[#41143] Kjempenøtt: Ole Mikkelsen fra Skurdalen

[Gjest Olav Åge Strøm]

Jeg hadde ikke sett på ft. 1801 da jeg skrev innlegg 23. Det er trolig som du skriver at Sven er bror til Mikkel og at sønnen knut Svenson 25 år var gift med Anne Aslesd. 40 år. De hadde ingen barn i 1801. Vet ikke om de hadde noen siden heller. Denne knut (som kanskje var Oles søskenbarn)ble da hans stefar.Olav Åge.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Hei,Jeg har fått utrolig mye informasjon av dere 'der ute', så nok en gang: tusen takk. Jeg har tenkt til å saumfare faddere og gårder i helga, i håp om å finne ut av 'mysteriet', men trenger fortsatt hjelp:Hvor var Ole Mikkelsen i 1801??? Han var da i sitt 14. år, og tjente vel på en gård i 'nærheten'. Jeg har ikke funnet ham i tellingen - men ett eller annet sted er han nok - vet noen mer???vennlig hilsen Astrid

[Gjest Ottar Solberg]

Den mest aktuelle kandidaten i 1801 er vel kanskje han som var i tjeneste på en gard i Sørum i Norderhov:LenkeDet var vanlig på den tid og senere at ungdom fra Hallingdal reiste 'ut på flatbygdan for å tene'.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Hei, Ottar, og takk for godt tips! MEN jeg ser at en av husmennene heter Michel Andersen - det KAN være en mulighet for at sønnen hans arbeider som tjener???? Får håpe at Ellef Ellefsen titter på saken - hvis noen kjener Norderhov, er det ham. Uansett skal jeg følge opp tipset!!vennlig hilsen Astrid.

[Gjest Olav Åge Strøm]

Hei. Ja det er riktig som Ottar skriver. Jeg er selv etterkommer etter 'hallingjentu' i to generasjoner sum kom nedover for å tjene og har mange aner i samme området som Astrid søker i. Jeg og lurer på hvor han var i 1801, hvis han da er kommet med i tellingen. Jeg har en uekte til som jeg ikke finner i 1801 enda mora er med. Jeg har prøvd å lete etter Ole mikkelsen tambur som konfirmant i Hol men jeg fant han ikke. Har og leita etter vielsen til Anne og Knut Sveinson i Hol men fant ikke de heller, men dette kan like godt være i Uvdal. Skulle gjærne sett konfirmasjonen så vi hadde sett om han levde opp. Det var flere Anne Aslesd. i Hol på samme alder som Anne i Naustedokken.Jeg tenkte at Mikkel Tambur kan ha hett Olsen i det han ble kalt Ole og søkte på det i Ål og Rollag men fant ingen som passa. Derimot fant jeg en Mikkel Larsen 33 år Skredder. Hvor hentet Ole og Barbro navnet Lars fra? De kjente ikke opphavet hans. Han bode i Sønstegardslien i Tunhovd g. føre 1794 m. Ingebjørg Aslaksd. Hadde 4 barn.De vet ikke hvor de ble av etter 1801. Se Nore og Uvdal b. I side49 Navneoppkallingen på sønnene. Knut Lars og Kittil kan kanskje ha vært hans stefar, farfar og far til Barbro. Du får vurdere det selv. Vet du når Anne og Knut Naustedokken døde? Mvh. Olav Åge

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til Astrid (29): Jeg har ikke fulgt med i debatten, men går ut fra der er undersøkt i de nyeste bygdebøkene fra Uvdal, utgitt 1997-2001. Lenke .Ellers har jeg i andre anledninger såvidt vært borti denne Michel Andersen som er registrert på Sørum i Norderhov i 1801. Ved første øyekast kan det synes som der er sjanse for at Ole Michelsen er sønnen hans. Alderen stemmer bare ikke. (Sjølsagt kan den registrerte alder være feil, har sett feil på over 10 år før). Michel Andersen bodde forresten på husmannsplassen Moen under Sørum.Derimot tjente det i 1801 en Ole Michelsen, 24 år, på Eclie i Norderhov. Her passer alderen på Michel Andersens sønn bedre. Eikli og Sørum var nærmest for nabogårder å regne.Legger ved et klippet skjermbilde fra en debatt i Slektsforum. Mvh Ellef.

