[#43777] Oppslag i Bygdebok for Gloppen i Nordfjord, gården Vereide.

[Gjest Aase R Sæther]

For dei som har lyst å rive seg i håret, kan vi ta med denne vesle historia: På Vereide hadde dei liggande ein god del gamle dokument, m.a. skulle der vere ei samanhengande rekkje med skøyte bak til 1200-talet (kanskje vi skal trekkje frå litt her). Så kom der ein tenestedreng på bruket som vart interessert i dokumenta og fekk lov å lese i dei.Når då denne drengen seinare vart sjuk (spedalsk, om eg ikkje hugsar feil) var dei så redde for smitte at dei brende heile bunken.Så kan ein berre drøyme om kva opplysningar som gjekk med i det bålet.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk igjen for nye innspill i debatten. Man kunne nok blitt hårløs for lenge siden, med tanke på alt som har gått tapt opp gjennom årene. På den ene siden er der nok mye som har forsvunnet i ulike branner (f. eks. kirkebranner) eller fordi dokumeter har vært oppbevart på en sjødesløs måte. Eller som du Aase nevner, på grunn av menneskers manglende kunnskap og innsikt i hva som kunne være viktig å ta vare på.Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Arne Solli]

Det er jo litt artig likevel at dokumentet frå 11. juli 1583 har blitt nytta til skrive- og rekneøving både i 1818 og 1825. Sjå baksida av diplomet:LenkeKjelde: UBB Diplomsamlingen, UBB-1587-7-11Det viser at slike dokument då ikkje hadde nokon større rettsleg verdi, men kunne nyttast praktisk til å lære å lese, skrive og rekne.

[Gjest Anders J. Moen]

