[#40506] Sørlandsgenealogien nok engang.

[Gjest Torleif Odland]

Ditt siste avsnitt Helge, om denne frilledatteren til Haakon VI Magnusson, kan nok være av interesse, jeg har sett endel slektshistorier som knytter seg opp til denne kongedatteren Agnes. Moren sitt eventuelle navn har jeg ikke sett før Helge. Men jeg skulle blitt virkelig glad, om en kunne med hånden på hjertet si, slik er slekten til denne Agnes. At Sudreim et et springende punkt, er det vell neppe uenighet om, men forsettelsen bakover i tid kan sikkert diskuterest.Mvh. Torleif

[Gjest Knut Fjogstad]

Hei TorleifDin anførsel:'jeg har sett endel slektshistorier som knytter seg opp til denne kongedatteren'Det er vel ikke disse tilpassede 'sørlandstrær' som ble justert til den som etterspurte slike vedheng, du henviser til.Mvh Knut

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Knut, kanskje du kan utdype din kommentar litt ? Jeg er overbevist om at det ikke har vært hensikten til forfatterene av Dypvågbøkene å 'justere sørlandstrær'. De har nok heller ikke tatt sin hypotese 'ut av luften'..

[Gjest Torleif Odland]

Til Knut.Det ligger noen mapper på SAK med diverrse studerte slekter i Agder, og det er jo noen av disse som helst vil ha blått blod med seg videre, helst vikingblod. Når jeg hiver ut dette, så er det at jeg liker selv å være sikker i min sak, før jeg knytter en knute bakover i tid.Til Helge. Nå skal jeg ikke på mitt tynne grunnlag utdype meg om Dypvågbøkene, for disse har jeg knappt studert, men jeg kan med hånden på hjertet fastslå det fakta, at flere av de bygdebøker jeg har studert omkring Kristiansand, har feil, eller mangler, og henviser egentlig lite konkret til kildene enkelte oppføringer. Men din opplysning under innlegget,(200)var nytt stoff for meg.Mvh. Torleif

[Gjest Helge Berntsen]

Kjære panel, det er stilt et stort antall spørsmål i denne diskusjonen, og de fleste forblir dessverre ubesvart. Hver eneste bit av fakta som kan 'rydde unna' feil og usannsynlige hypoteser vil samtidig bidra til forbedring av feilakitge anerekker, så derfor lever jeg i håpet om ytterligere interessante innspill utover høsten.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Tore 124Siden mitt register til 1647 VA har dukket opp fra sitt gjemme dypt nede i en papirhaug:Lagstolen hadde i VAGrøsbrokken (21) i Holme (Holum) 2 huder som var hele gården.Kaddeland (17, 25) i Holme 2 huder (hele) utskilt fra det gamle krongodset/lagmannsgodset Holmegard (17)Vaadne (17,3) i Holme 1 hud.Grøsbrokka lå under Halleheia ovenfor Li-gården som igjen lå ovenfor Holmegård.For Aust-Agder finner jeg ikke noe gods dedikert lagmannen, men:Vestre Askerøen (16) i Dybåg: Verne kloster 4 h. (hele)Når det gjelder Askerøen er i Akershusregisteret nevnt:561 Lagmanns og 12 manns dom i Stavanger om at Askerøen skal følge Gunillt Kethilßenn anno 1446.564: Brev om gave til Verne anno 1480 (ingen navn)565: Vitnemål om samme Askerøen566: Kjøpebrev om samme Askerøen og noen øyer solgt til Haagen Ormsen 'anno non addito' (som vel betyr at årstall ikke er oppgitt)Det som kan få en til å undres er innføring nr. 562 og 563 som altså står mellom disse innføringene:Det første gavebrev anno 1487 på Mebø (1) i Oddernes og det andre Amund og hans arvingers adgang til Mebø i det 27 år av Kong Eriks regj. 1415-16.Nå kan jo registrering skje ganske så tilfeldig, men jeg tror ikke det er helt uten grunn at disse 5 brevene opptrer samlet.Mebø ligger på Flekkerøya og det som er spennende med eiendommer der er at det utkrystaliserer seg en slektskrets med forbindelselinjer fra Vanse (Øvre Nordhassel) via Hille og Hogganvig i Mandal, Aas i Hartmark til diverse gårder på Flekkerøya. Jeg ser også mulige forbindelser til Høvaag (Kvaase) og Hesnesøya i Fjære.Kan denne sammenhengen videreføres til Dybvaag? Her må også huske på Amund på Gjusnes som jeg i en annen sammenheng har antydet kan være en etterkommer av Amund med eiendom i Mebø.Et annet poeng: Kan denne 'Gunillt Kethilßenn' anno 1446 være identisk med denne G.K. anno:'DN XXI, nr. 463: Ridderen Sigurd Jonsson, Norges rikes høvedsmann i kong Christierns fravær og høvedsmann på Tunsberghus, riksråden Engelbrikt Stefansson, Peder Olavsson, lagmann i Tunsberg, borgermestrene Klaus Berentsson og Josef Andersson, byfoged Gunne Pedersson, 7 rådmenn i Tunsberg og 2 lagrettemenn dømmer mellom Torbjørn Hallvardsson og Gunnar Kjetilsson i en strid om arven etter Gunnars morsøster Sigrid Anundsdotter, Ivar Brynjolvssons hustru, og tilveiebringer deretter forlik. Forliket gjelder bl. a. gardene Langetveit (i Holt) og Oddersland i Moland sokn.' Da er vi inne på Asdalproblematikken.

