[#41188] Bryggermester Olle Olsen, Arendal

[Gjest Gunn Huglen]

Her er en lenke fra Dis der du finner en mengde kilder: LenkeGunn

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

FamilySearch. (FS)Det er mormonernes database i Utah USA. Gå inn på denne lenken: LenkePå vestre siden blar du deg ned til Vital Records Index og trykker. Da får du opp et nytt søkefelt. (VRI) er avskrifter på kirkebøker i forskjellige land) Ta alt med en klype salt, da det forekommer feil.På venstre siden litt over står det International Genelogical Index. Her er et nytt søkefelt hvor du kan søke på bare etternavn, evnt gårdsnavn eller fornavn. Dette er en database som slektsgranskere kan legge inn sitt materiale. Dette kalles IGI.Hvis du går inn på IGI og skriver Tange som etternavn, deretter velger du land, og evnt tidsperiode, så vil du finne mange Tange der.Håper ovenstående var til litt hjelpMvh Lars Ove

[Gjest Gunn Huglen]

Her finner du en lenke til Family search: Lenke På menyen står forklaring på forkortelsene.Lykke til! Gunn

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Tusen takk til begge! Jeg må innrømme at jeg ikke helt har skjønt hvordan folk klarer å finne så mange opplysninger på Familiy Search :)) Men det ligger vel i hvordan du søker antagelig.Ingebjørg

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg for min del bruker feks aldri 'eksakt staving', da disse mormonerne ofte leste feil.Og det samme gjelder forsåvidt 'eksakt år'. Puss/minus 2 år er å foretrekke.En litt morsom måte å søke på i VRI er, hvis du kjenner foreldrenes navn, er å bare fylle ut søkefeltet på høyre side (mor og fars navn), og da popper det (ofte) opp alle barna til dette paret.Mvh Lars Ove

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Takk for kjempefine tips!Jeg ser det er en overvekt av folk som heter Tang el. Tange i Blekinge, Karlskrona. Kanskje verdt et forsøk lete der. –Ole Olsen kunne jo ellers ikke være mer anonymt da!!!Ingebjørg

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tang kan være et blindspor.Tror det er mye bedre å få gjort et oppslag i kirkeboken her hjemme først.Mvh Lars Ove

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg er enig i at det ville være lurt å slå opp i kirkebøker for denne vielsen før du leter i svenske arkiv; LenkeMvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her i Christiasand er det en god del som bruker Tange-navnet. Kan det være en forbindelse hit? LenkeGunn

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja det kan være en forbindelse der, eller så kan det være Tangen. Det er tre gårder i Aust-agder med det navnet: LenkeEllers så spør du om ikke pikebarn er oppført i kirkeboken for Arendal. Det er de, men de er adskilt fra guttene. Det vil si at de står for seg selv, gjerne etter en litt tykk strek i kirkeboken.Å tyde teksten i innegg 20 klarer jeg ikke, men det er helt sikkert noen som kan hjelpe.Jeg foreslår at du lager et nytt tema når det gjelder giftermålet i 1812. Kanskje noen sitter på avskrifter. Legg inn tema under Aust-agder Fylke.Mvh Lars Ove

[Gjest Gunn Huglen]

God råd fra Lars Ove! Ser at lenken til gårder Tangen i Aust Agder ble feil. Legger en lenke til en av gårdene i Øyestad her: LenkeGunn

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

La inn ny tråd om ekteskapet :) Til Lars Ove: Jeg vet det vanligvis er slik du sier med en tykk strek i kirkeboken. Men i Arendal finner jeg bare gutter!!!…Men nå må jeg ut i solen en tur :))) Ingebjørg

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Dette er Arendal MINI 1878-1899, og her er det da jenter? LenkeMvh Lars Ove

[Gjest Bjørn Davidsen]

Har funne litt bakgrunnsstoff om sjølve bryggeriet, skrive av tidlegare direktør Jan Vatne:Kittelbukt Bryggeri 1839–1870Produksjon av øl ble startet opp i et tidligere brennevinsbrenneri i Kittelsbukt av ølbrygger Gregers Salvesen i 1839. Det ble tilvirket og solgt godt flaskeøl og godt skibsøl, samt sannsynligvis pottøl. Men allerede i februar 1846 ble det brygget undergjæret bayersk øl., og samtidig brygget man en finere sort bittert øl. I 1849 produserte man bayersk øl, søtt øl, dobbelt øl i flasker og godt husholdningsøl samt skibsøl priset per pott (0,96 l). Fra 1853 ble det også brygget dobbelt bayerøl (bokkøl). I 1870 var bryggeriet både for lite og gammeldags og bygningene ble revet for å gi plass til et nytt bryggeri.Arendals Bryggeri 1870–1909Bygningsarbeidet ble startet opp i 1870 men trakk i langdrag og alt var først ferdig i 1876. I jubileumsboken fra 1931 nevnes det at ølsortene i alle år var bayersk øl, pilsnerøl, bokkøl og i ganske stor utstrekning pottøl. Noen år ble det også produsert dobbeltøl. De siste årene også vørterøl. Lønnsomheten i disse årene var så som så og endte til slutt med konkurs våren 1909.Bryggeriet ble i juni 1909 solgt til bryggerimester Wilhelm Christiansen.A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik 1909-1972Den 7. august 1909 ble bryggeriet videresolgt til A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik, som var stiftet på konstituerende generalforsamling lørdag 31. juli 1909. Bryggeriet hadde kjøpt Arendals Mineralvandfabrik av Jens Lassen jr Produksjon startet altså opp igjen allerede høsten 1909.