Tilbake til (31). I tillegg til Asgaut Steinnes sin artikkel bør også Lars Søreide sin arikkel 'Brand-ætti i Gloppen - 1400-1600' leses av de som er interessert i dette temaet.Her er en scannet versjon av det Lars Søreide skriver om Ingeborg Nilsdtr. (Batalden):”Ingeborg Nilsdtr. var dotter åt Nils Torvanger. Mori veit ein ikkje namn på. Dei bur på Torvangerr ikr. 1550. Men det er likt til at dei hev kjøpt garden nyss fyrr, altan mange år etter at Ingeborg er komi til Rygg. Nils var gift 2 gonger. Andre kona heitte Maritte (Margrete) Olufsdtr. Og med henne hadde han dotteri Sicilie, som vart gift i Batalden. «I 1599 stemnde Sidsel på Batalden Sigvard Værøy i Askvoll for herredagen den 11/7 for jordi Torvanger i Brimong skpr. Ho meinte seg vera odelsarving til Torvanger då faren hadde fastsett at mor hennar skulde ha Torvanger si livetid. Men ho (mori) «forandret» seg og vart gift att med Endre Ellingson Værøy. Dei hadde ikkje born, og Endre budde der og si tid ut. Sigvard Værøy la då fram ein Orskurd 1564, som syner at Ingeborg Nilsdtr. busett på Rygg i Nf j. som sjølveigar sjølv var i retten og sa at hun hadde undt Margrete Olsdtr, som var hennar stykkmor, nemnde jo Torvanger i hennar levetid. Han la og fram brev um semje, dagsett 18/6 1590, millom Endre Ellingson Værøy og Ingeborg Nilsdtr. der ho på eigne og si halvsysters vegne fråsa seg rett til Torvanger. Saki utsett til Ingeborg Rygg kunde leggja fram sine brev. Sigvard la ogso fram avskriv av kjøpebrev av 1548, som melder at dei som selde garden, er dei rette odelsfolk, og dei bur i Sfj.» Det var altso fritt jordkjøp i 1548 og ikkje jordløysnad etter odel. Um Nils og huslyden hans hadde butt i Brimong ei tid fyrr kjøpebrevet var skrive veit ein ikkje, eller kvar dei kom ifrå. Kanskje var dei frå Innfjorden. Ein veit at det i denne tid og var mange slektssamband millom Indre Nordfjord og kysten. Då Ingeborg i 1564, gjorde semja med stykkmor si, Maritte Torvanger, var nok faren død, truleg i ein alder av minst 70 år. Dotterson hans, Oluf Jonson, sat alt då gardbrukar på Vereide, og Ingeborg Nilsdtr, sjølv måtte vera nær dei 50. Etter at mannen, Jon Erikson, var avliden (i 1570-åri) finn ein fleire gonger Ingeborg Nilsdtr, eller Ingeborg Rygg nemnd som partnar i odelssaker om Augustinusgods. I 1581 var ho partnar i Odelssak um Langeland i Sunnylven, som var Jon Erikson og mi'darvingars odel. Medpartnar var Anton Olson Tystad og Kristen Kristenson, Rygg (lensmann), den siste truleg på vegne av Ingeborg. Av ei semje, gjort på tinget på Rygg i Gloppen 11/7 1583 ser ein at Erlend Erikson hadde kjøpt sira Jens Pedersons jordegods frå 1459 i Vinzsrygg, Bogstad og Frøystad, ialt 54 månadsmatabol, av Peder Salmundson på Eide. No hadda Ingeborg Nilsdtr, og Ant. Tystad kjæra på og stemnt Erlend sine sønesøner, Rasmus Andersson i Aardalen, Knut på Hetle og Knut i Aardalen til tings, og kravde auka kjøpesumen med 5 tunnor smør eller 11 gamle dalar, då dei fann at godset ikkje var «retsindig betallit som det sig burde». Det gjekk Erlendsætlingane med på, og til nytt skøytingsaure svara dei 1-t. tjære og 2 pund nævr. Og for å få skøyta «beseglet» måtte dei leggja til 5 dl. I 1599 den 14/7 dom i herredagen i Bergen i striden millom Anders Andersson Y-Eide på eigne og medarvingane, Ingeborg Rygg og Nils Olson Vereide, sine vegne på eine sida, og futen h. v. L. Skjøtt på den andre sida, um øydegarden, Selstad som Anders og medeigarar stod på hadde lege under deira odelsgard Glomnes frå arilds tid, men som futen hadde teke under kruna og bygsla til ein framand. (Aaland s. 64). Når J. Aa. skriv: «Ingeborg Rygg var soleis parthavar i Augustinusgodset og høyrde til ei vidtgreina og vyrd ætt som var spreidd yver Nfj, og Sunnmøre», so er det noko missvisande. Ho var inngift i ætti, og soleis høyrde ho nok dette folket til, men ein veit inkje noko um at ha sjølv var av ætti. Det var vermori Ingeborg Pedersdotter på Vereide som var av Augustinusætt, mor åt Jon Erikson på Rygg, ikkje kona hans.”

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk til Anders for et særdeles interessant innlegg vedrørende slektene på Vereide før Olaf Nielsen og Malenes tid. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Ole G Taraldset]

