[#40556] Forfedre og etterkommere av Snorre Sturlason

[Gjest Are S. Gustavsen]

Dette får bli opptil Biger Iversen, da bevisbyrden som kjent faller på den som fremsetter en påstand. Altså er det Birger som må bevise overfor oss andre at slekten til Snorre Sturlasson kommer fra Skot på Eiker.Inntil dette skjer, eller andre kommer ham til hjelp, får vi holde oss til hva som er troverdig fra Sturlungesaga.mvh Are

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et sentralt avsnitt fra Landnámabók:Þorbjörn loki hét maður, son Böðmóðs úr skut; hann fór til Íslands og nam Djúpafjörð og Grónes til Gufufjarðar. Hans son var Þorgils á Þorgilsstöðum í Djúpafirði, faðir Kolls, er átti Þuríði Þórisdóttur, Hallaðarsonar jarls, Rögnvaldssonar Mærajarls. Þorgils var son þeirra; hann átti Otkötlu, dóttur Jörundar Atlasonar hins rauða; þeirra son var Jörundur; hann átti Hallveigu dóttur Odda Yrarsonar og Ketils gufu. Snorri var Jörundarson; hann átti Ásnýju, dóttur Víga-Sturlu. Þeirra son var Gils, er átti Þórdísi Guðlaugsdóttur og dóttur Þorkötlu Halldórsdóttur, Snorrasonar goða, en son Gils var Þórður; hann átti Vigdísi Svertingsdóttur. Þeirra son var Sturla í Hvammi.Om det på noe vis skulle lykkes å argmentere for en slektsrekke fra Baudmodr til Snorre, så gjenstår jo selve 'clou'et, spranget til/fra Eiker...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er litt om Snorres nærmeste forfedre og hustru http://hem.passagen.se/a8145/Heimskringla.htm

[Gjest Birger Iversen]

Og da er det bekreftet!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hva er bekreftet?Are

[Gjest Birger Iversen]

Slektsrekken. Hva ellers?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg vil ikke ha det på meg at jeg har gått god for prof. Emil Olssons oversettelse fra 1919.På den annen side, jeg synes ikke Are skal være så kritisk til en debutant her på forumet. Jeg har selv vært ny her, og det var ikke alltid like hyggelig når de 'flinke' og 'profesjonelle' kom med kritiske, og noen ganger arrogante, kommentarer. Jeg får det av og til enda, men nå har jeg lært meg til å tole det.her er en slektsside: http://www.vulkaner.no/f/fffp.htm

[Gjest Birger Iversen]

Jeg får hele tiden arrogante, bedrevitende og kjepphøye innlegg fra 'adelen' her inne i forumet.Synes det er trist at noen mennesker oppfører seg slik. Selv har jeg ingen formell utdannelse i genealogi eller historie. Jeg er nok bare en rørlegger fra et arbeiderstrøk i Eiker, men allikevel forventer jeg å bli behandlet med respekt!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kjære Birger Iversen: Du startet denne debatten med en hypotese (om at Snorre - eller slekta - hans kom fra Eiker) og et spørsmål (om man kjente til forfedrene og etterkommerne hans). Det vil vel være rimelig å da tolke det slik at du er ute etter å få bekreftet eller avkreftet den hypotesen du luftet. Og det er vel det debatten også har dreid seg om? Men så virker det som om du etter hvert utelukkende er interessert i bekreftelsen. Er det da et uttrykk for arroganse at noen av oss har stilt oss tvilende til at en slik bekreftelse er mulig?

[Gjest Arnstein Rønning]

Det var i hvertfall ikke min mening å være verken arrogant eller kjepphøy. Jeg puttet med et 'smil' i mitt innlegg for å vise at dette med at Snorre var trønder var ment litt spøkefullt. Dersom det er meg du sikter til, så kikk en gang til på innleggene mine.Hilsen småbrukersønn fra Skogn (Levanger).

[Gjest Arnfrid Mæland]

La meg presisere: Jeg mener ikke at noen har vært direkte arrogante overfor Birger i denne debatten, men synes likevel tonen noen ganger har vært litt negativ.Atskillige debatter her på forumet har dessverre endt i usakligheter, og denne gangen var intensjonen min (32) å be oss alle om å være litt varsomme. Et tema som Snorre vil lett kun avstedkomme usakligheter.

[Gjest Birger Iversen]

Takk for støtte fra Arnfrid.I stad benyttet jeg muligheten til å si litt generelt om debattene her på forumet. Men det har vært litt sånt her nå, ja.Et par gjengangere med mye annerkjennelse innenfor middelalderslekter pleier gjerne å være relativt ufine mot nykommerne. Har merket det selv.

