[#44785] Johan BRATT Otnes

[Gjest Morten P. Mortensen]

Ad innlegg 23. Deichmanske Bibliotek i Oslo har en kopiMvh Morten P. Mortensen

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

I Aftenpostens artikkel om Jon Bratt Otnes 22. oktober 2000 oppføres morsslekten slik ([url="http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d169647.htm>Lenke):'Anne Kaalstad (1879-1957) - Johan Nilsen Kaalstad (1842-1936) - A. Nilsen Kaalstad (1796-1862) + Ingeborg Bratt Myhre (1804-1862) - Peder Bratt på Myhre (f. 1776) - Amund Bratt på Myhre (f. 1734)'Jon Bratt Otnes' mor Anna Otnes ble i følge Gravminner i Norge født 15. juli 1879. Ved sønnens dåp kalles hun Anna Katrine f. Nilsen, f. 1879 i Kristiania (Lenke).Vi finner henne døpt i Johannes kirke 3. august 1879 med navnet Anna Kathrine (Lenke). Foreldre er Politikonstabel Johan Anton Nilsen, f. 1841, og hustru Elvine Therese f. Valvig, f. 1841. I følge FT-1875 bor de da i Fjerdingens gade 41 (Lenke)Ungkar og oppasser Johan Anton Nielsen gifter seg 15. oktober 1871 i Trefoldighetskirken med piken Elvine Theresia Walvig (Lenke). Han er født i Kristiania 1841, far Abraham Nielsen.Johan Anton Nielsen døpes 28. mars 1842 i Oslo Domkirke, han er født 29.desember 1841 (Lenke). Foreldre er gårdeier Abraham Nielsen og hustru Ingeborg f. Olsen i Fjerdingen.Ungkar og tjenestekar Abraham Nielsen gifter seg 24. april 1837 i Oslo Domkirke med Ingeborg Olsdatter Myrhaugen, enke etter kirketjener John Hansen. Han er 38 år gammel og født i Aas, faren er gårdbruker Niels Pedersen Kolstad. Hun er 34 år gammel, født i Gausdal, faren er husmann Ole Larsen Myrhaugen (Lenke). Ved Ingeborgs første ekteskap med John Hansen, inngått 30. juni 1834 i Oslo Domkirke, er alderen oppgitt til 31 år, fødested Gausdal, far husmann Ole Larsen Myhrhaugen.I følge IGI er det ingen Ole Larsen som døper en datter ved navn Ingeborg i Gausdal rundt 1804. Men på Myhre bor en husmann ved navn Ole Svendsen som døper datteren Ingeborg 15. august 1802. Moren heter Anne Larsdatter (Lenke).Peder Bratt på Myhre må henspeile på oppsitteren Peder Ammundsen på Myhre i Gausdal, jfr. FT-1801 (

[Gjest Atle Brandsar]

Nokon som veit kor langt dette innslaget i svensk tv var, og om det er mogleg å få tak i dette? Det høyrest da, om ikkje anna, underhaldande ut...!

[Gjest anita bakken]

Det synes som om kanskje jeg ikke helt klart for meg hvor skillet går mellom slekt og ætt. Hvor slutter man å være slekt og går over til å bli ætt? John Bratt Otnes er av min ætt,selv om vi er av husmannsslekt.Til Finn Oldervik. Det var min oldemors bror Markus Hestnes som reiste til Amerika. han fikk også enn sønn utenfor ekteskap i Norge som flyttet til Oslo. Er det noen som har kjennskap til om Bratt ætta kan ha røtter i Møre og Romsdal? Jeg synes dette er spennende for det er vel flere ukjente greiner av denne slekta også. ? Dere for bare unnskylde min naive spørsmålstilling. Hilsen Anita Bakken

[Gjest Finn Oldervik]

Til Anita!Jeg tror nok det er en annen person som heter Markus som du omtaler enn den som ble gift med min farfars søster. Sistnevnte het nemlig Markus Otnes og var bror til den Ole Augustinus Otnes som bodde i Oslo og ble far til far til operasangeren John 'Bratt' Otnes. Egentlig var 'min' Markus døpt Peder Markus, men ble alltid bare kalt Markus. Du vil finne ham som nr. [475] i oversikten som du finner under lenka i innlegg nr. 23.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til innlegg 29: I de fleste sammenhenger oppfatter jeg ætt og slekt synonymt, f.eks. Bratt-slekta eller Bratt-ætta, husmannsslekt eller husmannsætt. Ei ætt er sammensatt av de personene som er ætlinger etter et bestemt opphav, og de som er ætlinger av samme opphav, vil jo være i slekt.Noen språklig interesserte vil sikkert kunne angi nyanser i betydningen :)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Vi har hatt slekt/ætt-debatter tidligere her, se f.eks. Lenke