Jeg vet ikke om jeg skal 'tørre' å sende inn dette nå som folket er falt til ro, men jeg tar sjansen.Noen sier at de skjønner 'det' og Tore har satt seg godt tilrette i godstolen med et glass vin, men jeg vil likevel sjekke om jeg har forstått og samtidig stille et par spørsmål.Ingen av innleggene har nevnt (tror jeg) den opplysningen hos Wiesener om at en Lisbeth Olsdatter i et skifte i Bergen i 1708 blir kalt Malene Berentsd. sin SVIGERINNE(værsøster).Wiesener åpner for 2 teorier. 1) At Lisbeth Olsdatter skal være Malene sin bror Jørgen B sin kone. Godt mulig, men ingen av Jørgens barn n. hos Wiesener kaller opp en datter med navnet Lisbeth. Eldste sønn hos Jørgen har fått navnet Anders. Nærliggende å tro at konen hans heller var en Andersdatter ? Hvorfor ikke en Berent først? Kanskje Jørgen overtok noe (gård, bedrift) i Bremanger etter konens far? Finnes det noen kilde for at hun likevel var hans kone ?2) At Lisbeth kan være gm en bror av Bjørn Jensen Lemvig (navnet BJL var ukjent for Wiesener). Kan denne teorien kanskje løse den usikkerheten som har oppstått rundt folket på Reksten eller bare gjøre en mer forvirret ?Fakta/ting man er enige om : Det er 2 stk Malene. Den eldre gm Berent Jonsen Balchen og datteren Malene Berentsd. g.t. Reksten.Det har vært etterlyst Malene d.e. sitt etternavn som jeg valgt å skrive Malene Absalonsd.? Vereide? uten å ha sikre holdepunkter for det. Kanskje fordi hun har 2 sønner Absalon? og at Berent en tid bodde på Vereide? Hun hadde en sønn Absalon f. 26.5.1641 i ekteskapet med Oluf Vereide (Han var med stefaren på den turen i 1660 der Berent ved uhell drepte sønnen Abel). Kan ikke se at det er noen Absalon å kalle opp fra Olufs slektsside.Det har vært nevnt at Berent hadde et ekteskap før Malene. Meget sannsynlig. Jeg har sett n. en NN (Elisabeth). Kan hun ha vært en Tosteinsdatter siden dette er Berents nesteldste sønn ? Kan Jens og Torstein være fra 1. ekteskap og Abalon kalt opp i 2. siden Jens allerede var kalt opp?Når Tore nevner i innlegg 39 at det ikke var sikkert at hun hadde barn i ekteskapet med Berent så er vel det en sannhet med modifikasjoner ? Wiesener ramser opp 7 barn. Tror ikke alle er Berents.Den eldste sønnen Jens var født ca 1637 (84år,8m i 1721). Han må da være fra Berents 1. ekteskap med NN siden Malene i 1. ekteskap med Oluf får en sønn Absalon f. 1641 !!! Kanskje er som tidligere nevnt Torstein også fra 1. ektekap? (med n.e. morfar??)Oluf døde ca 1645-46 og Malene gm Berent ca 1646 og kan være mor til de 5 andre.mvh Ole G.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk Ole for et interessant bidrag til debatten.For det første, så er det ingen grunn til å frykte noe her. Alle bidrag til debatten mottas med takk. Vi har beveget oss så langt bak i tiden, at kildeutvalget begynner å bli noe begrenset. Da hjelpåer det jo heller ikke at prestene på den tiden til dels var mer opptatt av fadderne enn barnets mor. (og så snakkes det om menns kvinnesyn idag)Når det gjelder Berents barn og når de var født, har jeg bare ca. fødselsår på Jens, Malene og Jørgen. Om du har andre opplysninger mottas det med takk. Vi kan vel være rimelig sikre på at Berent Jonsen var gift før Malene. Og om hennes første mann levde til ca. 1645, er jo spørsmålet vilke barn hadde Berent fra første ekteskap og hvem var født i ekteskapet med Malene?Dessverre finner vi ikke Berent Jonsen Balchen i prestemanntallet 1663-65. Malene betegnes da som enken,om dette er rett må Berent være døde før tellingen. Vi vet heller ikke når Malene døde, og der er ingen skifter såvidt meg bekjent etter noen av dem.Med hensyn til dine betrakninger om barna og navneoppkalling, så er de interessante. På den tiden var man vel ganske nøye med å kalle barna opp etter besteforeldre, avdøde ektemenn og hustruer osv. Navn på barn hadde som regel en naturlig forklaring utfra slektsforhold. Men det hadde vært noe enklere om man visste med sikkerhet rekkefølgen på barna.En ting er i alle fall sikkert, her er forsatt mye som er uklart, men ved felles anstrengelser kan det tenkes at flere brikker faller på plass etter hvert.Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Anders J. Moen]

Jeg har kikket på boka til Edvard Os om Stårheimsætta. Der har han et kapittel om Augustinusætta. Her lister han opp barn etter Nils Olufson:1. Olav Vereide (gift med Malene, men nevnt ikke i Os sin bok)2. Jacob Seime3. Hans, var i Sønderborg i Jylland i 1636.4. Kristen Stadheim5. Birgitte gift med Hallkjel Arneson Venje i Geiranger6. Eufemia gift med Olav Halkjellson Maråk i Sunnylven, gift opp igjen med Laurits Sylfestson.