[Gjest Astrid K. Natvig]

hei, da er det en 'åpning' for at 'min' Ole tjente på Sørum, som du antydet, Ottar, og takk til deg, Ellef, for dokumentasjonen.Ja, jeg vet at det er flere Anne Aslesdøtre som aldersmessig passer, MEN jeg synes det er litt for mange henvisninger til Naustedokken med den Anne vi har vært borti nå, til at det bare kan være tilfeldigheter.... Særlig at Anne er nevnt i forbidelse med skiftet etter Ole i 1845 (tenk om noen hadde tilgang til det skiftet) + at Oles 'etternavn' var Nørstedokken da han giftet seg. Bevares, han kunne jo ha kommet dit først i 1813, men... Dessuten alle fadderne; tenker særlig på de fra Reinton.Jeg har nå funnet dåpen til Ole og Barbros yngste barn, Kittil, født 16. mars og døpt 25. juni 1829 i Uvdal kike: Hans Larsen Staaland, Anne Larsdtr. Brattegaard, Niels Nielsen Lislegaard og Aslak Guttormsen Guttormsgaard (hjemmedøpt 20. mai av Niels Nielsen Lislegaard). Her er det endel henvisninger til Lars, Olav Åge, så jeg jobber med saken...Hvis det er barna til Ole du lurer på når døde, (er mange Anne og Knut i omløp..), så døde 'Nausta', Anne Olsdatter Nørstedokken, på Jakobsplassenen 24. mai 1908. Broren Knut, mest som rosemaler ('Nausten')og omtalt i 'Rosemåling i Hallingdal' av Nils Ellingsgard, dro til Amerika som 'utgammal mann', der han døde i 1890 og er begravd ved North Trinity Lutheran Church, nær Hudson i S. Dakota, ifølge tippoldebarnet, Mark Brandsgard i Iowa.Hvis det gjelder de som bodde på plassen i 1801, så vet jeg ikke når de døde, men Anne trolig etter 1845, jfr. skiftet. Forhåpentligvis vil de skannende kirkebøkene gi svar.hilsen Astrid

[Gjest Astrid K. Natvig]

hei igjen, har funnet dåpen til de andre døtrene til Ole og Barbro:Anne Olsdatter i Uvdal kirke 26. mars 1824 (side 55 i Min. boka for Rollag 1814-1828). Faddere: Poul Knudsen Endrud og h (hustru? - uansett er Poul en av forloverne til Ole og Barbro, gift med hennes søster), G...? Olsdtr., Gunhild Arnesdtr. (?) og Peder Goesen. (NB: her har vi to 'kandidater' i 1801, men jeg tror det er han som er på Dagali, Ramberg Søndre, selv om den andre, på Uvdal prestegård, også er aktuell: sønnen til en av forloverne til Barbro Kittilsdatters foreldre).Min tippoldemor, Randi, ble også døpt i Uvdal kirke (Rangdie), 4. april 1826, side 68 i samme Min.bok. Faddere: Torkel Guttormsen Moen og h (tror jeg det skal være), Guttorm Aslaksen og Aslak Guttormsen, begge Guttormgaard.Astrid

[Gjest Olav Åge Strøm]

Nils Nilsen Lislegard er også den samme som var i Sveinunggard. De solgte Sveinunggard og flyttet til Lislegard i Tunhovd.

[Gjest Olav Åge Strøm]

Knuts dåp. Her er skriften falmet og vanskelig å se så jeg tar forbehold mot lesefeil. ? spørsmålstegn der navn ikke er tydet.Ål mini. I. 3 side 65. år 181417de September. KnudOle Michelsen, Barbro Kittilsd. NøstedokkenFad. Sven Rentoen, Margit?Teigen?, Ole ?????, Birgit Bakken (det kan være Dokken), Birgit Jore? Hoel 22 october. (Han var vel født den 17 september). Mvh. Olav Åge

[Gjest Olav Åge Strøm]

GOD MORGEN GOD MORGEN! Her kommer det nyheter.Nå skal du få vite hvem som var Mikkel Tambur.Jeg vil vise til det som jeg var inne på i innlegg 30 for det var ikke så uvanlig ved uekte at jenta kalte opp farens foreldre. Kanskje ei hevn for svik.Mikkel måtte være knytt til militærvesenet og jeg tenkte at kanskje Reinton har skrevet noe i Folk og Fortud i Hol bind I. frå eldste tida til 1815. Der har han bl.a. et avsnitt om felttoget mot Bohuslen i 1788 og jeg skal bare gjengi et par setninger på side 265.Alle dei Holingane som var med finn ein i rullene av 1789. Etternamnet på soldatene er ikkje deira rette gardsnamn, men legdsnamnet. Difor er dei her sette i parentes.Knut Hermundson (Rygg) kom i staden for Mikkel Olson (Rygg) som tambur. Mikkel rømde frå kompaniet i 1787.Dermed ser det ut til at vi får et fastere grep som gir større muligheter til å finne ut hvem han var. mvh. Olav Åge Strøm.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Strålende - rett og slett strålende!Hvis Mikkel Tambur og Anne Aslesdatter er foreldrene til MIN Ole, noe jeg seriøst tror nå, har vi kanskje forklaringen på at ingen av sønnene til Ole fikk navnet Mikkel. Jeg er ingen ekspert på navneoppkalling (jfr. den pågående debatten på Forumet....), men Ole Tambur ble døpt i april 1788, og det står at Mikkel rømte fra kompaniet i 1787 (vet ikke når på året, riktignok), kanskje var graviditeten en av grunnene??? Okke som, ingen 'ærefull' opptreden og grunn nok, så vidt jeg vet, til at Ole droppet navnet hans. Menn har rømt av mindre grunner ...Jeg holder på med 'fadder-granskingen' nå, og ser at Sven Reinton er 1. fadder til Knut - jfr. tidligere innleg, bl.a. nr. 20.hilsen Astrid