[Gjest anita bakken]

Godt Nytt År!Tusen takk for all hjelp i 2006. Har lært utrolig mye nytt om slekt og slektsgransking. Min data har vært til service,og jeg begynte nesten å få abstinenser. Takk for alt materiale angånde Johan Bratt Otnes og hans slekt/ætt. Har nå lånt bygdebok for Valsøyfjorden for å prøve å spore min næreste slekt. Der fant jeg minimalt om min slekt på Hestnes. Finner at min tippoldefar Anders Jenssen Hovde kjøper en gård på Hestnes og at min tippoldemor Ildri Kristensdatter senere befinner seg på en strandsitterplass under Hestnes. Derfor spør jeg meg hvorfor det ikke er interessant for forskere og bygdebokforfattere og undersøke disse familiene. De finnes jo i folketellinger etc. Til Finn! Jeg har kanskje blandet litt de ulike Marcus Hestnes i Valsøyfjorden. Jeg har funnet ut at min marcus Hestnes utvandret til Usa,men at han kalte seg Markus Ness over there.Han døde vist rundt 1949.Jeg lurer på om du kan hjelpe meg å finne ut hvilken Markus Hestnes som fikk en sønn Johannes Nordheim født 1885 med Elisabet Nordheim. Johannes døde i Oslo i 1945. Takk for all tålmodighet. Med vennelig hilsen Anita Bakken

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og godt nyttår i like måde!Det er ikke så enkelt å finne ut sikkert hvilken Markus Hestnes som var far til Johannes Nordheim f. 07.11.1885. En bør da helst ha tilgang til det nødvendige kildematerialet, dvs. i det minste kirkebøker for det aktuelle tidsrom. Siden du bor i Trondheim, så kunne det vel være mulig for deg å ta seg en tur til Statsarkivet. Der får du sikkert hjelp til å finne fram til hvem som er ført som far til Johannes. Nå vet ikke jeg hvor han var døpt, men trolig var det i Edøy og den aktuelle kirkeboken er enda ikke scannet.Jeg går ut fra at du har sett hva som står om Johannes og hans mor i Tustna Bygdebok B III (Roaldset 1986) s. 183. På side 177 i samme boka står det nevnt ei Hanna Halvorsdatter Lien el. Nordheim f. 1852 som ble gift med en Markus Hestnes. Dette ekteparet ble bosatt i Sagosen på Ertvågsøya i Aure. Dette blir bekreftet av Gardtales i Aure B II (Todal 1963), der Todal kaller beboerene av 'Sagstuen' for Markus Olsson Hestnes og kone Hanna Halvorsdatter, samt barna Harald og Anna i folketellingen 1900. Om det var disse som drog til Amerika og eventuelt er den rette Markus Hestnes vet jeg ikke.

[Gjest anita bakken]

Hei! Takk for all hjelp så langt. Jeg er kanskje klar for å utvide hobbyen til å oppsøke statsarkivet ja. Vet ikke hvor dette tilslutt vil ende! Hilsen Anita

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

HeiLegger ved en slektstavle (Bratt)til skrekk og advarsel. Den er også like uklar som utgiveren måtte ha værtMvh Lars Ove

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei L.O.W. Jeg har problemer med å kunne lese slektstavlen for Bratt. Har du mulighet til å kunne sende den til min email hp-en@online.no Hvem har opprinnelig laget den?Hans Petter Engh

[Gjest Atle Brandsar]

Denne slektstavla har eg jammen sjølv og, men eg var ikkje klår over at denne hadde Jon 'Bratt' Otnes på seg! Dette oppdaga eg no, er det Otnes som har laga denne?

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

AtleMvh Las Ove

[Gjest Atle Brandsar]

'Pater Familias' - Ha ha ha! Ja, han hadde ikkje dårleg oppfinning denne Otnes! Vart han vald til dette i ei slektssamling av noko slag, tru? Det ser iallfall ut til at det er Otnes sjølv som har fått dette fabrikert...