[Gjest Rune Thorstensen]

Hvordan vet man da med sikkerhet at Olav Nielsen, Malenes første ektemann hører til i denne slekten? Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Anders J. Moen]

Beklager tullete formulering: Malene er ikke nevnt i ættleggen.

[Gjest Rune Thorstensen]

Ok, da var det letter forståelig for en enkel sjel. Vet man noe om hvor denne informasjonen om Niels Olufsens barn er hentet fra? Og er hans hustru nevnt i noen sammenheng? Mvh. Rune T.

[Gjest Anders J. Moen]

Sent på kvelden.Har ikke den fjerneste anelse, men her er Edvard Os sin litteraturliste:KjeldeHeimskringla.Sverresoga.Håkon Håkonssons soga. Eirspennill ved Finnur Jonsson.Gustav Storm: Videnskabsselskabets forhandlinger for året 1875.Chr. Lange: Hist. efterretninger om besidderne af Giske gård på Søndmøre.Peder Fylling: Hist. antiku. bemærkninger over Borgund præstegjæld på Søndmøre.Walter Scott Dahl: Biskop Nikolas Arnessøn.Eirik Vandvik : Latinske dokument til norsk historie.Halvdan Koht : Kong Sverre. - Nikcolas Arnesson og sume av Rømerætta i Norsk biografisk leksikon.Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no.H. J. Huitfeldt-Kaas : Norske sigiller fra middel alderen.Alexander Bugge: Norges historie.Arnet Olafsen: Våre lensmenn, et bidrag til den norske lensmannsstands historie gjennom 700 år.Munch, P. A. Det norske Folks Sprog og Historie.Sollied, Henning: Kildekritiske undersøgelser vdr. nogen middelalderslekter. II Bolt. (Slektshiet, tidsskr, bind VII hefte 4-1940.)Leif Løberg: Norske heraldiske born (By og Bygd 1958-59).Peder F. Suhm: Samlinger til den danske Historie bd. 2 (1781). N. Nicolaysen: Nogle gamle norske Ættlæg i års melding 1854 frå Fornminnelaget. Ludv. Daae : Om nokre gamle dokument på Stad heim i Personalhist. Tidsskrift bd. 2-1881. Ola Kvalsund: Segntida og den første historiske tida, i Bygdeboka Borgund og Giske (1957). Edv.Os: Bygdeboka Eid og Hornindal (1953).

[Gjest Rune Thorstensen]

Ja, den listen så jo imponerende ut. Takk skal du ha Anders. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Torbjørn Hillersøy]

Synes det er svært så artig at det er så stor entusiasme kring Batalden, og takker så mykje for alle bidrag til å nøste opp i slektsforholda i B.Det er ikkje så mykje nytt eg kan kome med. Har sendt e-post til Ivar Fylling (nevnt i (29))med spm. om kva for kjelder han har brukt, men har ikkje fått svar foreløpig.Det som eg lurer litt på, er kvifor Ingeborg Nilsdtr. er omtala som I. N. Batalden. Kan det vere slik at faren Nils Torvanger, flytta frå Batalden til Torvanger rett før 1550 (innlegg 54)? Det er nevnt ein Nils i Batalden i 1520, at han var god for 105 lodd sølv og 45 mark i penger, og at han eigde jord verdsett til 40 mark. Han er ikkje nevnd i 1563.I 1563 var Knut og Olav bønder i Batalden(1 daler kvar i bondeskatt). I 1608 er Jo nevnt 1. gong. I 1617 er Olav Knutson og Jo i B. nevnt. Dei kan vere brør.Ein vidløftig teori: Knut var gift med Sissel Nilsdtr. (innlegg 48)(også omtala som Cesilie), dei fekk bl.a. sonen Jo(n), som var far til lensmann Knut Jonson.Vh Torbjørn