[Gjest Astrid K. Natvig]

To av fadderne til Kittil i 1829 er på plass, jfr. bl.a. innleggene 32 og 34, begge var hans onkeler på morssiden:Hans Larsen Staaland, gift med Barbros søster, Kari Kittilsdatter.Niels Nielsen Sveinunggard (Lislegard), gift med Barbros søster, Gunhild Kittilsdatter.Har også funnet dødsfallet til Barbros far: Kittil Botolfsen: 28. juni 1824. Begravd 3. juli. Jeg tror det står 'Inderst'(?), 70 aar, Rodegard i Thunhovd (han var fra Rukke i Nes).Astrid.

[Gjest Ottar Solberg]

Godt og fornuftig gjort av Olav Åge å lete etter Mikkel Tambur under 'Militærstellet' i bind I. Det var vanligvis 4 gårder i en legd som skulle underholde en soldat. Dersom Mikkel hørte til en legd under Rygg, kunne han komme fra en av de tre andre gårdene. Dette måtte være 3 av gårdene nær Rygg i Kvisla. Jeg kan ikke finne noen navn som kan tyde på at han kom fra noen av gårdene i Kvisla. Det er mulig at han kom fra en av husmannsplassene i Kvisla. Mikkel tambur var kanskje født på 1760-tallet og Reinton-brødrene hadde vel ikke mulighet til å finne frem til alle husmenn så langt tilbake.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Helt enig, Ottar - meget godt jobba av Olav Åge! Ellers ha jeg tenkt i samme baner som deg, og foreløpig heller ikke funnet noe navn/tilknytning som kan passe på Mikkel Tambur, men han er nok der, et eller annet sted.Jeg er ingen 'ekspert' hva gjelder militæret, men jeg antar at Mikkel også måtte rømme bygda, ja, kanskje lenger enn så, da han rømte fra kompaniet. Skulle vært interessant å finne ut mer om denne 'rømlingen' - har noen gode tips om hvor jeg søker? Har titta litt i 1801-tellingen, men..Astrid

[Gjest Olav Åge Strøm]

Hei. Jeg har ikke fått tid til å se mere etter Mikkel enda men jeg tror det er mere å finne om han i de militære rullene.Der kan det hende vi fikk vite hans alder. Han tilhørte nok øvre Hallingdal kompani under 2. oplandske regiment. Det ser ut til at kompaniet også inbefattet Gol. Ellers kan det hende han er en av de som man finner i tingbøkene. Er det noen som vet om disse kildene finnes på mikrofilm og kan fjernlånes og hvor man finner oversikt over dem?Det er riktig som Ottar skriver at bøndene måtte utruste en soldat men Mikkel kan like godt være en som de hadde leid.Han syntes kansje det var ok så lenge det var fred og de holdt seg der oppe i dalen, men det kan vel hende at motet svikta da kompaniet fikk ordre om å gå i krigen for å gjenerobre Bohuslen. Jeg tror han var fra øvre Hallingdal. Mvh. Olav Åge.

[Gjest Olav Åge Strøm]

