[#41837] Anders Underdal (1880-1973)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dette blir selvsagt et skudd i blinde, men på en gård i Gausdal, ikke langt fra Aulestad, bor der en kar, Olaus Nilsen. Jeg kom over han i registeret over arbeidere på Bergensbanen. Han er f i 1849. Finner han i såvel 1865-, 1875- og 1900-tellingen for Gausdal. I 1875 er han gift og har to barn. I 1900 bor det mange barn hjemme, den yngste av dem er f 1877 og neste i 1883, så går det to år mellom hver. Han er dagarbeider, og arbeidet altså på Bergensbanen i en kort periode i 1901. Han kan selvsagt også ha arbeidet på Vossebanen i 1879. Han kan også ha hatt tjeneste på Aulestad, men alt dette vil det være mulig å finne ut av.Det er skrevet en Hovedfagsoppgave i 1976 om Vossebanen, bl a om arbeiderne (UIB).

[Gjest Per B. Lilje]

Angående 23: (tekst fjerna av red.) Det er jo også klart at det er de som påstår at Anders Underdal er sønn av BB som burde ha bevisbyrden! Audun Thoresens bok legger nok denne påstanden død, selv om man kan finne at det rent medisinsk var mulig for BB å være barnefar (men hvor skulle han ha møtt Guri julen 1879?).Men det er altså helt klart stadig et mysterium igjen her: Hvem var den utlagte barnefar Olaus Nilsen? Audun Thorsen har tydeligvis gjort et stort arbeid uten å komme til noen konklusjon. Det ville være interessant å se om han har uttømt alle kilder. I følge (7) har altså AU sagt at farens far het Maridal og da er det interessant å se at det finnes husmannsplasser både i Vinger og i Eidskog som het Maridal. En annen mulighet er arkiver fra anlegget av jernbanen Bergen-Voss. Var det ansatt en arbeider som het Olaus Nilsen, og er det flere opplysninger om ham der? AU ble oppfostret av besteforeldrene. Har de forsøkt å få barnebidrag fra barnefaren? I så fall kan det være opplysninger om det i f.eks. forliksrådets protokoll. Hvis de fikk understøttelse til oppforstringen fra fattigkommisjonen i Nord-Aurdal vil sannsynligvis fattigkommisjonen ha forsøkt å spore opp barnefaren for å få penger fra ham. Har Audun Thorsen undersøkt arkiv etter Nord-Aurdals fattigkommisjon?Anders Underdal har jo selv tydeligvis et par ikke helt like versjoner. Sitert i (7) sier han at faren reiste til Sør-Amerika og døde i en krig der. I følge Audun Thorsen (som var en venn av Aneders Underdal) hadde han sagt at faren reiste til Amerika men druknet på veien dit. Underdal var jo kjent som en noe drømmende bonderomantiker (en grunn til hans NS-medlemsskap?), og man skal ikke ta alt han sa for god fisk. Men det ville være morsomt om man kunne finne kilder Audun Thorsen ikke fant (men han skal ha gjort et meget grundig arbeid!).

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Men uansett;Jeg skal se hva arkivet på Hamar har om nevnte person, hvis han er født i 1880. Og jeg er nærmeste nabo til Jernbanemuseet. Skal forsøke å kanskje dokumentere noen fakta, hvis mulig.Lars Ove

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bare for muligens å lette letingen: FamilySearch har 3. september 1880 som fødselsdato (Lenke).

[Gjest Else B. Rustad]

Ved konfirmasjonen i Ulnes, er fødselsdatoen til Anders oppgitt til 3. september 1880 (se innlegg 8) I boka 'Anders fra Underdal', ført i pennen av A. Møller, er samme fødselsdato oppgitt. Heller ikke i denne boka er Bjørnson nevnt som eventuell far. I denne boka sier Anders Underdal selv at hans far het Olaus.

[Gjest Anita Riise]

Vi ber debattantane vere varsame med kommentarar om nolevande personar.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg skal ikke diskutere kvinnekroppen med Marie Skålnes, men jeg synes kanskje hun burde satt seg inn i Thoresens undersøkelse før hun avviser den så lettvint. Selvsagt er mange graviditeter kortere enn ni måneder, men BB var fortsatt i Wien 23 desember og han kom ikke hjem før midten av januar. Noen fysisk mulighet for at han kan ha møtt Guri kort tid ette hjemkomsten er det heller ikke. Thoresen har kort og godt ad tre ulike veier prøvd og deretter falsifisert hypotesen om at BB skulle være faren. Boka og metoden er forbilledlig, og det er helt utelukket at BB kan være faren.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg skulle formode at kirkeboken vil gi det endelige svaret på hvem faren er. Jeg regner med at det var utenkelig å oppgi 'feil' far ved dåpen.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og da skulle vel saken være oppklart. Dette var å finne i kirkeboken:Mvh Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

og Olaus Nilsen er ungkar f 1856 og fra Kongs...