[Gjest Rune Thorstensen]

Hei igjen Torbjørn.Det er alltid hyggelig med mye respons på et tema her i forumet. Og det er med dette som så mye annet, de spørsmålene jeg har er der også mange andre som har. Derfor er det dobbelt hyggelig når man kan bidra med noe positivt i en debatt. Det er som regel langt flere som har glede og nytte av svarene enn spørsmålstilleren.Når der gjelder teoriene dine, så har jeg ikke noe å bidra med, annet enn at teorier som har blitt fremsatt her ofte har vist seg å bli langt mer handfaste enn bare teorier. Jo flere innspill, tanker og ideer, jo flere svar kan vi få. Mvh. Rune T.

[Gjest Ole G Taraldset]

Hei igjen Tore,Når det gjelder rekkefølgen på barna til Berent Jonsen kan jeg bare gjengi det som er skrevet hos Wiesener hvor Jens og Torstein nevnes først og kanskje er de eldste?. Årstall som Wiesener nevner ang Berents barn: Jens ca 1637, Torstein ca 1638, Absalon ca 1640, Morits ca 1640-årene, Abel ca 1640-årene, Jørgen ca 1651-52, Malene ca 1650.Hører Oluf Nielsen (Vereide) gm? Malene til den slekten som er n. i innlegg (58)? Et 100% svar får en vel ikke om det ikke skulle dukke opp nytt avklarende materiale om vedkommende.Faren? Niels Olufson Vereide sin slekt 7 ledd bakover skulle være grei iflg ættleggen (6-ledd) som ble utformet i 1563 i Stryn og fremlagt i Bergen i 1578Ættleggen i innlegg (58) var oppsatt slik det vel var vanlig den gang (og opp til 17-1800-tallet, også i skifter), guttene etter alder og jentene bakerst etter alder selv om noen av disse kanskje var eldre enn guttene. Jeg har satt opp Birgitte (m.n.e. mormor?) som nr 2 og Eufemie som nr 6 (oppkalt etter farmor, iflg. ”Lars Søreide : Brandætti i Gloppen”) for å ”avdiskriminere” litt.Står det Olav VEREIDE som n. i (58) så sier jo det noe, han skal ha hatt en sønn Nils, Kristin som nr 4 er skrevet til Stadheim som er gammelt Vereide/Augustinusgods og Eufemie som nr 6 er gm Maråk i Sunnylven (Augustinusgodsområde), Jacob i Seime (Breim) har vel også gammelt Vereidegods. Oluf var vel også lensmann og overtok etter faren? Niels ?Mye tyder derfor på at Oluf var sønn til Niels Olufson Vereide, men var dette denne Oluf som var gm ”vår” Malene ? Skal en ta med det sosiale ”nivå” disse levde i så var det vel slik at borgersønner og storgodssønner gjerne giftet seg med borgerdøtre. (Jens Berentsen Balchen (1637-1721) giftet seg 1. med borgerdatteren Wittrup og 2. borgerdatteren Y.-Fitje)Malene , først gm Oluf (storbonde) og deretter med Berent (gjestgiver og borger?), må etter min mening høre til i dette miljøet . Jeg har uten kilder tenkt meg henne som kanskje en Beyer, datter av en Absalon, men dette er bare ren spekulasjon.Til etterretning så ligger min slektslinje hos Gabriel Nielsen Ytre Hauge gm en søster av Olufs far Niels, så jeg slipper litt unna problematikken ovenfor, men synes det er like interessant og viktig å få ting på plass i en sidelinje som for andre kan være en hovedlinje.Mvh OLE

[Gjest Rune Thorstensen]