Mikkel olsen. Jgg har sett over ålle døpte i kirkeboka for Ål prestegjeld fra 1750-1770 men fant bare en Mikkel som hadde denne navnekombinasjonen. f. 1754I flg. Reinton i Hol b.V side 462 så drukna han som barn.Mvh. Olav Åge.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Flott innsats, uansett, Olav Åge!Det finnes fortsatt mange muligheter (han kan ha kommet til Hol-traktene som barn f.eks.), men i likhet med deg, tror jeg nok at hans finnes i de militære rullene, jfr. ditt innlegg nr. 41.Jeg gjentar derfor oppfordringen: er det noen som vet mer om tingbøker/militærruller??? Samt: er det noen som har tilgang til skiftet etter Ole Mikkelsen Nørstedokken, jfr. innleggene 21 og 22? Det er en henvisning der til Anne Aslesdatter (som jeg nå tror er moren til Ole), og kanskje står det mer i skiftet, sånn at jeg (eller kanskje jeg skal si VI, for det er mange som hjelper meg!) kan få visshet,vennlig hilsen Astrid.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Hei, riktignok har jeg ennå ikke funnet 'det endelige svaret' på HVEM som er Ole Mikkelsens foreldre, så søket pågår fortsatt. MEN det som iallefall er klart, er at Ole og Barbro hadde nok et barn, Birgit, jfr. innlegg 9, men hun levde opp, og har tydeligvis 'falt ut' i bygdebøker o.l. Jfr. også dåpen, innlegg 10.Hun ble konfirmert i Uvdal kirke 28. oktober 1838 og var blant fadderne til nevøen Kittil Knudson, 5. august 1850 (Birgit Olsdatter Nøstedokken).Men hvor ble det av henne? Jeg finner to aktuelle i 1865-tellingen: tjenestepike hos Anders Nielsen Gjesvold i Hole og 'Inderske - dagarbeider' hos Anders Hermosen Løite (Løyte) i Ustedalen/Skurdalen. Sistnevnte passer bra rent geografisk, og hun har en sønn, Anders Anderssen, 6 år. Jeg har funnet dåpen 15. april 1860: pige Bergit Olsdtr. Hilde og Ungkar Anders Pettersen (vanskelig å tyde resten). Hilde er jo et Flå-navn, så sånn sett passer det dårlig, MEN hun kan ha vært der i 'jobbsammenheng' tidligere.Vet noen noe om Birgit Olsdatter??? Alle opplysninger om den 'hittil ukjente' datteren til Ole og Barbro mottas med takk.vennlig hilsen Astrid.

[Gjest Olav Åge Strøm]

Jeg har prøvd å lete etter henne i bygdeboka men finner ikke noe om henne under Løyte i Hol men hvis hun ikke var gift og hadde noe bestemt bosted er hun vel ikke lett å finne. Det kunne kanskje være en ide å finne ut når og hvor hun døde. Da ville en få vite fødested bosted om hun var gift/enke o.s.v men hun kan også ha emigrert. Mvh. Olav Åge.

[Gjest Ottar Solberg]

Det er nok Hilde (Helle) i Hol også, men Birgit Olsdtr. Hilde er nok ikke den Birgit du søker etter. Dessuten hette hun nok Birgit Sveinsdtr., f. 1822, far Svein Eilevson Strand, Ål. Hun var mor til Anders Andersen, f. 8/2 1860, Faren var Anders Pettersen Bredenlund, Våle. (Folk og Fortid i Hol, bind VI, s. 604).

[Gjest Astrid K. Natvig]

Takk til dere begge to - da er Birgit Olsdatter Hilde ut av bildet (det rimte, gitt...). Jeg skal undersøke nærmere under 'døde', men det er nok mulig at også hun dro 'over there'. Den eldste broren hennes, Knut Olsen Naustedokken, og så godt som hele familien hans, dro over som 'utgammal mann' i begynnelsen av 1880-årene (hans datter, Barbro, reiste visst allerede ca. 1870 og sønnen, Kittil, som Birgit var fadder til, i 1875). Den yngste broren hennes, Kitil, utvandret i 1881, så hun kan meget godt ha slått følge, men jeg har faktisk ikke funnet noen av dem i 'emigrantoversiktene'. Jeg VET at de reiste, så gode tips mottas med takk. Hvor reiste Hallingdølene fra???? Drammen? Kristiania? eller?vennlig hilsen Astrid

[Gjest Olav Åge Strøm]

De fleste Hallinger reiste nok fra Drammen. I allfall før det ble jernbane til Oslo. Da finner vi nok mange i Kristiania. Blandt de første har jeg funnet mange Sigdøler, Kryllinger Hallinger og Numedøler i Norway Herritage. Der ligger det endel passasjerlister fra skuter som gikk fra Drammen. Mvh Olav Åge

[Gjest Astrid K. Natvig]

Strekningen Drammen-Christiania ble vel åpnet i 1872/73, og selv om en måtte ta toget fra Brakerøya de første årene inn til hovedstaden, så var jo ikke det lange biten (ca. 3 km) når en først hade kommet fra Skurdalen og omegn...Jeg har virkelig leita, men jeg får leite mer!hilsen Astrid.

[Gjest Olav Åge Strøm]

Joda De fikk nok etterhvert en lettere reise. Krøderbanen kom vel i 1872. Fra Krøderen til Gulsvik i Flå ble det satt inn dampbåt på krøderen. Ellers var det ofte at emigrantskutene reiste ut fra Svelvik, som Gro Gudmundsrud fra Ål skrev om i sin dagbok da hun reiste i 1862. Mvh Olav Åge