[Gjest Frank Johansen]

Siden når er det blitt ufint å be noen dokumentere sine påstander?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg tror jeg lar det (38) ligge, vil bare si at det er ikke alle som sitter på svaret når de legger inn et nytt innlegg, noen av oss trenger kort og godt konkrete innspill.. så er det vel ikke alltid at man ordlegger seg helt slik man hadde tenkt heller.Nok om det, er dere kjent med denne: LenkeArnifriði Sturludóttir

[Gjest Are S. Gustavsen]

Her er nok litt misforstått hårsårhet ute og går. Legg merke til at jeg spør relativt mykt om ikke Birger Iversen kan gi oss en kildeopplysning i mitt første innlegg (2). Når dette endelig kommer frem i Birgers åttende innlegg, så har vi noe å forholde oss saklig til. Det er jo ikke slik at vi som lesere og meddebattanter skal måtte gjette oss til hvor opplysningene kommer fra. Denne kildeopplysningen kunne gjerne ha kommet før fra Birger.Dernest er det et spørsmål om vi kan tro på alle opplysninger i Landnåmabok. Husk at opplysninger nedskrevet på 1200- og 1300-tallet om forhold ett og flere hundre år før ikke har den samme verdi som samtidskilder. Her kan det ha vært husket feil og skrevet av feil.Til sist sier kilden ingenting om hvor dette 'Skut' befinner seg. Hva P. A. Munch har ment er en ting, hva kilden kan belegge er gjerne noe helt annet.Så til dette med ufin ikke ufin, arrogant ikke arrogant, amatør eller profesjonell. Meg bekjent er det ingen av oss som har noen utdannelse i det å bedrive slektshistorie eller genealogi. Noen av oss har en akademisk bakgrunn, andre en helt annen bakgrunn. Det er ikke dette som betyr noe.Det som betyr noe er at vi hele tiden må forholde oss til hva som er troverdig eller ikke. Og dette innebærer å bedrive kildekritikk. Og her er det helt legitimt å være kritisk (i ordets rette og egentlige forstand). At én eller flere debattdeltagere ikke liker at andre forventer å kunne etterprøve fremsatte påstander ved å be om kilder er ingen grunn til at vi skal slutte å be om kildeopplysninger. Det er i hvert fall ingen god grunn.Det er heller slik at verdien av en opplysning øker i det vi kjenner til hvordan den har oppstått eller hvor den kommer fra. Det er derfor ingen grunn til å skjule opplysningers opphav.Og som vanlig er det lett å mistolke sunn kritikk som å være negativ tone. Forskjellen ligger i at det er opplysninger og argumenter som er gjenstand for kritikk ikke den personen som fremsetter sådanne. : )mvh Are

[Gjest Berit Knudsen]

