Gå til innhold
Arkivverket

[#42200] Jon Gauteson Dall og Elin Eriksdatter Orm til Sveen; etterkommere


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

(75:) Hvis den nevnte Christen Christensen Thrane (far til Kari Fiskå) er den samme som jeg har (se http://nermo.org/slekt/d0010/g0000085.html#I24667) (født 1616), så er han etter det jeg vet sønnesønn av Gro Jonsdatter Dall (som du ser av lenken) og ikke sønn, slik du sier Berge Velde skriver. Gro var såvidt jeg vet g.m. Palle Christenssøn (ikke ''omvendt'').Det fantes forøvrig to nesten helt jevngamle Christen Christensen Thrane (f.1616 og 1615), den ene altså fra Høyland (RO) og den andre (eldre) fra Stavanger (RO). Disse var tremenninger, med Palle's far Christen som felles oldefar. (I grenen til han f.1615 het de Christen hele gjengen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

UNNSKYLD, dette gikk for raskt ! Jeg har INGEN faste holdepunkter for å fastslå at de to var tremenninger, for det er IKKE verifisert (såvidt jeg vet) at CCT f.1615 sin farfar CCT (1528/1533-1600) (Fogd over Ryfylke/Jæren/Dalerne) var bror av CCT f.1616 sin farfar Palle Christenssøn (ca.1537-1579) (sogneprest i Rennesøy). Det er vel strengt tatt heller ikke verifisert at sistnevnte er far til CPT (sogneprest i Høyland). (Sånn går det når man skal være kjapp en sen kveldstime ..... Sorry).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sol Kerry Johannessen

Hei Arnfrid.Jeg er så lei meg, kan ikke bruke mailen, online er stengt og den nye ikke åpnet. Prøvde å sende deg beskjed via Yahoo, har du ikke fått den heller, så får jeg sende deg kopi av 5 sider pr. post, ok. Hilsen Sol Kerry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei Sol Kerry, det er helt greit, jeg fikk mailen fra din yahoo-adressen, men ventet på mer, men vi får ta den tiden vi trenger.Nå ser jeg at Per nevner (77) at de dataene jan har funnet om Kari Fiskås far er noe ulike de Berge Velde nevner.Ellers er jeg spesielt interessert i hva som står om etterkommerne til Mads Jonsson og Adelus Torsteinsdatter på Sveen.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Sunnhordlandsslekter om 'Gro (Grouff) Jonsdatter til Lokna, gift med: 1) Palle Chrsitensen Thrane, sokneprest til Hausken (Rennesøy), 2) Lauritz Nilsen Holst på Høiland, Stord. Med Palle hadde hun sønne Christen P. Thrane, sokneprest til Høyland 1647-49. Etterslekt på Jæren.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Iflg. Norsk Prestehistorie (hos NSF) (Lenke) var det ikke på Høiland/Stord/Sunnhordland at Palle Christenssøn Tranae var prest. Han er derimot oppført som kapellan i Høyland/Gand/Rogaland 1600-1606 og sognepreste sammesteds 1606-1650.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

... og man kan jo da lure på om det var i Høyland ved Sandnes (og ikke på Stord) at også Gro's 2. ektemann Lauritz Nilsen Holst var bosatt (1603-1624?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

I Stordboka står det under Høyland at Laurits Nilsson Holst var brukar på garden fra 1598 til 1629. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Høyland, Jæren:Christen Pallesen Trane KAP 1600 1606 Christen Pallesen Trane SP 1606 1650Til Per (82), det er altså Christen Pallesen Trane som er på Høyland, Jæren, ikke Palle Christensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(85/82:) Beklager, jeg skrev Palle Christensen ist. for Christen Pallesen. Sløvt. Men altså: Høyland, Gand, RO, ikke Høyland, Stord, HO, som stefaren ! Lett å bli lurt !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hjertelig takk til Sol Kerry for brevpost,her er Mads Jonsson og Adelus Torsteinsdtrs etterslekt, slik Berge Velde skisserer det i Ætt og Heim fra 1954:

bilete1419..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Berre ein generell kommentar/spørsmål. Har du, Arnfrid, sjekka med Rogaland Historie- og Ættesogelag, om dei har noko imot at du legg ut dette på nettet? RHÆ er eigar av Ætt og heim, og har dermed også kopirettane til artiklar i tidsskriftet. Eg tvilar ikkje på at du har lagt det ut i beste meining, men det knyter seg potensielle problem til å leggja dette ut på den måten du har gjort det. Hadde eg vore deg, ville eg ha kontakta RHÆ på førehand. Har du ikkje gjort det, bør du likevel gjera det no, slik at dei kan godkjenna at det er lagt ut, eller be om å få det fjerna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Til (92) Ugulen, Rogaland Historie- og Ættesogelag har gitt godkjenning til det så lenge jeg har oppgitt kilde.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Det er fint. Men det vil vera bra at du også opplyser om det dersom det vert lagt ut tilsvarande i framtida. Du har jo ikkje kontroll på kva folk kan gjera med kopiane her, men dersom du legg det ut med ei setning om at det er reprodusert med løyve frå Rogaland Historie- og Ættesogelag, vil i det minste du ha ditt på det tørre, samstundes som andre ser at det knyter seg opphavsrett til materialet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Kanskje du bør ta dette opp i eget tema, Jo Rune, for her på forumet kopieres det ft mye fra diverse tidsskrifter og slektsbøker.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Kanskje det. Men ei sak er å skriva av nokre linjer eller å kopiera ei side eller to frå ei bok (sjølv om det siste vel heller ikkje bør gjerast utan løyve frå den som har opphavsretten). Det stiller seg litt annleis når ein legg ut ein heil artikkel, slik du har gjort her med Berge Veldes artikkel. Difor kom eg også med kommentaren her, for det er i dette temaet det er gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Arnfrid Mæland