[Gjest Arvid Andersen]

Laugstolen i (på) Holme hadde de tre gårdene som Kristian nevner men også Li nedre (1 hud). I skattemanntallet for 1610 nevnes Peder Grøsbeck som Ødegårdsmann og Dauit Grøsbeck som husmann på Grøsbrokken. På Li nedre nevnes Jens Christensen som husmann i 1610. Kalleland og Vaadne nevnes ikke i 1610. I Odelsmanntallet for 1624 nevnes ingen av de fire gårdene, mens alle fire eies av Laugstolen i 1647. At ingen av gårdene nevnes i Odelsmanntallet 1624 kan kanskje tydes som at de alt da tilhørte kronen, eventuellt også i 1610. Hvor langt tilbake kronens/kirkens eierskap oppsto kanskje andre kan svare på. Opplever foresten at dette er en interessant debatt som jeg håper vil bringe mer lys over Sørlandsgenealogien. Arvid

[Gjest Helge Berntsen]

(206) er meget interessant, Kristian ! Selv om tilknytningen til Verne fremdeles er høyst perifer, og kun direkte knyttet til Askerøya, tar jeg med litt facts. Som tidligere nevnt er eiendomstransaksjoner relatert til Verne sjeldent nevnt i Dipl. Norv., i motsetning til f.eks. Hovedøyas eiendomstransaksjoner. Verne hadde imidlertid en periode med stor aktivitet ellers på slutten av 1400-tallet, og jeg tar derfor med en oversikt over relevante dokumenter fra denne tiden, i håp om at noen skal kunne knytte noen relasjoner mellom personer og eiendommer.Johannitternes Prior i Varne Olaf (Nilssön) optager Haakon Sigurdssön med Hustru og Datter i Ordenens Broderskab og gjör dem delagtige i alle dens Fortjenester m. v. (DN990 år 1480)Olaf, Prior i Varne Johanniter-Hospital, og hans Konvent optager Vigleik Thorgeirssön og hans Hustru Gunhild i Ordenens Broderskab og gjör dem delagtige i dens Fortjenester og Privilegier. (DN145 år 1480)Johanniternes Prior i Varne Olaf Klaussön og hans Convent optage ÖlverHaraldssön og hans Hustru Gro Bergulfsdatter i Ordenens Broderskab og gjöre dem delagtige i alle Ordenens gode Gjerninger og Privilegier. (DN949 år 1484)Prioren i Varne Olaf Klaussön og fire Lagrettemænd kundgjöre, at afdöde Hr. Einar Fluges Söster Hustru Ingigerd Olafsdatter ved sine Ombudsmænd kvitterede hans Enke Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt for al Arv efter ham og samtykte i de Gaver, han havde bestemt for sin Tjenestekvinde Margit Jonsdatter og sine (uægte) Börn. (DN948 år 1484)Olaf Nilssön, Prior i Varne Johanniterhospital, og hans Konvent optage Germund Ormssön og hans Hustru Marit Gunnarsdatter i Ordenens Broderskab og delagtiggjör dem i sammes gode Gjerninger og Privilegier. (DN107 år 1484)2 lagrettemenn utsteder vidisse av brev fra 1451 (nr. 469). - På grunn av språket er også avskriften av det vidimerte brevet gjengitt. – Samtidig vitner Bjørn og Hallvard Toressønner at deres far på sitt dødsleie gav de 4 ørtugbol i Vestre Haugsten, som er omtalt i brevet, til Varna kloster, men slik at de kunne gjenløses, unntatt Pytt, og at brødrene har tillatt AmundJonsson å kjøpe dem av klosteret. (DN626 år 1488)Olav Nilsson, prior i Varna johanniterhospital, og hele konventet der kunngjør at de har opptatt Herbrand med hans hustru Åsa og deres barn i ordenens brorskap og gir dem del i dens velgjerninger. (DN627 år 1488)Johannitternes Prior i Varne Olaf Nilssön optager Ordenens Velgjörer Gunulf med Hustru i Broderskabet, og gjör dem delagtige i alle dens gode Gjerninger og de af Paverne forundte Indulgenser. (DN959 år 1488)Olaf Nilssön, Prior i Varne