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Takker for interessante opplysninger :)Jeg kan legge til nylig mottatt info: Bryggeriet i Kittelsbugt, som nok ikke så ofte på denne tiden gikk under navnet Arendals Bryggeri, - men heller Kittelsbugts Bryggeri, var egentlig et gammelt brenneri som ble leid for formålet. Oppstarten i 1839 var egentlig bare en bisetning, - etter circa ett års drift var det slutt med bryggingen, og bygningen ble stående tom i tre og et halvt år før det ble leid ut til nye interessenter igjen i 1844, og det er her Ole Olsen kommer inn i bildet. Ole Olsen var bryggermester fra 1844 til 1870, da bygningen ble revet.Ingebjørg

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Til Lars Ove (38): Det er jeg naturligvis enig i :)). Men jeg har f.eks. gjentatte ganger forsøkt å finne dåpen til Ole Olsens to døtre som er nevnt i ft.; Mariane f. ca. 1855 og Ottilia Marie f. ca. 1856. I disse årene er det bare gutter. Det samme gjelder dette kullets konfirmasjoner. Det der ut som om presten må ha ført jentene i annen bok i de tidligere årene.Ingebjørg

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiJa det så jeg nå. Det var veldig merkelig. Hmmm. Det har jeg aldri vært borti førMvh Lars Ove

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Dette har jeg opplevd flere ganger, men husker ikke hvor. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da, jentene er også med i kirkeboken - men de er ikke indeksert. Systemet er slik at først kommer alle guttene (1855-1868). Deretter følger jentene (døpte s. 046-154). Jeg har ikke rukket å lete foreløpig, men de to 'savnede' døtrene til Ole Olsen burde finnes der.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg ser det nå Oddbjørn. Da er det bare å begynne å bla ser framover herfra:LenkeMvh Lars Ove

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Hjertelig takk til begge for den opplysningen. Jeg var vel rett og slett ikke tålmodig nok :)) Jentene begynner på side 78, og jeg fant begge søstrene nå!Mariane f. 3.11.1855 dpt. 12.1.1856 Otilie Marie f. 25.6.1857 dpt. 6.9.1857 Den ene skal ha emigrert og den andre døde ung iflg. familietradisjonen, uten at jeg foreløpig vet hvem av dem som gjorde hva.Ingebjørg

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Da burde det være mulig å finne hun som emigrerte skulle jeg troMvh Lars Ove

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Nå har jeg sett litt i kirkebøkene. Ole Olsen Tange giftet seg 31.1.1812. med Anne Gundersdt. Svinodden. Ole Olsen var 26 år og matros fra Qville sogn i Sverige. Ane var 22 år. Foreldrene var ikke nevnt. Jeg rakk ikke å sjekke alle barna. Jeg fant dåp og konf. til sønnen Ole og konfirmasjonen til datteren Berthe Margrethe. Det sto ikke Tange noe annet sted enn ved vielsen, så sikker kan man vel ikke være. Men de andre Ole Olsenene i Arendal i perioden hadde mer konsekvente 'etternavn' og hadde andre koner. Ved hjelp av eliminasjonsmetoden bør det være ham.Såvidt jeg skjønner er Kville sogn i Båhuslen, og Kvilles kirkebøker fra før 1860 er brent...! Svinodden er et sted rett ved Arendal tror jeg. Noen som vet noe om dette stedet?Finnes det innflyttingslister fra før 1812? Og hva gjør man når kirkebøkene er borte?Ingebjørg

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det stemmer at Svinodden er rett ved Arendal. Som navnet sier: en odde - som ligger rett vest for sentrum av byen mellom Strømsbuneset og Kittelsbukt. I 1865 finner du Svinodden i folketellingen under Østre Moland og i 1900 under Barbu.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nedenfor har jeg sakset et lite tekstutsnitt, sakset fra en kommunal bevaringsplan for Arendal, der Svinodden er omtalt. Det er vel riktig å omtale Svinodden på 1800-tallet som et typisk arbeiderstrøk.'Bevaringsverdige bygninger: 160 SEFRAK- registrerte objekter. Bakgrunn/ historie: Strømsbo gård hadde skipsverft på Svinodden og bygde ”Strømsbo dampsag” i 1883 innerst i Strømsbubukt. Det var også skipsverft på Strømsbuneset og i Gårdalen. I bukta rett nedenfor gården foregikk utskipning av malm fra Solborg og Torbjørnsbu gruver. All denne virksomheten krevde at området kunne huse en stor mengde arbeidere og deres familier, og dermed ble alle disse små husene bygget.”Bankkrakket” i 1886 førte til dårlige tider både for arbeiderne og overklassen.Arbeiderne som allerede var organisert i”Samholdsbevegelsen” startet året etter Det Norske Arbeiderparti i foreningens lokaler ved Ormekjenn.'