Først av alt vil jeg si at jeg er helt blank når det gjelder dette.Jeg sitter med 5 bind av Norrøn Saga (20 sagaer). I de står det familetrær. Bl.a. Kvamm-Sturla. Jeg har ikke fått sjekket enda om Snorre står noe sted da det er ganske mye her.Jeg har problemer med Snorre gode, er det flere brødre eller 1 mann? Noen som vet det ?Foreløpig har jeg ikke funnet noen Bødmod eller lignende.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til innlegg (39): Et lenke av nyere dato til Halvdanshaugen LenkeDette vart et lite sidespor, men synes lenker av nyere tid også bør få sin rettmessige plass, slik at vi ikke skal utelukke vår barnetro på at Halvdan Svarte, eller deler av han, ble hauglagt på Ringerike.Tilbake til tråden. Har erfart at å nevne 'Skandinavisk Historisk Magasin' i dette forumet, blir av flere likestillt med å banne i kjærka :-) Men-. dersom det er noe i artikkelen *Fra vår fantastiske oldtid. Snorre Sturlason sine røtter i Lyngdal*, var kanhende en av Snorres aner fra Skut? Sikter her til en Bødmod f.ca.800 (9 generasjoner før Snorre.)Er det rett, slike artikkelen i nr.1 - 1995 forteller, var navnet på Hægebostad i Vest-Agder i eldre tider *Skudsherrid*, eller *Skut-herred*. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Snorre Gode møter vi først og fremst i Eyrbyggja saga, men han figurerer også i Eigil Skallagrimssons saga (hette egentlig Torgrim Torgrimson). Han skal ha levd nokså samtidig med Olav den hellige (altså i siste del av 900-tallet og første del av 1000-tallet), og han regnes jf. én tradisjon som en av ættefedrene til sturlungene.Kvamm-Sturla (Hvamm-Sturla) er identisk med Sturla Thordarson, Snorre Sturlasons far - og jf. Sturlunga saga (som delvis er skrevet av Sturla Thordarson jr., Snorre Sturlasons nevø) sturlungenes ættefar.Som historiske dokumenter utgjør skrifter som islendingesagaene, Heimskringla, Landnåmabok, Islendingabok osv. en kjerne av sannhet, men detaljene kan man ikke stole på. Som Are er inne på i innlegg 40 er avstanden mellom de hendelsene som beskrives og skriftfestingen av dem altfor stor. Landnåmabok handler vesentlig om hendelser der aksjonstiden er slutten av 800-tallet/begynnelsen av 900-tallet. Dette har så levd i den muntlige tradisjonen fram til det ble skrevet ned i siste halvdel av 1100-tallet.Tankekors: Hvem vil i dag gå god for korrektheten i genealogisk materiale fra 1700-tallet der den eneste kilden er en muntlig slektskrønike?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ellef (innlegg 42)! Det er fristende å trekke fram en del av ordvekslingen mellom Peer Gynt og mor Åse i innledningen av Ibsens drama:Åse: Nå, så bann på det er sant!Peer: Hvorfor banne?Åse: Tvi, du tør ei! Alt ihop er tøv og tant!Du tør i hvert fall 'banne i kjærka'. Om ikke 'alt ihop' i Skandinavisk Historisk Magasin er 'tøv og tant', så står det i hvert fall mye vrøvl der. Og tittelen på den artikkelen du henviser til ('Vår fantastiske oldtid. Snorre Sturlasons røtter i Lyngdal'), inneholder en - fra forfatterens side antakelig utilsiktet - sannhet: Dette er ikke historie, det er et stykke 'Fantasy'-litteratur.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til *Tankekors* i innlegg (43): Neppe noen. Regner heller ikke med Snorres forfedre finnes på noens anesirkler. I slektsgranskning er nok hans aner uten interesse. Halvdan Svartes likeså. Artig og spennende er det allikevel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da, her er det en frimodig Snorre-slektning: http://www.vulkaner.no/f/fffp.htm. Ellers er jeg helt enig med deg i at den norrøne diktningen er artig og spennende.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til (46). Vil se bedre på linken når jeg får sovet.Da jeg trakk fram Bødmod i innlegg (42), var det mest for å spørre hva det gamle navnet på Hægebostad var. Dersom det virkelig var *Skudsherrid* eller *Skut-herred*, kan det kanhende *graves* etter Snorres røtter på Sørlandet og. Ikke bare på Eiker og i Trøndelag.

[Gjest Eivind Stenshorne]

Et spørsmål til dere alle: Var ikke Levanger og Trøndelag generelt et sted som Island hadde mer kontakt med enn Østlandet på denne tiden?Mener å huske fra islendingesagaene at islendingene stadig dro over til Levanger. Kan ikke huske at Østlandets sørlige områder ble nevnt så mye.

[Gjest Lars Løberg]

Eivind har så absolutt rett i at Trøndelag nok hadde mer kontakt med Island enn hva Østlandet hadde. Jeg kan likevel ikke fri meg fra at debattantene i kampens hete - Eiker, Lyngdal eller Levanger - har glemt å vurdere det kanskje mest opplagte opphavsstedet for Bødmod. Han må da ha vært fra Skotterud på Eidskogen. Dialektuttalen Skøtterud er et godt argument for, men viktigere er at Snorre åpenbarer en detaljkunnskap om Skotterud og dets strategiske beliggenhet som knapt kan skyldes annet enn ættebevissthet og muntlig tradisjon i slekta. Dessuten er det kort vei og gode belagte senere forbindelser mellom Skotterud og Hvam i Nes, stormannssete i uminnelige tider og som på tidlig 1500-tall er belagt med skrivemåten Quam.

[Gjest Arnstein Rønning]

Rygh antar at navnet 'skott' kommer av noe som skyter eller stikker fram (fjell, ås e.a.). Skotterud kommer vel heller av et (manns)navn - navnet på den som ryddet. Hvor gamle er egentlig slike navn? Er ikke Rud (og Rønning) noe yngre enn Bødmod?Nevner Snorre Skotterud direkte med dette navnet?