Johanniter-Hospital, optager en Mand Orm med hans Hustru Lif og deres Börn i Ordenens Broderskab. (DN949 år 1488)Presten i Odensö og to Lagrettemænd kundgjöre, at Gunnar Eyulfssön i sin Banesot gav for sin og sin Hustru Borghilds Sjæl til Varne Kloster Gaarden vestre Haldorsrud, der skulde ligge selvbygslet under den östre Gaard (DN970 år 1489)Johannes Hermanssön, Prior i Varne Johanniter- Hospital, optager Helge Ölverssön, og hans Hustru Lif m. fl. i Ordenens Broderskab og gjör dem delagtige i dets gode Gjerninger og Privilegier. (DN508 år 1492)Johannes Hermanssön, Prior i Varne Johanniter- Hospital, og hans Konvent optager Helge Ulfssön og hans Hustru Gudrun Salmonsdatter tilligemed deres 5 Sönner i Ordenens Broderskab og gjör dem delagtige i Ordenens Fortjenester og Privilegier. (DN276 år 1492)Laurits Nilsson, prior i Varna johanniterhospital, opptar Steinar Nikolas-son med hans hustru Dagny Olavsdotter og deres barn i ordenens brorskap og gir dem del i dens velgjerninger til vederlag for en gave på 3 gylden til kampen mot tyrkerne. (DN664 år 1494)Laurits Nilsson, prior i Varna johanniterhospital, opptar Andres Sveinsson og hans hustru Margret Oddsdotter i ordenens brorskap og gir dem del i dens velgjerninger til vederlag for en gave på 3 gylden til kampen mot tyrkerne. (DN670 år 1496)Johanniternes Prior i Varne Laurits Nilssön optager 6 Personer (i Thelemarken) i Broderskabet og gjör dem delagtige i alle dets gode Gjerninger. (DN623 år 1497)Broder Diderik (Munk i Varne) sælger til Orm Alfssön 1 Markebol i Mo (i Hjerdal), som Eivind Lifssön havde givet VarneKloster. (DN1006 år 1501)

[Gjest Helge Berntsen]

Den eldste kjente oppsitter på Østre Askerøya het Gunder, d. 1619. Gunders aner er ukjente, men det kan være grunn til å se nærmere på en familie på Arnevik som det refereres til i 1457,da Bjørn Gundersen kjøpte jord i Arnevik av Alf Gundersen og Thorny Torgrimsdatter. Det ble samtidig annonsert at søstrene Jorun og Liv Gundersdøtre hadde solgt sin del av Arnevik til broren Bjørn. Etter disse transaksjonene eide Bjørn hele Arnevik. Som en kuriositet kan det nevnes at en av lagrettemennene ved dette salget het Stian Gundersen, antatt å være Gunder Jonsen Bringsværs sønn.På Vestre Askerøya er Ingebret Evensen den først kjente oppsitter, registrert blant kongens krone- og leiliendingsbønder i 1610. I odelsmanntallet i 1624 eier han 1/2 hud i Vestre Askerøya, 'hanns førige quinndes børns Oedell', og han hadde dessuten 1 hud i pantegods i samme. Øvrige eiere på denne tiden var 2 Søndeled-menn, Anders Åsuldsen eide 6 og 1/6-del ksk, 'hans quinndes odel', og Knud Gundersen Fidje 6 ksk, mens Lars Taraldsen eide 2 huder i Narmannvika, som også inngikk i Vestre Askerøya.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til innleggene 168-180 (eventuell skanning/digitalisering av brevmaterialet på SAK): Er det noe nytt i den saken?Denne debatten (eller kanskje vi skulle si disse debattene) blir det ingen framdrift i før det dukker opp 'nytt'/ennå ikke fullstendig undersøkt kildemateriale. Om det skjuler seg noen 'nøkler' i de nevnte brevene, er jo langt fra sikkert - men inntil så lenge representerer de i hvert fall et lite halmstrå.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Som 'tredje-part' kan jeg opplyse om at det er kontakt mellom Kristian og NSF nå, så jeg tror vi kan vente oss noe spennende materiale litt senere i høst

