdeboken for Dybvåg.DN B4, Nr. 1096: Benkt Hemingssön, Lagmand paa Agdesiden, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Ulf Olafssön erkjendte, at Fogden i Midsyssel Nils Jute ikke havde forfulgt ham, siden han stillede Forlöfte for sig.

[Gjest Torleif Odland]

Arvid.Det kan gått være en Tyge Rødland, men jeg har kjørt slalom gjennom endel av disse tingene på SAK i flere år, og har vell fått et slags anerkjennelse på, at vi med denne Tyge, trolig snakker om Roland i Bjelland. Kristian gav meg også dette hintet.Mvh.Torleif

[Gjest Helge Berntsen]

Mange takk for utfyllende opplysninger om Gjeving, Arvid - men vi vet fremdeles ikke fra hvilket 'uskiftede bo' denne eiendommen skulle tilfalle Gullaug ? Kan det være etter hans mor ? Gunvor og Jens giftet seg trolig omkring 1590.Når det gjelder den Jacob Bentsen Stausland det refereres til i domsboken fra 1636, må dette henvise til sønnesønn av den første Jacob Bentsen Stausland, som var bror til Jens Bentsen Stausland, Jens Foss farfar. Om det virkelig henvises til Jens Foss bror, er dette en 'nyoppdagelse' ?

[Gjest Arvid Andersen]

Du har nok rett Torleif, det er nok Roland i Bjelland. Når det gjeller Det uskiftede boet så kan det kanskje komme fra Oluff Hamres kone, er det kjent hvem hun var? Man skal nok trå litt forsiktig her, det kanskje finns opplysninger i Agderdokumentene? Jacob og Jens Bentsen, Stausland respektive Foss var nok brødrer, men vi kanskej taler om ulike generasjoner? I et tidligere inlegg spurte jeg om noen kjente til Velim Ve fra prinshyllingen i 1591. Han kankje hette Vilhelm Ve, kan han ha vært fra Ve i Tveidt?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Oluf Hamre antas å være gift med en datter av Anstein Gunnarsson Kjos:'Anstein hadde også en datter som var mor til Gudlaug Hamre og Torjus Rosseland' Tveit II s. 85 ffSlik det uskiftede boet er ført for Jens Bentsson antar jeg at det stammer fra Stauslandsiden og ikke fra Hamre.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk til Arvid for utdrag fra 'Søgne-boken', som bekrefter at Jens Foss hadde en bror Jacob. Det ville i alle fall være interessant å se teksten fra domsboken i 1636, om du har tilgang til denne teksten ?Kristian: Det ser ut som vi må til Kjos for å finne bakgrunnen for eierdelen i Gjeving. Anstein-navnet er velkjent gjennom generasjoner både på Gjeving og ellers i Dypvåg, og spørsmålet er om det kom fra Gjeving til Kjos - eller motsatt ? Vet vi noe mer om Anstein Gunnarsson, eller hans hustru ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det finnes et (eller to brev) om en Anstein Gunnarsson som omhandler eierskap i Røsstad, Dal og Try i SØgne. Behandlet i SØgneboka. Jeg er litt usikker på om det er et eller to brev. Jeg har ikke sett nøye på det og om det gjelder bestefar og sønnesønn. Det finnes også henvisning til et par brev fra Oddernes i Oddernesboka.Ætta på Kjos har jeg sett lite på, kun for meg selv et stort spørsmålstegnn om at ANstein kan ha vært gift med en Markusdotter fordi sønnen Gunnar ANsteinsson gm Torbjørg Vrålsdotter Haugevik har sønnen Markus og det er det eneste 'fornuftige sted' MArkus kan komme fra. Noe mere belegg har jeg ikke.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Forøvrig skiftet etter Tore Guttormsen Haga ligger herLenkeGå til side 285 i E-boka (Paginert s. 270)Sandnes er ikke nevnt.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg vil på bakgrunn av Røsstad i Søgne minne om denne tråden Lenke

[Gjest Arvid Andersen]

Fra Øyslebø gard og ætt kapitel Gangsaa: Gunnar Olaffson Gangsaa gift med Ranni Ansteinsdatter Kjos hadde sønnen Markus som flyttet til Moseid. Markus Gunnarson hadde selv en sønn Markus. Det virker som din teori holder Kristian. Hvor finner vi en Markus som kan ha vært hennes far? Han bør vel være født omkring 1550 eller tidigere og gjerne tilhøre 'bondearistokratiet'.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er vel Markus nr. 2 Arvid.Det finnes jo en nærliggende Markus-ætt.Det er i Lyngdal hvor vi har bror til Are MArkusson Fidje, Audun, som muligens kan ha en sønn 'Marcus oudenson', nr. 5 av 12 lagrettemenn i Lngdal DN XXI, nr. 1041 - 1556 som jeg har est. til ca 1510.En mulig Kjosforbindelse i Lyngdal er en jeg har luktet på som far til den Ansten Gunnarsson som er nevnt i 1515, nemlig en lagrettemann i Spangereid DN XV, nr. 111 1488, 'Gunnær Ansteinsson'.Nå er jo ikke noe ukjendt navn i området, ta Eiaasland f.eks.Nå må man nok ha mer kjøtt på beinet, godsforbindelser f.eks.

[Gjest Helge Berntsen]

Jens Foss bror Jacob på Stausland hadde vel også en sønn kalt Marcus, som trolig døde ung, siden det var sønnene Bent og Jens som overtok Stausland.

[Gjest Helge Berntsen]

I en tid hvor det diskuteres seriøst å slå sammen de 2 Agder-fylkene, er det spesielt interessant å se hvor mange Vest-egder som har bidratt til å befolke Aust-delen av fylket, og det synes som det er vest til øst som er den dominerende trenden på 1500-tallet. Debatten bekrefter bl.a. at Anstein-navnet kom til Gjeving fra Kjos, via Hamre og Østre Foss. Halvard Tveiten har en fantasifull berettelse om en vandring fra Raustøl i Evje til Tveite i Holt, hvor en dansk prest kalt Jacob 'rømte' til Norge etter reformasjonen, og giftet seg til Raustøl. Han fikk sønnene Alv og Ellev omkring 1540, og begge disse skal ha giftet seg med Tveite-døtre, og bosatt seg på Midstøl i Holt og Ås på Vegårshei. Er det noen som kan bidra med noen facts til å bekrefte eller avkrefte denne 'soga'?