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg tviler sterkt på at det er Otnes selv som har fabrikkert tavla, selv om det er han som har fått den fabrikkert, slik Atle uttrykker det. Hvis Jon Bratt Otnes var f. i 1919. så var han jo ikke mere enn 17 år i 1935. Kanskje skal årstallet angi når han ble 'Pater Familias'. Døde faren dette året kanskjeEllers kunne det jo vært interessant å vite hvem som egentlig stod bak produksjonen og utarbeidelsen av tavla. Selv om det hele vitner om en form for stormannsgalskap, så er det jo også et visst proffesjonelt preg over tavla.

[Gjest Kai M Kveum]

Det var Jons bestefar som valgte sin sønnesønn (da 14 år gammel) til pater familias etter seg selv. Ref: Familien 1973, nr.11. Mener å huske at M.Høgåsen var delaktig i utarbeidelsen av slektstreet. Høgåsen er en stor bidragsyder vedr slekter og historier i Årbøkene for Gudbrandsdalen.

[Gjest Atle Brandsar]

M. Høgåsen var ein kjend slektsforskar, men det er også sagt at han ikkje alltid sjekka kjeldene for nøye før han skreiv, som kan vere høvet også her. (Men; det var kanskje ikkje 'så nøye' med det den gong?)

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

HeiJeg har tatt noen nærbilder av denne tavla. Da er hele tavla delt i fire bilder. (klipp og lim)Mulig det står noe mer avklarende om dette der.Del 1.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

Del 2

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

Del 3

[Gjest Lars Ove Wangensteen,]

Del 4

[Gjest Per Nermo]

(36/47:) Det er såvidt jeg vet ytterst tvilsomt (og i det minste udokumentert) at det fantes noen forbindelse mellom Bratt-slekta i Gudbrandsdalen og den svenske adelige slekten Bratt af Höglunda (nr. 49 på Riddarhuset), som finnes på denne famøse tavlen over Bratt-ætten, i form av en agnatisk linje på skrå ned mot venstre fra Nils Jönsson Bratt (ca.1585?-1638) til Höglunda, ned til Per Bratt (1895-1983), som døde i Argentina. (Per Bratt's eldre bror Torbjørn, som var bosatt i Irland, overlevde såvidt jeg vet Per med ett år, og det var dermed med Torbjørn at den adelige slekt (dvs. agnatiske linje av) Bratt af Höglunda døde ut). Faren til Per og Torbjørn var Lars Fredrik Bratt (1851-1906), som var bestyrer ved Gjertsen's skole i Christiania og gift (1883) med sin svigerinne Aagot Nina Augusta Strøm (1861-1951). (Lars Fredrik's søster Minda Marie Ursilla Bratt (1858-1929) var min mormors mor. Langs denne gren er min søsters datters to små barn Emil og Marie foreløpig de siste Höglunda-Bratt'er, om man skulle ha lyst til å følge kvinne-ledd .....).Like tvilsom blir da også forbindelsen til Norge (på 1400-tallet) for den svenske borgerlige ætt 'Bratt från Brattfors', som finnes nede til høyre på samme slektstavle. Denne slekten har en tallrik norsk gren, med nålevende etterkommere.Mange av disse Bratt-linjene finnes forøvrig på mine slektssider (http://www.nermo.org/slekt/surnames.html), der jeg har forsøkt å markere med '(usikre foreldre)' de ledd som må anses som mest tvilsomme ...).Om 'pater familias' Jon 'Bratt' Otnes ble det visstnok i det svenske TV-programmet sagt at han på grunn av sin (påståtte) avstamning skulle ha større rett enn daværende kong Olav V til den norske trone, men at han ikke hadde til hensikt å 'stige ned fra Ekeberg' (der han bodde) for å 'kreve septer og trone'. Jon Otnes døde i 1995.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har ikkje lese heile denne tråden så heilt nøye, men vil peike på ein liten detalj som går att i mange slike tavler, nemleg at dei har fått ein stor del av si endelege utforming på 1930-talet.På den tida hadde Hitler og hans 'ariske' frendar ein stadig sterkare posisjon i Europa, og det vart svært viktig for mange å dokumentere at dei høyrde til den rette rasen, og at dei for all del ikkje hadde jødisk eller anna mindreverdig blod i seg (OBS at eg no siterer nazismen, eg har aldri sett på jødar som mindreverdige).For å greie å dokumentere den rette avstamninga, var det ikkje anna å gjere enn å ta snarvegar, slik denne og dei fleste andre slike anetavler gjer. Og det slit vi med framleis, fordi det aldri vil la seg gjere å få alle eigarar av slike anetavler enige om at dei i beste fall er udokumenterte, i verste fall det reine oppspinn.

[Gjest Bjørn Moldal]

Nok en slektstavle av Otnes