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Oddbjørn 210:Det er opprettet kontakt. SÅ får framdriften skje.ET problem er at jeg gjerne hadde sett at en eller annen hadde kunnet avfotografere Aust-Agder brevene fra 1635 og fremover.Da kunne man ha denne dokumentserien komplett på nettet (Under forutsetning av at ikke SAK setter seg på bakbeina.)I tillegg har jeg Thomas ELlefsens Excepter. som også vil bli tilbudt NSF.Det jeg har avfotografert er ca 4200 dokumetsider i avskrift. Dokumentene i seg selv forteller en sak, men innfalsvinkelen forteller andre historier avhengig av vinkelen man ser dem i.Underforstått: Avhengig av forhåndsopplysninger og vinkel vil dokumentene kunne oppfattes forskjellig.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

KristianEn løsning kan finnes i innlegg 173.Materialet er statens, altså vårt, og det kan umulig være noen restriksjoner når det gjelder skanning/fotografering og publisering. Jeg har i alle fall ikke møtt på slike utfordringer på SAH de 5 siste årene.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Arvid 207:Helt rett. Forøvrig er det etterhvert 3 Li-gårder.Helge 209: Det er en ting man skal huske på at det er odelsrettshavere som har førsterett til å bygsle gods som er gitt i 'sjelefredsgave' etc.

[Gjest Torleif Odland]

Kristian sitt innlegg (206) hvor han trekker en linje vestfra via Flekkerøen, østerover til Høvåg og mot Hestnes, er meget interesant. det jeg nå slenger frem er nok gammelt nytt, men dog kan det tygges litt på.Odelsmanntallet fra 1624.Halse:Erich Thoffte med sine sødschinde eyer odelsgtz vdj Liindebøe i Otternis sogn 1/2 h.Orm Tofftenis mz sin sødschinde w-bytt ehr eigendis Odelsgtz (BL.A.) Kiære i Oddernis sogen 1 gsk.I samme sogn finner en Ziiri Gulloffsdatter på Haaland eygendis odelsgtz: Vdj Randuigh i Høuogh sougen vdj Nedenes lhen 1 1/2 h..Også Thosten Hogenuigh hadde Odelsgtz i Skalleuigh med 1/2 h og 1 gskSvinger en så innom Holum: Så finner en Sigmon Klep som tillkommer bl.a.Pantegtz i Lindeby i Otternis sougn med 3 eng. og Gifftingsgtz Wdj forne . Lindeby 1/2 h. 5 eng.I samme sogn sitter Niels Halleland med Odelsgtz i Wallisuerd i Høuagh 1/2 h.Så kommer Thorgius ytter Møell med Odelsgtz i Lindebøe på 1 h. og Vesterhus i Høuogh med 1/2 h.Hopper en så over til Oddernes sogn, så oppdager at som Kristian egentlig påpeiker, at dette eiendomsforholdet har følgt kysten, med andre ord, en finner lite konkret i Oddernes, foruten de som hører til på Flekkerøya. men en vil jo se at Gunder Hegsede besitter 4 h. i Frillestad i Høuag, og det var vell hele garden vil jeg tro.Også Elluff Anneuigh har Gifftingsgtz i Natuigh i Høuogh med 1/2 h..Og at Jørgen Stolle har Gifftingsgtz vdj Kierre på Flekkerøen med 3 engSå kan en ta Høvåg: En Thronnd Toestennsenn på Opsenng er ikke av interesse, med hans søster Marette Toestennsdatter som hannd er werge foer agger till odel i Skaalluigenn 2 ksk og 1/4 ksk.Så er det trolig deres broder som bor på Thrøede som eiger till oedel i Schalleuigenn 4 1/2 ksk.med navn Osmund Toestennsenn.En Suennd Ellufsen Nattuig eier paa hans quindes wegne i Schalluigenn som er hinndes oddell 2 ksk 1/4 ksk.Stikker en så hodet inn i Fjære sogn, da finner vi en kvinne Thorre Elluffsdatter, eier 1 ksk i wester Walliswerd.Jeg har da følgt kystlinjen vestfra og østover,og ser tydelig Kristian sine tanker om slekter som har vandret denne veien.Så til et spørsmål: jeg finner et sted i Tvedt sougen i Oddernis, ved navn Færøenn nevnt, kan noen fortelle meg hvor dette var?Mvh. Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Lars Ove 213:Jeg har en misstanke om at det prosjektet vanskelig lar seg gjennomføre (overføring)Jeg har fotografert 5 av 25 bind for AA. Resten er snakk om 20 bind 5-6000 sider i formatet som RA bruker.'Agder-brevStatsarkivet har en god del avskrifter av dokumenter som har vært i privat eie, og som har vært til avskrift hos tidligere Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt. Noen av avskriftene er foretatt med skrivemaskin, og noen er med moderne handskrift. Fotokopiene av disse avskriftene er innbundet og står på statsarkivets lesesal. Agder-brevene for Aust-Agder utgjør 25 bind og starter i 1376. For Vest-Agder utgjør de 9 bind og starter i 1467. Tilsammen er det snakk om 1,5 hyllemeter eller ca. 10 000 sider. Vi har også alfabetisk gårdsnavnregister for hvert av de to fylkene og for hvert bind. Noen av dokumentene oppbevares i dag i original i privatarkivene hos oss. Nesten ingen av dokumentene er trykt i Diplomatarium Norvegicum eller andre steder, og de aller fleste dokumentene finnes heller ikke i offentlige arkiver.'