Hallo Ole.Takk igjen for nok et interessant innlegg.Har du anledning i grove trekk å gjengi ættelæggen som ble satt opp i 1563 i Stryn, og som senere ble fremlagt i Bergen i 1578? Jeg tenker da på slekten bakover fra Niels Olufsen Vereide. Mvh. Rune T.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Litt snadder Rune, (vet ikke hvor mye her er som gjelder ditt tema, men noe er her..)[url="http://gandalf.aksis.uib.no/cgi-bin/diplom/thecgi.py?action=search&layout=content&coll=diplom&type=meta&searchelement=controlaccess//geogname&searchvalue=Ytre-Eide&searchtype=equals&sort=date>LenkeLenkeLenkeLenkeLenke

[Gjest Anders J. Moen]

Til (67). Alt dette går fram av Steinnes sin artikkel i NST, jmf. (31)

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk igjen Anders.Jeg har en del av de utgitte nummerne av NST, men dessverre mangler jeg bl.a. XXIII-1. Jeg vet at Bergen Offentlige Bibliotek trolig har et eksemplar, men jeg kommer meg ikke dit med det første. Jeg hadde håp om at noen i første omgang kunne ha gitt meg et resyme` av artikkelen. Mvh. Rune T.

[Gjest Anders J. Moen]

Man kan nok gi et resyme av ættleggen, men argumentasjonen og kildebruk/henvisninger er så komplisert at du er nødt til å lese artikkelen på egen hånd.Good luck!

[Gjest Rune Thorstensen]

Ok, da får jeg bare føre det på listen over saker jeg må sjekke ved anledning.Mvh. Rune T.

[Gjest Tor Kvien]

Ad. 72; Her er begynnelsen på artikkelen:Augustinus eller Øysteinætta Av Emil Vollset Augustinus, latinsk form for Øystein, er stamfaren til ætta. Ho åtte store jordegods i Nordfjord og på Sunnmøre. Hovudgarden i Nordfjord var Vereide og på Sunnmøre var Stadheim hovudgarden.Vi kjenner ættleggen frå ei sak om Odelsretten til Stadheim. På lagtinget i Bergen 21. juni 1603 la brørne Nils Olavson Vereide og Erik Olavson Rygg fram eit dokument som tek til såleis «Dette er erlig och vellforstandige Erich paa Ryg och Niels paa Veyredtz deres Affkompst och Eætledt:1. Augustinus,2. Olluff Augustinusszønn,3. Salomon Olluffszønn,4. Peder Sallomonszønn,5. Ingeborg Pedersdatter,6. Joen Erichszøn,7. Olluff Jonszønn. Forschreffne Erich och Niels ehre forne sallig Olluff Jonszøns Sønner, echte och rette fra Fader och Moder. Disse forschreffne Slecter haffuer fuld och følger Stadim y Sønnøffle paa Søndmøre, som kaldis Augustinus Godtz Mand efter Mand.» (o.s.b.)Den same ættleggen finn vi også i eit brev sett opp på tinget i Stryn 6. februar 1563 og lagt fram på herredagen i Bergen 25. august 1578. 1 brevet er det fortalt at Jakob Eilivson og Jon Erikson bad lagretten vitne om kva dei hadde høyrt av foreldra sine om noko gods som heitte «Austens gotzs» på Sunnmøre. Alle 12 lagrettemenn hadde høyrt at gardane Stadheim, Langeland, Par og Helset (Hellesetter) hadde fylgt «Austen» og hans etterkomarar i 6 ættleder som først er«Austenn,thend anden Oluff Austensen,thend thride Salmon Olsenn,thend fierde Peder Salmonsenn,thend fempte Ingeborg Pedersdatter,thend siette Jonn Erichsenn.» Hvis du gir meg en e-post adresse skal du få resten.

[Gjest Rune Thorstensen]

Kjempeflott Tor.Mailadressen min er: rthorskrøllalfabroadpark.noMvh. Rune Thorstensen

[Gjest Tor Kvien]

Jeg fikk ikke med at dette er en artikkel i Tidsskift for Sunnmøre historielag av Vollset.