Tar frem igjen denne debatten; i håp om at noen har nye opplysninger vedr 'mysteriet' Eriks herkomst (gm Ingeleiv). Vi snakker altså om Bua og Sveen i Sunnhordland.Mvh Arnfrid M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

Opplysninger om hvor hans jordegods kom fra, hvem han giftet seg med, og hva barna het, ville kunne gi indikasjon på Eriks opphav.Diverse websider har (uten dokumentasjon) Eriks kone som Susanna Pedersdtr., datter av presten Peder Rasmussen og farfar presten Rasmus Pedersen (sistnevnte skal ha vært gift med en Kristine av Dall-slekten). Barna til Erik og Susanna skal bl.a. ha vært Jon, Elin, som da kan være oppkalling etter Jon Gauteson og Elin Eriksdtr. Orm. (Susannas mor skal forøvrig ha vært Eline Nilsdtr).Det kan dog se ut som om både Rasmus Pedersen og Eline Nilsdtr. er noe unge til å kunne ha vært foreldre til Susanna Pedersdtr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hva skal fødselsåret til Susanna Pedersdtr ha vært? Jeg har Peder Rasmussen og Elin Nilsdtr i min slektsdatabase (sønnene Hans gm Anna Loss og Rasmus gm Magdalena C. Galtung er mine forfedre), og har notert 'Prest i Strandebarm. Kapellan fra 1611 til 1613 og sogneprest fra 1613 til han dør i 1648.Namnet er ekte dansk, men det er mulig at han kan være sønn av Tysnes-presten Rasmus Pedersen (d.1601).Han er først lærer ved Bergen skole og fikk i 1611 plass som kapellan hos Søfting i Strandebarm.Gift med Elin Nielsdatter fra Strandebarm d 1660 (ukjente foreldre).' Jeg har altså ikke fødselsårene på Peder og Elin, men kanskje jeg kan finne ut av det. I tillegg til Hans og Rasmus har jeg at de hadde sønnen Jørgen, og om han har jeg notert 'København 1656. Rosendal 1690. Grindheim, Etne 1700.' Om Rasmus har jeg notert flg.: 'Født ca 1625. Prest i Strandebarn, først kapellan til 1649 og så sogneprest til fram til 1676. Gift med Magdalena Lauritzdatter Galtung.Rasmus var student i Bergen i 1644. Han fikk plass som kapellan hos sin far; Peder Rasmussen, og ble så kalt til sogneprest i Strandebarm da faren døde i 1648. Kallsbrevet er konfirmert av lensherren 25. januar 1649.Bispen Randulf sier i visitasboken i 1672: 'Visiterte jeg udi Strandebarm, hvor ungdommen flittig fremkom og gjorde god rede for sig. Sognepresten og almuen stod alting vel og intet klagedes'.Rasmus etterlater seg mer bøker enn de fleste, og bokføringen er noe av det beste fra den tid. Han satte opp manntallet i 1666, og begynte med å føre kirkebøker i 1670. Rundt 1655 blir han gift med Magdalena Galte, datter til futen og godseieren Laurits Galte på Torsnes. Slik arvet han og barna mye jordegods.Prestefruen var et arbeidsjern. Bispen Randulf syns det er nesten for det mye av det gode da skysskarene forteller at 'hr. Rasmus's kvinde sist forleden 2. pinsedag med deres folk skulde være forreist udi Hardangers skove at hugge stokke til sagtømmer'.Rasmus og Magdalena ser ut til å ha levd som bønder mellom bønder, og sønnene fikk gårder i bygden i arv etter foreldrene; to av døtrene ble inngift i god bondeætt.Et bilde av Rasmus Pedersen, malt på en treplate, har gått i arv i slekten, og henger nå i sakristiet i Strandebarm kirke. Det viser at han har vært en liten mann. Han må også ha vært syk, siden han resignerer alllerede i 50-årsalderen, i 1676, og dør samme året. Magdalena blr heller ikke gammel, hun dør 5 år etterpå.' og om Hans 'Født ca 1630. Residerande kapellan på Fusa 1659-1687, Kallskapellan til Os Anna Loss blir gift med Hans i 1668. De bor i Fusa, der Hans dør i 1687.Hans og Anna har tre barn: Maren Kruse, gift med skredder Rolf Greve i Bergen, Peder. Se egen side og Ellen, gift med forvalteren på Lysekloster Peder Pedersen Sønderborg.Hans åtte desse gardarne: Hope i Fusa 1/2 l. sm.. 1/2 h., i Børdal 1/2 l. sm. 1/2 geitsk., og Kvitingen 18 m. sm. og halvparten i Aldalssagi, som han brukte saman med verbroderen Samuel Jensson Loss.Hr. Hans bodde på Fusa fra1659.(Smngr. I 849 - Fusa II 75 +) (Fusa II 474) (Fusa I s. 862)'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

I følge Etne-soga skal Jørgen Pedersen ha vært f ca 1635.Denne Kirstine av Dall-slekten, som Rasmus Pedersen kan ha vært gm, -kan hun være identisk med Jon Gautesen Sveen og Elin Eriksdtr Orms datter Kirsten, død før 1609, 'Hun arvet ikke fullt; hennes barn fikk av de andre arvinger nogen jordeparter' (i flg skiftet 1609 slik det er ref i Bakkevig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.