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Torleif 215:Du bør ikke hoppe for lettvint over Opseng-folket.Jeg har festet meg ved denne Marette Thoestensdaatter.Jeg har nemlig en frittflygende Marette i Halse:I Øvre Nordhassel 1617: Marrite Hegsaaes i Mandal 1/2 hTrond Høgsaas har det samme i 1647Hun kan være den samme som vitner ved markeganger i 1647-48 vedrørende grensene til Tuftenes. Hun holder da hus på Bjermundshaven/i Haven.Jeg snuser på om hun kan være datter av Tosten Jonsson Hogganvig, men har foreløpig ike noe avgjørende bevis.Det som er påfallende er at denne slektskretsen ofte treffes som leilendinger på Kron- eller Kirkegods og at de har samkven med folket på de sentrale gåprder i Oddernes som senere til Kr. sand og Lagmannsgård

[Gjest Rune Nedrud]

Jeg kan opplyse om at NSF i går hadde styremøte, og vi besluttet å forsøke å få Kristians filer (innlegg 175) ut på våre sider www.genealogi.no . Dette betinger at vi får tillatelse fra SAK og at vi har fysisk plass på server til å legge bildene ut.Forøvrig er det lagt ut en del materiale allerede. Dette materialet er fra Engebret Hougens privatarkiv på Opplandsarkivet og skannet av Lars Ove Wangensteen.Foreningen vil fortsette arbeidet med publisering av slikt kildemateriale og tar gjerne mot slikt materiale for publisering om det er medlemmer eller andre som sitter på dette og ønsker det på nett.Hilsen Norsk Slektshistorisk Forening

[Gjest Torleif Odland]

Kristian, det var en liten glipp det dere med Opseng, gått du var våken.men så har vi jo dette Quase schouff også, som er av interesse. Forsatt prøver jeg å finne et svar på hvor Ferøe, eller Ferønn i Thuedt sogenn kan være, kan det være Føreid tro? Høvåg og Flekkerøya kan gjemme på mange brikker i dette puslespillet på Sørlandet.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

TorleifKan du gi noen flere opplysninger om sammenhengen du har funnet det i?