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Feilfri kirkebok? Mmm ... det var vel kanskje fristende for ei ung husmannsjente å antyde den store dikterhøvdingen snarere enn en fattig raller uten midler som far når magen begynte å bli i største laget? Jeg vet det har vært mye rykter i Gausdal om Bjørnstjerne som barnefar, men jeg har heller aldri sett bevis; så helst var vel bondehøvdingen et offer for rykter som når de først er satt igang er umulig å stoppe. Og så var det bare for andre trengende å henge seg på... Kanskje han ikke var opptatt av å stoppe ryktene heller?Min olderfar insisterte på at han var født (i Gausdal) som tvilling, og at barnefaren hadde tatt med seg det ene barnet. Han gikk t.o.m. til fots til Kristiania og lette etter sin bror, uten hell. Men i kirkeboka finnes det ikke spor av noen tvillingfødsel. Så hva skal jeg tro i dette tilfellet? - at kirkeboka er feilfri og at han tok feil?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ja riktig. Han er fra KongsvingerLars Ove

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Her kom innleggene innimellom hverandre. (36) var naturligvis replikk til (33). phc

[Gjest Arnfrid Mæland]

og da er vel Ole Nielsen fra Maridal, Eidskog, 11 år i 1865, mest nærliggende (19) Lenkeder er også en på 9 år Marilund i Vang, men vet ikke hvordan det er i forhold til oppgitt fødested Kongsvinger

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ArnfridJeg er enig med deg i at dette kan være en god kandidat. Maridal er jo også nevnt av Anders selv. Marilund i Vang er i samme fylke, men milevis unna Kongsvinger.Mvh Lars Ove

[Gjest Per B. Lilje]

Dåpen til denne Ole Nilsen fra Eidskog bør sjekkes. Men det er et lite problem. I følge innlegg (7) skal Olaus Nilsens far ha brukt navnet Maridal. På husmannsplassen Maridal i Eidskog bodde tydeligvis i 1865 den ugifte kvinnen Olia Sversdatter og hennes to uekte fødte barn Karen Eriksdatter og Ole Nilsen. Det er altså Oles mor som dermed er knyttet til Maridal og ikke hans far, en eller annen Nils?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan det stå noe her:'Eidskog bygdebok, bind 5 Gnr. 61-73. Forfatter: Engen, Jorunn Ingrid. Trykket: 1996. ISBN: 82-991677-4-4.'Maridal er gård nr 61.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Opplysninger:Før 1860 hørte Eidskog til Vinger.Matrikkel 1888:Hedmark Eidskog Eidskogen. gård 61 bruk: 16 gårdsnavn: Magnor bruksnavn: Mariadal Eiers navn: I. C. Thunells Enke Skyld i ort og mark: 2-3ogHedmark Eidskog Eidskogen 61 17 Magnor Mariadal Arne O. Magnor 0-0

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her har vi vel mor[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=20&filnamn=f00420&gardpostnr=716&personpostnr=4312#nedre>Lenkeog søster (Karen/Maren)

[Gjest Lars Løberg]

Jeg tror at Eidskog er et gedigent feilspor her. Jeg foreslo selv i min bokanmeldelse en kandidat som burde være verdt å undersøke nærmere, men fotnoten med min farskapskandidat kom desverre ikke med i NST. Kandidaten er uansett den Olai Nielsen som emigrerte fra Hosanger over Bergen 9. september 1881.

[Gjest Per B. Lilje]

Olai Nielsen Mjøs, født 1859 i Hosanger, bosatt i Hosanger, kirkesangers sønn. Jeg antar du må ha noe mer bakgrunn for det? Jeg vet ikke hvor alvorlig man skal ta opplysningene referert i innlegg (7)?

[Gjest Lars Løberg]

Innfallsvinkelen min dengang var å ta utgangspunkt i det lille vi kan anta å vite sikkert om faren, og det var at han emigrerte. Emigrantlistene er ikke akkurat fulle av Olaus Nielsen'er i denne tidsperioden. Var han også anleggsarbeider på den her aktuelle delen av Bergensbanen, er det mer rimelig at han var vestlending enn at han var fra Vinger. Det er altså bare indisier, men poenget, som diskuteres sterkt hos Thoresen, er at det tilsynelatende er noe bevisst ullent over denne historien. Nettopp derfor er det viktig å kunne trekke fram i hvert fall en plausibel kandidat.Jeg anbefaler forøvrig alle debattantene her å lese Thoresens bok - den er full av nyttige poeng for enhver slektsgransker, og den er nær sagt et must for enhver som føler seg meningsberettiget i akkurat denne diskusjonen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lars,I så tilfelle er familien leilendinger hos min slekt på Mjøs i Hosanger; Nils Olsen Kleiveland til Mjøs og hans kone Ingeborg Nielsdatter f Heldal. De er mine 3xtipper[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=f11253&gardpostnr=62&merk=62#ovre>LenkeLenke

[Gjest Lars Løberg]

Stort sett fra boka til Thoresen. Løp og kjøp.

[Gjest Per B. Lilje]

Nå er det selvfølgelig dumt av meg å gå videre i denne diskusjonen uten å lese Thoresens bok og de argumentene og kildene han har. Men jeg synes det neppe er et spesielt godt argument at en anleggsarbeider på Vossebanen i 1879 sannsynligvis kom fra Vestlandet. Jeg har to tilfelle av slike anleggsarbeidere blant mine forfedre, og de var begge på arbeid i andre landsdeler enn fødestedet. I 1863 ble en anleggsarbeider som kom fra Øvre Folldal (og som senere endte opp på Gran på Hadeland) far til min oldefar i Vang i Valdres og i 1881 slo en annen oldefar seg ned i Tønsberg etter å ha arbeidet på anlegg av Vestfoldbanen. Han kom fra Munkedal i Sverige. Så anleggsarbeidere på den tiden reiste nok ofte fra anlegg til anlegg over hele landet og vel så det, dit det var jobb å få.