[Gjest Torleif Odland]

Odelsmanntallet fra 1624.81. Høvåg sokn.Haldour Osulfsen øester Wallisverd eiger på hanns quinndes wegnne til odel i forne. øster Wallisverd 3 gsk. Panndtet i forne øester Wallisverd 1 ksk. Eiger paa hanns egenn wegnne i Kornnbrck til oedell 2ksk. I Ferøenn i Thuedt sogenn i Manndals leenn 1 ksk. I Thrøede 1 gsk. Panndtet i Thrøede 1 ksk.62.Niels Toestennsenn Kornbrek. eiger till oedell i Kornnbrek 3ksk 1 s. I Ferøe i Thueds sogenn i Mandals leenn 1/2 ksk. Kiøfft i Quaseschouff 1 1/2 ksk.Torleif

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KAn det være :21. Føreid. Udt. fø:2rei. -- [Ferø ASt. 85]. Føre 1601. Føerre 1604.1/1. Føre 1610. Førrey 1630. Føereid 1668. Førejd 1723. b.9,s.7 Formodentlig *Fyrieið, af fyri n., Sted, bevoxet med Furu (Indl. S. 31. 51). Jfr. det oftere forekommende Navn Førland, af Fyriland (Liknes GN. 52). 'Eidet' er en Sænkning mellem Aalefjærfjorden og et større Vand.Tveid herred. Må sjekkes mot 1647 eller skifter på senere tidspunkter.Siden det utrykkelig nevnes nærliggende Thuedt sogenn er det ytters tvilsomt om det er noen av øyene lenger vest.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ellers har vi jo Aasolv Føreid 1610 og5120 Mandals Lheen 1610 Thueds Sognn Aassuld Føre 1 daler 4 huder 5372 Mandals Lheen 1610 Thueds Sognn Aasuld Føre 2 dlr., 3 dlr. for 300 bord Floumb saug 5373 Mandals Lheen 1610 Thueds Sognn Aasuld Føre 2 dlr. Floumb saug907 Lister og Mandals amt 1591 172 Tveidt, 17. april Eilif Ferø Fullmakter til Kristian IV's hylling 1591 - 5167 Mandals Lheen 1610 Thueds Sognn Kiddill i Belleuig 1/2 daler - 5161 Mandals Lheen 1610 Thueds Sognn Niels Knudsen paa Føre 1/2 daler -Og vi har en Aasolv Østre Vallesvær i 1647:Øester Wallisuerd 3 huder Effuert Lundeuig i Mandals leenn och hans medeigere, eiger 1/2 h Niels, Osullf, Christopher, Thostenn och Jørgenn besider og eiger 2 1/2 huderDen halve huden Evert (Olufsson) Lundevig sitter med er vel den halve huden Nils Bjørnsson (Halleland) Haddeland har i 1624.Evert er vel identisk med Evert Saanum som i 1624 har 1 1/2 hud i SOlberg i Bjelland som i 1617 er hos SIvert Nilsson Haddeland.Lundevig og Saanum var i 1624 delvis på Halsefolks hender. Det er mye usikkert om disse slektskapsforholdene men jeg antar at Evert er sønn til Oluf Jonsson Halse (n. 1557-1591 i live); og gift enten med en datter til Sivert Haddeland, eller en datter til Bjørn Haddeland som igjen enten er sønn eller svigersønn til Sjur Haddeland.Evert hadde ved skiftet i 1667 barna: 1. Aanon 2. Joen 3. Bjørn 4. Olle Sivert Nilsson Haddeland hadde en sønn som tidliger ikke er kjendt, nevnt 1598 på Hægebostad. Det tyder på at Sivert var gift med en datter til far til Hoskuldsbarna på Foss i Sør-Audnedal.Denne Hoskuld antas av flere å være Sokneprest i Lyngdal Hoskuld Olufsson gift med en datter av Bjørn Bergulfsson Dolholtd som hadde eiendom i Foss.Sigmund Klepp som Torleif nevner ovenfor er Sigumd Jonsson Klepp, bror til Torstein Jonsson Hogganvig. Muligens en tredje bror Per/Peder n 1591. Se forøvrig om Hogganvig: Lenke

[Gjest Torleif Odland]

Akkurat Kristian, ja da skjønner jeg din mistanke til denne Marette Tostensdatter, siden du har denne Sigmund Klepp som en bror til Torstein.Torleif

[Gjest Arvid Andersen]

Torleif! Jeg vet ikke om du har oversett opplysningene som gis i Odelsmanntallet 1624 om Føreid. Redaksjonen for manntallet har tolket at Niels Toestensenn Kornbrek (62) eier et halvt kalveskinn i Ferøe i Tvedts sogenn som Føreid i Tved, samme sak med Halduord Osulffsenn Wallisverd (81) og Haffuord Thorsenn Fieldal (125). Jeg tolker det som at i Nedenes hade de ikke første hands opplysninger om det som eides i et annet len, i dette fallet Mandals len. Konklusjonen må være klar, Ferøenn er Føreid.